Britiske Jonathan Sothcott er kanskje best kjent i Storbritannia som regissør og produsent av thrillere og kriminalfilmer med relativt lavt budsjett og ikke alltid like høy kvalitet. Det er nok mye “rett-på-DVD”-filmer på CVen hans. Men, han er også en sterk tilhenger av britisk skreddertradisjon, og særlig britisk skjorteskredderi. Det har resultert i boken The Jermyn Street Shirt som kom ut i sommer.
Jermyn Street i London er gaten der de beste skjortemakerne har samlet seg i over 100 år, og det er hit du skal gå om du skal ha kvalitetsskjorter.
Boken er en hyllest til den engelske skreddersydde skjorten, og håndverkerne som står bak. Den første delen handler mest om skjortens oppbygning – snipper, mansjetter, knepping og stoffer. Den andre delen tar for seg de forskjellige skjortemakerne som Turnbull & Asser, Emma Willis og Budd. Her forteller Sothcott historien til de ulike husene, deres fordeler og ulemper om man skal få sydd seg en skjorte (eller fire som de fleste krever at du bestiller første gang) og ikke minst prisene. Dette siste er ikke så enkelt å finne ut av ellers, ettersom ingen av skjortemakerne oppgir dette på sine nettsider.
Det er ikke bare de skreddersydde skjortene som dekkes i denne boken, men også de billigere (men fremdeles gode) ready-to-wear skjortene fra Charles Tyrwhitt, T. M. Lewin og Hawes & Curtis.
Om du – som meg – drømmer om å få skreddersydd skjorter i Jermyn Street, er The Jermyn Street Shirt en flott bok både til å drømme og til å gjøre research. Boken er godt skrevet av en mann som tydeligvis har god kjennskap til emnet og menneskene som utgjør Londons fremste skjortemakere, og den er full av flotte bilder du kan sitte og sikle over frem til du har skrapet sammen de noen hundre pundene du trenger for å gjøre drømmen til virkelighet.
Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager til danske lesere). Jeg kommer tilbake til dette poenget.
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Dressens stamfar er 1800-tallets militæruniformer, og knappene på ermene på dagens dressjakker har fulgt med over fra militæruniformen. Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Napoleon selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.
Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.
I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.
Så, om jeg blir spurt om hvorfor jeg har nederste knapp på ermet kneppet opp er det ikke fordi jeg skal vise at jeg har skreddersydd dress, men fordi jeg vil at Jämtland og Härjedalen igjen skal bli norsk.
Som lesere av Enkeltspent sikkert har fått med seg, har jeg fått sydd meg to dresser og en blazer hos Senszio. Senzio er et skredderfirma fra Hong Kong som kommer til Oslo med jevne mellomrom for å møte kunder og ta mål.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
I september er Sam fra Senszio tilbake i Oslo, og lesere av Enkeltspent får 25 prosent rabatt på sin første dress. Alt du trenger å gjøre er å booke time for å ta mål og velge stoffer her, så blir du kontaktet. Faren er at du ikke kommer til å gå tilbake til off-the-rack etter dette.
Når du får sydd deg en dress kan du velge stoff, innefor, knapper og andre detaljer helt selv. Og selvsagt får du et plagg som er tilpasset dine mål og din kroppsform.
Jeg er glad i skreddersydd og spesialtilpasset. Det er min venn Lars Bratsberg også. I en Facebook-chat for litt siden satte vi oss et mål som ganske sikkert blir dyrt, men som helt sikkert blir veldig, veldig gøy. Vi skal få sydd oss hver vår dress på Savile Row!
Gatestubben Savile Row i London sentrum er anerkjent for å huse noen av de aller beste herreskredderne i verden. Jeg vet ikke om det faktisk ér sånn at skredderne i husene her faktisk er verdens beste, men helt siden 1960-tallet har de i alle fall bygget en veldig sterk merkevare. En dress fra et av husene på Savile Row er noe helt spesielt. Det er som musserende vin fra Champagne, mørk druesprit fra Cognac eller en IT start-up fra Silicone Valley.
Lars Bratsberg
Å spørre om hva en skreddersydd dress koster er omtrent som å spørre “hvor langt er et tau”. Både Lars og jeg har tidligere fått sydd klær hos Senzsio i Hong Kong, og de har ligget på 7000-9000 kroner. Men, det kan argumenteres for at dette ikke er “ekte” skreddersydd. Som beskrevet i denne bloggposten er prosessen enklere – finn stoff, ta mål, så kommer dressen levert med DHL.
Ifølge boken Making the cut starter prosessen med å få sydd seg en skreddersydd dress på Savile Row med en samtale med skreddern. Hva skal du bruke dressen til? Hvordan er klimaet der du bor? Hvilke omgivelser skal du bruke dressen i? Hva liker du? En masse gode spørsmål som skal avdekke ønsker og behov. Deretter kommer valg av stoffer. Her vil skredderen typisk velge ut noen forslag basert på hva han har avdekket. Det er lite vits å komme med tunge flanellstoffer om du er en uformell marketingfyr på Bahamas, eller med fargerik lin om du er en konservativ bankmann i Stockholm. Neste steg er å ta mål – en masse mål! I tillegg vurderer skredderen kroppsfasong, ganglag, holdning og alt annet som innvirker på hvordan du bærer plagget. En godt konstruert dress skal både fremheve og skjule. En mann med veldig krum rygg trenger kanskje en ekstra lang rygg i jakken, mens en mann med god holdning kan fremheves.
Det er vanlig med både en og to og tre prøvinger underveis, så det er en ganske lang prosess å få seg en dress på Savile Row. Et par turer til London må således også legges til budsjettet.
Hunstman i No 11 Savile Row
Det finnes ingen offentlige prislister hos Hunstman, Chester Barrie eller Henry Poole, men prisen for en skreddersydd dress fra “The Row” starter gjerne på £4000-5000 eller 40-50.000 kroner. Det er mye penger for et klesplagg. Datteren min skal få bunad til konfirmasjonen sin neste år, og jeg tror faktisk at selv en norsksydd hardangerbunad er billigere enn en Savile Row-dress.
Chester Barrie i 19 Savile Row
Hverken Lars eller jeg lever et sånt liv at vi bare kan slenge 50.000 på bordet for å kjøpe en skreddersydd dress sånn helt uten videre. Dessuten tror jeg konene våre ville reagert … Derfor valgte vi – for en gangs skyld – å være fornuftige og spare. Vi bestemte oss for å sette oss målet at vi skulle ha en skreddersydd dress fra Savile Row før vi ble 50. Jeg blir 50 i 2024, og Lars bikker 50 i 2022. Vi har dermed fire år på oss. Vi klarer helt fint å sette av 1200 kroner i måneden, og det skulle gi oss mer enn nok til en stilig Savile Row-dress innen Lars runder 50 i 2022.
De første pengene gikk inn på konto 1. oktober. Lars og jeg kommer tilbake mer mere info om vårt “Prosjekt Savile Row” etterhvert.
Bare se … ikke røre. På Savile Row i november 2017
Jeg er jo glad i både dresser og skjorter med litt personlige detaljer, men den indiske statsministeren Narendra Modi ligger flere hakk foran meg.
Narendra Modi er den 14. statsministeren i India, og den første som er født etter Indias uavhengighet fra Storbritannia. Etter en lang (og til tider kontroversiell) politisk karriere, ble Modi statsminister i 2014 og sitter godt i embedet fremdeles.
Statsminister Modi (foto: PMIndia.gov.in)
Modi er kjent i India både for å kle seg elegant, og også for å bruke klær forå gjøre politiske og kulturelle poenger.
Da Barrack Obama besøkte India i 2015, bestemte tydeligvis Modi seg for å kline skikkelig til å bestilte en Nehru-dress i et noe spesielt stoff. Ved første øyekast så dressen ut til å være sydd i et elegant, men konvensjonelt pin-stripe ullstoff med gullstriper.
Barrack Obama og Narendra Modi i 2015 (Foto: Wikipedia Commons)
Men, ser du litt nøyere etter ser du at gullstripene egentlig er navnet hans – Narendra Damodardas Modi – vevd i gulltråd sånn cirka tusen ganger!
Nærbilde av dressen
Dressen ble laget av det indiske kleskonsernet Jade Blue og skal ha kostet Modi 114.000 kroner å få laget. Ikke småpenger det der, men mer skal det bli. Dressen vekket naturlig nok oppsikt, og skapte en del kontrovers i India. Modi fikk kritikk for å bruke uhorvelig mye penger på en dress, i et land der mange mennesker fremdeles lever i fattigdom.
Men, Modi er ikke den eneste verdenslederen som har fått sydd en dress med sitt eget navn i stripene. Daværende diktator i Egypt Hosni Mubarak ble i 2011 avbildet i en pin-striped dress med navnet sitt i stripene. Uten at det ble bekreftet, var det sannsynligvis det britiske veveriet Holland & Sherry som laget stoffet, og dressen ble nok sydd på Savile Row.
Under Emmy-utdelingen i 2021 stilte forfatteren Emmanuel Acho i en tredelt dress der stripene besto av navnene til svarte menn som hadde vært offer for politivold.
Solgt på auksjon
Utover møtet med Obama i janaur 2015, har jeg ikke sett noen andre bilder av Modi i “Modi-dressen”, og allerede i februar samme år ble den solgt på auksjon. På auksjonen ble det solgt en rekke ting fra Modis private samlinger, og alle inntektene gikk til Clean Ganga Mission som jobber for rense opp Gangeselven i India.
Kjøperen bladde opp hele 4,9 millioner kroner for dressen, som nå er sertifisert av Guinness Rekordbok som verdens dyreste dress solgt på auksjon. Kjøperen var den indiske diamanthandleren og filantropen Laljibhai Tulsibai Patel.
Dressen til Modi står nå utstilt i en glassmonter i resepsjonen til Dharmananda Diamond Company, som eies av Patel.
Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…
Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.
Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter
Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.
Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter
Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.
Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.
Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang
Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.
Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂
Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.
Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.
Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…
Denne uken fikk jeg en overraskende, men veldig velkommen mail fra Senszio i Hong Kong.
Stoffene jeg hadde bestilt til mine klær hadde kommet, og de sendte meg bilder av begge pakkene – dresstoffet, innerforet og knappene og det samme for blazeren. Dette var en fin gest som korter ned ventetiden litt.
Det blå birdseyestoffet i en lett ullkvalitet fra italienske Vitale Barberis Canonico som skal bli enkelstspent jakke, bukse og vest. Knappene er en en mørk brunfarge. Jeg gikk et par runder med innerfôret, og landet til slutt for dette akvatiske mønsteret som jeg vil ha på innsiden av jakken og på hele ryggen på vestenDet mørke mellomblå linstoffet som skal bli en dobbeltspent blazer. Som på dressen, valgte jeg brune knapper. Fôret, med små fly på, vil ikke være så fremtredende på denne ettersom jeg har valgt en halvstrukturert variant uten fôr i ryggen. Det blir en lett blazer for sommerbruk.
Jeg håper jeg får flere bilder ettersom plaggene blir laget. Neste nå er kritting og klipping av stoffene etter mønster.
