Stilen er tilbake i det Hvite Hus

Stilen er tilbake i det Hvite Hus

Den 20. januar 2021 var en merkedag, ikke bare for oss som elsker Amerika og har hatt det tungt under fire år med Donald Trump, men også for oss som er glad i god herrestil.

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Donald Trump er kjent for å kjøpe dyre dresser, men også like beryktet for å bruke dresser som ikke passer og altfor lange slips. Donald Trumps “stil” er klassisk amerikansk 80talls “power-dressing” – dyre, baggy mørkeblå dresser, hvite skjorter og blanke røde slips. Gjerne med en rød caps på toppen av det mye omtalte håret.

Donald Trump – i en sekk av en blå dress med det sedvanlige altfor brede og lange røde slipset.

Det er mange grunner til å være fornøyd med at Donald Trumps tid som president i USA er over. En av dem er at stilen er tilbake i det Hvite Hus med Joe Biden.

Joe Biden har gjennom hele sin lange politiske karriere vært velkledd om man skal tro bildene som finnes av den tidligere senatoren og visepresidenten.

Daværende senator Joe Biden i tredelt mørk dress, på besøk i det Hvite Hus hos president Jimmy Carter en gang på slutten av 1970-tallet. Legg merke til de brede slagene og mansjettknappene.

Selv om han de siste årene ikke har vært så spennende i klesveien – mørkeblå dress, hvor skjorte og et perfekt knytt stripete eller mønstret slips og et lite, hvitt lommetørkle i brystlommen – så sitter dressene som støpt! I motsetning til sin forgjenger – og veldig mange amerikanere  – er dressene skreddersydde og figurnære. Han er nesten mer europeisk enn amerikansk i stilen, men flink til å bruke amerikanske merker. Da han ble tatt i ed som USAs 46. president, stilte han fra topp til tå i klær fra Ralph Lauren.

Han er også kjent for å bruke Ray-Ban Aviator solbriller. Det har han, ifølge ham selv, gjort siden han studerte. De sporty solbrillene har blitt en naturlig del av antrekket – uansett om han stiller i polotrøye og bomberjakke, eller mørk dress og slips.

Joe Biden med sine Aviators på

Og der Donald Trump enten var baggy dresser og rødt slips, eller golfantrekk, har Joe Biden et større spekter å spille på. Og han klarer også å se elegant ut i mindre formelle antrekk. Det er ikke uvanlig å se Biden i dress, men uten slips. Og i motsetning til en del norske ledere, har han en slags uformell eleganse også uten slipset. Som visepresident ble han ofte avbildet på vei inn og ut av Air Force One i bomberjakke i skinn med visepresidentens segl. Om han fremdeles har den jakken, er det vel på tide å få sydd på en ny patch.

USA er kanskje ikke den sartorielle verdensmakten som Storbritannia eller Italia, men med verdensnavn som Ray-Ban, Ralph Lauren, Tom Ford og Tommy Hilfiger  – og ikke minst en av verdens mest velkledde statsledere, skal vi ikke avskrive våre amerikanske venner helt heller.

Denimskjorte

Denimskjorte

En av de fineste julegavene jeg fikk i år var en denimskjorte fra Polo Ralph Lauren av min kone. Da jeg åpnet den sa min gamle mor “Har du fått olaskjorte?” Men, olaskjorte og denimskjorte er ikke det samme. Alle olaskjorter er denimskjorter, men ikke alle denimskjorter er olaskjorter.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
(foto: Care of Carl)

Denim er en type stoff der varpen, trådene som løper i lengderetningen, er blå mens den andre er hvit. Dette skaper en twillvevning med diagonale striper, som er blå på utsiden og lys på innsiden.

Denim ble først produsert i den franske byen Nimes under navnet “serge de Nîmes” som betyr noe sånt som “sterkt stoff fra Nîmes”. Opprinnelig ble stoffet laget av ull og silke fra 1600-tallet, men fra 1800-tallet ble ull og silke erstattet med billigere bomull fra Asia og Afrika.

Denimstoff under mikroskopet

Jeg tror dette er min aller første denimskjorte. Og jeg tror nettopp moderns kommentar om “olaskjorte” er det som har stanset meg tidligere. Den tradisjonelle “cowboyskjorten” i grovt denimstoff, med trykknapper og to brystlommer har aldri vært noe for meg. Det blir litt for mye country & western. Denimskjorten jeg fikk til jul var en button-down denimskjorte fra Polo Ralph Lauren, som er mørk indigo og veldig, veldig myk. Den ble raskt en favoritt!

“Cowboyskjorte” fra Morris
Foto: Care of Carl

Det finnes mange forskjellige typer skjorter i denim i dag, alt fra den røffe cowboyskjorten til smokingskjorter . Eton har for eksempel et veldig godt utvalg i forskjellige typer. Det store spennet i typen skjorter, gjør at denimskjorten er enklere å bruke. Cowboytypen er ikke noe for meg personlig (selv om min far forteller meg at jeg hadde minst en da jeg var liten), mens en tynnere med tradisjonell skjorte i denimstoff, som en button-down eller endog en cut-awaysnipp er enkelte å kombinere med mer formelle plagg.

Kombinasjoner
Denimskjorten kan brukes til mye. Sammen med et par lyse chinos om sommeren, eller et par cordbukser om vinteren passer denimskjorten hele året. Personlig ønsker jeg en størst mulig kontrast mellom denimskjorten og resten av antrekket.

Jeg har også sett folk kombinere denimskjorten med olabukser, men å kjøre “double denim” er en vanskelig øvelse. Det blir fort “Canadian tuxedo”, som for eksempel de legendariske topp-til-tå deminantrekkene til Britney Spears og Justin Timberlake under American Music Awards i 2001. Det beste rådet her er å gå for kontrast, for eksempel en mørk denimskjorte til et par lysere jeans eller omvendt. Kombinerer du de to denimplaggene med et tredje plagg i et annet stoff, trekker du øyet til kontrasten, og du blir mindre Justin Timberlake og mer Ralph Lauren. Lauren er en mann som virkelig klarer å bære double-denim og se smashing ut.

Ralph Lauren i lys denimskjorte med mørkere jeans, fra en av hans egne reklamekampanjer. Kombinasjonen med boblevesten gjør deniminnholdet i antrekket mindre overveldende. 
(foto: Ralph Lauren)

Denimskjorten kan også være med på å kle ned et antrekk. Den uformelle denimskjorten kan fint kombineres med en tweedjakke, cordjakke eller annen semiformell jakke. Jeg ville nok ikke ha brukt en denimskjorte til en mer formell dress i glattere stoff, selv om både Eton, Suitsupply og Brunello Cucinelli har lansert smokingskjorter i denimstoff. Ekstra virkningsfullt blir det om du kombinerer denimskjorten med en jakke med et mønster som plukker opp det blå i skjorten. Det er ikke så lett å se det på bildet under, men jakken fra St. James har en liten blå stripe i rutene som passer perfekt til denimskjorten min.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren under jakke fra St. James Oslo
Denimskjorten plukker opp den blågrønne stripen i stoffet fra Fox Brothers

Jeg synes selv jeg ser ganske kul ut i denimskjorte, men ikke i nærheten av like kul som Joe Biden….

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Merinoull

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

 

Ralph Lauren Purple Label

Ralph Lauren Purple Label

Lilla var i mange hundre år en farge som var fobeholdt kongelige. Dronning Elisabeth I forbød alle andre briter enn den kongelige familie å gå med lilla klær. Årsaken var at frem til moderne metoder for å farge tøy, var lilla en svært vanskelig og dyr farge å fremstille.

I dag kan alle bruke lilla, men jeg tror ikke alle kan bruke Ralph Lauren Purple Label. Purple Label er Ralph Laurens high-end merke. Hvis du synes vanlig Ralph Lauren og Polo er litt for, vel, billig, da er Purple Label merket for deg. Ralph Lauren lanserte Purple Label i 1995 som kremen av kremen. Dette er merket for deg som aldri ser på en prislapp og som synes det er helt ok å betale 10 000 kroner for en joggebukse i bomull eller nesten 40 000 for en peacoat.

Ralph Lauren Purple Labels versjon av den klassiske peacoaten. Denne i en blanding av ull og kasjmir, med ekte hornknapper til 39 000 kroner (foto: Ralph Lauren)

Ralph Lauren har laget en bred kolleksjon for menn med lilla merkelapp. Her er det alt en mann trenger, fra sportstøy og ytterjakker til dresser, smoking og dinner jackets. Felles for alt er at det er utsrakt bruk av ekslusive stoffer, og mye håndverk. Flere av dressene og jakkene er håndlaget i Italia, og både blant jakkene og genserne er det mye kasjmir. Og, om ikke ready-to-wear-dressene er ekslusive nok, tilbyr selvsagt også Ralph Lauren Purple Label målsøm i utvalgte butikker.

Håndlaget dobbeltspent smoking fra Ralph Lauren Purple Label – selvsagt med lilla innefõr. Pris: 79.000 kroner (foto: Ralph Lauren)

Med Purple Labels aristokratiske bakgrunn er det ikke rart at årets kolleksjon henter inspirasjon både fra seiling, skikjøring i Gstad og formelle dinner jackets.

Purple Label har selvsagt også assesoarer som slips, sokker, pocketsquares og skinnartikler. Hva med en over-night bag i amerikansk aligatorskinn, håndsydd i Italia, selvsagt, til den nette sum av 238 000 kroner etter dagens kurs!

Alligator Boston Bag (foto: Ralph Lauren)

Jeg har ved flere anledninger hatt gleden av å se nærmere og ta på plaggene fra Puple Label når jeg har vært i, for eksempel, den store Ralph Lauren flagship-butikken i New Bond Street i London. Det er ingen tvil om at dette er helt fantastiske plagg, men jeg må inrømme at jeg ikke har noe Purple Label i garderoben. Det er ganske enkelt for sinnsykt dyrt. Men, det går jo an å drømme…

Ralph Lauren Purple Label høstkolleksjon 2020

Black watch

Black watch

I klassisk herrestil finnes det en rekke mønstre som etterhvert har blitt kjent ved navn, som Prince of Wales, pinstripe, regiment og black watch. Jeg har tenkt å se litt nærmere på disse, og starter med black watch.

Mønsteret, som jeg personlig synes er veldig elegant, er opprinnelig en skotsk tartan og kjennetegnes med fargene mørk blå, grønn og sort i et skotskrutet mønster. Det er fort gjort å blande black watch (eller blackwatch som det også skrives) med John Snows “Night’s Watch” fra Game of Thrones, men det er faktisk ikke så langt unna som man skulle tro.

Night’s Watch – ikke blackwatch…

Black watch-tartanen ble opprinnelig båret av seks “watch” kompanier som ble opprettet av general George Wade på oppdrag fra George I i 1725. De skulle trygge det skotske høylandet mot banditter og opprørere, og holde fred mellom de mange kranglevorene skotske klanene. På 1880-tallet ble the Black Watch en battaljon i det skotske regimentet. Black watch-tartanen ble en del av uniformen til soldater som sloss for det britiske imperiet i Midt-Østen og Afrika før andre verdenskrig, og i Europa og Nord-Afrika under andre verdenskrig. På 2000-tallet var The Black Watch i strid både i Irak og Afghanistan.

Soldat fra The Black Watch, 1892

Skotsrutete mønstre har oppigjennom historien blitt veldig populære, og et av de som har oppnådd høyest popularitet er nettopp black watch. Jeg tror det har å gjøre med at selv om det er rutete, er det et ganske konservativt og elegant mønster i relativt trygge farger.

Mikkel Niva som programleder i Maestro på NRK, i dress i blackwatchmønster. Flott dress – ikke helt heldig med skjorten til…

Bruke black watch
Blackwatch er et elegant mønster, men det er ikke så enkelt å kombinere. Det kan fort bli for mye. En stilig black watch blazer eller dinner jacket, eller et par bukser for den del er stilig, men jeg ville nok styrt unna en full dress slik som Mikkel Niva kjørte på Maestro. Personlig ville jeg ha vlagt å kombinere et black watch-plagg med andre plagg som er roligere i mønsteret og ikke stikker like mye ut.

Til en dinner jacket, som den fra Ralph Lauren under, ville jeg ha valgt enkle svarte smokingbukser med silkestriper, svart sløyfe og hvit smokingskjorte. En dinner jacket er et godt alternativ til smoking, og går som “black tie” om det står det på invitasjonen.

Blackwatch smokingjakke fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Jeg har også sett blazere i black watch, og disse er fine med både grå eller blå bukser i flanell, eller også et par mørkeblå cordbuker eller tilogmed jeans. Kobinasjonen jeans + blazer med black watch er faktisk ganske stilig.

Black watch blazer fra J. Crew
(foto: J. Crew)

Om du ikke vil ha en jakke i black watch, kan et par bukser være et alternativ. Buksene passer godt til for eksempel en svart eller marineblå blazer, en cardigan eller bare en hvit eller lys blå skjorte.

Black watch-bukser i ull fra Brooks Brothers
(foto: Brooks Brothers)

Black watch er også et poluært mønster på skjorter, særlig flanellskjorter.

Om du synes det blir for mye med black watch i jakke, bukse eller skjorte kan du gå for en mindre assessoar som et slips eller et skjerf.

Black watch skjerf i kasjmir fra Charles Tyrwhitt
(foto: Charles Tyrwhitt)

Men, hvis du vil gå all-in finnes det selvsagt også kilt i black watch-mønster.

Fair Isle

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!

.


Very Ralph – dokumentar på HBO

Very Ralph – dokumentar på HBO

USA er ikke landet som kommer først opp på listen over land som har skapt varig herrestil. Blant alle verdens kjente designere og merkevarer, er det ikke mange amerikanske. Unntaket er legendariske Ralph Lauren. Denne uken slapp HBO dokumentarfilmen Very Ralph om det amerikanske ikonet.

Selv om det trygt kan sies at denne filmen har like mye til felles med kritisk journalistikk som Lindmo, er den verdt å bruke 1 time og 43 minutter på. Her er ikoniske filmklipp fra Laurens mer enn 50 år lange karriere, og mange intervjuer med legenden selv. Det er også imponerende hvordan regissør Susan Lacy har fått så mange kjente amerikanere til å snakke om sitt forhold til nå 80 år gamle Ralph Lauren. Her hører vi fra blant andre Calvin Klein (som vokste opp i sammme område og tid som Lauren, men de var ikke venner), Oprah, Hillary Clinton og avdøde Karl Lagerfeld.

Alle har bare godord å si om Lauren, så jeg ser hvorfor noen mener at dette er en 100 minutter lang reklamefilm for Ralph Laurens brand. Uansett er dette en fin måte å tilbringe en drøy halvannnen time. Jeg lærte mye nytt om Ralph Lauren. Det tror jeg du også vil.

 

 

Overskjorte

Overskjorte

Overskjorte, skjortejakke, over-shirt, shacket (av shirt+jacket) …. som peacoaten er dette et plagg med mange navn. Jeg velger å kalle den overskjorte. Det er som navnet sier en blanding av jakke og skjorte, eller en litt tykkere skjorte som kan brukes som ytterplagg om du vil.

Overskjorte i semsket skinn fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Overskjorten er et perfekt plagg for mellomperiodene. Når det fremdeles er litt for kaldt for å gå uten en lett jakke på våren, eller på høsten før det blir kaldt nok til å bruke tykkere jakker. Den passer også godt til skandinaviske sommerkvelder, som et let plagg du kan kaste over en piquet eller linskjorte

Mange overskjorter kan minne litt om safarijakker, eller en tynn feltjakke, med to lommer på brystet og to på magen. Andre minner mer om en lett dressjakke, mens andre igjen ser mer ut som litt tykke skjorter. Det vanligste er knapper, men noen kommer også med glidelås.

Denim overskjorte fra Eton med glidelås og to brystlommer
(foto: Eton)

Overskjorter er ganske uformelle plagg, og erstatter ikke en blazer. Bruk gjerne skjorte eller bare en t-skjorte under. Er det såpass kaldt at du trenger en ullgenser, er kanskje ikke overskjorten rett ytterplagg, men den er perfekt å kombinere lag-på-lag med andre plagg.

Mayfair shacket, overskjorte i bomull fra Private White (foto: Private White)

Mange brands tilbyr overskjorter i sin kolleksjon i høst. Svenske Eton har et av de største utvalgene jeg har sett, men du finner dem også hos blant andre Private White, Ralph Lauren og Arket. Overskjorten er et stilig alternativ til å gå med hettegenser eller fleece. Jeg anbefaler å prøve noen forskjellige og finne den som passer best for deg. God høst!



 

Safarijakken

Safarijakken

Litt overraskende har den klassiske safarijakken kommet tilbake i 2018 og 2019, flere merker har nå laget sine versjoner og safarijakker ses stadig oftere på velkledde menn – først og fremst i byen og ikke på savannanen. 

En safarijakke er en lett sommerjakke, gjerne i lin eller bomull med fire lommer i fronten. Den kan være så lett at den nesten er som en overskjorte, og det finnes også utgaver med korte ermer.

Safarijakken kan minne om feltjakken, men er lettere og uforet og i lettere stoffer, og den har selvsagt ikke hette som er ganske vanlig på feltjakke.

Klassisk safarijakke med belte

Safarijakkens historie
Som så mye annet, stammer safarijakker fra militære uniformer. Nærmere bestemt uniformene den britiske hæren brukte under Boerkrigen i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet.

Den britiske hæren fant fort ut at deres tradisjonelle uniformer, laget i varm ull og med knallrøde jakker ikke var særlig praktiske når de sloss mot boernes geriljataktikker. Resultatet ble en lett, kakhifarget jakke med nok lommer for ammunisjon, kart og annet som trengtes på turen, epåletter på skulderen og et belte i livet. Det var et praktisk plagg for moderne krigføring, og fargen gjorde soldatene mindre synlige i bushen.

Britiske offiserer fra boerkrigen, i safarijakker

Senere brukte både britiske og tyske styrker en versjon av safarijakken i Afrika under andre verdenskrig.

På 1930-tallet, da det ble populært å dra på safari i Afrika – både for å se på og jakte på de store dyrene – dukket safarijakken opp igjen som friluftsplagg.  Alt det som gjorde safarijakke populær hos militære, som den kamuflerende fargen og alle de praktiske lommene, like viktig for storviltjegere i Afrika. Turistutgaven fjernet seg litt fra sin militære stamfar med å fjerne epålettene og bytte ut det stive lærbeltet med et mykere belte i samme stoff som jakken. Etterhvert som safari begynte å handle mer om å se på dyr enn å skyte dem, ble ammunisjonen i lommene byttet ut med film og kikkert.

En av de tidlige brukerne av safarijakker (på nettopp safari!) var Ernest Hemmingway, som fikk sydd sine safarijakker hos Abecrombie & Fitch – den gang A&F lagde sportsklær og jaktutstyr og ikke college-inspirert frat-wear, men det er en annen historie.

Ernest Hemmingway og kona Mary på safari i Afrika en gang på 1950-tallet 

Filmstjerne
Safarijakken har gjort utallige opptredener i filmer gjennom tidene. Clark Gable brukte safarijakke i filmer som The Road to Zanzibar (1941), Mogambo (1953), Safari(1956), og Hatari! (1962), Roger More som James Bond brukte safarijakke i blant annet The Man With The Golden Gun, Moonraker og Octopussy, Gene Hackman i Under Fire (1983), Clint Eastwood brukte den i White Hunter Black Heart (1990) og Brad Pitt brukte en lyseblå safarijakke i lin i Allied (2016) for å nevne noen.

Clark Gable i safarijakke i “Mogambo” fra 1953, flankert av Ava Gardner og Grace Kelly

Brad Pitt som Max Vatan i “Allied” fra 2016. Safarijakken er i klassisk snitt i lin. 

Under Vietnamkrigen ble safarijakker – med alle sine lommer og en lett militær look, særlig i kombinasjonen med matchende bukser – populær blande krigsreporterne. Vietnamesiske skreddere sydde lassevis med “CBS jackets” til tilreisende journalister og fotografer.

Fra bushen til catwalken
Den var Yves Saint Laurent som først transformerte safarijakker fra praktisk plagg på safari eller i krigssoner, til moteplagg i byen. I 1967 laget han en safarijakke til et runway-show, og i 1968 dukket safarijakker opp som en del av hans Saharienne-kolleksjon. YSLs versjon for damer, kan minne litt om en kort trenchcoat.

Orlebar Browns James Bond safarijakke inspirert av den Roger Moore brukte i The Man with the Golden Gun, fra deres James Bond-kolleksjon) Foto: Orlebar Brown

Etter å ha vært ute av motebilder for menn, men ikke for kvinner, en god stund har safarijakken kommet tilbake for fullt de siste årene. Safarijakker finnes i alle prisklasser og i forskjellige stoffer og farger. De mest vanlige er nok khaki i lin eller bomull, men både Private White VC og andre lager flotte safarijakker i mørkeblå. Private White VC og Ralph Lauren har også laget noen safarijakker i mykt brunt semsket skinn, som iallefall egner seg bedre på Bond Street enn i bushen.

Safarijakke i khakigrønn lin fra Gran Sasso (foto: Care of Carl) 

Hvordan bruke safarijakken
Det er fort gjort å gå seg litt vill (pun intended) med safarijakken og gå over i utkledd i stedet for oppkledd. Ikke fall for fristelsen til å kombinere med cargobukser, desertboots og tropehjelm – da ser du mer ut som store hvite jeger enn en velkledd mann.

Ralph Lauren Purple Label kommer med denne safarijakken i lin til sin sommerkolleksjon i 2020. Foto: Ralph Lauren

Kombinert med jeans eller andre bukser i kontrast blir det stilig. Alt etter anledningen, og temperaturen kan du kombinere med enten skjorte eller en enkel hvit t-skjorte under. Noen safarijakker, som for eksempel denne fra Morris Heritage, er nesten som et alternativ til blazeren, og kan fint brukes med slips til. Yves Saint Laurent bruke selv cravat! Andre versjoner er mer som overskjorter, og passer best med t-skjorte under, og til og med med oppbrettede ermer.

Kombinasjonsmulighetene er mange, og safarijakker er et elegant og anvendelig plagg med en interessant historie. Jeg tror vi kommer til å se mer av den, både i high-end og low-end. Da Ralph Lauren Purple Label nylig viste frem sin sommerkolleksjon for 2020, var safarijakken med. Jeg tror det bare er å skaffe seg en først som sist.

Blashford safarijakke fra Orlebar Brown i bomull og lin. Denne har ikke belte, men drawstring i livet. (foto: Orlebar Brown)

Etter å ha sett på flere forskjellige utgaver av safarijakker (og innsett at jeg ikke har budsjett til den semskede skinnsafarijakken fra Private White VC), endte jeg opp med Orlebar Browns Blashford safarijakke i lin og bomull. Den er veldig lett og myk, og kommer til å bli en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg har faktisk ikke hatt noe mellom blazer og hettejakke for sommeren, så denne fyller et tomrom i garderoben. Den blir helt sikkert også med når jeg skal på safari til Sør-Afrika i sommer – men den blir ikke matchet med cargoshorts og tropehjelm (men kanskje et par sjiraffmønstrede Converse…)

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika

Bombinate

Bombinate

Internett og ehandel har gjort det mulig å kjøpe så godt som alt mulig fra mobilen eller PCen hjemme. Det har gjort det mulig for store giganter som Amazon, Zalando og Mr Porter, eller internasjonale merkevarer som Ralph Lauren og Crockett & Jones å kunne selge produktene sine over hele verden. Det har også gjort det mulig for små, uavhengige merkevarer å nå frem til et globalt publikum. Men, av og til trenger små aktører litt hjelp for å kunne få til dette. London-baserte Bombinate er en slik hjelper.

Bombinate – som er et gammelt engelsk ord for å lage den lyden bier lager når de summer – ble startet i 2017 av barndomskompisene Massimiliano Gritti  og Elliott Aeschlimann Perales. De hadde en drøm om å lage en markedsplass på nettet for kvalitetsprodukter fra små, ukjente kvalitetsmerkevarer fra hele Europa.

Bombinate tilbyr en online markedsplass for produsenter av kvalitetsklær og tilbehør for menn. Mange av disse er små produsenter som kanskje ikke har ressursene til selv å fortelle sin historie og drive aktiv markedsføring på nett til et globalt publikum. Gjengen bak Bombinate oppfordrer også merkevarene til å finne hverandre , noe som har ført til flere samarbeid- både mellom enkeltbrands og mellom merkevarene og Bombinate. Blant annet har amerikanske Oliver Cabell tatt frem et par chucka boots sammen med Bombinate.

Chucka boots fra Oliver Cabell og Bombinate

Nå har de mer enn 30 lokale merkevarer i stallen som blant annet portugisiske La Paz som lager myke strikkegensere inspirert av lokale fiskere, engelske L’Estrange (som jeg tidligere har kjøpt en stilig hettegenser fra) og Private White VC som lager noen helt fantastiske jakker (i en fabrikk som tidligere produserte for blant andre Burberry). Bombinate tilbyr og en rekke asessoarer, som klokker fra svenske Bravour, bager og vesker fra danske Mismo.

Reiseveske fra Miso

Merkevarene er personlig plukket ut av gründerne bak Bombinate for å levere høy kvalitet og skikkelig håndverk. De fleste av dem selger direct-to-consumer, og med Bombinate på laget kan de nå frem til flere kunder i andre deler av verden.

Nettsiden er lett å fortape seg i. Her er det masse spennende merkevarer, med interessante historier og stilige produkter. Jeg liker veldig godt filosofien med å løfte frem de små produsentene av kvalitetsvarer. Mye her er håndlaget og i små volumer. Spennende å oppdage nye ting. Jeg bestemte meg selv for å kjøpe mine aller første sneakers – et par i semsket skinn fra Oliver Cabell.

Om du vil teste ut hva Bombinate har å by på, får alle lesere av Enkeltspent som er nye kunder et gavekort på £20 via denne linken.

Mursteinsbrune sneakers i semsket skinn fra Oliver Cabell

For å lære mer om Bombinate og filosofien bak, anbefaler jeg denne podcasten fra Monocle der Massimiliano Gritti forteller om hvordan de kom i gang, og hva de tenker om fremtiden.