Spalla camicia

Spalla camicia



 

Noe av det aller viktigste når du skal ha deg en dressjakke er skulderen. Og særlig når du skal få sydd en dress eller en jakke, er valget av type skulder en ikke uviktig del.

En type skulder, eller rettere sagt sammenføyningen av skulder og ermet, som er en sartoriell vanndeler blant de som er opptatt av målsøm er den napolitanske “spalla camicia”. Spalla camicia betyr direkte oversatt “skjorteskulder” på italiensk, og henviser til en type myk skulder på dressjakken. En spalla camicia er en myk skulder med minimalt med skulderputer og padding. Denne typen skulder passer særlig godt til menn med brede skuldre. Den myke skulderen gir en fin overgang mellom skulde rog erme, og kan trekke fokus bort fra skuldrene

Denne type myk skulder er perfeksjonert av skredderne i Napoli gjennom det siste hundreåret, og har blitt et tegn på den avslappede elegansen med en napolitansk dress. Dessuten er det et tegn på godt håndverk, ettersom en god “skjorteskulder” kun kan les for hånd, og krever en erfaren skredder. Det er med andre ord et ikke lite statussymbol å ha en spalla camicia. For den uinnvidde kan det se litt merkelig, og kanskje “feil” ut. Men … den som vet den vet.

To jakker med spalla camicia til venstre. mer tradisjonelle skuldre til høyre

Et lett gjenkjennelig tegn på an spalla camicia er at ermet får små legg eller folder der merket er sydd fast i skulderen. Dette kommer av at ermet er noe videre enn åpningen den sys inn i, og dermed oppstår de små foldene på toppen. Hvor store foldene ble avhenger litt av stil, men de er alltid der.

Med en spalla camicia får du en eksklusiv, og samtidig avslappet jakke i det ypperste av napolitansk skredderkunst.

Prince of Wales

Prince of Wales



Jeg er veldig glad i mønster. Og det morsomme med mønstre i klassisk herrestil er at mange av dem har en egen historie. Jeg har tidligere sett på blant annet black watch, og denne gangen skal jeg se nærmere på et annet klassisk britisk mønster nemlig Prince of Wales.

Prince of Wales-mønsteret består av to mørke og to lyse striper, som alternerer med fire mørke og fire lyse striper som skaper et irregulært mønster. Det klassiske Prince of Wales-mønsteret er sorte eller grå striper over en hvit eller lys beige bakgrunn, men jeg har sett mønsteret i både brunt, grønt, blått og mørk grått.

Mønsteret kalles også Glen plaid eller Glencheck, eller Glenurquhart check. Opprinnelig skal det først ha blitt brukt i Glenurquhart-dalen i det skotske høylandet av hertuginnen av Seafield til å kle hennes viltvoktere. Historien om hvordan et skotsk mønster ble forbundet med Wales inneholder vår gamle venn kong Edward VII (han som ikke kneppet den nederste knappen i dressjakken, og dermed skapte en trend som fortsetter i dag). Mens “Bertie” fremdeles var prinsen av Wales, var han ofte i Skottland og på jakt i Glenurquhart oppdaget han det flotte mønsteret på viltvokternes flanell. Hvordan sier historien ingenting om, men han skal ha fått skredderen sin til å fremstille en egen variant av Glen check, som ikke var helt lik den skotske varianten.

Prinsen av Wales, den senere Edward VII, i nettopp Prince of Wales

Men, det var ikke egentlig før barnebarnet, den senere kong Edward VIII (og Hertugen av Windsor) ble sett i Prince of Wales-stoff under sin reise til USA at mønsterets popularitet virkelig tok av. Han skal også ha lagt til ekstra ruter i blått og rødt for å sprite opp mønsteret enda mer.

Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII og Hertugen av Windsor i New York på 1920-tallet

Selv om Prince of Wales opprinnelig var en tung flanell, dukker mønsteret nå opp i mange ulike varianter, ikke minst i bomull skjortestoff. Både menn og kvinner kler seg i dag i Prince of Wales, og det finnes knapt det plagget som i dag ikke kan fås i Prince of Wales. Det mest klassiske mønsteret er det opprinnelige i hvitt og svart, men det finnes nå i mange forskjellige kombinasjoner.

Skjorte i blått Prince of Wales-mønster fra Eton (foto: Eton)

Også den nåværende prinsen av Wales, Charles, går gjerne i Prince of Wales-mønstrede dresser. I 1982 fikk Ronald Reagan kritikk for å være “unpresidential” når han valgte en lys grå dress i Prince of Wales på reisen sin til Europa. Det spørs om kommende president Biden (som er en særs velkledd mann) ville fått samme kritikken i dag. Prince of Wales er et klassisk og stilig mønster, som ingen ville blitt klandret for å bruke i dag.

Ronald Reagan i akvamarin Prince of Wales-mønstret (unpresidential) dress sammen med den britiske statsministeren Margaret Thatcher i 1982

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

Inis Meáin – irsk luksusstrikk



De irske Aranøyene består av de tre øyene Inishmore (Árainn Mhór/Inis Mór) som er den største, Inishmaan (Inis Meáin/Inis Meadhóin) som er den nest største og Inisheer (Inis Thiar/Inis Oírr/Inis Oirthir) som er den minste. Øyene ligger værhardt til med Atlanterhavet som kommer rett inn, og er kanskje best kjent for sine berømte strikkegensere.

På Inishmaan holder den lille produsenten The Inis Meáin Knitting Company  til. Der har ekteparet Tarlach de Blácam og Áine Ní Chonghaile laget strikkeplagg ved hjelp av lokale håndstrikkere siden 1976. Opprinnelig startet ekteparet, som er opptatt av irsk tradisjon, kultur og håndverk, strikkebedriften med fire håndstrikkere som et initiativ for å skaffe jobb til lokal ungdom som ellers ville ha flyttet fra øya. Med årene har produksjonen blitt mer industriell, med strikkemaskiner, men alle plaggene ferdiggjøres fremdeles for hånd.

Inis Maéins logo er tre menn som bærer en opp-ned currach. En currach er en tradisjonell båt, eller kano, laget av tjærebredt seilduk over et “skjellet” av tynne trelister

Arangensere som selges til turister – som den jeg plukket opp i Dubin på slutten av 1990-tallet – er gjerne  er strikket i billig, røft og grovt garn. Min aranganser er varm som bare dét, men også veldig tykk og den klør. Inis Meáin har valgt å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne garn. Derfor finner du gensere i myke kvaliteter i Merinoull, kashmir, alpakka og silke og blandinger av disse.

Dette fokuset på godt håndverk og kvalitetsgarn gjør at genserne fra det irske havgapet ikke er billige. Kjøpt fra nettbutikken Care of Carl, ligger de på mellom 3000 og 5500 kroner.

Klassisk grønn høyhalset Arangenser i Merinoull 
(foto: Care of Carl)

I tillegg til flotte gensere, lager Inis Meáin også skjerf, luer og pledd – også de strikket i tradisjonelle mønstre i merinoull og kashmir.

Lue- og skjerfsett i Merinoull og kashmir
(foto: Inish Meáin)

Inis Meáin henter inspirasjon til mønstrene fra tradisjonelle strikkemønstre fra øyene, og jobber for det meste med jordfarger som finens i landskapet. Fargene er inspirert av jorden og havet. Deres produksjonsfilosofi er å lage mange forskjellige designs til hver kolleksjon, men å produsere få, kanskje bare 50, av hvert plagg. Ser du noe du liker, er det dermed smart å kjøpe det med en gang og ikke vente.

Ombré høyhalsed genser i fargenn “Island Sea Sky” som minner om havet utenfor Inis Meáin. Strikket i en blanding av  20 prosent kasjmir og 80 prosent Merinoull

Jeg har ikke funnet noen norske fysiske butikker som selger Inis Meáin, den nærmeste er Hansen i København. Men, nettbutikken Care of Carl har et ganske godt utvalg. Du kan også handle direkte fra Inis Meáins egen irske nettbutikk, som har det beste utvalget. Da kommer imidlertid norske skatter og avgifter på toppen, så regn minst 25 prosent ekstra på prisen.

Er du interessert i å vite mer om Inis Meáin, anbefaler jeg å sjekke ut podcasten Menswear Style som har intervjuet grunnleggeren Tarlach de Blácam.

TILBUD: Myke og slitesterke sokker i bambus

TILBUD: Myke og slitesterke sokker i bambus

Fra det nye norske  (men italienskinspirerte) merket Trofeo kan Enkeltspent tilby flotte gavepakker med sokker i bambus til en veldig god pris. Dette er ribbestrikkede sokker til over midten på leggen, i one-size-fits-all (passer helt opp i størrelse 46/47!) som er både veldig elegante, og superbehagelige.

Bambus er det perfektet stoffet for sokker. Jeg har brukt bambussokker i mange år, og disse er i en veldig god blanding av 65 prosent bambus, 30 prosent polyamid og 5 prosent elastan for god stretch.

Bambus har mange fordeler. Blant annet absorberer det fuktighet godt, og trekker fuktighet vekk fra føttene. I tillegg er det et antibakterielt stoff som hindrer vond lukt, og det er bra til å regulere temperaturen slik at du holder deg kjølig på sommeren og varm på vinteren. Dessuten er de supermyke!

Bambus er også bedre for miljøet enn for eksempel bomull. Bambus vokser utrolig raskt, uten bruk av gjødsel eller kunstig vanning, og bruker bare 10 prosent av landarealet til bomull.

Sokkene kommer i fempakninger i mørkeblå eller sort.

Pris for en pakke er 299 + porto, mens kjøper du to fempakker kommer det på 499 + porto.

Sokkepakkene er perfekt gaver, til noen du er glad i …. eller bare til deg selv.

Bestill i skjemaet under. Sokkene sendes hjem på døren med HeltHjem for kr 75 per bestilling. Jeg sender betalingsinformasjon på Vipps.

 

BRGN – regntøy fra Bergen

BRGN – regntøy fra Bergen

Da jeg var på en miniferie til Bergen nå i høst kom jeg over det som for meg var et nytt merke, BRGN by Lunde & Gaundal. BRGN selger regntøy som ikke ser ut som regentøy – eller er det stilige jakker som også tåler regn?

Reegnjakkene fra BRGN fungerer like bra til dress som til jeans

BRGNs historie
BRGN ble startet i 2015 av de to veninnene  Ros-Mari Gaundal og Karine Lunde Trellevik som begge hadde flyttet til Bergen fra Østlandet. I Bergen hadde de kjent på behovet for klær som både holdt regnet ut og som så bra ut. I en skog av allværsjakker, ønsket de å finne noe som både var elegant og praktisk. Resultatet var BRGN by Lunde & Gaundal som slapp sin første kolleksjon i august 2016.

Med to kvinnelige gründere er det ikke så rart at det er et større utvalg av damemodeller enn til herre. Per i dag har BRGN bare tre herremodeller, frakkene Hagl og Sludd, samt parkasen Nordavind.

Alle jakkene er i polyester, men puster og blir ikke klamme. De er alle utviklet for å brukes i Bergensvær, så de er vanntette og vindtette og holder varmen. Alle BRGN-jakker har logoen i refleks nederst på ryggen. Fra 2020 bruker alle produktene til BRGN Bluesign-sertifiserte tekstiler.

BRGN-logoen i refleks nederst på ryggen hjelper med å holde deg synlig i høstmørk (foto: BRGN)

Jeg har kjøpt Hagl-varianten, som er en dobbeltspent trenchcoat-aktig mellomlang frakk som er perfekt til å bruke til og fra jobb utenpå dress.  Jakkene er regulære i størrelsen. Jeg kjøpte min i L, og det år fint med en dress under. Hagl finnes i mørk blå, sort, grønn, burgunder og indigo (som er den jeg kjøpte). I kragen ligger en skjult hette for skikkelige regnfulle dager.

Hagl i marineblå
(foto: BRGN)

I tillegg til regnjakker, har BRGN også luer, capser, bager, sekker og sko. Alle produktene er selvsagt vanntette og tilpasset vestlandsk vær.

BRGN skulderbag
(foto: BRGN)

Nå i oktober, midt under conorapandemien, åpner BRGN sin første egne butikk. Den er selvsagt i Bergen. I butikken på togstasjonen i regnbyen kan merket vise frem hele kolleksjonen sin på ett sted. I tillegg til butikken på Bergen jernbanestasjon og deres egen nettbutikk, selges BRGN i mer enn 30 butikker over hele landet, og noen i utlandet. Blant annet finner du BRGN på Høyer og Tatler.

Jeg synes det er veldig spennende at det satses på nye merkevarer i Norge. Det er også veldig gøy at BRGN har funnet sin egen nisje, og at alt de lager er beregnet på å brukes i regnet. Jeg gleder meg til å følge BRGN videre!

Crockett & Jones X Tärnsjö Garveri i Care of Carls jumbileumskolleksjon

Crockett & Jones X Tärnsjö Garveri i Care of Carls jumbileumskolleksjon



Skandinavias kanskje beste nettbutikk for klassisk herrestil – svenske Care of Carl – feirer 10årsjubileum i disse dager. I den forbindelse har Carl of Carl tatt frem en egen jubileumskolleksjon med spesielt utvalgte produkter.

Denne uken har Care of Carl sluppet en egen samling med fem håndsydde skomodeller fra britiske Crockett & Jones.

– Et av høydepunktene i kolleksjonen er modellene fra den britiske skofabrikken Crockett & Jones. Her har vi bedt det svenske garveriet Tärnsjö Garveri leverere læret til skoene, som er aller første gangen dette har skjedd. Ikke nok med at samarbeidet i seg selv er unikt, men Tärnsjös lær gjør også at hver sko blir den eneste i sitt slag. Selvsagt finner man skoene bare hos oss, sier Henning Källqvist, grunnlegger og administrerende direktør i Care of Carl.

Crocket & Jones X Gärvsjö Garveris jubileumskolleksjon for Care of Carl

Skinnet kommer fra det svenske garveriet Tärnsjö Garveri i Tärnsjö nordvest for Uppsala. Tärnsjö Garveri er en av Sveriges fremste skinnprodusenter og har levert kvalitetsskinn helt siden 1873, og er et av få garverier som fremdels produserer vegetabilsk garvet skinn.

Vegetabilsk garvet skinn krever at man er ekstra forsiktig i produksjonene av disse da de er følsomme for varme, og har andre egenskaper ved innfargingen. Det gjør at prosessen tar lengre tid enn vanlig. Det tar også lengre tid å skjære til disse skinnene da de er naturlig garvet og innfarget, og som betyr at merker etter dyrets levetid som rynker og skavanker av naturlig vekst blir mer synlige. Dette kan forsterke det karakteriske og den unike følelsen i hvert enkelt par sko, men krever samtidig mer omsorg og kunnskap hos tilskjæreren, sier Jonathan Jones hos Crockett & Jones.

 

Klassisk håndverk i Crockett & Jones’ fabrikk i Northampton, England
(foto: Crockett & Jones)

Kolleksjonen med håndsydde sko består av fem modeller, som alle er klassiske Crockett & Jones-modeller: Islay, Boston, Grasmere, Camberley og Pembroke (to farger). De er ikke billige noen av dem. De ligger på mellom 5999 og 6799, men så er da også Crockett & Jones noe av det aller ypperste i britisk skohåndverk. Det er mye penger for et par sko, men med tanke på kvalitet og håndverk vil jeg ikke si det er dyrt. Passer du godt på, og vedlikeholder, disse kan du ha dem i flere tiår!

Selv om dette er klassiske modeller fra Crockett & Jones, har Care of Carl satt sitt helt eget preg på disse fem skoene. Ikke bare er skinnet fra Tärnsjö Garveri, men skoene er også tilpasset skandinavisk klima ved noe grovere gummisåler enn vanlig.

Av de fem modellene er min klare favoritt Grasmere Country Grain Dainite Dark Brown. Dette er en klassisk Derby-modell med randsydd Dainite gummisåle. Det jeg liker veldig godt med denne modellen – i tillegg til at de ikke er brogues – er den flotte brunfargen, og spillet i grainmønsteret.

Grainskinnet og den grove sålen gjør at jeg nok ikke ville brukt denne til en tynn, formell Super 150s-dress, men nå utover høsten er de perfekt til flanell og tweed. De er såpass uformelle at de også går flott til cord, chinos og tilogmed jeans. Disse er helt supre gjennom høsten!

Grasmere Country Grain Dainite Dark Brown
(foto: Care of Carl)

Om du  – i motsetning til meg – liker brogues, er Pembroke-modellen et godt alternativ til Grasmere.  Den kommer i både sort og brunt grainskinn, med tydelig broguering. Disse har også en tykkere og grovere Vibram-såle for bedre grep. Denne funker nok bedre på snø enn Grasmere, men er såpass uformell at denne ville jeg ikke brukt til dress. Kanskje til full tweed (med hagla på skulderen). Pembroke er den eneste modellen i kolleksjonen som kommer i både svart og brun.

Pembroke Scotch Grain Vibram
Black Calf or Dark Brown
(foto: Care of Carl)

 

Den doblemonkstrap-støvelen har fått mye julig i stilkretser de siste årene, så mye at kanskje Care of Carl har tenkt at den fortjener å bli tatt frem igjen. Cambereley-modellen er en halvhøy støvel, som ser litt ut som en Chelseaboot med spenner. Den har samme randsydde gummisåle som Grasmere.

Camberley Scotch Grain Dainite Dark Brown
(foto: Care of Carl)

Islay Country Grain Dainite Black Calf er en mer klassisk høy støvel med snøring, og broguering. Denne har også randsydd gummisåle, polstret og opphøyd i hælfoten for maksimal komfort. Støvler er undervurdert som fottøy, og selv har jeg blitt ekstremt glad i mine støvler fra Loake som har blitt mine go-to-sko på fritidsreiser. Disse ser forøvrig smashing ut, selv om jeg skulle ønske at det også hadde kommet i brunt. Islay-modellen passer perfekt både til byen, hyttetur og skogen til jeans, cord, eller chinos.

Islay Country Grain Dainite Black Calf
(foto: Care of Carl)

Kolleksjonen rundes av med den modellen som kanskje overrasket meg mest, en svart pennyloafer. Den har en litt tynnere City Sole, som også er randsydd. Modellen er litt rundere i kantene enn mange andre pennyloafers, og grainskinnet gjør den mye “morsommere” enn de fleste pennyloafers jeg har sett. Når jeg sier at jeg er overrasket er det fordi jeg først og fremst forbinder loafers med vår og sommer, men denne modellen tror jeg fungerer helt strålende til for eksempel et par grå flanellbukser og ribbede, grå ullsokker.

Boston Scotch Grain City Sole Black Calf
(Foto: Care of Carl)

Alle skoene selges nå på Care of Carl – og bare der. Sjekk ut nettsiden og bestill din favoritt før de blir borte.

Merinoull

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

 

Hva betyr Super 120?

Hva betyr Super 120?




Om du har kjøpt en dress av en viss kvalitet de siste årene, har du sikkert lagt merke til at det står på lappen inni hvilket “Super-nummer” stoffet er. Super 120’s, Super 150’s eller tilsvarende. Men hva betyr dette egentlig, og hva sier det deg som skal kjøpe dress?

Kort fortalt er Super en betegnelse på at stoffet er ren ny ull, og tallet forteller hvor  tynne ullfibrene er. Det sier imidlertid ingenting om kvalitet. For å kalle stoffet Super 100’s må fibrene være finere enn 18,5 mikrometer. En mikrometer (symbolet μm) er 0,001 millimeter. Til sammenligning er et menneskehår 20-40 μm.

Ullfiber under mikroskop

Generelt sett kan du si at et høyere Super-nummer betyr et tynnere og lettere stoff, og beveger seg oppover skalaen med 10 av gangen. Super 150’s har fibre som må være maksimum 16 μm, mens Super 200’s er 13 μm.

Ser du på hele listen fra Super 80’s til Super 200’s ser den slik ut:

  • Super 80’s 19,5 μm
  • Super 90’s 19,0 μm
  • Super 100’s 18,5 μm
  • Super 120’s 17,5 μm
  • Super 130’s 16,5 μm
  • Super 140’s 16 μm
  • Super 150’s 15,5 μm
  • Super 180’s 13,5 μm
  • Super 200’s 13 μm
Super-tallet er noe du bør legge merke til når du skal kjøpe dress

Generelt sett er stoffene tynnere og lettere ettersom de beveger seg oppover Super-skalaen. Stoffer med høyere Super-nummer er generelt sett også vevet slik at de slipper inn mer luft, og er dermed bedre i varmere vær enn stoff med lavere Super-nummer. Men, de er ikke særlig varme på en norsk vinterdag.

Hesper og Merinosauer
Historisk stammer måleenheten fra 1700-tallets England, der garn ble solgt i hesper som besto at 560 yards (512 meter), og S-tallet ble regnet ut etter hvor mange hesper du fikk av et pund (0,45 kilo) ull. Jo flere hesper, jo høyere S-nummer. Kunne du få 60 hesper av et pund ull, ble det en Super 60’s. I mange år var ullen som ble produsert i skiktet Super 60’s/70’s, men med utviklingen av Merino-sauen i Australia klarte man å lage Super 80’s og i noen ekstreme tilfeller Super 100’s.

En hespe (eller hank på engelsk) med garn

Det har skjedd enormt mye på vevfronten de siste tiårene, og mens en Super 100’s var nær toppen av skalaen på 1990-tallet, er det mer startpunktet. En liten kikk gjennom mine dresser i skapet viser at mine alle ligger i 120’s til ‘150’s spennet. Det er lenge siden jeg har sett en dress med Super 100’s sydd inn i fôret, og under 100 tror jeg aldri jeg har sett.

Super 130’s er et godt stoff for en bruksdress

Høyere er ikke alltid bedre
Man kan fort tenke at høyere alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et høyt Super-nummer sier ingenting om kvalitet, selv om det gjerne henger sammen. De fineste og tynneste ullfiberne er sjeldne, og koster mer. Det betyr at de vanligvis også kjøpes opp av de største og beste veveriene som Cerutti, Loro Piana, Dormeuil og den slags. De gutta der kaster ikke bort dyr ull på å lage stoffer av lav kvalitet.

Nettopp den forvirringen hos kundene har gjort at flere produsenter har valgt å gå bort fra S-skalaen. Ermenegildo Zegna har for eksempel begynt å merke sine stoffer med mikrometernummeret, eller sine egne stoffnavn som Traveller, Trofeo eller μmicrosphere.

Dress fra Meanswear, sydd i stoffet μmicrosphere fra Zegna

En annen ting du skal tenke på når du kikker på Super-merkelappen er hva du skal bruke dressen, buksene eller jakken til. Et høyt Super-nummer gir et lett og tynt stoff, som også slites enklere. Skal du ha en “bruksdress”, en som du har på jobb, på reise og som generelt ser en del bruk, bør du vurdere stoffer i den midtre til lavere delen av skalaen rundt 120/130. Om du går all-in på en 150-200 er det en dress iallfall jeg ville ha spart til de mer spesielle anledningene.  Jeg har fått sydd en dress i Super 150’s, og det er ikke den jeg bruker på kontoret til daglig.

Sjalskrage

Sjalskrage

Dressjakken har tre typer slag  – slag med hakk (notched lapels) som er venlig på den enkeltspente jakken, spisse slag (peak lapels) som er vanlig på dobbelspente jakker og sjalskrage (shawl collar), som først og fremst finnes på smoking.

Sjalskragen skiller seg fra de andre typene jakkeslag ved at den er helt rund i kanten, og er sydd i ett stykke. Sjalskragen finnes på både dobbeltspente og enkeltspente smokinger, og er like korrekt på begge typer. Personlig synes jeg en enkeltspent smoking kler sjalskrage veldig godt. En enkeltspent smoking med hakk-slag bli, for meg, litt for lik en vanlig dress.

Humphrey Bogart i hvit dobbeltspent smokingjakke med sjalskrage i filmklassikeren Casablanca

Morgenkåper og røkejakker
Ordet “sjal” kommer fra persisk eller sanskrit og betyr et løst tøystykke drapert over skuldrene. Fra dette løse tøyet, kom etterhvert på 1800-tallet mannens “dressing gown” eller morgenkåpe som vi ofte kaller den på norsk – selv om det kan bli noe unøyaktig. En dressing gown var et løst plagg, gjerne med belte – og sjalskrage – som menn brukte hjemme. Den kunne brukes både på morgenen eller på kvelden, etter dagens arbeid ,når jakken var av og husets herre gikk rundt hjemme i bare skjorten. På den tid var (som jeg skrev i posten om herreskjorter) skjorten regnet som et underplagg, som man ikke viste seg i utenfor soverommet.

Røkejakkene som ble populære, først i Storbritannia, på midten av 1800-tallet, tok form som en litt kortere dressing gown, og var ment å ha utenpå klærne for å beskytte mot tobakkslukt og aske. Etter middag  – som gjerne ble spist i kjole-og-hvitt eller smoking – skiftet en gentleman gjerne til røkejakke, også når han hadde gjester. Røkejakken nådde sitt toppunkt i popularitet på 1950-tallet, og ble ofte sett på menn som Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davies Jr og Fred Astaire (som visstnok ble begravet i røkejakke). Selv om røkejakken, som et plagg man ikler seg hjemme i sin egen stue, nok for de fleste ikke er særlig aktuelt, har røkejakken i det siste dukket opp som et alternativ til smokingjakke på sartorielt modige menn.

Røkejakke i blackwatch-mønster fra Derek Rose
(foto: Care of Carl)

Badekåpe
Røkejakkens tid – sammen med innendørs røyking – er nok mer eller mindre over. Men, sjalskrage lever videre i et plagg som de fleste av oss fremdeles har et forhold til, nemlig badekåpen. En deilig frottébadekåpek har gjerne sjalskrage, i større eller mindre grad, og et belte til å binde den rundt kroppen. I sommer kjøpte jeg en deilig, lett frottébadekåpek fra OAS Company, som ble sommerens beste investering. Med en sønn som hadde satt seg som mål å bade hver dag frem til skolestart, og et vær som ikke var helt på topp, var badekåpen en sann venn til og fra stranden eller brygga.

Hvit fotté badekåpe med sjalskrage fra Polo Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)
Far og sønn i badekåper med sjalskrage. Sønnens lyseblå er fra Kid og fars med palmer er fra OAS Company

Utenom bade- og morgenkåper og smokingjakker, re det sjelden sjalskrage dukker opp på herreklær. Jeg har sett noen forsøk på å introdusere sjalskrage på dressjakker, men det ser bare merkelig ut. Da Turkish Airlines lanserte nye uniformer for sin kabinbesetning i 2019, hadde herrenes dressjakker en veldig rar type slag som lignet mistenkelig på sjalskrage. Mens damenes uniformer var veldig elegante, ser mennenes bare merkelige ut. Sjalskragen er ikke for alle – la oss holde den til smokingen og badekåpen.

Turkish Airlines’ nye uniformer fra 2019.
(foto: Turkish Airlines)

 

Dobbeltspent

Dobbeltspent


Selv om bloggen heter Enkeltspent, har jeg også hatt mine dobbeltspente dresser. Da jeg jobbet på erverdige Herman Mehren i Oslo på 1990-tallet, gikk jeg for det meste i dobbeltspente dresser. Så forsvant de dobbeltspente ut av motebildet i et tiår eller to, men nå er de dobbeltspente dressene på full fart tilbake. For to år siden fikk jeg sydd meg en dobbeltspent blå blazer i lin fra Seszio. Det er litt uvant med dobbeltspent etter alle disse årene, men jeg begynner å bli vant til den nå.

Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio

Den dobbeltspente jakken har sin bakgrunn fra den militære uniformsjakken, og jeg synes den virker noe mer formell enn den enkeltspente. Den krever noe mer av bæreren enn den enkeltspente, noe som kanskje gjør at mange unngår den dobbeltspente.

Jakken består av to frontstykker som kneppes over hverandre slik at det venstre frontstykket kneppes over det høyre. Mens jeg har vært inne på hvorfor herreskjorter og jakker kneppes slik de gjør tidligere, har denne måten å kneppe jakken på en helt naturlig forklaring. Her kommer den dobbeltspente jakkens fortid som militær uniformsjakke tydelig frem. Har du sabelen hengende på venstre side, blir det mye lettere å gripe den med høyre hånd (uten å hekte sabelen i jakken) om jakken er kneppet venstre-over-høyre enn omvendt.

Den dobbeltspente jakken avviker også fra den enkeltspente ved at jakken er skåret rett nederst, mens den er skåret litt “rundt” på den enkeltspente.

En gruppe norske offiserer som var ombord på Undervannbåtjageren Kong Haakon VII
(Foto: Marinemuseet)

Jakkeslagene er gjerne bredere enn på en enkeltspent jakke, såpass at de ofte går litt over, eller i det minste helt inntil, brystlommen. Jakkens slag er spisse, såkalte “peaked lapels”. Det finnes også enkeltspente jakker med spisse slag, men det er svært sjelden du ser dobbeltspente jakker med samme slag som på enkeltspente jaker.

Harvey Specter i TV-serien “Suits”, spilt av Gabriel Macht i en av sine mange enkeltspente dresser med spisse slag, fra Tom Ford.

Knepping
Det er mye knapper på en dobbeltspent jakke. Det vanlige er å ha enten seks eller fire knapper i to parallelle rekker, som kneppes med enten en eller to. På innsiden har du også en “ankerknapp” som må kneppes for at jakken skal henge rett. En jakke med seks knapper som kan kneppes med to er en “six-by-two”, en med fire som kneppes med én er en “four-by-one” og så videre. Mens dressene gjerne var “six-by-one” eller “four-by-one” på 1990-tallet, er de fleste “six-by-two” i dag. Som med den enkeltspente jakken, er det vanlig å ikke kneppe den nederste knappen. Om du ikke er prins da. Både prins Charles og prins Michael of Kent er kjent for å kneppe begge knappene. Men, den dobbeltspente må kneppes! Mens det er helt innafor å gå med den enkeltspente dressjakken åpen, ser det ikke bra ut å gå med den dobbeltspente jakken oppknept. Det blir for mye stoff som flagrer. Styr også unna jeans til dobbeltspent blazer.

Arnold Schwarzenegger i hvit smokingjakke med four-by-one-knepping. Fra filmen “True Lies” fra 1994

Det finnes også jakker med bare to knapper, eller med åtte eller flere. De er gjerne inspirert av uniformsjakker. Peacoaten minner også om den dobbeltspente dressjakken, og har gjerne enda flere knapper.

Influenser, Sotheby’s-direktør og nå også klesdesigner Alexander Kraft i en blå dobbelspent ullblazer fra sitt eget merke Alexander Kraft Monte Carlo. Jakken er en 6-by-2-knepping.

Dobbeltspent frem og tilbake
Mens den enkeltspente jakken har vært et fast innslag i menns garderobe siden 1800-tallet, dukket den dobbeltspente dressen første opp på 1920-tallet. Siden den gang har den dobbeltspente dressen vært opp og ned i popularitet. På 1920/30/40-tallet var den dobbeltspente dressen veldig populær blant menn som ønsket å være moteriktige. Buksene på denne tiden var karakteristisk vide, med legg og oppbrett. For å se menn i dobbeltspente dresser, med vide bukser med legg og oppbrett trenger du ikke gå lengre enn til HBO-serien Penny Dreaful – City of Angels eller BBC-serien “Krig og kjærlighet i Singapore” som finnes på NRK.

Den norske flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i dobbeltspent dress, sammen med polarhelt Roald Amundsen i 1925. Amundsen i en eldre, enkeltspent stripet dress med høy knepping (Foto: Oslo Bymuseum)

Den dobbeltspente jakken hadde sin første store gullalder på 1930/40-tallet, og så igjen på 1980/90-tallet. Lenge var den dobbelspente jakken helt håpløst utdatert i store deler av verden, kanskje med unntak av England. Engelskmennene har alltid vært tilhengere av den dobbelspente dressen, men den har gjerne vært tightere i engelsk sartoriell tradisjon. En mann som sjelden ses uten å være godt pakket inn i en dobbeltpent jakke er Prins Charles.

Prince Charles i dobbeltspent, blå dress, sammen med Camilla, The Duchess of Cornwall
(foto: princeofwales.gov.uk)

Hit or miss
Den dobbeltspente jakken krever mer av bæreren enn den enkeltspente. Mens den enkeltspente jakken gjerne kan bæres ukneppet, er det veldig få som ser godt ut i en ukneppet dobbeltspent jakke. Det ekstra stoffet flagrer rundt og ser ganske enkelt ikke bra ut.  God passform er alltid viktig, men med den dobbeltspente dressen er det ekstremt “hit or miss”.  En dobbeltspent jakke som er for stor blir seende ut som en sekk. Tankene går til Dan Børge Akerøs enorme dobbeltspente ballonger fra tidlig nittitall. Det er ikke vakkert. Det må heller ikke være for trangt, da blir det fort pølseskinn over magen med knapper som ser ut som de skal sprette ut og treffe noen i øyet. Heldigvis er det relativt enkelt  – inntil et punkt – å regulere området rundt magen ved å flytte på knappene. Da jeg jobbet i herreklesbutikken Herman Mehren på 1990-tallet, og dobbeltspent var mye mer populært enn det er i dag, var det ganske vanlig at vi justerte knappene litt for å oppnå god passform over magen. Både ankerknappen på innsiden, og ytterknappene kunne flyttes litt for å oppnå rett drapering.

Mens en velsydd og godt tilpasset dobbeltspent jakke kan se helt utrolig elegant ut på en mann som bærer den vel. Dronning Elisabeths fetter, prins Michael of Kent, er kjent for sine velsittende dobbeltspente dresser. En annen som ofte bærer dobbeltspent dress, blazer eller smoking er vår egen kronprins Håkon. Muligens er han inspirert av sin bestefar, som sjelden brukte annet enn dobbeltspent og den generelt sterke britiske påvirkningen i det norske kongehuset. Som både Kong Olav og prins Michael, har neppe Håkon kjøpt sine dresser “off-the-rack

Prins Michael of Kent. Som Prins Charles knepper han alltid alle knappene på jakken…
(foto: Wikipedia Commons)

Siden den dobbeltspente dressen fremstår som mer formell enn den enkeltspente, ville jeg personlig aldri gått i dobbeltspent dress uten slips. Den dobbelspente linblazeren jeg har kan til nød brukes uten slips på en sommerfest, men jeg ville ikke gått med den uten slips på jobb. Noe av det mest elegante som finnes, særlig i dobbeltspent, er en mørk blå pin-stripe dobbeltspent dress. Som sitter perfekt!

Det er på tide å gi den dobbeltspente dressen en ny sjanse!

Mørk blå dobbeltspent pin-stripe dress fra Cavour
(foto: Cavour)