GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker.  Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.

For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.

Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.

En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio

Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.

Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:

  1. Ha en klar formening om hva du liker.
  2. Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
    Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
  3. Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
    Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.

Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.

Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.

Hong Kong-hilsen fra Lars

 

Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg

Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør

Advertisements

Kjøp tre skjorter – betal for to hos Zeno (sponset)

Kjøp tre skjorter – betal for to hos Zeno (sponset)

Etter min test av skjortene fra Lorang by Zeno før sommeren har jeg bare blitt mer og mer fornøyd med skjortene mine.

Nå har det kommet en masse nye skjorter i butikken, inkludert skjorter med dobbelt mansjett. (test av denne kommer snart). Både nye og eldre modeller er nå på salg på zenorstore.no. Kjøp tre skjorter og betal for to. Dette gjelder hele sortimentet og som vanlig er det gratis frakt.

Lesere av Enkeltspent får i tillegg en ekstra bonus – et gratis pocketsquare som matcher skjorten. (Bare pass på å følge denne lenken) Tilbudet varer til midten av september.

En podcast om sko

En podcast om sko

Jeg hører mye på podcast – både til og fra jobb i bilen, på reise eller når jeg er ute og går tur med hunden.

Én av mine favoritter er Freakonomics Radio. Bak denne podcasten står Stephen Dubner, som også er en av forfatterne av boken Frekonomics. Freakonomics tar for seg «the hidden side of everything» eller sammenhenger sett med en økonoms øyne. Podcasten fortsetter i samme spor, der Dubner snakker med eksperter på ulike felt og undersøker sammenhenger med en økonoms øyne.

I sommer kom han med episoden These Shoes Are Killing Me, om hvordan sko påvirker hvordan vi går, helsen vår og samfunnet. Hvorfor er det sånn at menneskene som utviklet seg til å gå oppreist på to ben, må ha et «futteral» til føttene? Det er en interessant og tankevekkende titt på hva skoene gjør med oss.

Kipp av deg skoene, legg deg på sofaen og lytt til denne podcasten om sko.

 

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie "en caps" så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe. '

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for "the common man's crown".

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Det finnes i dag også mange store brands  - som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en "one-size-fits-all" med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

http://www.youtube.com/watch?v=TY8oX7unbgs

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 - Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

 

 

Panamahatten

Panamahatten

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en «Panamahatt» (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt «hatter av toquilla-strå».

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet «Panamahatt»?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet «Panama hat», og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen «Hannibal» fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet «dal» på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)

Skjorte i piquet-vev fra Massimo Dutti

Skjorte i piquet-vev fra Massimo Dutti

På vei hjem fra ferie i sommer, fløy vi hjem fra Barcelonas El Prat-flyplass. Etter at flyplassen ble pusset opp for noen år siden har Terminal 1 – som blant annet brukes av SAS og Lufthansa – blitt lys og åpen, med gode shoppingmuligheter.

Mens kone og datter kikket på Desigual og Zara, tok jeg meg en tur innom Massimo Duttis butikk på flyplassen, og kom over en veldig spennende skjorte.

Her ses tydelig den løse, piquetaktige veven (foto: Massimo Dutti)

Skjorten så ut som en helt vanlig blå langermet button-down bomullskjorte, til jeg kom nærmere og kikket på veven. Den var tykkere enn en vanlig sommerskjorte, men veven minnet om piquet. Sånn sett fikk den tykkelsen av en piquetskjorte, mens den var like lett og luftig. Selv om det var slim-fit, passet en størrelse L helt fint. Den var heller ikke særlig for lang på ermene.

I butikken på flyplassen hadde de skjorten i en fin kornblå farge – som jeg valgte – og en lys grå variant. I Massimo Duttis europeiske nettbutikk ser jeg den nå bare i lys grå og mørk marine.

Jeg kommer nok ikke til å bruke denne skjorten til dress, men til et par lyse chinos, jeans eller shorts – med oppbrettede ermer – blir den veldig fin.  Den er lett og god å ha på, så hvis denne fremdles finnes i din lokale Massimo Dutti-butikk (eller på nettet) er dagens oppfordring å løpe og kjøpe.

Litt sært er det at vaskeanvisninger sier «håndvask 30 grader», men jeg har vasket den på ullprogram i maskin og det har fungert helt glimrende.

Skjorten i lys grå (foto: Massimo Dutti)

 

Test av Kloster-skjorte (sponset)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.

Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.

Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.

Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.

Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.

Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!

Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!

I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.

Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.

Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.