Semsket skinn

Semsket skinn



Jeg elsker semsket skinn. Det er noe med teksturen, mattheten og mykheten som bare roper snadder! Uansett om det er sko, jakker, bager, belter eller andre assesoarer.

Semsket skinn lages av undersiden (eller innsiden) av skinnet, vanligvis av lam, men også geit, svin, hjort og kalv kan brukes. Den litt hårete og myke overflaten på skinnet skapes ved at læret slipes ned.

På engelsk og fransk heter semsket skinn “suede” som kommer av det franske “gants de Suède” som betyr “hansker fra Sverige”, mens det på svensk heter “mocka” som kommer fra den yemenittiske byen Mocka. Om semsket skinn – som mokkakaffe – kom fra Mocka i Yemen kan jo hende, men jeg er mer usikker på de svenske hanskene. Semsket skinn er egentlig ikke så velegnet til hansker

Semsket skinn kan forveksles med nubuck (eller nappa), som har mye av den samme mattheten. Den store forskjellen på de to typene skinn er at nubuck er utsiden av skinnet, mens semsket er fra innsiden av skinnet. Nubuck er derfor noe mer slitesterkt, men mindre mykt, enn semsket skinn. Timberlands klassiske gule boots lages i nubcuck.

Daglig bruker jeg min PC-veske i grønt semsket skinn fra Hylton Goods som har vært en trofast følesvenn til og fra kontoret i flere år.

 

Semskede tøfler med saueullsfôr fra Birkenstock. Perfekt for kalde vinterdager.

Jakker i semsket skinn er sjelden billige, men det myke skinnet faller veldig fint og det finnes mange flotte jakker i semsket skinn som gjør seg godt på. Selv har jeg aldri blitt noen fan av dressjakker i semsket skinn, men det finnes mange fine skjortejakker i semsket skinn, og ikke minst semskede varianter av klassikere som safarijakken, feltjakken og bomberjakken. Jeg har til og med kommet over en trenchcoat i semsket skinn fra Banana Republic. Den var lekker, men jeg er litt usikker på når den hadde vært passende å bruke.

Milo feltjakke i semsket geiteskinn fra Oscar Jacobson Foto: Oscar Jacobson
Valstars semeskede Valstarino bomberjakke. En ekslusiv variant laget for den svenske nettbutikken Care of Carl
Foto: Care of Carl
Nydelig safarijakke i semsket geiteskinn fra Private White PC
Foto: Private White

Også den populære boblevesten kommer i varianter med mer eller mindre bruk av semsket skinn. Om du vil gå for den “italiensk industrialist milliardær”-looken er en semsket vest over en kasjmirgenser og et par semskede chukkaboots midt i blinken.

Semsket vest fra Tom Ford
Foto: Mr Porter

Semskede sko
De aller fleste skotyper finnes også i semskede varianter, fra sneakers til Oxfords og boots. På tross av Elias’ udødelige sang om blå semskede sko, er det nok brune som er mest vanlig. Selv har jeg både mulessneakers, loafersderbies og chukkaboots i semsket skinn. Jeg bruker dem både til shorts, chinos, cordbukser, jeans og dress. Men, siden semsket skinn ikke er like formelt som glatt skinn i sko, bruker jeg det til mer uformelle antrekk. Et par brune semskede sko er perfekt til tweed, cordbukser eller linbukser om sommeren, men kanskje ikke til en mørkeblå ulldress.

Det er en myte at semskede sko er lite praktiske og vanskelig å holde fine. Det er ikke helt sant. Riktignok kan de bli skjoldete og stygge av å bli veldig våte, men de aller fleste skinnsko er lite glade i for mye vann. Det fine med semskede sko er at du ikke trenger å pusse dem, og de ser nesten alltid freshe ut.

Darwin Loafer i semsket skinn fra Loake & Co
Foto: Care of Carl

Før du tar i bruk nye semskede sko bør du alltid spraye dem med Får du skitt på semskede sko, lar du bare skitten tørke og så bruker du en liten spesialbørste for semsket skinn til å børste bort skitten. Slike børster finnes i de fleste skobutikker. Den ene siden har gjerne en liten børste i kobber som brukes på de vanskeligste flekkene, og en gummibørste som brukes til å freshe opp skinnet. Noen børster kommer også med et lite “gummiviskelær” til å fjerne eventuelle flekker og skjolder. Avslutt alltid med å “pusse” med gummibørsten medhårs for  å opprettholde skinnets naturlige finish. Om du velger å legge bort de semskede skoene for sesongen, for eksempel bootsene under sommersesongen eller loafererene under vinteren, pakk dem inn i skoposer av stoff (aldri plast!) og husk å sette skotrær inn i skoene så de holder formen.

Børste for semsket skinn

Semsket skinn krever litt vedlikehold, og at du passer litt på det. Og til prisen er det jo greit å passe litt ekstra på sakene, men da vil du kunne hygge deg med dine sekstende sko eller semskede jakke i mange år.

Dunjakke

Dunjakke

Denne våren har jeg blitt ekstra glad i dunjakken min. Og da snakker jeg ikke om store tykke dunjakker for vinterbruk, men den lette – men allikevel varme – dunjakken som har vært perfekt denne våren.

Dun er de små og myke fjærene som fugler har under de større overfjærene sine. Dun er ekstremt lette og har isolerende egenskaper. Ikke noe annet materiale gir like god varmeisolusjon som dun, og det brukes derfor både i jakker, dyner, soveposer og puter.  Den fineste dunen, ederdun, kommer fra reirene til ærfuglen og er både sjelden og veldig dyrt å samle inn. Dyrevernere mener ekte dun bør unngås ettersom en del dun plukkes fra levende fugler, som høres rimelig ubehagelig ut. Syntetisk dun lages blant annet av gamle plastflasker, og har faktisk en del fordeler forhold til ekte dun. Naturlig dun mister helt sin varmende effekt om den blir våt, og om den ikke blir skikkelig tørr kan den lukte vondt. Naturlig dun kan også ta opp i seg vond lukt, både fra svette og for eksempel matlukt. Syntetisk dun er også lett å vaske, og når du skal tørke den igjen er det bare å hive den i tørketrommelen. Da helst med tre tennisballer for å “fluffe opp” dunen igjen.

På engelsk heter dun “down” som faktisk stammer fra det norrøne “dúnn”, så dun har vært brukt i lange tider for å holde oss varme her oppe i nord.

Dun
(foto: Wikipedia Commons)

Et perfekt basisplagg til enhver manns garderobe er dunjakken. Lett, varm og allsidig. Den finnes i både rimelige og helt sjukt dyre varianter.

Hos Uniqlo kan du gå bananas i farger til en lav pris. Ikke bare har Uniqlo lange og korte dunjakker i en haug med farger, men selger også vester.

Dunvesten er perfekt både å ha med på skitur og slenge på seg under pausen, men også under dressjakken nå som det er litt kaldt på morgenen. Siden vesten kan trykkes ned i posen sin og nesten ikke ta noe plass, er det enkelt å ha den med. Uniqlo har både vester med en liten høy hals, og mer tradisjonelle dressvester med v-åpning.

Tweedjakke fra Walker Slater og dunvest fra Uniqlo

Om du har et litt større budsjett, kan du sjekke ut utvalget av dunjakker fra italienske Moncler.

I vinter kjøpte jeg også en litt “morsom” dunjakke. Swims – som er best kjent for sine fargerik kalosjer – en blazer i dun! Dette er mer en litt gøyal ytterjakke enn en blazer som du kan bruke med slips på kontoret. Til et par jeans (en ny versjon av jeans & blazer-kombinasjonen) eller cordbukser, og en grov Arangenser eller en høyhalser og et par boots blir dette et morsomt antrekk.

Swims Motion Insulator Blazer
(foto: Swims)

Dunjakken er ikke bare varm og praktisk, den er stilig også. Dunjakken og dunvesten passer til det aller meste, og det er lov å leke seg med litt farger også. Jeg har en knalloransje dunjakke som jeg bruker hele året. Fin på tur med hunden når det er kaldt, eller å bare hive på meg over piquetskjorte om sommeren om det er litt kjølig på kvelden.

Barbour-jakke

Barbour-jakke




Norge er et land som er laget for allværsjakker. Dessverre. Vann- og vindtette jakker i knallfarger er kanskje praktisk, men ikke særlig stilig. Og strengt tatt passer de best på fjellet. Om du ikke ønsker å gå rundt i byen og se ut som du skal på fjelltur – eller jobbe på byggeplass – finnes det heldigvis alternativer. Et av dem er de klassiske voksede jakkene fra Barbour.

Barbour, eller J. Barbour & Sons som selskapet heter, ble grunnlagt av John Barbour i 1894. Med Barbours prosess for å vokse bomull, kunne selskapet selge vanntette klær som pustet til folk som hadde behov for slitesterke plagg som holdt både regnet og kulden ute. De første kundene var bønder og fiskere. Senere utviklet John Barbour – som selv var ivrig motyrsyklist – motorsykkeldresser og andre plagg til de som drev motorsport.

Selskapet selger i dag high-end voksede jakker og tilhørende plagg som passer godt til en engelsk stil. Her lukter det – i tillegg til voks – engelske jarler, hund, hest og fasanjakt. Barbour-jakkene forbindes med jakt, hund og Ranger Rover. Det er først og fremst et plagg for bruk på landet – om man skal tro estetikken – men er nok minst like vanlig i byen, med eller uten firehjulstrekker. Den britiske “Sloane-ranger” drar aldri ut av byen uten sin Barbour-jakke.

Mest kjent er nok Barbour allikevel for sine voksede “allværsjakker”. Barbour-jakkene er mest populære i grønt, men en del modeller finnes ogsåi blått eller svart. Et ekstra kjennetegn ved Barbour-jakkene er både deres eget tartan-mønster på innsiden (det finnes også skjorter i dette rutemønsteret) og cord på innsiden av jakkekragen.

Mange kaller disse jakkene for oilskinjakker, men oilskin er noe annet. Oilskin, eller oljelerret som det også kalles på norsk, ble funnet opp av Edward Le Roy fra New Zealand i 1898. Han brukte gammel seilduk som han “malte” med en blanding av linfrøolje og voks. Dette ga et stoff som var vannavstøtende, men som allikevel pustet. Barbour bruker en annen teknikk, nemlig vokset bomull. 

En god Barbour-jakke koster rundt 4000 kroner, men da får du også skikkelig engelsk håndverk og kvalitet. I tillegg til vanntett og slitsterk bomull, er det solide trykknapper og glidelåser i messing. En gang i selskapets histore kom noen på ideen å ha myk cordfløyel på kragen og i lommene, og dette har med årene blitt et av flere kjennetegn på en jakke fra Barbour.

Den klassiske Ogston voksjakken fra Barbour

En Barbour-jakke kan, med rett vedlikehold, vare i flere tiår. Ettersom både bomullen og voksen er naturmaterialer, vil de helt naturlig eldes. Voksjakker bør re-vokses om sommeren, slik at de er klar for en ny sesong når høsten kommer. Kunder kan også sende jakken inn til Barbours fabrikk i South Shields, England for re-voksing og reparasjoner. Hvert år fikser Barbour opp mer enn 25.000 jakker for kundene sine. Dette er godt bærekraftarbeid!

En boks Barbour-voks

Nye jakker kan lukte ganske sterkt av den oljete voksen, og jeg husker en gang på tidlig 2000-tall at et SAS-fly var nær ved å bli evakuert på Heathrow på grunn av en sterk og uforklarlig petroleumslukt. Det viste seg å være en passasjer som hadde lagt den nye Barbour-jakken han hadde kjøpt i hattehyllen…

Selv om jeg ikke har en selv (ennå), mener jeg at en vokset jakke fra Barbour er en naturlig del av den velkledde mannens garderobe. Der hører denne klassikerer hjemme, sammen med andre klassikere som duffelcoaten, blazeren, de sorte Oxfordskoene og tweedjakke.

Du kan selvsagt heller gå for en Lothepus-jakke… (foto: Lothepus.no)

 

Field jacket

Field jacket

Sommeren er definitivt på hell. Selv om det heldigvis er lenge til det er på tide å ta frem vinterfrakken og dufflecoaten. Klesmessig kommer nå til den litt vanskelige tiden når vi ikke helt vet hva vi skal ha på.

Utenpå dressen vil jeg anbefale å droppe vinterfrakken i ull eller kashmir, og heller ta frem trenchcoaten, hvis du trenger noe utenpå. Når jeg ikke går i dress, og trenger noe utenpå er det field jacket som gjelder. Derfor har jeg tatt ut mine field jackets ut av sommeropplag. Jeg har en lett og tynn fra Massimo Dutti, og en litt tykkere foret utgave fra Gap.

Field jacket i bomullstwill fra Ralph Lauren
(Foto: Ralph Lauren)

De aller fleste klassiske herreplagg kommer fra to miljøer – sport eller militæret. Field jacket har en ganske tydelig militær bakgrunn, med sine mange lommer og ganske firkantede og maskuline uttrykk. Som både den hvite t-skjorten, chinosene og bomberjakken stammer dagens field jacket fra det amerikanske forsvaret. Den første utgaven ble levert til US Army i 1938, og oppigjennom historien har amerikanske og andre militære fått nye varianter over samme tema.

Klassisk field-jacket med snøring og hette fra britiske Hacket of London

Det som kjennetegner en field jacket er først og fremst de fire lommene. En på hver side av brystet og en på hver side av magen. Opprinnelig var det også en snor i livet som kunne snurpe jakken sammen, og en hette skjult i kragen. Ikke alle moderne varianter av field jacket har disse.

Amerikanske soldater i field jackets under andre verdenskrig

Etter krigen ble jakken populær blant amerikansk ungdom som kunne kjøpe den billig fra overskuddslagrene. Ironisk nok var mange av de som protesterte mot Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet kledd i samme jakken som soldatene. Uten at det så ut til bry dem nevneverdig.

Robert de Niro som Travis Bickle i “Taxi Driver” fra 1976 – i field jacket

Personlig synes jeg ikke en field jacket er formell nok til å ha utenpå dress, men utenpå en løs jakke – særlig om du kjører jeans + blazer-kombinasjonen kan en field jacket være helt innafor. Om du har en av de uforede variantene, egner de seg veldig godt til å kjøre lag-på-lag, eller bare slenge utenpå skjorte eller genser.

Den opprinnelige field jacket var i bomull, men i dag finnes det også varianter i denim eller til og med skinn, og i alle tenkelige farger. En enkel field jacket uten foring er et godt plagg utover sensommeren og tidlig høst. Med alle lommene er det jo også god plass til mobiltelefon, nødlader og alt annet du trenger å ha med deg i løpet av dagen.

Billettlomme

Billettlomme


Du har kanskje lagt merke til at på noen dresser, jakker og frakker har noen satt på en ekstra tredje lomme rett over den høyre ytterlommen. Dette kalles en “billettlomme”. 

Billettlommen, eller “ticket pocket” er en erkebritisk oppfinnelse som skal ha dukket på på 1850-tallet da det ble stadig vanligere for gentlemen å ta nyvinningen toget mellom boligen på landet og forretninger i byene. For å slippe å lete gjennom alle lommene i dressen for å finne billetten når konduktøren kom, fikk disse herrene sydd inn en dedikert billettlomme – perfekt for en togbillett – på utsiden av jakken. Hvem vil vel rote rundt i alle lommene etter den hersens billetten?

Selv om dette gir mening, er det de som påstår at billettlommen faktisk ikke opprinnelig brukt til billetter, men til småmynter. På den engelske landsbygda var det vanlig å  betale “bompenger” ved passering gjennom småbyer og grinder. For å ha lett tilgang til småmynt for å betale bompengene når man var ute og red, begynte man å legge til en liten lomme til småmynt på ridejakken.

Uansett opprinnelse, billettlommen ble værende som en sartoriell kuriositet. Det er sjelden den ses på konfeksjon i dag, og ytterst sjelden på klær som ikke stammer fra Storbritannia. Dens opprinnelse fra landsbygda – enten det er fra hesteryggen eller på reisedressene til gentlemen som dro med tog til landet – gjør at den ikke passer til de mest formelle dressene. Men, supert til tweed, løse jakker og mer uformelle dresser. Det skal nok godt gjøres å se en billettlomme på en pinstriped city-dress i London i dag.

Da jeg kjøpte min tweeddress hos Walker Slater i fjor, var et av kriteriene for valg av modell at den skulle ha billettlomme. Nå er jo alle billetter elektroniske, men jeg har funnet ut at lommen på min jakke passer perfekt til en iPhone 7.

Billettlommen – passer godt til elektroniske billetter i dag

Vanligvis velger jeg å ikke sprette opp sømmen som holder ytterlommene på jakken igjen. Det hjelper jakken å holde fasongen, og jeg unngår å falle for fristelsen til å putte en masse stæsj i ytterlommene. Det finnes knapt noe styggere enn dressjakker med ytterlommer som buler av innhold.  Billettlommen derimot er såpass liten at den har jeg sprettet opp – nettopp for å ha telefonen i.

Nå som jeg skal få sydd meg en dress hos Seszio er billettlommen en del av bestillingen.

 

Duffelcoat

Duffelcoat



Da jeg gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med den ikoniske duffelcoaten. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet “Monty-coat”. I flere land går den også i dag under navnet “Montgomery”.

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av “studentuniformen” og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget med stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

En annen kjent duffelcoat-bruker er Peter McAllister, faren til Kevin i Home Alone. I den første filmen kan vi se Mr McAllister i en veldig elegant kamelfarget duffelcoat. Fôret avslører at dette ikke er en hvilkensomhelst duffelcoat, men en Burberry-duffel som sikkert kostet en god del. Men, mannen hadde råd til å fly 14 familiemedlemmer til Paris i julen, så han hadde nok råd.

Peter McAllister – Kavins far – i en riktig så elegant (og sikkert grisedyr) duffelcoat fra Burberry.

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

Klassisk marineblå duffelcoat fra britiske Gloverall
Foto: Care of Carl

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp.

Jeg kjøpte min mørkeblå duffelcoat hos Hacket & Co i London. En herlig tung og klassisk modell laget av tradisjonsrike Gloverall for Hacket.

 

Duffelcoat fra Gloverall og Hacket & co



Tweedjakke

Tweedjakke

Vi har kommet til 13. desember, og med tanke på alle barn som i dag går Luciatog i pappas gamle hvite skjorte burde det vært en hvit skjorte i dagens luke (den hadde vi jo imidlertid 1. desember). I dag har vi et annet klassisk herreplagg som jeg må innrømme jeg også mangler i skapet – tweedjakken.

Klassisk treknaps tweedjakke fra Purdey
Klassisk treknaps tweedjakke fra Purdey, kombinert med skjorte i tattersall-mønster og slips med jaktmotiv

Selv om tweedjakken kanskje forbindes med professorer, engelsk jakt og bestefar, er den en naturlig del av den velkledde mannens garderobe.

Tweed er betengelsen på en type kypert- eller diagonalvevd ullkvalitet med en litt ru overflate, som stammer fra Skotland, Nord-England og Irland. Navnet “tweed” skal visstnok ha kommet av en misforståelse –  eller en uleselig faktura. I Skotland gikk stoffet under navnet “tweel”, en skotifisering av det engelske “twill”, men da handelsmannen James Locke bestilte en forsendelse av stoffet i 1826, leste han “tweed” i stedet for “tweel” og det ble navnet på stoffet heretter. Som så mye annet i Storbritannia gjør man ikke om på tradisjoner selv om det viser seg å være feil!

harristweedDen tradisjonelt sett beste tweeden er Harris Tweed. Dette er tweed som produseres for hånd, etter gammel oppskrift kun på Harris og noen få andre øyer i de skotske Ytre Hebridene. Folket på øyene har i århundrer vevd ullstoffer som både er slitesterke og til dels vannavstøtende, og som har blitt veldig populære i tweedjakker. På gammelt gælisk ble stoffet kalt “clò-mòr” eller “stort tøy”.

Tweedjakken forbindes ikke unaturlig med jakt, og en ekte engelsk tweedjakke låner fremdeles noen av trekkene fra jaktantrekket – både splitt bak (for at jakken skulle sitte godt over baken også på hesteryggen), og de skråstilte lommene med klaff (til ammunisjon). I tillegg har en god tweedjakke hornknapper – ikke skinnknapper!

Selv om tweeden i dens hjemland gjerne er noe som brukes på landet eller på jakt, gjør tweedjakken seg også i byen. Dog kanskje ikke til de mest formelle anledningene. Om du ikke søker en professorstilling, ville jeg kanskje ikke anbefalt tweedjakke i jobbintervju.

Sverre Wilberg som kriminalinspektør Hermansen i Olsenbanden - i three-piece tweeddress
Sverre Wilberg som kriminalinspektør Hermansen i Olsenbanden – i three-piece tweeddress

Kombiner tweedjakken med et par flanellsbukser, eller hvorfor ikke cordbukser? Den grove tweeden er perfekt sammen med cord. Et par litt grove bomullschinos eller jeans fungerer også fint. Tenk imidlertid på at stoffene du kombinerer tweedjakken med bør matche litt grovheten. En grov Harris Tweed-jakke bør ikke kombineres med en lys og lett ullkvalitet på buksene. Linbukser til tweed er også en merkelig “ice & fire” kombinasjon. Ekstra stilig blir det med en vest i samme stoff som jakken, men en full dress i tweed blir fort litt komisk. Noen som husker Kriminalinspektør Hermansen i Olsenbande-filmene?

Som sagt, jeg har ennå ikke funnet den perfekte tweedjakken – kanskje jeg skulle gjøre som BBC og dra til de Ytre Hebridene selv for å kjøpe min Harris Tweed jakke?

Den blå blazeren

Den blå blazeren

Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe. 

Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren

På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.

Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt “rotete ut” der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for “sine” marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.

Carl Jacksons bok om roblazere
Carl Jacksons bok om roblazere

Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene. 

Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde “blazing red” jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske “jocks” gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.

Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.

Fortsatt god og velkledd førjulstid.

Hvorfor kneppes herreskjorter og dameskjorter forskjellig?

Hvorfor kneppes herreskjorter og dameskjorter forskjellig?



Du har sikkert lagt merke til at kneppingen (ja, bare le dere dansker!) på en herreskjorte eller en dressjakke er motsatt av hva den er for damer.  Menn har sine knapper på høyre side, og kvinner på venstre side. Hvorfor er det sånn?  Teoriene er mange, og jeg tror nok ikke jeg kan komme med det definitive svaret. Det er nok ikke noen som vet, men under presenterer jeg noen av de påståtte forklaringene.

Rustning og våpen
Jeg har tidligere omtalt dressen som den moderne manns rustning, og en av teoriene om hvorfor menns dressjakker og skjorter har knappene på høyere side går tilbake til den gang soldatene bar rustning. Ettersom man vendte den venstre siden mot fienden (det var jo helst i venstre hånd man holdt skjoldet), var det naturlig at platene i rustningen overlappet fra venstre til høyre. Slik unngitt ridderen at motstanderens lanse kom mellom platene. På samme måte er dressen i dag, overlappende fra venstre til høyre.

Litt i samme gate er teorien om våpen. Siden de fleste menn dro sverdet med høyre hånd, var det naturlig å ha det hengende på venstre side. Med sverd i hånd, var det også enklere å kneppe opp og igjen klær med venstre hånd om knappene var på høyre side.

Her synes tydelig forskjellen på kneppingen på kvinneskjorte og herreskjorte. Foto: GAP
Her synes tydelig forskjellen på kneppingen på kvinneskjorte og herreskjorte. Foto: GAP

Tjenestefolk, babyer – og Napoleon?
Så hvorfor er kvinners knapper på venstresiden? En av de mest vanlige teoriene er at dette stammer fra victorietaiden, da kvinner hadde påkledersker. Det hadde iallefall de rike kvinnene, og det var gjerne dem som hadde råd til fancy klær med en masse knapper. Siden påklederskene var høyrehendt også, var det mest logisk å ha knappene på kvinnens vesntre side. Som så mye annet gjennom kleshistorien, har de rikes preferanser og vaner spredd seg til resten av befolkningen etter hvert som den industrielle revolusjonen gjorde knapper billigere.

En annen teori, som jeg mener kanskje er noe mer plausibel har med babyer å gjøre. Siden de fleste kvinner er høyrehendte, vil de naturlig nok bære babyen med venstre hånd, slik at hun har høyre arm fri. Med babyen på venstre side, er det naturlig med skjorter og bluser som åpnes fra venstre til høyre, slik at det er lettere å gi babyen en pupp mens mor gjør andre ting med høyre arm.

En tredje teori, eller forklaring, går på at kvinner som red på hest gjorde det sittende sidelengs. Damene ville da ri med høyre side fremover, og med kneppingen på kjole og skjørt på venstre side ble det mindre sjanse for usømmelig flagring med gevantene.

Napolean - med hånden godt innenfor vesten
Napolean – med hånden godt innenfor vesten

En annen teori, som jeg personlig ikke legger særlig stor vekt på, er at Napoleon skal ha beodret tekstilfabrikkene i Frankrike til å lage kvinneklær med kneppingen på venstre side. Bakgrunnen skal ha vært at han hadde sett seg lei på at kvinner gjorde narr av keiseren ved å herme etter hans måte å posere på – med høyrehånden innenfor vesten.

Uansett årsak. Menn og kvinners skjorter og jakker er fremdeles kneppet uilkt. Selv i dagens likhetssamfunn.