Da jeg jobbet på erverdige Herman Mehren tilbake på 1990-tallet var svenske Oscar Jacobson et av merkene vi solgte i butikken. Blant de mange italienske merkene vi hadde i sortimentet, var svenske Oscar Jacobson ikke det mest spennende. Kanskje litt traust. Men noe har skjedd med den gamle svenske hedersmannen. Sortimentet har blitt mye bredere – fra bare dresser og frakker kan du nå i prinsippet gå kledd fra topp til tå (hele uken) i bare Oscar Jacobson.
Oscar Jacobson har alltid vært gode på formelle klær, som dresser og smoking
Oscar Jacobson er et svensk merke som har en lang historie. Tilbake i 1903 etablerte skredderen Oscar Jacobson selskapet i Borås, og i 1908 ble han den første i Sverige til å selge dresser off-the-rack i definerte standardstørrelser. Oscar drev selskapet frem til 1957, da sønnen Anders Jacobson tok over. Frem til 1983 var selskapet i familiens eie, og har byttet eiere flere ganger. I en periode var Oscar Jacobson og skjortefarbrkken Stenströms i samme konsern, men selskapet eies i dag av det svenske investeringsselskapet Mellby Gård som blant annet også eier KappAhl.
The Edmund. Dress i Super 120S ull fra Vitale Barberis Canonico. Foto: Oscar Jacobson
I tillegg til de klassiske dressene og frakkene, har også Oscar Jacobson et stort utvalg av mer uformelle plagg som skjortejakker, gensere, skjorter og assasoarer.
Oscar Jacobson har en hel serie flotte høyhalsede gensere, og jeg har Selim-genseren i off-white. Den er ikke så tykk, så den går fint an å ha under en dress.
Her bruker jeg min off-white Selim høyhalset fra Oscar Jacobson under den grønne dobbeltspente dressen min fra Suitsupply. Foto: Anders Åmot
Oscar Jacobson har denne sesongen satset stort på skjortejakker, og har et stort utvalg i cord, ull, bomull og fløyel. De har også flere varianter av safarijakken, noen av dem kan du også kjøpe med matchende bukse så du kan lage en hel dress av dem.
Hampus skjortejakke i nord Foto: Oscar Jacobson
Oscar Jacobson selges i en rekke uavhengige multi-brand-butikker som Bogart i Tønsberg, Hans H i Bergen, Kase på Ski, Volt og Høyer. Dessuten har merket tre egne butikker i Oslo, og en veldig god nettbutikk.
Per Nilsson og Andreas Weinås fra den svenske podcasten Gentlemanualen hos Oscar Jacobson i Hegdehaugsveien
Jeg var innom butikken deres i Hegdehaugsveien i november, da de hadde besøk av Gentlemanualens Andreas Weinås og Per Nilsson. Butikken har et stort utvalg av de mer uformelle klærne i fronten av butikken, og et eget rom bak i butikken for dresser, smokinger og made-to-measure. Servicen var super, og de fikk lagt opp flanellbuksene jeg kjøpte der i løpet av et par dager.
Stikk innom for å kjøpe noe fint til deg selv – eller en julegave til noen du er glad i.
I går ble det nye bloggernettverket Influens lansert i Oslo. Bak Influes står Vibeke Montero og Inga Ragnhild Holst som begge har lang erfaring fra media og blogging.
Influens er ment som et nettverk for bloggere over 40 år, som jo er en interessant tilnærming. I dag er det mer enn 20 bloggre som blogger om blant annet økonomi, skjønnhet, sex, helse, politikk, familie, forskning og viten, mote, bil, kultur, interiør, hage, verktøy, reise, mat og håndarbeid – og klassisk herrestil!
Tversoversløyfe, tversover, sløyfe, propell – kjært barn har mange navn. Tversoveren er slipsets litt sære fetter, og de skal begge to ha sin opprinnelse i cravaten som kroatiske leiesoldater gjorde populært i Frankrike på 1700-tallet. Tversoversløyfen skal ha dukket opp tidlig på 1800-tallet som en forenkling av cravaten, og ble raskt en del av menns formelle antrekk.
Sort tversover til smoking
I dag er tversoveren først og fremst forbundet med smoking og kjole-og-hvitt, men har i de siste årene fått en liten renessanse som alternativ til slipset. Mange synes tversoveren gir bæreren “det lille ekstra” og mange kjente tversoverentusiaster har gjort sløyfen til en fast del av deres look. Blant kjente tversoverbrukere i historien har vi menn som Lincoln, begge Rooseveltene, Winston Churchill og Karl Marx. I populærkulturen finner vi figurer som Donald Duck, Poirot og Opus som ville se helt ugjenkjennlige ut uten tversoversløyfen i halsen. I Norge er kanskje de mest kjente tversoverentusiastene avdøde Per Fugelli og Stavanger-humorist Per Inge Torkelsen.
Per Fugelli (foto: Arbeiderpartiet)
Min veileder på BI, Espen “.com” Andersen er også en stor fan av tversoveren, og har tilogmed kalt sin blogg tversover.com (som dessverre handler skuffende lite om tversovere….).
Blogger, teknologinerd, tversoverentusiast og førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI (foto: BI)
Selv er jeg nok mer glad i slips, men har fått meg noen tversoversløyfer som jeg bruker av og til – når jeg ønsker å sette en ekstra spiss på antrekket. Jeg må alltid regne litt ekstra tid for å få sløyfen på plass. Det er selvsagt mulig å kjøpe ferdigknytt sløyfe, men hvis du ikke er fem år synes jeg du skal droppe det og heller kjøpe en skikkelig sløyfe. Det tar litt tid (og det kan være frusterende som f***), men det er verdt det. En selvknytt sløyfe er aldri helt perfekt, men det skal den heller ikke være – det er jo selve beviset for at du har knytt den selv.
På vei tilbake til hotellrommet etter festmiddag er det ok å løse opp tversoveren – ikke mens du er på festen
Og, det er bare med en selvknytt sløyfe du kan gjøre det som er aller kulest, nemlig knyte den opp igjen! Når festen er over (og det ikke er mer kake igjen), kan du dra lett i sløyfen så den knytes opp og du kan la den henge ned rundt halsen, åpne den øverste knappen og ha et avslappet elegant utrykk. Men – det må aldri gjøres på festen! Først når du har kommet hjem, eller gjestene har gått og du rydder litt før sengetid er det ok.
Jeg klarer ikke å forklare hvordan man knyter tversover, og jeg må innrømme at det ikke sitter i fingrene helt ennå. Heldigvis finnes en masse gode guider på YouTube – her er en av de beste jeg har funnet så langt. Denne “loopen” som du finner på baksiden er cluet. Får du til den, og får sløyfen gjennom den rett vei, er du home free!
En ikke fullt så god guide, men kanskje noe mer underholdende, er denne med Jessy Tyler Ferguson, mest kjent fra den amerikanske TV-serien Modern Family. Jeg kjenner godt igjen følelsen av fullstendig håpløshet når det ikke går, men også auforien når den sitter der!
Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe.
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.
Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt “rotete ut” der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for “sine” marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.
Carl Jacksons bok om roblazere
Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene.
Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde “blazing red” jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske “jocks” gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.
Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.
Jeg har tidligere skrytt av svenske TailorStore der jeg kjøper nesten alle skjortene mine. Jeg designer dem selv på nett og får dem sydd etter mine mål et sted i Asia. De kaller det skreddersydd, men det er vel i beste fall målsøm.
I tillegg til skjorter har de lenge også tilbudt å lage bukser etter mål, og i fjor også dresser. Jeg har tenkt en stund at jeg skulle teste, og da jeg nå så at jeg kunne trenge en ny blazer tenkte jeg at det var på tide å teste TailorStores “skreddersydde” blazere også.
Det er like enkelt å lage seg en blazer som det er å lage skjorter. Stoff, passform, jakkeslag, knapper, fór – alt velges i TailorStores enkle nettløsning som nå fungerer like bra på mobil som på desktop. Faktisk gjorde jeg det aller meste av valgene på mobil, men tok en siste kikk på resultatet og kjøpte på desktop.
Jeg valgte et blått stoff med ruter, i en ull/lin-blanding. Jeg var egentlig ute etter noe i ren lin for sommeren, og jeg var litt skuffet over utvalget av stoffer. Det var ikke så mye å velge mellom her som på skjortefronten. Men, etter et par bytte av stoff frem og tilbake endte jeg opp med det stoffet jeg begynte med.
Billettlomme
Du kan velge mellom én, to eller tre knapper enkeltspent, eller dobbeltspent. Den dobbeltspente varianten koster ekstra. Naturlig nok ettersom det er mere stoff. Det er fire forskjellige slag å velge mellom, også spisse slag på enkeltspent (a’la Harvey Specter i Suits), enkelt eller dobbelt jakkesplitt og lommer med eller uten klaff. Det er også mulig å bestille billettlomme. Det er en liten ekstra lomme rett over jakkelommen på høyre side. Veldig elegant. Billettlommen var der man i gamle dager hadde togbilletten. Nå kan du kanskje ha en liten mobiltelefon oppi den?
I tillegg til disse detaljene er det selvdagt også mulig å velge kontrastfarger på knapper og sønmer. I motsetning til hva jeg pleier å gjøre med skjortene, styrte jeg unna kontrastfarger her. Til gjengjeld hadde jeg bestemt meg for å ha det litt gøy med fóret. Igjen var jeg litt skuffet over utvalget stoffer. Bortsett fra et par røde stoffer, var det lite spenstige farger på fór. Her var det mye trygt. Noe av det morsomme med å kunne designe sin egen blazer er jo å kunne lage noe helt unikt. Til slutt gikk jeg for en fin mørk (Lindorff)grønn på innsiden.
Med ferdig design var det bare størrelsen som gjensto. Du kan bestille i standardstørrelse, men her får du altså sjansen til å få et plagg tilpasset dine mål. En enkel målguide styrte meg gjennom prosessen, og jeg fikk hjelp av kona til å måle armlengde, rygglengde, bryst-, midje- og setemål. I tillegg ba de om høyde og vekt. Til sammen legger dette grunnlag for størrelsen på jakken.
Med alle tilvalgene kom jakken på under 2000 kroner, noe som ikke er noen upris i det hele tatt. TailorStore lover leveranse i løpet av 4-5 uker og jeg er veldig spent på resultatet. Følg med – i juli blir det “unboxing” av den “skreddersydde” blazeren.
Som familien Stark sier: “Winter is coming”. Vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.
Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.
Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kasjmir. La meg starte med kasjmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i 100% kasjmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.
Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kasjmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.
Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.
Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.
Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:
Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).
Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.
Raglan-frakk fra Private White VC, designet i samarbeid med Simon Compton Foto: Private White VC
Polo Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.
Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.
I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kasjmir og blandinger ull/kasjmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag. Ikke minst fordi det er veldig dyrt.
Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.
Polo-frakk i kamelhår fra Ralph Lauren Purpe Label Foto: Ralph Lauren
Chesterfield Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.
Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.
Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.
Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.
Sjokoladebrun chesterfield (uten fløyelskrave) fra Tiger of Sweden Foto: Care of Carl
Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.
Julebordstiden er allerede over oss, og i disse dager er det mange som ikke vanligvis kler seg i dress som tar på bukse med press og knepper dressjakken – og ekstremt mange gjør det feil. Her synder dessverre også mange som går i dress til vanlig.
Jeg beklager til eventuelle danske lesere som måtte oppfatte dette som grisete, men nå blir det en del snakk om knepping.
TV-meteorolog Kristen Gislefoss viser her hvordan man ikke skal kneppe den enkeltspente dressjakken. Foto: NRK
I utgangpunktet kan det virke enkelt. Dressjakker har knapper og de har knappehull. Knapper går i knappehull – end of story. Men, det er selvsagt ikke så enkelt. Selv om det er både to og tre og fire knapper på en enkeltspent dressjakke, er det ikke alle som skal kneppes igjen når jakken skal lukkes.
En smart mann lærte meg en gang en regle:
Top button sometimes
Middle button always
Bottom button never
Så, har du en toknapps dressjakke skal kun den øverste knappen kneppes. Har du en jakke med tre knapper knepper du den midterste, eventuelt de to øverste. har du en enkeltspent dressjakke med fire knapper bør du levere den til loppemarked. Felles for alle er at den nederste knappen aldri, aldri, aldri skal kneppes.
Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har kneppet opp den nederste knappen på folk – men bare på de jeg kjenner godt 😉
Slik skal det gjøres. La alltid nederste knapp være ukneppet. Sammenlign hvordan jakken henger sammenlignet med bildet av Kristen Gislefoss over
Denne gjelder for enkeltspente jakker. Bruker du dobbeltspent er det enkelt, da skal alt som kan kneppes kneppes. Eller …. nesten. Har du en dobbeltspent jakke med to rader, er skal nederste knapp ikke kneppes her heller.
Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken
Hvor kommer så denne “regelen” fra? Det virker jo litt rart at dressen har knapper som ikke skal kneppes. Ser man på riktig gamle biledr av menn i dress har de kneppet alle to, tre, fire eller fem knappene i jakken og de ser fremdeles smashing ut. Visstnok skal trenden med å ikke kneppe nederste knapp stamme fra England (som så mye annet). Kong Edward VII (1841-1910), Kong Haralds oldefar, startet etter sigende på tidlig 1900-tallet å la den nederste knappen på jakken være åpen. Hans etterhvert omfangsrike mage gjorde at dressjakkene hans ble trange. For ikke å fornærme kongen, begynte alle mennene rundt ham å gjøre det samme. Dette spredte seg raskt til resten av eliten, og deretter til folk flest. Som den verdensmakten Storbritannia var på den tiden, fulgte resten av verden etter. Det sier iallefall legenden. Dagens dressjakker er sydd på en slik måte at de ganske enkelt ikke henger pent om du knepper den nederste knappen.
Regelen om at nederste knapp aldri skal kneppes gjelder også om du bruker vest med knepping. Nederste knapp skal aldri kneppes. Litt avhengig av passform på vesten, kan det hende du kan la de to nederste stå ukneppet. Dette gjelder også cardigans.
Hvor ofte startes en blogg etter masing i sosiale medier? Jeg vil tro ikke veldig ofte. Enkeltspent er unntaket. Min navnebror Christian Kruse startet i våres en liten kampanje i sosiale medier for at jeg skulle starte moteblogg. Jeg sa jeg skulle gjøre det om han fikk 1000 likes på gruppen sin. I skrivende stund har han 144 deltagere i gruppen og 53 likes på Facebook-siden har opprettet …. Don’t give up your dayjob, Kruse.
Men, det høres gøy ut – og det er ikke mange menn (og ennå færre heterofile menn) som blogger om mote. Mitt fokus vil være klassisk herremote og oss menn i dress og slips – og mansjettknapper.
PÅ jobb – i enkeltspent
Mitt navn er Christian Kamhaug, jeg er 41 år, gift, har to barn og en hund. Jeg er selvdiagnostisert flynerd, og ganske opptatt av sosiale medier. jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle blogge om klær….
Jeg har imidlertid alltid vært glad i å kle meg. Modern forteller gjerne om at jeg som 3-4 åring kun skulle ha hvite, eller til nød, lyseblå skjorter i barnehagen. Jeg drømte også om å bli hovmester – for da kunne jeg gå i fine klær alltid. Nå ble jeg ikke hovmester, men økonom og PR-rådgiver, og går som oftest i dress.
Mehren-annonse fra Aftenposten 1978
På midten av 1990-tallet fikk jeg ekstrajobb i en av Oslos ærverdige herreforretninger, Herman Mehren AS der jeg under kyndig lære av konfeksjonsavdelingens ubestridte leder, italienske Michele Agnello lærte om stoffkvaliteter, størrelser, vedlikehold og salg. Michele er en av de beste selgerne jeg noen sinne har møtt. En kunde kunne komme inn og skulle kjøpe en jakke, og kom ut med to dresser, en frakk og diverse skjorter og slips – uten at han helt skjønte hvordan det gikk til og uten at han hadde noe annet enn glede over transaksjonen. Michele kunne se på en kunde hva han skulle ha – og var det en stamkunde (som det var mange av) visste han hva han hadde solgt før, og kunne si ting som «Denne buksen passer perfekt til den tweedjakken du kjøpte her sist» og det gjorde den!
Herman Mehren er for lengst forsvunnet fra bybildet, som så mange av Oslos herreklesbutikker. Heldigvis finnes det fremdeles butikker i byen som kan selge deg en dress av god kvalitet med bra passform og muligheter til tilpasninger. Jeg vil komme tilbake til det i et senere blogginnlegg.
Kom gjerne med forslag til hva du vil lese om. Jeg har noen idéer, men jeg håper å høre fra deg som leser bloggen.
