Røde bukser

Røde bukser

Våren er over oss, og snart kommer både 17. mai og hagefester og flanering på Aker Brygge og Tjuvholmen. Og da – like sikkert som avisene lager saker om prisen på halvlitere i Oslo – da kommer de røde buksene frem fra klesskapene. Få plagg (kanskje med unntak av hatten) skaper mer debatt enn de røde buksene. Er det innafor for menn å bruke røde bukser? Må du ha seilbåt for å bruke røde bukser, og er det egentlig et godt 17.mai-antrekk?

I en undersøkelse gjennomført av YouGov i 2013, var det tydelig at engelskmenn var negative til røde bukser. Hele 46 prosent av de spurte svarte at de ikke likte at menn gikk i røde bukser, bare 12 prosent var for røde bukser mens resten ikke hadde noen oppfatning om rødt som buksefarge.

Røde Comfort Chinos fra Gant
Dropp røde bukser i seilklubben
La oss begynne med seilbåten. Det blir påstått at du ikke kan gå med røde bukser om du ikke har seilt over Atlanterhavet – i seilbåt! Jeg har ikke klart å finne ut hvor dette kommer fra, men det er tydeligvis en ganske kjent påstand i seilermiljøene i både Norge, Danmark, Storbritannia og USA – og sikkert flere steder også. Mange miljøer har sine egne kleskoder – som håndheves strengt. En kollega av meg som sykler forteller at i sykkelmiljøet er det beinhard justis på hva som er innafor og ikke. Jeg mener du ikke trenger å tenke på denne «regelen» om du ikke henger mye i den lokale seilklubben. Da vil du kanskje bli sett på som en juksepave om du stiller i røde bukser uten å ha seilt over dammen. Det er litt som regimentslips i England.  Ellers mener jeg det er fritt frem.

Men, i min research på de røde buksene, er det tydelig at de har en maritim forhistorie. De røde buksene sies å stamme fra bretonske fiskere.

Gammel bretonsk fiskebåt – med røde seil. Foto: Pixabay
I franske Bretagne var det vanlig med røde seil på fiskebåtene. Fargen kommer visstnok av det stoffet seilene ble innsat med for å unngå at de råtnet. Fiskerne – eller ganske sikkert konene deres – sydde klær av revnede seil, deriblant også bukser til mennene, som ble en vanlig del av fiskernes «uniform». De røde buksene ble så adoptert av fritidsseilere, og ble en del – sammen med blå blazere – av uniformen til The New York Yatch Club.

Nantucket Red
Verdens best kjente røde bukser er kanskje de klassiske seilduksbuksene fra Murrey’s Toggel Shop i Nantucket i New England. Nantucket er en populær ferieøy i Massachusets, som sammen med naboøya Martha’s Vineyard og Cape Cod på fastlandet er der eliten fra hele den amerikanske nord-østkysten flokker seg i sommermånedene.

Klassiske Nantucket Reds
Om buksene var inspirert av New York Yatch Club, eller de lokale kamskjellfiskerne (som i likhet med sine bretonske kolleger opprinnelig brukte røde seil) der er ikke historien helt klar. Det som er klart er at eieren av Murrey’s Toggel Shop på 1940-tallet begynte å selge mursteinsrøde bomullsbukser som etterhvert fikk navnet Nantucket Reds (varmerkebeskyttet fra 1980) som raskt ble ekstrermt populære blant innbyggere og feriegjester på Nantucket og naboøya.

Buksene brukes både til blazer, og mer uformelt med oppbrettede buskeben på stranden eller på båt. Med bruk og vask falmer den mursteinsrøde fargen naturlig til en nesten gammelrosa farge som er veldig populær. Jo mer falmet buksene er, jo bedre. Mange feriegjester skal ha dyppet de nye buksene i saltvan og lagt dem til soltørking for å få en skikkelig utvasket look på buksene. Slik ble det tydlig at du ikke var noen tilfeldig feriegjest, men en ekte «native».

Murrey’s Toggel Shop finnes fremdeles, i de samme lokalene, og drives av fjerde generasjon Murrey. Skal du ha et par røde bukser er det her du skal kjøpe dem. I tillegg til buksene, selger butikken også skjorter, blazere, gensere, caps, shorts og tilbehør i samme fargen – både til menn og damer.

På samme måte som med artistokratiet i gamle dager, blir elitens klesvaner populært blant de som ønsker å aspirere til de høyere samfunnslag. De røde buksene har blitt en naturlig del av en «preppy» stil, og Nantcket Reds er nevnt i Lisa Birnbachs klassiker The Official Preppy Handbook fra 1980.

En kort historie om Nantucket Reds

 

Røde bukser på 17. mai?
Nå er jeg en sterk tilhenger av blådressen på 17. mai, og kombinasjonen blå blazer, hvit skjorte og røde bukser blir fort litt for mye levende flagg i mine øyne.

Men, i en verden der vi menn gjerne har «fifty shades of blue» og buksene enten er blå, grå eller khaki er det gøy med noe mer fargerikt. Sammen med en hvit eller lyseblå button-down skjorte eller en lys piquetskjorte er jo de røde buksene et fint sommerantrekk.

Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)
Jeg spurte fargekspert Dagny Thurmann-Moe om hennes forhold til røde bukser, og hun påpekte at rødt er den fargen som gir de sterkeste assosiasjonene – både til fare og romantikk og sensualitet.

«Både menn og kvinner som kler seg i rødt blir ansett som mer attraktive av det motsatte kjønn», skriver Dagny til meg. Hun påpeker også at rødt er en «farge som signaliserer styrke og kraft, for de modige».  I den nevnte undersøkelsen fra YouGov om røde bukser er også «modig» det de spurte tenker på når de blir spurt om menn i røde bukser. Nest etter «gay» og «idiot» 🙂

For idéer til å kombinere de røde buksene dine, ta en kikk på denne samlingen fra Lookastic. Britisk Esquire hadde også en artikkel i 2014 om hvordan du kunne bruke røde bukser – uten å bli ledd ut.

Advertisements

Blazer og jeans

Blazer og jeans

Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. «Jammen, det er veldig populært» prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: «Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra». Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.

Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans

Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også «the Warhol look» i dag. Selv om det altså skulle vært «the Huges look»

Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse «the Warhol look» må du oppfylle noen kriterier.

Blazer med struktur i bomull fra Massimo Dutti

Matchende bukse og jakke
Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.  Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen. Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.

Bukser som passer
Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.

Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.

Slips?
«The jury’s still out» når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.

Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.  

Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info

Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:

«Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en «sucker» for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller «økonomi-blå». I den grad jeg «jazzer» opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det«, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt

Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.

Uniqlo – japansk enkelthet

Uniqlo – japansk enkelthet

Et sted jeg alltid må innom når jeg er i London er UniqloUniqlo er en japansk merkevare (i motsetning til Superdry som er engelske) som selger billige basisplagg av høy kvalitet. Stikk innom Uniqlo og last opp med gensere og cardigans i merinoull eller kasjmir.

V-genser fra Uniqlo
Uniqlo har også noen fantastiske dunjakker og vester som du kan brette sammen til nesten ingenting og putte i sekken. Jeg kjøpte meg en mørk blå dunvest som jeg først og fremst tenkte jeg skulle ha med på skitur og ta på under pausen. Men, nå har jeg blitt så glad i å bruke den bare utenpå en skjorte eller under en blazer. Utover våren tror jeg denne kommer til å bli brukt mye. 

Da jeg var på Uniqlo første gang, i Tokyo tilbake i 2012 kjøpte jeg en lilla piquet som er et godt eksempel på den gode kvaliteten på produktene. Etter fem sesonger holder den fremdeles fargen og formen – til og med snippene. 

En annen produktgruppe Uniqlo er store på er undertøy, både for menn og kvinner. Igjen er det rene basisplagg uten dikkedarier. Denne gangen kjøpte jeg en av de hvite t-skjortene deres i materialet de kaller HEAT TECH. Dette er japanere gode på. De holder varmen inne, puster og holder deg både tørr og varm. I tillegg er de helt sjukt myke. Neste gang noen jeg kjenner skal til London står der et par av disse på handlelisten. 

Uniqlo har åtte butikker i London sentrum, blant annet to på Oxford Street og en mindre på Regent Street. Min favoritt er flagship-butikken i Oxford Street. Her har de både herre, dame og barn. Forrige gang jeg var i London kjøpte jeg med en kjole og matchende cardigan i merinoull til kona, og selv om hun ikke er så glad i ull bruker hun denne. Myk og god. De har også en nettbutikk, men de leverer dessverre ikke til Norge. 

En tweed-dress fra Walker Slater

En tweed-dress fra Walker Slater

Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke. 

Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt «betatt» av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.

Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.

Walker Slaters butikk i Covent Garden

Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.

Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!

Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.

Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.

Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.

Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.

Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.

Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien.  Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.

Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales «tirrit») sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling. 

Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.

Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!

Charles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:

 

London – et mekka for herrestil

London – et mekka for herrestil

Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren «Gutta«: «Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London» men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online.  Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂

Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!

London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.

Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen –  og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles «the place to go» om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk

Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.

Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket

På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.

Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.

Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser

Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.

 

Oppbevare slips

Oppbevare slips

Jeg er glad i slips. Og jeg har ganske mange. Et problem med å ha mange slips er hvordan skal jeg oppbevare dem på en måte som både gjør det enkelt å finne rett slips om morgenen og holder dem fine – uten at det tar en masse plass.

Jeg har forsøkt forskjellige løsninger – både å henge dem på hengere (funker sikkert om du har fem slips), på innsiden av skapet på snorer (faller ned hver gang skapet åpnes) eller liggende i en vinkasse (slipsene får stygge bretter). Og ja – jeg har også en gang hatt en elektrisk slipsholder med lys i skapet (*facepalm*).

Så, i fjor, fant jeg endelig en løsning som funker for meg. På IKEA fant jeg pappesken Tjena. Den er 27x35x10 cm og har 12 små rom som er perfekt for et sammenrullet slips! Nå har jeg kjøpt meg to esker, som ligger i kommodeskuffen. Det er enkelt å få et overblikk over slipsene der de ligger, de ser pene ut og i og med at de rulles forsiktig sammen holder de formen også om de blir liggende en stund mellom hver gang jeg bruker det.

Hver boks tar 12 slips

Det er ganske dekorativt, så den dagen jeg kjøper meg stort hus med omkledningsrom skal jeg få laget en vegghylle med små rom som i Tjena så jeg jeg se slipsene uten å måtte gå i kommodesuffen. Lottokupongen er innlevet….

Sammenrullet holder slipset fasongen