Ralph Lauren Purple Label

Ralph Lauren Purple Label

Lilla var i mange hundre år en farge som var fobeholdt kongelige. Dronning Elisabeth I forbød alle andre briter enn den kongelige familie å gå med lilla klær. Årsaken var at frem til moderne metoder for å farge tøy, var lilla en svært vanskelig og dyr farge å fremstille.

I dag kan alle bruke lilla, men jeg tror ikke alle kan bruke Ralph Lauren Purple Label. Purple Label er Ralph Laurens high-end merke. Hvis du synes vanlig Ralph Lauren og Polo er litt for, vel, billig, da er Purple Label merket for deg. Ralph Lauren lanserte Purple Label i 1995 som kremen av kremen. Dette er merket for deg som aldri ser på en prislapp og som synes det er helt ok å betale 10 000 kroner for en joggebukse i bomull eller nesten 40 000 for en peacoat.

Ralph Lauren Purple Labels versjon av den klassiske peacoaten. Denne i en blanding av ull og kasjmir, med ekte hornknapper til 39 000 kroner (foto: Ralph Lauren)

Ralph Lauren har laget en bred kolleksjon for menn med lilla merkelapp. Her er det alt en mann trenger, fra sportstøy og ytterjakker til dresser, smoking og dinner jackets. Felles for alt er at det er utsrakt bruk av ekslusive stoffer, og mye håndverk. Flere av dressene og jakkene er håndlaget i Italia, og både blant jakkene og genserne er det mye kasjmir. Og, om ikke ready-to-wear-dressene er ekslusive nok, tilbyr selvsagt også Ralph Lauren Purple Label målsøm i utvalgte butikker.

Håndlaget dobbeltspent smoking fra Ralph Lauren Purple Label – selvsagt med lilla innefõr. Pris: 79.000 kroner (foto: Ralph Lauren)

Med Purple Labels aristokratiske bakgrunn er det ikke rart at årets kolleksjon henter inspirasjon både fra seiling, skikjøring i Gstad og formelle dinner jackets.

Purple Label har selvsagt også assesoarer som slips, sokker, pocketsquares og skinnartikler. Hva med en over-night bag i amerikansk aligatorskinn, håndsydd i Italia, selvsagt, til den nette sum av 238 000 kroner etter dagens kurs!

Alligator Boston Bag (foto: Ralph Lauren)

Jeg har ved flere anledninger hatt gleden av å se nærmere og ta på plaggene fra Puple Label når jeg har vært i, for eksempel, den store Ralph Lauren flagship-butikken i New Bond Street i London. Det er ingen tvil om at dette er helt fantastiske plagg, men jeg må inrømme at jeg ikke har noe Purple Label i garderoben. Det er ganske enkelt for sinnsykt dyrt. Men, det går jo an å drømme…

Ralph Lauren Purple Label høstkolleksjon 2020

Kashmina – kasjmirplagg fra Drøbak

Kashmina – kasjmirplagg fra Drøbak

Noe av det jeg synes har vært mest spennende med å jobbe med denne bloggen er at jeg jeg har oppdaget en masse (for meg) nye merkevarer. I mange tilfeller har jeg fulgt dem over et par år, og har sett dem utvide kolleksjonene sine og vokse seg større enn da jeg først oppdaget dem. Dette er blant annet merker som britiske Private White, Luca Faloni og Orlebar Brown eller norske Fliteless som alle har blitt personlige favoritter. Det er ekstra gøy når jeg hører fra lesere at de også har testet disse varemerkene og blitt like glad i dem som meg.

Faste lesere av Enkeltspent har ikke kunnet unngå å legge merke til at jeg har en forkjærlighet for kasjmir. At folk fremdeles bruker ull (eller fleece – fysjom) når kasjmir finnes er jo et godt spørsmål. Det henger selvsagt sammen med pris. Men heller én kasjmirgenser enn tre i ull.

Kasjmirgeit
(foto: Pixabay)

Derfor er det veldig gledelig å oppdage et – for meg – nytt norsk varemerke som har spesialisert seg på nettopp kasjmir i høy kvalitet, men til overkommelige priser. Med base i Drøbak, har Kashmina designet  kvalitetsplagg i kasjmir siden 2011. Bak merket står Monica Bergem, gründer og Head of design, som egentlig har bakgrunn som biolog. Alt design gjøres i Drøbak, og plaggene lages i Hebei-provinsen (som ligger rundt Beijing) i Kina av kvalitetskasjmir fra Mongolia.

Plaggene selges både i Kashminas veldig gode nettbutikk og deres egen butikk i Drøbak og en pop-up store i Oslo.

Til damer har Kashmina et bredt utvalg av både plagg og farger. Her er det gensere, bukser, kjoler og skjerf og luer. Dessverre er utvalget av plagg til herre ganske begrenset. Per i dag har Kashmina et ganske basic utvalg av gensere med rund og v-hals, t-skjorter, luer og skjerf. Kashmina har foreløpig valgt en veldig klassisk fargepalett på herresiden, med farger som blå, grå, mørk grå og sort. Så her må vi rett og slett utfordre designeren og fortelle at vi ønsker mer å velge mellom. Kashmina er fremdeles et ganske lite merke, men jo flere menn som kjøper produktene – jo større blir sjansen for at kolleksjonen blir utvidet.

Lys grå v-halset genser i kasjmir
(foto: Kashmina)

For å teste ut Kashmina kjøpte jeg en av deres t-skjorter i kasjmir. Jeg har aldri hatt en kasjmir t-skjorte før, så da tenkte jeg at dette måtte jeg teste. Selv om jeg må innrømme at jeg var litt usikker på når jeg ville bruke en t-skjorte i kasjmir. Men, med en gang jeg fikk den på var jeg solgt! For det første er den utrolig myk. Den er av en “fluffy” børstet kasjmirkvalitet som gjør den ekstra myk og god å ta på. Om du vil ha kona til å klå mer er det bare å ta denne på. Dessuten er den varm også. Våren har ikke kommet helt ennå, men det var helt fint å sitte på hjemmekontoret i t-skjorten fra Kashmina. Jeg kan se for meg at denne, på samme måte som hettegenseren i kasjmir fra Luca Faloni, kan brukes hele året. Jeg kan godt se for meg å bruke denne til et par lyse shorts utover sommeren, iallefall på kvelden.

Jeg kjøpte min i størrelse L, og passformen var veldig god. Den var ikke supertight, men satt godt. Lengden var også god. Den er best utenpå buksene. Denne kommer i jeansblå og lys grå – og er faktisk på salg nå, så løp og kjøp! Jeg er veldig fornøyd med fargevalget. Den passer veldig fint til både lyse chinos, jeans. Kanskje til og med til et par grå flanellsbukser.

T-skjorte i kasjmir er helt perfekt for hjemmekontoret

Jeg håper virkelig det kommer mere til oss menn fra Kashmina, for om kvaliteten på fremtidige plagg kan måle seg med den t-skjorten jeg har kjøpt så lover dette godt.

jeansblå t-skjorte i kasjmir fra Kashmina
(foto: Kashmina)

Når verden er tilbake til mer eller mindre normalen, har gründer og sjefsdesigner Monica lovet meg at jeg kan få komme på besøk til Kashmina i Drøbak og se hvordan de jobber, og diskutere fremtidige designs. Jeg har blitt ekstremt glad i mine (jeg har en blå og en grønn nå) hettegensere i kasjmir fra Luca Faloni, så jeg håper at hettegenser eller hettejakke er et av de nye designene. Zip-cardigan, a’la denne fra N. Peal hadde også vært et kjærkomment tillegg til kolleksjonen.

Lys grå lue i kasjmir
foto: Kashmina)

 

Skjorte i kasjmirblaning fra Shirtonomy

Skjorte i kasjmirblaning fra Shirtonomy

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kasjmir. Så da svenske Shirtonomy kunne tilby målsydde skjorter i et stoff som var en blanding  av kasjmir og bomull var jeg ikke vanskelig å be.

Stoffet er en blaning av 95 prosent bomull og  fem prosent kasjmir, og finnes i dag i lys grå, lys kamel og krem. Jeg valgte krem. Litt overrasket over at det ikke fantes lys blå.

Jeg har testet Shirtonomy tidligere, og jeg var egentlig litt misfornøyd med den skjorten jeg laget da. Jeg synes skjorten ble litt for baggy, og ermene var for lange. Men, dette stoffet fristet for mye, så jeg gjorde noen justeringer i størrelsen.

Med mine tilvalg kom skjorten på ca 1100 svenske kroner etter at rabatt på 200 og svensk MVA var trukket fra. Frakten var gratis, men da skjorten kom med DHL etter omtrent fire uker måtte jeg ut med ytterligere 531 kroner i toll, avgifter og gebyr.

Det tok som sagt noen uker, men da skjorten endelig kom, var det vel verdt ventetiden. I beskrivelsen av skjorten skriver Shirtonomy: ” Its soft touch makes is likely to become your favourite shirt. ” Jeg vet ikke om den er min favorittskjorte ennå, men den er veldig myk.  Jeg valgte button-down-krage ettersom jeg hadde tenkt å bruke den til tweedjakke, både med og uten slips. Snippen ble veldig fin, med perfekt “rulle”. Jeg ble veldig, veldig  fornøyd med resultatet.

Målsydd skjorte fra Shirtonomy

Den er også ikke helt hvit, men litt mer krem i fargen. Det gjør at den passer veldig godt til for eksempel brunt og grønt. Denne blir helt super til mine tweedjakker. Særlig den grønne tweeddressen jeg kjøpte på Walker Slater i London, har jeg slitt litt med å finne en skjorte som passer godt til. Denne er perfekt. Så får vi se da – om Shirtonomy får rett og denne blir min favorittskjorte.

Skjorten kan vaskes i maskin, og jeg har allerede vasket min på 40 grader på vanlig bomullsprogram. Den er fremdeles like myk, men den er på ingen måte strykefri. Før jeg gir den en omgang med strykejernet, tenker jeg henger den i en halvtime i “det magiske dampskapet” fra LG.

Veldig fornøyd med kombinasjonen tweedjakke og oransje strikkeslips (begge fra Walker Slater) og bomull/kasjmirskjorte fra Shirtonomy. Pocketsquare i silke fra Eton.

Black watch

Black watch

I klassisk herrestil finnes det en rekke mønstre som etterhvert har blitt kjent ved navn, som Prince of Wales, pinstripe, regiment og black watch. Jeg har tenkt å se litt nærmere på disse, og starter med black watch.

Mønsteret, som jeg personlig synes er veldig elegant, er opprinnelig en skotsk tartan og kjennetegnes med fargene mørk blå, grønn og sort i et skotskrutet mønster. Det er fort gjort å blande black watch (eller blackwatch som det også skrives) med John Snows “Night’s Watch” fra Game of Thrones, men det er faktisk ikke så langt unna som man skulle tro.

Night’s Watch – ikke blackwatch…

Black watch-tartanen ble opprinnelig båret av seks “watch” kompanier som ble opprettet av general George Wade på oppdrag fra George I i 1725. De skulle trygge det skotske høylandet mot banditter og opprørere, og holde fred mellom de mange kranglevorene skotske klanene. På 1880-tallet ble the Black Watch en battaljon i det skotske regimentet. Black watch-tartanen ble en del av uniformen til soldater som sloss for det britiske imperiet i Midt-Østen og Afrika før andre verdenskrig, og i Europa og Nord-Afrika under andre verdenskrig. På 2000-tallet var The Black Watch i strid både i Irak og Afghanistan.

Soldat fra The Black Watch, 1892

Skotsrutete mønstre har oppigjennom historien blitt veldig populære, og et av de som har oppnådd høyest popularitet er nettopp black watch. Jeg tror det har å gjøre med at selv om det er rutete, er det et ganske konservativt og elegant mønster i relativt trygge farger.

Mikkel Niva som programleder i Maestro på NRK, i dress i blackwatchmønster. Flott dress – ikke helt heldig med skjorten til…

Bruke black watch
Blackwatch er et elegant mønster, men det er ikke så enkelt å kombinere. Det kan fort bli for mye. En stilig black watch blazer eller dinner jacket, eller et par bukser for den del er stilig, men jeg ville nok styrt unna en full dress slik som Mikkel Niva kjørte på Maestro. Personlig ville jeg ha vlagt å kombinere et black watch-plagg med andre plagg som er roligere i mønsteret og ikke stikker like mye ut.

Til en dinner jacket, som den fra Ralph Lauren under, ville jeg ha valgt enkle svarte smokingbukser med silkestriper, svart sløyfe og hvit smokingskjorte. En dinner jacket er et godt alternativ til smoking, og går som “black tie” om det står det på invitasjonen.

Blackwatch smokingjakke fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Jeg har også sett blazere i black watch, og disse er fine med både grå eller blå bukser i flanell, eller også et par mørkeblå cordbuker eller tilogmed jeans. Kobinasjonen jeans + blazer med black watch er faktisk ganske stilig.

Black watch blazer fra J. Crew
(foto: J. Crew)

Om du ikke vil ha en jakke i black watch, kan et par bukser være et alternativ. Buksene passer godt til for eksempel en svart eller marineblå blazer, en cardigan eller bare en hvit eller lys blå skjorte.

Black watch-bukser i ull fra Brooks Brothers
(foto: Brooks Brothers)

Black watch er også et poluært mønster på skjorter, særlig flanellskjorter.

Om du synes det blir for mye med black watch i jakke, bukse eller skjorte kan du gå for en mindre assessoar som et slips eller et skjerf.

Black watch skjerf i kasjmir fra Charles Tyrwhitt
(foto: Charles Tyrwhitt)

Men, hvis du vil gå all-in finnes det selvsagt også kilt i black watch-mønster.

N. Peals James Bond-kolleksjon

N. Peals James Bond-kolleksjon

Enkeltspent har tidligere omtalt James Bond som et stilikon, og 007 har inspirert nok et britisk luksusmerke til å lage klær basert på filmene.

Tidligere i år lanserte Orlebar Brown sin kolleksjon inspirert av James Bond, og deres versjoner av klassiske plagg fra filmene. Ettersom Orlebar Brown har sin bakgrunn fra strandplagg var det naturlig at den kolleksjonen inneholdt blant annet badeshortsen til Sean Connery fra Dr. No, frottépoloen fra Thunderball og joggedressjakken fra A View to a Kill.  Selv kjøpte jeg frottépoloen fra Thunderball (men siklet lenge på badekåpen med “Property of Dr. No, Crab Key” på innsiden)

Nå har et nytt britisk merke gjort sitt samarbeid med EON (selskapet som står bak James Bond-filmene), og har lansert sin “007 Cashmere Collection” med et 20-talls plagg inspirert av plagg brukt i filmene. N. Peal er et britisk luksusmerke kjent for sine kasjmirplagg siden 1930-tallet. Naturlig nok har derfor N. Peal fokusert på strikkede gensere, høyhalsere, vester og tilbehør i sin kolleksjon, som er minst like stilig som Orlebar Brown sin.

007 CHUNKY RIBBED POLO NECK SWEATER fra N. Peal
(foto: N. Peal)
Pierce Brosnan i den samme høyhalsede strikkegenseren fra “Die Another Day”

I sin kolleksjon har N. Peal dekket alle de seks skuespillerne som har spilt James Bond. Her er både den tykke høyhalseren Pierce Brosnan brukte på Island i Die Another Day, jakken, vesten og strikkeslipset Jean Connery hadde på da han møtte M i Goldfinger og strikkelua Timmothy Dalton hadde i The Living Daylights.

Alle plaggene fra James Bond-kolleksjonen kommer i spesialdesignet gaveinnpakning.
(foto: N. Peal)

Hele kolleksjonen slippes fredag 18. oktober og her er det mye snadder. mange har sikkert drømt om å være James Bond på et eller annet tidspunkt – nå kan vi iallfall kle oss som 007.

Lys blå bomberjakke med benhvit høyhalset under. Begge inspirert av antrekket til George Lazenby fra On Her Majesty’s Secret Service

N. Peals Bond-inspirerte reklamefilm for kolleksjonen

Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!

Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet.

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium fra i fjor siden skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

 

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

LG Styler

LG Styler

Nå i mai dro jeg på en presentasjon av LGs “super-klesskap” også kjent som LG Styler. Dette er et skap som frisker opp klærne dine, slik at du ikke trenger å vaske eller rense klærne dine i utide. Ved hjelpe av damp, og hengere som beveger seg for ekstra effekt, lover LG at Styler skal “friske opp” klærne dine på noen få minutter. Dampen og bevegelsen gjør at partikler og lukt blir borte og krøller forsvinner. Om du leverer for eksempel dressen din til pressing hos et renseri, får du omtrent det samme som du får med en halvtime i Styleren. I tillegg har den en buksepresse i døren, så du kan få press i buksene også.

LG Styler kan settes både i vaskerommet, garderoben eller på soverommet
Foto:LG

Skapet er på størrelse med et litt smalt kjøleskap og finnes i både hvitt og brunt. Det skal kunne gå an å bygge det inn i et garderobeskap, men jeg synes det er ganske stilig i brunt at det kan stå fritt i garderoben også. Ellers kan det jo plasseres i vaskerommet, eller selvsagt i husets walk-in-closet  – om du er så heldig å ha et sånt.

LG Styler skal være bra allergikere også, da det skal fjerne 99 prosent av alt pollen og andre allergener. I tillegg til de finere klærne, kan du også hive treningstøyet ditt inn der – for Styleren har egne program til å fjerne lukt også fra treningstøy. Du kan til og med legge til litt frisk duft om du vil.

I tillegg til skjorter og dresser, og ikke minst ullgensere, er LG Styler også en fin måte å rengjøre og fjerne lukt fra dunjakker. Særlig matlukt setter seg veldig fort i dunjakker og vester, og med en runde i skapet lover LG at lukt og partikler forsvinner.

Styleren egner seg også til skånsom tørk av blant annet ullgensere og andre plagg som helst ikke skal i tørketrommel eller tørkeskap. I tillegg kan du faktisk bruke den – om du åpner døren – som en avfukter om du har et fuktig vaskerom.

Du kan styre programmene fra mobilappen eller fra den integrerte touch-skjermen på døren

Og, som alle moderne dingser på strøm er LG Styler selvsagt koblet til nettet, og du kan styre den med LGs SmartThinQ-app som gjør at du kan velge programmer og styre skapet fra hvor som helst. Jeg vet ikke helt hvor nyttig det er, men om dressen allerede henger i skapet kan du starte programmet mens du er på vei hjem og så er dressen fresh og fin til du kommer hjem.

LG STyler ble lansert på CES-messen i 2016, og ble av den norske bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen kåret til “Årets hvitevare” 2017/2018. Da den først kom på markedet lå den på 25 000, men prisen har gått en del ned nå, noe som gjør den mer tilgjengelig.

LG Styler – med plass til både dressjakker og skjorter, og bukser i buksepressen i døren.

Betaler seg selv (etter hvert)
LG Styler koster en del. Du kan kjøpe den på Elkjøp for 15 995 kroner. Det er en del penger, men er det dyrt? Jeg tenker at det er ikke egentlig det. Hvor ofte leverer du ikke en dress til renseri som egentlig ikke trenger å renses, men bare en “refresh”? Å rense en dress koster typisk 500-600 kroner, så om du dropper 5-6 turer til renseriet med dressene i året, er Styleren nedbetalt på tre-fire år. Er du typen som leverer skjorter inn til vask og press på renseriet, ligger prisen der gjerne på 50-100 kroner per skjorte. Ifølge LGs nordiske salgssjef Isa Tirpan, som jeg snakket med på arrangementet i Oslo, kan han nå bruke skjortene sine tre dager i stedet for én. Selv etter en lang dag på reise, henger han bare skjortene sine inn i Styleren i en halvtime og så er den fresh og ren til neste dag. Dermed kan typ 100 vask-og-press av skjorter i året reduseres til en tredjedel, med en besparelse på 3000-5000 kroner.

I tillegg til de direkte kostnadene du sparer ved å droppe noen turer til renseriet, får klærne dine det også bedre i Styleren. Rens og vask sliter på klærne, særlig på dresser i ull og kasjmirgensere – for ikke å snakke om bunaden, så de holder lengre om du lar være å vaske og rense. Dressen trenger egentlig bare en tur til renseriet om den har fått flekker. Om du bare trenger å freshe den opp etter en lang flyreise eller en varm dag på kontoret (eller bunaden etter en varm 17. mai), er det bedre å henge den en times tid i Styleren for å freshe den opp og fjerne eventuell lukt og rette ut krøller. Som nevnt er Styleren også perfekt til dunjakker (og dyner og puter også) som det kan være et styr å vaske eller rense.

I tillegg til å spare penger og klærne dine for slitasje, er det også en miljøeffekt ved å bruke LG Styler. Når du ikke vasker klærne, men bare gir dem en runde i Styleren, sparer du både strøm, såpe og vann. En gjennomsnittsvask bruker 50-60 liter vann, mens en runde i Styleren bruker noe sånt som 2 dl. Mindre strøm bruker den også. Jeg vil ikke tenke på alle kjemikaliene som går med til å rense klær, og all plasten som går med til å pakke inn plaggene når de kommer fra renseri.

I tillegg til å selge denne til privatpersoner, markedsfører LG den også mot for eksempel hoteller, flyplass-lounger, konferansesentre, kontorer og butikker. Det hadde jo vært veldig smooth å ha en sånn på hotellet, slik at du kunne fått enkelt fjernet krøller fra klærne når de kommer ut av kofferten, eller om det fantes en sånn i lungen på flyplassen så du kunne freste opp dressjakken mens du venter på neste fly.

Jeg har sett litt på LG Styler tidligere (vi har en på kontoret), men jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at jeg kunne hatt bruk for en sånn hjemme.

 

Slutt å kjøpe drit!

Slutt å kjøpe drit!

Jeg er glad i nye ting. Det tror jeg vi alle er. Det skjer noe i reptilhjernen når jeg kan brette ut en ny genser, åpne en ny skjorte, eller ta på en helt ny dress for første gang. Lavere priser på klær, sammen med generelt god råd, har gjort at vi kjøper flere og flere nye plagg. Det gir en god dose med endorfiner så godt som hver gang, men er det egentlig så smart å kjøpe fire billige skjorter når det hadde holdt med en eller to? Kanskje til og med i bedre kvalitet som hadde levd lenger?

Verdens nest mest forurensende industri
Tekstilindustrien er verdens nest største forurenser, bare slått av oljeindustrien. Totalt konsumeres det noe sånt som 80 milliarder nye klesplagg årlig, og vi kaster mer enn 350 tonn tekstiler.

Ifølge en Greenpeace-rapport fra 2016 er vi konsumenter verstingene. Mens industrien resirkulerer 75 prosent av det som ikke blir solgt, klarer vi bare 15 prosent. Resten kastes. Fra 2000 til 2014 doblet verdens klesproduksjon. Gjennomsnittskonsumenten kjøper 60 prosent flere plagg, men beholder dem bare halvparten så lenge som for 15 år siden. Dette gir et enormt søppelberg. I snitt lever et plagg i bare tre år.

Gjennomsnittshusholdningens årlige miljøfotavtrykk, kun relatert til klær, tilsvarer vannet i 1000 badekar og CO2-utslipp tilsvarende å kjøre familiebilen 10000 kilometer. Dersom levetiden til hvert plagg ble forlenget med bare tre måneder, ville miljøpåvirkningen bli redusert med mellom 5 og 10 prosent. Da kommer redusert søppelmengde i tillegg.

Ifølge Greenpeace kan 95 prosent av alt tøy som kastes brukes igjen – enten som de er, sydd om eller resirkulert.

Polyester = plast
Resirkulering er bare delvis en løsning. Mye billigklær lages av blandingsstoffer, gjerne med stort innslag av kunststoffer som polyester. Blandingsstoffer, knapper, trykk, glidelåser og så videre er alle ting som kompliserer resirkulering av klesfibre. Økningen i bruken av polyester – som i dag finnes i omtrent 60% av alle nye plagg – bidrar sterkt til økte CO2-utslipp og kjemisk forurensning under produksjonen. I tillegg til at CO2-utslippene ved produksjon av polyester er tre ganger så stort som for bomull, slippes mikroplast ut i naturen via vaskevannet hver gang et plagg vaskes. Totalt går det med 70 millioner fat olje for å produsere all polyesteren som bruker 200 år på å brytes ned.

Polyester – eller plast om du vil….

Klær i naturlige stoffer som bomull, ull og lin er ikke bare mer behagelige å bruke enn plagg laget av kunststoffer, men produksjonen har mindre miljøpåvirkning. Særlig et herlig naturprodukt som lin har en miljøpåvirkning som er en sjettedel av polyester og omtrent halvparten av bomull.

Dessverre er heller ikke bomull helt uproblematisk. Bomullsproduksjon står for 24 prosent av all bruk av insektmidler og 11 prosent av plantevernmiddel i verden. Det å lage én bomullsskjorte krever 2700 liter vann – tilsvarende det vannet du drikker i løpet av to og et halvt år! Derfor er det bedre å kjøpe færre, men bedre skjorter.

Bomullsplante, Alabama, USA
(foto: Pixabay)

Gjenbruk er bedre enn resirkulering, men det krever at plaggene kan gjenbrukes eller at det lønner seg å kjøpe brukt. Problemet med eksplosjonen av billigklær er at kvaliteten er så dårlig at ingen vil ha dem. Store deler av innsamlede klær i Vesten går til eksport for videresalg i Øst-Europa, Asia og Afrika. I 2014 ble 4,3 millioner tonn brukte klær eksportert. Kombinasjonen lav kvalitet på brukte klær fra Vesten, og billig import fra Kina gjør at under en tredjedel faktisk blir brukt i utviklingslandene. Strømmen av billige klær av lav kvalitet er også med på å ødelegge for lokal tekstilindustri, noe som har ført til krav om importforbud i flere afrikanske land.

Merkevarer som HM og Zara vokste seg store på 2000-tallet på billig mote med høy omløpshastighet. Særlig Zara hadde stor suksess med å bytte sine kolleksjoner månedlig eller ukentlig, fremfor de tradisjonelle to sesongene. Med lave priser, tvilsom kvalitet og billige stoffer har det segmentet som opprinnelig ble kalt «fast fashion» blitt disposable fashion. Det har blitt så billig at det nesten er billigere å kjøpe nytt enn å vaske det.

Kast mindre klær i søpla
For å redusere den negative påvirkningen vårt klesforbruk har på planeten, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre. Det første er å kaste mindre klær. Mine barn er de to eldste i en etterhvert stadig voksene gjeng med fettere og kusiner i min familie. Sånn sett har jeg hatt gleden av å sende kilovis med barneklær videre til de mindre barna i familien – til stor glede for både barna selv (som synes det er kult med klær fra den kule store kusina og fetteren) og foreldrene som slapp å kjøpe nye klær. Veldig ofte er jo klærne like fine, ettersom de ikke rekker å bruke dem stort før de vokser fra dem. Noe billig skit har vi selvsagt måttet kaste underveis, noe som har gjort meg mer bevisst på å kjøpe kvalitet også til barn.

Det internasjonale flyttebyrået Movinga gjorde for litt siden en undersøkelse blant 12000 husstander i flere land. Konklusjonen var blant annet at i løpet av 12 måneder bruker de fleste av oss ikke mer enn 80 prosent av garderoben vår. Med andre ord ligger det mye ubrukte klær i skap og kommoder.

Men, viktigere enn å sørge for gjenbruk å resirkulering er ganske enkelt å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet når du kjøper klær. Kjøp plagg av høyere kvalitet. I stedet for tre billige ullgensere fra HM, kjøp én av høyere kvalitet. Det er som oftest en sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøp færre, men dyrere ting som varer lengre. Jeg har en vinterfrakk i ull og kasjmir fra Corneliani som var altfor dyr da jeg kjøpte den. Men, etter snart 15 år er den fremdeles nesten som ny. Jeg har måttet bytte innerforet en gang, men ellers er den like fin. Det er et annet poeng ved å kjøpe dyrere kvalitetsplagg – det lønner seg å reparere dem. Om fôret på en vinterfrakk til 999 ryker, lønner det seg jo ikke å bruke 1500 på nytt. Du vil sette mer pris på, og passe bedre på et kvalitetsplagg enn noe billig skit.

Det aller viktigste du kan gjøre? Ikke kjøp drit!

Dette er mitt eneste nyttårsforsett i år.

 


Først publisert som kronikk i Dagbladet 1. februar 2019

Høyhalser

Høyhalser

Under årets store motemesse i Firenze, Pitti Uomo, var det særlig ett plagg som hadde fått en rensessanse – den høyhalsede genseren.

Høyhalser, turtleneck, roller neck eller polo – det er et plagg med nesten like mange navn som bruksområder. Basically snakker vi om en genser, enten i bomull, ull eller kasjmir med en rullet høy hals som sitter tett rundt halsen.

Tidligere profesjonell foredragsholder Anders Åmot i sort høyhalser i merinoull fra Uniqlo (foto: Foto: Helge Hansen/Montag)

Det fine med høyhalseren er at den kan brukes til så godt om alt. Du kan bruke den under sn skjorte for varmen, eller utenpå som et alternativ til skjorte under en jakke. Alt kommer an på struktur og tekstur på høyhalseren. Om du går for en grov og tykk høyhalser, som for eksempel en Aran-type, blir det kult med jeans eller cordbukser og en Barbourjakke eller en peacoat utenpå. Du blir neppe like tøff som Ernest Hemmingway, men du er klar for enhver høststorm iallefall.

Du er kanskje tøff, men du er ikke Ernest Hemmingway-i-fiskergenser-tøff

En annen måte å bruke høyhalseren på er som et alternativ til skjorte under en dressjakke eller blazer. Her er det ekstra viktig å passe på tekstur. Det ser ikke bra ut med en tykk, ullen høyhalser under en lett ulldress. Da er det bedre å gå for en tynn og glatt genser i merinoull. Japanske Uniqlo, som nå også finnes i Stockholm, har et imponerende utvalg farger. Når de i tillegg er billige og av høy kvalitet er det bare å fylle skapet!

Eksempel på høyhalser under blazer
(Foto: Luca Faloni)

Til tweedjakke eller andre,litt mer ullne jakker, kan det være fint med en høyhalser med litt mer struktur. Nettopp de litt grovere høyhalserne var de som var mest populære på årets Pitti Uomo. Høyhalseren blir et mye mindre formelt alternativ til skjorten, men kan bli veldig stilig. Du kan både legge deg ton-i-ton, for eksempel med en mørk marineblå høyhalser til en blå blazer, eller velge kontrast med en lys grå. I kombinasjonen jeans og blazer synes jeg faktisk en stilig høyhalser kan løfte den kombinasjonen (som jeg egentlig ikke er noe fan av) flere hakk.

Høyhalseren er også fin alene. kombiner den med et par flanellsbukser, cord eller jeans og et par støvler. Det er både tøft og elegant.

Apples avdøde toppsjef Steve Jobs var berømt for sin svarte høyhalser
(Foto: Wikipedia Commons)

Den sorte høyhalseren ble gjort til et kultplagg av Apples avdøde toppsjef Steve Jobs, og jeg har ikke tall på hvor mange menn i kreative yrker jeg har sett i sorte høyhalsere og sorte jeans.

Det er et par ting du må tenke på omdu skal bruke høyhalser. som alltid er jeg jo en tilhenger av kvalitet, men på samme måte som en vinterfrakk lett avslører seg som billig, er også kvalitetsspøkelset nådeløst på høyhalsere. Billige høyhalsere blir fort nuppete under armene (siden du oftes ikke vil bruke skjorte, men eventuelt bare en t-skjorte eller lagermet polo under. et annet tydelig tegn på dårlig kvalitet er at den blir slaskete i halsen. Det er ikke behagelig om halsen er for stram, men en slaskete genserhals ser ikke bra ut. Den skal sitte godt inntil halsen.

Mørk blå høyhalser i kasjmir fra Luca Faloni
(Foto: Luca Faloni)

Selv har jeg lenge vært en tilhenger av høyhalser på damer, men litt mer skeptisk til samme plagget på menn. Men, i det siste har jeg sett mange gode kombinasjoner, og etter lang vurdering kjøpte jeg min aller første høyhalser denne uken. Det ble en brun, sypermyk sak i kasjmir fra Luca Faloni. Jeg ser for meg å både bruke den under tweedjakke, eller bare til et par cordbukser eller jeans. På hytta – der jeg alltid fryser – blir det digg å dra på høyhalseren – kanskje tilogmed med en cardigan utenpå.

Om du er ute etter flere høyhalsertips, kan du jo sjekke ut denne artikkelen fra GQ eller denne fra Esquire.