Tøfler på automat

Tøfler på automat

I passasjerterminalen på flyplassen i Riga har de en rimelig spesiell automat. I tillegg til brus- og snacksautomater har de også en tøffelautomat!

Jeg har vært innom Riga flere ganger de siste par årene, og jeg har stoppet og sett på tøffelautomaten hver gang. Det er ganske facinerende med en stor automat som selger tøfler. For litt over en uke siden fløy jeg hjem fra Riga og nok en gang tok jeg en kikk på tøffelautomaten. Men, denne gangen bestemte jeg meg for å slå til og kjøpe meg et par tøfler.

Jeg har aldri kjøpt tøfler på automat før, så dette bare måtte jeg prøve. Du setter inn Visa-kortet, velger farge og størrelse og etter noen sekunder kommer boksen med tøflene ut – akkurat som om jeg skulle kjøpt en Snickers på snacksautomaten litt lengre bort i terminalen. Veldig, veldig gøy!

Maskinen selger filttøfler fra det latviske merket Feltmore i grønt, oransje, rødt, blått og grått. Tøflene er unisex, og finnes fra størrelse 37/38 til 44/45. Jeg bruker vanligvis 42 i sko, så jeg gikk for 41/42-størrelsen. Først kjentes de litt trange ut, men etter et par dager bruk sitter de perfekt. De er superbehagelige og de grønne jeg valgte ser ganske kule ut når jeg tasser rundt hjemme.

Prisen er €49,90 på automaten, og de samme tøflene selges for €59 i Feltmores nettbutikk. Tøflene er håndlaget, i 100% ull i Latvia. Feltmore gir også deler av inntektene sine til veldedige formål i landet.

Det spørs om du blir en tøffelhelt i et par filttøfler fra Feltmore – men drar du innom Riga flyplass burde du kjøpe deg et par latviske ulltøfler på automat.

Billettlomme

Billettlomme


Du har kanskje lagt merke til at på noen dresser, jakker og frakker har noen satt på en ekstra tredje lomme rett over den høyre ytterlommen. Dette kalles en «billettlomme». 

Billettlommen, eller «ticket pocket» er en erkebritisk oppfinnelse som skal ha dukket på på 1850-tallet da det ble stadig vanligere for gentlemen å ta nyvinningen toget mellom boligen på landet og forretninger i byene. For å slippe å lete gjennom alle lommene i dressen for å finne billetten når konduktøren kom, fikk disse herrene sydd inn en dedikert billettlomme – perfekt for en togbillett – på utsiden av jakken. Hvem vil vel rote rundt i alle lommene etter den hersens billetten?

Selv om dette gir mening, er det de som påstår at billettlommen faktisk ikke opprinnelig brukt til billetter, men til småmynter. På den engelske landsbygda var det vanlig å  betale «bompenger» ved passering gjennom småbyer og grinder. For å ha lett tilgang til småmynt for å betale bompengene når man var ute og red, begynte man å legge til en liten lomme til småmynt på ridejakken.

Uansett opprinnelse, billettlommen ble værende som en sartoriell kuriositet. Det er sjelden den ses på konfeksjon i dag, og ytterst sjelden på klær som ikke stammer fra Storbritannia. Dens opprinnelse fra landsbygda – enten det er fra hesteryggen eller på reisedressene til gentlemen som dro med tog til landet – gjør at den ikke passer til de mest formelle dressene. Men, supert til tweed, løse jakker og mer uformelle dresser. Det skal nok godt gjøres å se en billettlomme på en pinstriped city-dress i London i dag.

Da jeg kjøpte min tweeddress hos Walker Slater i fjor, var et av kriteriene for valg av modell at den skulle ha billettlomme. Nå er jo alle billetter elektroniske, men jeg har funnet ut at lommen på min jakke passer perfekt til en iPhone 7.

Billettlommen – passer godt til elektroniske billetter i dag

Vanligvis velger jeg å ikke sprette opp sømmen som holder ytterlommene på jakken igjen. Det hjelper jakken å holde fasongen, og jeg unngår å falle for fristelsen til å putte en masse stæsj i ytterlommene. Det finnes knapt noe styggere enn dressjakker med ytterlommer som buler av innhold.  Billettlommen derimot er såpass liten at den har jeg sprettet opp – nettopp for å ha telefonen i.

Nå som jeg skal få sydd meg en dress hos Seszio er billettlommen en del av bestillingen.

 

Grenadine-slips

Grenadine-slips

 

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller «Garza a giro inglese» – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

garza grossa-vev sett «under mikroskop»

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt.  Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Skreddersydd dress fra Senszio

Skreddersydd dress fra Senszio

Etter å ha tenkt på det lenge, tok jeg endelig skrittet denne uken. Jeg bestilte avtale for å få sydd meg en dress fra Hong Kong-skredderne Senszio. Senszio har tildligere blitt anbefalt på Enkeltspent av gjesteblogger Lars Bratsberg, og i starten av mars har jeg en avtale i Oslo med Mr Bratsbergs faste skredder Sam.

Jeg booket ganske enkelt en avtale på nettet (lesere av Enkeltspent får 25% på sin første dress)  og så fikk jeg i løpet av en dag en hyggelig mail fra Sam der vi avtalte tid for måling og valg av stoff og snitt. Veldig smooth og veldig hyggelig. Jeg gleder meg!

Detaljer
Som Lars også nevnte i sin gjesteblogg er det to store fordeler med å få sydd seg en dress kontra å kjøpe «off-the-rack». For det første får du et plagg som sitter perfekt siden det  er sydd etter dine mål. Du må ikke tilpasse en standardstørrelse –  med mer eller mindre hell – for å passe deg som du må med konfeksjon . Den andre er at du får muligheten til å leke deg med detaljer i plagget. Der er jeg helt på linje med Lars. Faktisk er det kanskje det aller morsomste.

Siden jeg først og fremst er en flynerd, så sendte jeg en forespørsel til Sam om de hadde noen stoff med fly på til fôret – det skulle han nok fikse sa han. Jeg ba ham også ta med noen lette ullstoffer og noen linstoffer. Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle hatt en lett lindress for sommerbruk, men jeg har aldri funnet noen off-the-rack som jeg har likt. Kanskje dette er muligheten min til endelig å få en fin lindress.

Andre detaljer som jeg ønsker meg er selvsagt mulighet til å kneppe opp knappene på ermet samt en billettlomme på høyre side.  En annen ting som jeg har tenkt på er at det kunne være greit med en ekstra innelomme – til å ha power-banken når jeg lader opp mobilen. Jeg får se hva det blir til.

Nå skal jeg bruke ukene frem til avtalen med skredderen til å tenke ut nøyaktig hvordan jeg ønsker at min første skreddersydde dress skal se ut. I følge Lars er det bare ett problem med å sy seg en dress hos Seszio – faren er stor for at det ikke bare blir én dress…

Følg med på prosessen her!

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Strikkeslips

Strikkeslips

Strikkeslips…. Smak på ordet. For mange bringer det tilbake minner om smale rosa belter, korte jakker og 1980-tallet. Men, strikkeslipset har fått en renessanse. Selv har jeg veldig lyst til å like dem mer enn jeg gjør, men det tar tid og jeg klarer ikke helt å omfavne dem ennå.

Tre forskjellige strikkeslips fra samlingen

Strikkeslipset er noe såpass schizofrent som et uformelt slips. I en tid der uformelt betyr uten slips er det i seg selv et noe merkelig konsept. Til den formelle blådressen eller en klassisk pinstripe ville jeg ikke valgt strikkeslips, men til blazer og jeans eller litt preppy med blazerchinos og en button-down oxfordskjorte er denne slipstypen perfekt. I dag er strikkeslipset først og fremst kanskje noe du kan bruke for å preppe-opp et uformelt antrekk, gi det det lille ekstra.

Blått strikket silkeslips fra Charles Tyrwhitt.

Som sagt innledningsvis, er jeg ikke helt venn med strikkslipset ennå, men jeg bruker det av og til til blazer og gjerne under en vest. Kanskje det er den flate enden som jeg ikke helt blir venn med.

Strikkeslips lages på to måter – den enkle og den noe mer avanserte. De enkle strikkeslipsene lages på omtrent samme måten som sokker – strikkes som en «tube» og kuttes til og blir rette i enden. De mer avanserte slipsene strikkes flatt og sys sammen på baksiden. Også disse er for det meste flate i enden. Finere strikkede silkeslips skal også «knitre» litt når du klemmer på dem – cri de la soie, eller silkens gråt som det blir på norsk.

Det finnes også noen få strikkeslips som lages med spiss, men de er unntakene. På grunn av strikkemetoden er det også begrenset hvilke typer mønstre du kan få på strikkeslips. For det meste er det snakk om ensfargede, stripede eller noen ganger med prikker.

Enkelt mønstret strikkeslips fra Loro Piana (foto: Mr Porter)

Strikkede slips er tykke, og selv de smaleste strikkeslipsene gir deg en ganske fyldig knute. En god gammel four-in-hand er nok best her. Mer kompliserte knuter vil gjøre det vanskelig å få rett lengde på slipset, og knuten blir veldig tykk. Dessuten passer den asymetriske knuten også godt til strikkeslipsets uformelle stil.

Ikke vær redd strikkeslipset – det kan faktisk være ekstremt stilig.

Peaky Blinders

Peaky Blinders

Harvey Specter (foto: USA Network)

Jeg vil anta et lesere av denne bloggen også ser den amerikanske serien Suits (finnes på Netflix). Seriens hovedperson Harvey Specter (Gabriel Macht) er kanskje dagens serieverdens best kledde mann, i en serie med skarpe dresser og velfristere kvinner. Men, i vinter har jeg oppdaget en annen serie med andre velkledde og velskodde menn – dog med en helt annen stil enn Specters Tom Ford-dresser – nemlig BBC-serien Peaky Blinders (kan ses på TV2 Sumo og Netflix i Norge).

Peaky Blinders er navnet på en gjeng gangstere i 1920-tallets Birmingham, og serien har hentet inspirasjon fra historiske hendelser i britisk mellomkrigshistorie.

Gjengen ledes av brødrene Shelby, med Thomas Shelby (Cillian Murphy) i spissen, som både er fryktet og beundret i Birminghams arbeiderklassemiljø, og som sliter med noe som må være post-traumatisk stress etter å ha kjempet i Frankrike under første verdenskrig. Vi følger en voldelig kamp mot andre ganstere, politiet, etteretningstjenesten, IRA og interne stridigheter i familien Shelby. En spennende serie med fantastiske bilder og ikke minst er Peaky Blinders et britisk kostymedrama som bare BBC kan lage det.

Jeg hadde ikke forventet å bli imponert over klesstilen da jeg satte meg ned og begynte å se en serie om gangstere i Birminghams arbeiderstrøk rett etter første verdenskrig. Men, jeg ble raskt veldig positivt overrasket. Brødrene Shelby, og særlig Thomas, kjører en gjennomført stil som faktisk er veldig, veldig kul. Her går det i three-piece tweed-dresser, sorte frakker, skjorter med club-collar og six-pence-hatter i tweed (med barberblad gjemt i bremmen). Det er en gjennomført stil, og det er tydelig at rollefigurene faktisk er opptatt av å kle seg stilig. De skiller seg på denne måten fra omgivelsene. Kostymedesignerne har lagt seg veldig tett opptil datidens stil, med grovere stoffer både på dressene og bomullskjortene enn vi er vant til i dag, men ikke helt autentisk. De ekte Peaky Blinders hadde videre bukser (se for eksempel HBO-serien Boardwalk Empire som utspiller seg et par år senere i USA), og neppe en like streng siluett som i serien.

Gjengleder Thomas Shelby, i sin signatur-three-piece dress – med haglen på skulderen – omgitt av resten av familien. (Foto: BBC)

Som sagt er dressene ganske like de som selges i dag. Jeg kjøpte selv en three-piece tweeddress hos Walker Slater i London, men min har mer farger enn gutta i Peaky Blinders. De bruker mye grått og mørke jordfarger. I motsetning til bildet over, bruker Thomas Shelby bare unntaksvis slips, og velger å gå slipsløs (men med øverste knapp kneppet) i sine bomullskjorter med avtagbar club-krave. Den avrundede snippen gjør antrekket mindre strengt. På hodet bærer gjengmedlemmene alltid en tweed sixpence – som skjuler et enkelt, men effektivt våpen.

Gjengleder Thomas Shelby til hest – i skjorte med club-krave og uten slips (foto: BBC)

Ifølge serieskaperne har også klærne vært viktig i serien, blant annet for å skille gangsterne fra resten av personene i serien. I hjemlandet har Peaky Blinders fått stor oppmerksomhet, og stilen blitt kopiert. 

Serieskaper og manusforfatter Steven Knight, startet i 2016 klesmerket Garrison Tailors (oppkalt etter Shelby-gjengens egen pub The Garrison) der han selger klær inspirert av serien.

Er du glad i britisk kostymedrama, tweed, tøffe gangstere og britiske dialekter (Sam Neill, opprinnelig fra Nord-Irland, snakker et fantastisk nord-irsk som inspektør Chester Campbell) så er det bare å benke seg i sofaen og slå på Netflix. Enjoy, lads.

Dufflecoat fra Hacket og Gloverall

Dufflecoat fra Hacket og Gloverall

I slutten av november tok jeg med fattern til London en tur. Det var hans 70årsgave. Vi har begge vært i London mange ganger, så vi hadde ikke noen store planer. Vi skulle spise lunch hos Facebook, spise middag på ærverdige Rules (Londons eldste restaurant) ta oss en pint eller to på en hyggelig pub, og ellers bare nyte byen som er begges favorittby. Jeg hadde også én annen plan – jeg skulle kjøpe meg en duffelcoat.

Burberry

Før jeg dro hadde jeg sjekket litt, og den klassiske dufflecoaten fra Burberry i lyskamelhårsfarge er jo et nydelig plagg, men til en pris på rundt £1000 må jeg innrømme den ligger over mitt budsjett (kanskje om det kommer noen gode annonsører  –  hint-hint – i 2018.)

Et godt alternativ som seilte opp under turen var en flott marineblå dufflecoat jeg fant på Hacket i Covent Garden. Hacket er en erkebritisk institusjon, med sin flaggskipbutikk på Regent Street. Hacket ble startet i 1983 av Jeremy Hackett and Ashley Lloyd-Jennings, opprinnelig som en second-hand butikk. Deres spesialitet var britisk stil. To år senere ble de nødt til å få produsert nye klær, fremdeles i erkebritisk stil. Hacket er særlig kjent for tweeds og poloinspirerte klær. I tillegg til butikker i Storbritannia, finnes Hacket over hele verden – inkludert Stockholm.

Bøffelhornknapper med Hackets logo

Sånn sett var dufflecoaten jeg fant typisk for Hacket. Den er i klassisk marieblå ullblanding, og laget av engelske Gloverall som er en av de virkelig klassiske produsentene av dufflecoats.

Den har god passform, stor, fin hette (med knepping som gjør at den kan bli mindre og tettere rundt nakken. Jakken har tre bøffelhornfester, og lommer med klaffer og Union Jack på innsiden. Mer britisk enn det blir det ikke!

Stor, fin hette med knepping så den kan kneppes tettere om nakken. Da blir det ekstra lunt.
Dufflecoat fra Gloverall og Hacket med Union Jack på innsiden. Jolly good!

Jeg var heldig og fikk den til Black Friday-pris, og jeg ser nå at den har blitt enda billigere. Løp og kjøp!