Svenske Stenströms er kanskje aller best kjent for sine herreskjorter, men er i dag mye mer enn bare skjorter.
Allerede i 1883 startet skredderen August Stenström klesbutikk i Helsingborg sentrum. På sine mange reiser i Europa, særlig til Berlin, hadde han lært seg skjorteskredderfaget og tok dette med seg til Sverige. Stenström fikk raskt ry på seg for å levere skjorter av høy kvalitet, og i 1899 startet han Stenströms Skjortfabrik. Samtidig solgte familien klesbutikken til den lokale kjøpmannen Knut Håkansson, som fortsatte å selge Stenströms skjorter.
Butikken finnes fremdeles, nå under navnet Stenströms 1883 på Stortoget 12 i Helsingborg sentrum. Butikken eies nå av familien Anderberg, som er den femte eierfamilien som fører arven fra August Stenström videre.
Stenströms skjortefabrikk i Helsingborg på 1920tallet Foto: Stenströms
I dag produseres de fleste av Stenström skjorter i Estland, men kvaliteten er den samme gode som alltid. Stenströms skjorter holder høy kvalutet både i stoff, søm og passform. Skjortene lages i fire forskjellige passformer; Superslim, Slimline, Fitted body og Classic – som går fra en smal, kroppsnær passform til en mer romslig variant.
Blue Checked Oxford Shirt, en slimlinevariant i 100% bomull med perlemorsknapper Foto: Stenströms
Ikke bare herreskjorter
Men, Stenström er i dag ikke bare skjorter. I tillegg til de mer vanlige accessoarene som slips, pocketsquares og mansjettknapper, har Stenströms nå en bred kolleksjon som også består av strikkede plagg, bukser, jakker, skjortejakker og ikke minst noen veldig fine vester.
Stilig dunvest i lys grå lin Foto: Stenström
Stenströms er kjent for svært høy kvalitet, og litt nedtonet skandinavisk design. Det er godt håndtverk i alt de lager, og det brukes gode stoffer, blant annet fra en av verdens beste produsenter av skjortestoff – Thomas Mason.
I tillegg til et etterhvert godt utvalg av herreklær, har Stenstöms også utvidet med klær til dame. Mest populært er selvsagt dameskjortene, men kolleksjonen inneholder topper, skjørt, strikk og ikke minst et stort utvalg kjoler – mange av dem ser ut til å bruke samme stoffer som skjortene.
Stenströms har kun to egne butikker – i København og Hamburg – samt en shop-in-shop i Stockholms elegante NK. I Norge selges Stenstöms i mer enn 100 butikker over hele landet, i tillegg til at hele sortimentet finnes på stenstroms.com.
Stenströms fagshipstore i København Foto: Stenströms
Stenstöms tilbyr også, i egne butikker og utvalgte butikker, en egen målsømtjeneste, slik at du kan få sydd din helt egne skjorte etter mål. I Oslo tilbys målsøm fra Stenströms hos Gunnar Øye, Follestad Karl Johan og Ferner Jacobsen.
For å høre mer om Stenströms og deres planer fremover, anbefaler jeg å sjekke ut denne episoden av podcasten MensWearStyle, der sjefsdesigner Peter Jüriado forteller om Stenströms historie, designtankegang og veien videre. Vel verdt en lytting.
Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.
Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya
Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.
Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)
Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.
Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren
Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.
Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.
Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette
Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.
Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.
Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.
Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.
Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!
Denne våren har jeg blitt ekstra glad i dunjakken min. Og da snakker jeg ikke om store tykke dunjakker for vinterbruk, men den lette – men allikevel varme – dunjakken som har vært perfekt denne våren.
Dun er de små og myke fjærene som fugler har under de større overfjærene sine. Dun er ekstremt lette og har isolerende egenskaper. Ikke noe annet materiale gir like god varmeisolusjon som dun, og det brukes derfor både i jakker, dyner, soveposer og puter. Den fineste dunen, ederdun, kommer fra reirene til ærfuglen og er både sjelden og veldig dyrt å samle inn. Dyrevernere mener ekte dun bør unngås ettersom en del dun plukkes fra levende fugler, som høres rimelig ubehagelig ut. Syntetisk dun lages blant annet av gamle plastflasker, og har faktisk en del fordeler forhold til ekte dun. Naturlig dun mister helt sin varmende effekt om den blir våt, og om den ikke blir skikkelig tørr kan den lukte vondt. Naturlig dun kan også ta opp i seg vond lukt, både fra svette og for eksempel matlukt. Syntetisk dun er også lett å vaske, og når du skal tørke den igjen er det bare å hive den i tørketrommelen. Da helst med tre tennisballer for å “fluffe opp” dunen igjen.
På engelsk heter dun “down” som faktisk stammer fra det norrøne “dúnn”, så dun har vært brukt i lange tider for å holde oss varme her oppe i nord.
Dun (foto: Wikipedia Commons)
Et perfekt basisplagg til enhver manns garderobe er dunjakken. Lett, varm og allsidig. Den finnes i både rimelige og helt sjukt dyre varianter.
Hos Uniqlo kan du gå bananas i farger til en lav pris. Ikke bare har Uniqlo lange og korte dunjakker i en haug med farger, men selger også vester.
Dunvesten er perfekt både å ha med på skitur og slenge på seg under pausen, men også under dressjakken nå som det er litt kaldt på morgenen. Siden vesten kan trykkes ned i posen sin og nesten ikke ta noe plass, er det enkelt å ha den med. Uniqlo har både vester med en liten høy hals, og mer tradisjonelle dressvester med v-åpning.
Tweedjakke fra Walker Slater og dunvest fra Uniqlo
Om du har et litt større budsjett, kan du sjekke ut utvalget av dunjakker fra italienske Moncler.
I vinter kjøpte jeg også en litt “morsom” dunjakke. Swims – som er best kjent for sine fargerik kalosjer – en blazer i dun! Dette er mer en litt gøyal ytterjakke enn en blazer som du kan bruke med slips på kontoret. Til et par jeans (en ny versjon av jeans & blazer-kombinasjonen) eller cordbukser, og en grov Arangenser eller en høyhalser og et par boots blir dette et morsomt antrekk.
Swims Motion Insulator Blazer
(foto: Swims)
Dunjakken er ikke bare varm og praktisk, den er stilig også. Dunjakken og dunvesten passer til det aller meste, og det er lov å leke seg med litt farger også. Jeg har en knalloransje dunjakke som jeg bruker hele året. Fin på tur med hunden når det er kaldt, eller å bare hive på meg over piquetskjorte om sommeren om det er litt kjølig på kvelden.
I mars fikk jeg tatt mål og valgt stoffer til min første skreddersydde dress og blazer fra Hong Kong-skredderne Senszio. I april fikk jeg se bilder av stoffene, og en av de første dagene i mai kom DHL med en stor pakke med begge plaggene. Det har vært en travel mai-måned, så jeg har ikke rukket å skrive erfaringene før nå. Dessuten har jeg nå også fått tid til å teste klærne noen ganger.
Dress
Den mellomblå dressen i birdseye-mønster kom med vest. Jeg mente at jeg hadde bestilt vesten med slag, så det er jeg nødt til å ta opp med herrene fra Hong Kong. Ellers var den som avtalt. Pocketsquare i samme stoff som innerfôret fulgte ikke med i pakken, men kom i en egen forsendelse noen dager senere.
På Starbucks i ny dress – bare et par dager etter at den kom ut av esken.
Fôret på dressen er i turkis, med haier, dykkere, fisker og havskilpadder. Som en liten henvisning til skipaddene i fôret har jeg bestilt et par skilpaddemansjettknapper fra kina. Stenene i skallet matcher også fargen i fôret.
Andre små detaljer var oppkneppbre knapper i jakkeermene og en liten billettlomme.
Nytt for meg er bukser med spenner i sidene i stedet for beltehemper. Det har tatt litt tilvenning, og jeg ha måttet justere dem et par ganger. Jeg tror nok at om jeg skal ha slike bukser igjen at jeg også skal be om seleknapper. Jeg sa nei takk denne gang.
Til disse dressbuksene kan jeg ikke bruke belte – det er ingen beltehemper. I stedet kan jeg justere livviden med sidespenner og strikk i livet.
Blazer
Den dobbeltspente blå linblazeren har jeg brukt mange ganger allerede, sist på 17. mai. Dagen startet selvsagt med bunad, men til middagen hjemme ble det blazer og lyseblå bukser. Blazeren sitter som et skudd den også.
I starten var de mykere skulderne litt uvant, men det kjennes nå naturlig. Det var også litt uvant å bruke dobbeltspent jakke igjen. Sist gang jeg hadde dobbeltspent må ha vært en gang sent på 1990-tallet. Datteren min på 13 (som aldri har sett meg i noe annet enn enkeltspent), synes blazer er vedig rar. “Hva er vitsen med alle knappene??”
Billettlomme
Også på blazeren har jeg valgt å ha en liten billettlomme. Den passer akkurat til iPhone, så jeg har ofte telefonen i denne lommen. Andre morsomme små detaljer er innefôret med små fly (fikk også her et matchende pocketsquare) og mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet. Nå kan jeg også gjøre som kongen, og høyere norske offiserer – og ikke kneppe den nederste knappen på ermet før Norge får igjen Jämtland og Härjedalen!
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige. Legg merke til mansjettknappen – Scrabble-biten har en B – for min kone (på det andre håndleddet har jeg en C)
Til blazeren har jeg valgt å bruke både hvite, stripete og lyseblå skjorter. Siden den er litt uformell, har jeg valgt å bruke strikkeslips til, og lyse chinos i bomull. På 17. mai valgte jeg også å kjøre brune tassel-loafers uten sokker. Mer om det i en senere bloggpost.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og som tidligere gjesteblogger og langvarig Seszio-kunde Lars Bratsberg sier: “Faren er at du kommer til å ville kjøpe mer”.
Fredag formiddag traff jeg Sam Pariani fra Hong Kong-skredderne Senszio på et hotell i Oslo for å ta mål og velge stoffer til den skreddersydde dressen jeg hadde bestilt.
Etter litt smalltalk, fikk jeg noen stoffbøker å bla i. Jeg hadde på forhånd sagt fra hva jeg var interessert i, så vi begynte med de mest aktuelle stoffene. I tillegg til dressen jeg hadde bestemt meg for, tenkte jeg at jeg skulle utnytte rabatten på 25 prosent på hele bestillingen og slå til med en blazer også.
Jeg hadde med meg mine notater og Sam hadde med en haug med prøver på stoffer og knapper og det hele
Blå blazer i lin
Etter å ha gjort litt research hadde jeg bestemt meg for å gå “off-brand” og bestille en dobbeltspent blazer. En dobbeltspent blå blazer kan fort bli litt “cruisekaptein”, så jeg ville gjøre min blazer en smule uformell. Derfor valgte jeg å gå for et mørkt mellomblått italiensk linstoff med litt struktur i. På forhånd hadde jeg meldt fra at jeg ville ha et morsomt fôr, gjerne med flymotiv om han hadde. Og dét klarte han selvsagt å fikse. Faktisk hadde han en hel stoffbok med fôr med alt fra hodeskaller til tropiske fisker – og fly! Som en bonus skulle jeg også få med et pocketsquare i samme mønster som fôret.
Blazeren blir i en mellomblå lin, med flymotiv på innerfôret
Med stoffene i boks var neste punkt på agendaen å velge detaljer. Heldigvis hadde jeg tenkt igjennom dette på forhånd, så jeg hadde en liste med notater. Siden jeg ønsket en litt uformell blazer, gikk jeg for en ustrukturert oppbygning. Det vil si st det ikke er fôr i hele jakken og det er mindre oppbygning rundt bryst og skuldre. Det er en litt mykere look – som jo er morsomt med tanke på at en dobbeltspent blazer i utgangspunktet er litt streng og kantete.
Neste punkt var kneppingen. Jeg hadde kikket litt rundt og gikk for en 6-2 knepping. Det vil si at det er totalt seks synlige knapper, og jakken kan kneppes i to rader (som med enkeltspent jakke knepper vi selvsagt ikke den nederste knappen). Siden jeg ikke ville se ut som en skipskaptein hoppet jeg over gullknappene, og valgte til slutt noen mellombrune hornknapper. Det ga litt kontrast, men ikke så mye som de perlemorknappene Sam også foreslo. Knappene på ermet er selvsagt av typen som kan kneppes opp. Så nå kan jeg gjøre som kongen og la nederste knapp være ukneppet til vi får tilbake Jemtland og Härjedalen.
Mellombrune hornknapper til mellomblått linstoff
Med knapper på plass, var det tid for lommer. Her valgte jeg tradisjonelle rette lommer med klaffer, i tillegg til en billettlomme. Den må være stor nok til å romme en iPhone stående, så Sam målte telefonen min slik at den skulle passe. Ikke lag særlig større telefoner nå, Apple!
Dress med vest
Blazeren kom som et ekstra tilvalg, det jeg hadde bestemt meg for å lage var jo en dress. Opprinnelig hadde jeg tenkt en lindress eller noe lett ull i en lys farge. Men, blant stoffbøkene Sam viste meg var det en kongeblått superlett ullstoff i birdseye-mønster som jeg falt for umiddelbart.
Birdseye er et morsomt stoffmønster som består av en masse små prikker på en mørkere bakgrunn – som små fugleøyne. På avstand ser stoffet ensfarget ut og det er først når du kommer litt nærmere du ser mønsteret. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle hatt meg en dress i birdseye, så dette var en perfekt mulighet. Det fine med birdseye er at det er noe mer uformelt. Det fungerer like fint med slips på jobb som med åpen skjortekrave på fest.
Dressen blir i et mørkt mellomblått birdseye-mønster
Som til blazeren valgte jeg vanlige rette lommer med klaff, og billettlomme. Jeg valgte mørkere brune hornknapper til denne. Blåfargen gjør at jeg nok for det meste kommer til å bruke brune sko til denne, så de mørkebrune knappene var midt i blinken. Det ble et morsomt fôr på dressen også, og jeg valgte en half-canvas oppbygning.
Til denne dressen ville jeg ha vest, slik at jeg kan bruke den som en three-piece hvis jeg vil eller bare ha den som vanlig bukse og jakke-kombo. Jeg har fra før av en formell mørk marineblå dress og en tweeddress med vest. Tweed-vesten har slag, som på jakken, men det mangler på den blå. Til denne dressen valgte jeg slag på vesten også, siden jeg synes det gir en ekstra dimensjon og ser ekstra elegant ut.
Til vest skal man jo egentlig ikke ha belte, men det ser unektelig litt rart ut å bruke bukser som er ment for belte uten belte. Derfor bestilte jeg – ikke bare fordi jeg skulle bruke vest, men også fordi det er enklere når buksen er skreddersydd – bukser uten beltehemper, men med stramming i sidene. Dét er stilig! Vanligvis kjøper jeg jo alltid to bukser til dresser, ettersom jeg sliter dem i skrittet. Sam foreslo heller å forsterke buksen i det området, i stedet for å kjøpe en ekstra bukse. Om jeg allikevel vil ha et ekstra par, har de jo nå målene mine så da kan jeg bare bestille en ekstra.
Mål
Da stoff var valgt og alle detaljene var notert ned, var det tid for mål. Jeg følte meg litt som jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen – for det var “ute med armer”, “se den veien”, “åpne beltet” og så videre. Totalt tok Sam 25 mål av kroppen – alt fra magemål (“ikke dra inn magen”) til overarmer, hals og skuldre. På forhånd hadde jeg fått beskjed om å ha på meg en dress jeg var fornøyd med slik at Sam kunne se hvordan jeg bar den og hvordan jeg likte passformen. Jeg hadde en av mine gode dresser fra Menswear, som Sam mente var ørlitegrann stor på skulderne og litt smal over midjen og litt trang i ermene. Det er klart at off-the-rack konfeksjon ikke kan bli like perfekt til kroppen som skreddersydd. Jeg gleder meg til å sjekke forskjellen.
En dress med vest og en blazer, med alle mine tillegg, havnet til slutt på ca 14.000 når rabatten var trukket fra. Ifølge prislisten starter en dress på 5400 kroner, men det kommer selvsagt an på stoffene og oppbygningen. Half-canvas koster noe mer enn fused (limt) så det trekker nok også litt opp. Dessuten kostet mitt valg av innerfôr en ekstra tusenlapp for hver jakke siden dette var noe som måtte spesialbestilles. Alt i alt ikke galt i forhold til for eksempel en helt ordinær off-the-rack dress fra Tiger som koster deg 7000 kroner i Oslo.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
Nå har Sam sendt bestillingen til skredderne i Hong Kong, og i løpet av 6-8 uker kommer DHL til å ringe på med en pakke fra Senszio. Jeg gleder meg veldig til å se resultatet. I ni av ti tilfeller sitter klærne som støpt, men skulle det være behov for justeringer har Senszio avtale med en skredder i Oslo som kan gjøre de endringene som eventuelt måtte være nødvendig.
Det hender at Senszio legger ut bilder av plagg under produksjon på sin Instagram-konto, og jeg sa til Sam at det måtte de gjerne gjøre med mine. Jeg kommer til å følge nøye med.
Har du lyst til å teste skreddersøm? Les gjestebloggen fra Lars Bratsberg og følg linken i artikkelen så kan du også få 25 prosent rabatt på din første bestilling. Sam og kollegene hans er innom Oslo ganske ofte gjennom året, så det er ikke lenge til neste gang en av dem er her.
Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. “Jammen, det er veldig populært” prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: “Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra”. Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.
Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans
Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også “the Warhol look” i dag. Selv om det altså skulle vært “the Huges look”.
Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse “the Warhol look” må du oppfylle noen kriterier.
Matchende bukse og jakke Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut av døren. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen (som nok er tilfellet for mange som velger denne stilen). Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, bomull, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.
Bomull-streach-blazer fra Ralph Lauren. Her kombinert med lyse chinos, men kan også fint kombineres med jeans.. Foto: Care of Carl
Bukser som passer Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.
Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.
Slips? “The jury’s still out” når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.
Strikket slips i bomull og lin fra Brunello Cucinelli som er perfekt til en litt uformell blazer, gjerne sammen med jeans eller chinos. Foto: Care of Carl
Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.
Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info
Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:
“Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en “sucker” for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller “økonomi-blå”. I den grad jeg “jazzer” opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det“, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt
Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.
Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke.
Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt “betatt” av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.
Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.
Walker Slaters butikk i Covent Garden
Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.
Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!
Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.
Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.
Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.
Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.
Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.
Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .
Winter is coming! Da melder spørsmålet seg – hvordan skal du kle deg for å ikke fryse ræva av deg og allikevel holde stilen?
Du kan selvsagt kjøpe en vinterfrakk med innebygget varme fra Emel+Aris, men det finnes også andre måter for å holde varmen.Trikset er – som i lærte i Forsvaret – lag! Lag-på-lag er både en effektiv måte å holde varmen på, og det gjør det også enklere å regulere varmen. Med ullundertøy og Moon-Boots holder du varmen mens du venter på bussen, men du kommer til å smelte bort når du kommer inn i varmen. De fleste arbeidsplasser fyrer også midt på vinteren, så du risikere å måtte skifte vel fremme på kontoret.
Flanell og tweed Personlig synes jeg det er ganske deilig når det er litt kaldt. Jeg er nok mest en sommerperson, men når det først er vinter er det greit at det er litt kaldt. Dessuten er det jo en perfekt anledning til å bruke dresser og jakker som er litt tykke og gir god varme, som flanell og tweed. Jeg fikk sydd meg en ny flanellsdress fra Senzio i sommer, og det tok lang tid før det var kaldt nok å bruke den.
Three-piece tweed-dress er ikke noe du slenger på deg når solen skinner og det er 25 grader ute. I minusgrader er det derimot helt topp. Denne er fra skotske Walker Slater
Ullvest eller v-genser De fleste av oss vil merke at vi først blir kalde på fingrene og føttene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis fordi vi fryser der. Når kroppen blir kald trekker den blodet inn til vitale organer som det er viktigst å holde varme. Derfor er det viktig å holde hodet ikke kaldt, men varmt og det samme med overkroppen. Jeg har merket at jeg gjerne kan gå med shorts på våren og høsten, men holder varmen så lenge jeg har en varm genser.
Når gradestokken kryper langt ned, kan det være et fint supplement til dressen å ha enten en vest eller v-genser i tynn merinoull eller kashmir under dressjakken.
Julegave fra kone og barn – en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti
Jeg foretrekker vesten fremfor genseren. Ettersom det er overkroppen, og ikke armene som trenger varme er ermene ikke nødvendig. Dessuten kan det fort bli trangt i jakkermene om du skal ha en genser gjennom der. Og er du – som jeg – glad i mansjettknapper blir de helt borte under genserermet. Personlig synes jeg også vesten er mer elegant enn v-genseren. Det er jo smak og behag, men jeg synes det ser merkelig ut med genser med slips under. En ullvest (med eller uten knepping), derimot ser mer pyntet ut – og fungerer også fint uten dressjakke. Dessuten synes jo ikke mansjettknappene om jeg har genser…
Cardigan En tynn cardigan i merinoull eller kashmir fungerer på samme måten som en v-genser, men virker litt mer dresset-opp enn genseren, og kan gjerne brukes med slips. Fordelen med cardigang er at den enkelt kan tas av om det blir for varmt.
Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street
Dunvest Et morsomt alternativ som har dukket opp den siste tiden er dunvesten. Ikke den tykke du har utenpå genser eller fleece til fritidsbruk, men en tynnere variant til å ha under dressjakken. Første gang jeg så det synes jeg det så litt merkelig ut, men i den rette kombinasjonen ser det ganske stilig ut. Noen merker har til og med kommet med blazere der du kan feste fast bare fronten av dunvesten for litt ekstra varme.
Superlett dunvest fra Uniqlo
Skjerf Et skjerf i halsen er både elegant og praktisk, og er nesten et must om du for eksempel bruker en enkeltspent chesterfield-frakk som er ganske åpen i halsen. Som tidligere omtalt finnes det flere måter å knyte skjerfet på.
Slips Ja, slipset kan faktisk hjelpe deg å holde deg varm. Og stilig. Det utgjør faktisk en forskjell om du erstatter silkeslips med et slips i ull og/eller kasjmir. Du skulle ikke tro det, men det funker.
Så, du trenger ikke fryse for å kunne se elegant ut
I en kommentar til posten om å kneppe dressjakken, mente en leser at “menn bruker ikke cardigan”, men selv om det i dag kanskje er vanligere at kvinner bruker cardigan enn menn er cardiganen egentlig et veldig maskulint plagg.
James Brudenell,den 7. jarlen av Cardigan (1797-1868) (for anledningen ikke ikledd cardigan)
Strikkejakken med knepping har sitt navn fra James Brundell, den 7. jarl av Cardigan. Cardigan var offiser i den britiske hæren på 1800-tallet og ble kjendis etter sin innsats under Krimkrigen 1853-1856. I ettertid har det kommet frem at han kanskje ikke var den store helten samtiden trodde han var.
Historien om hvordan strikkeplagget som bærer hans navn ble til er omstridt – det er en kjedelig og en litt morsommere historie. Den kjedelige er at hærens tykke ullvest med knepping ble solgt under navnet “Cardigan” etter Krimkrigen, og ble en suksess på det engelske markedet på grunn av jarlens popularitet. Den morsommere historien går ut på at jarlen og hans menn hadde for dårlig utstyr, og frøs veldig på overkroppen under krigen. Cardigan selv skal da ha kommet opp med idéen om å ta hærens lange underbukser i ull (som de tydeligvis hadde mer enn nok av) og gjøre om til en slags genser med åpning til hodet i gylfen og bena som ermer. Etter Krimkrigen ble så dette solgt som et helt nytt plagg. Så, har vi egentlig på oss lange underbukser når vi bruker cardigan?
Coco Chanel innførte cardiganen til kvinner, ettersom hun var lei av at håret hennes ble bustete når hun dro vanlige rundhalsede gensere over hodet. Så mens cardiganen ble laget for at menn ikke skulle fryse, ble den adoptert av kvinner for at de ikke skulle ødelegge frisyren…. 🙂
Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street (foto: Uniqlo)
Cardiganen for menn finnes i dag i mange varianter, tykke, tynne, med eller uten krage eller lomme. En tynn ensfarget i myk merinoull er perfekt til å ha under dressjakken på vinteren når det er kaldt. I den danske krimserien Bedrag, der sesong 2 nylig har gått på NRK, ser vi en av hovedpersonene, Simon Absalonsen (spilt av David Dencik) som oftest med en cardigan under dressjakken. Han har ofte cardigan i en kontrastfarge som frisker opp det ellers noe kjedelige bankdirektørantrekket. Cardigangs kan brukes med eller uten slips. Jeg liker vanligvis å ha en skjorte under, men det fungerer også fint med en hvit t-skjorte.
Ikke noe på ha under dressjakken, men et godt alternativ til genser. Cardigans finnes også i tykke strikkede versjoner med sjalskrage som denne fra Orlebar Brown
Når gradestokken nå beveger seg godt under nullen igjen, kan det være smart å finne frem en cardigan for å gjøre som Lord Cardigan og hans menn – holde varmen.
David Dencik som Simon Absalonsen og Natalie Madueño som Claudia Moreno i den danske krimserien Bedrag (sesong 2). Anbefales på det varmeste!
Det er ganger jeg tenker jeg er født 60 år for sent. Å dra på fest på 1930-tallet, i smoking, må jo ha vært noe stiligere enn dagens partyantrekk. Hvem har ikke latt seg inspirere av James Bond i sort smoking, eller hvit “dinner jacket” i en tropisk setting?
Skribentens far – i dobbeltspent smoking i bryllup
Smokingen finnes både som enkeltspent og dobbeltspent, med både avrundet sjalskrage og spisse jakkeslag. Felles for alle er at slagene er i silke eller sateng, og at buksene har en stripe i tilsvarende stoff langs siden. Smokinger er vanligvis sorte, men midnattblå er også populære i England. James Bond ses ofte i en midnattsblå smoking. Skal du opptre i smoking i skarpt lys, for eksempel på en scene, kan den midnattsblå være å foretrekke – en sorte blir fort seende grå ut i sterkt lys, mens den mørkeblå ser mer sort ut enn den sorte.
Når passer det med smoking?
Smokingen er et av de mest formelle plaggene i en manns garderobe. I Norge er det ofte vanlig å bruke smoking i formelle middager, ved prisutdelinger og selvsagt i brullup. Legg imidlertid merke til at smokingen er et ettermiddagsplagg, og anbefales ikke til brylluper tidlig på dagen.
Kong Edward VII – igjen
Det er litt uenighet rundt smokingens opprinnelse, men det sies at en gang i 1865 skal den unge prinsen av Wales ha bestilt en kort “evening coat”, mer eller mindre en kjole og hvitt uten “haler”, hos sin skredder Henry Poole & Co i Saville Row. Dette var et plagg prinsen ville bruke til mer “uformelle” middager. Interessant nok er dette den samme prinsen som senere ble kong Edward VII og er mannen som trolig startet trenden med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken. Plagget ble i England kjent som en “dinner jacket”.
Engelske dinner jackets anno 1898
Så hvordan ble dette plagget en tuxedo? Historien forteller videre at prinsen fikk besøk av en amerikaner ved navn James Brown Potter i 1886. Eller – rett skal være rett -prinsen inviterte Potter til middag på Sandrinhamslottet, sammen med sin vakre kone Cora (som prinsen hadde et godt øye til). Siden Potter ikke visste hva som var rett antrekk for en slik middag spurte han Henry Poole – som prompte foreslo en kort, blå “dinner jacket” – lik den han hadde laget til prisen noen år tidligere. Hvordan det gikk med prisen og Cora sier historien ingenting om, men Potter tok med seg sitt nye antrekk hjem til New York der det ble veldig populært i høyere sosiale lag, og særlig i den privte klubben The Tuxedo Club, som etterhvert ga det amerikanske navnet på antrekket.
At det på norsk og mange andre europeiske språk kalles smoking skal visstnok henge sammen med at plagget også skal ha blitt kjent som “smoking jacket”. Litt uærbødig kalles smoking også for “penguin suit” på grunn av de strengt svarte og hvite, som kan minne om pingviner. Både i Storbritannia og USA menes det smoking når det står “black tie” som antrekk i invitasjoner.
Antrekk: smoking
Med smoking menes både enkeltplagget, og hele antrekket – inkludert skjorte, sløyfe, magebelte og lakksko.
Skjorte Smokingen har sin egen skjorte. Det går selvsagt an å bruke en ordinær hvit skjorte til smokingen, men jeg anbefaler en egen smokingskjorte. Smokingskjorten er alltid i glatt hvitt bomulsstoff med franske mansjetter. Du kan enten ha klassisk skjortebryst med plisémønster, eller glatt skjortebryst uten mønster. Uansett skal knappestolpen være skjult. Når det gjelder snipp, står valget mellom knekt snipp og vanlig skjortesnipp. Personlig synes jeg det er litt gøy å gå “all in” når jeg først skal ha en spesiell skjorte, så jeg går for både plisébryst og knekt snipp.
Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Sløyfe Til smoking skal det være sløyfe! Noen forsøker seg med svart slips (kan det være fordi de misforstår “black tie”?), men det er altså sløyfe som gjelder. Aller helst skal det være en sort sløyfe, av den typen du knyter selv – absolitt ikke en ferdigknytt! Selv om jeg personlig ikke er noe glad i å løsne snippen og knyte opp slipset utover dagen (det ser sjuskete ut, Bent Høie!), så må selv jeg innrømme at det er litt kult å knyte opp sløyfeknuten sent på kvelden og la den henge (som på bildet). Selv om sløyfen helst bør være svart (eller blå om du har blå smoking), går det også fint å bruke litt farger og mønstre. Det kan jo være ekstra moro om det er i samme farge, eller i det minste plukker opp noe av fargene, i damens kjole.
Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp – men først sent utpå kvelden. Foto: Menswear
Magebelte og bukseseler Til smoking må du skaffe deg bukseseler. Ganske enkelt fordi skikkelige smokingbukser ikke har beltehemper. Vanlig belte kan derfor ikke brukes til smoking. Magebeltet er kun til pynt, og skal fungere som mellomleddet mellom buksen og jakken. Pass på at foldene peker nedover – så slipper du smuler i magebeltet. Magebeltet og sløyfen skal være i samme farge. Bruker du dobbeltspent smoking kan du droppe magebeltet.
Vest Et godt alternativ til magebeltet, og min personlige favoritt, er vest. Det kan enten være en ensfarget silke eller satengvest, eller en enkelt mønstret brokadevest
Lakksko
Til smoking skal det være lakksko. I et knipetak kan det fungere med veldig godt pussede sorte skinnsko, men de må være helt blanke og glatte og fri for mønstre. Skal du først investere i en smoking, synes jeg dog at det er på sin plass med et par skikkelige lakksko også.
Lakksko til smoking fra Morandi. Foto: Menswear
Et noe mer uformelt alternativ til lakksoene kan være sorte fløyelsslippers, som disse fra Ralph Lauren
Sorte fløyelsslippers fra Ralph Lauren (foto: Ralph Lauren)
Hvit smokingjakke?
Ja, det finnes også smoking med hvit jakke. Alle som har sett James Bond kan ikke ha latt være å legge merke til at han dukker opp på casino i hvit smokingjakke. Men, den hvite smokingjakken har ingenting i Norge å gjøre. Den hvite jakken er et alternativ til den sorte eller blå jakken i tropiske strøk – noe Norge på ingen måte kan sies å være. På cruise, i karibien, eventuelt på casino i Monte Carlo eller på yachtfester – så lenge det er såpass varmt at du kan oppholde deg ute på dekk. etiketten sier også at hvit smokingjakke ikke er noe for de store byene.
Roger Moore som James Bond i A View to a Kill i hvit smokingjakke – selv om han er i Frankrike
Den hvite smokingjakken kan være både enkeltspent eller dobbeltspent, men skal ikke ha silke eller satengslag. Tilbehøret er det samme som til den sorte smokingen. Men som sagt – kun i tropiske strøk! Det vil si sør for Cairo. James Bond kan komme unna med hvit jakke i Montecarlo, men så er han også James Bond.
Jeans og smokingjakke?
Det er bare én mann i hele verden som kommer unna med kombinasjonen smokingjakke, smokingskjorte, jeans og cowboyboots. Den mannen er Ralph Lauren. Er du ikke Ralph Lauren kan du la den kombinasjonen ligge 🙂
