Zip-cardigan i silke og kasjmir fra Luca Faloni

Zip-cardigan i silke og kasjmir fra Luca Faloni



Etter at jeg først oppdaget Luca Faloni for et par år siden, har det etterhvert blitt flere myke kasjmirplagg herfra i garderoben. Det siste tilskuddet er en zip-up cardigan i en lett blanding av 30 prosent silke og 70 prosent kasjmir.

Dette er en helt ny modell, som ble lansert i mars 2021. Den er basert på deres eksisterende zip-cardigan i kashmir, men denne er mye tynnere og lettere. Enn så lenge finnes den bare i marineblå og beige, men kjenner jeg Luca Faloni rett kommer det nok flere farger om ikke så lenge. Størrelsen er som de andre plaggene fra samme merke.

Luca Falonis kasjmir/silke-cardigan i beige
Foto: Luca Faloni

Jeg fikk min i starten av april, og har allerede rukket å bruke den en god del. Den er elegant nok til å ha over skjorte på hjemmekontoret, men også fin å ha utenpå en piquet eller en t-skjorte på våren og sommeren. Og ikke minst er den tynn nok til å eventuelt ha under en dressjakke. Den er helt utrolig myk og lett, og enkel å ha med seg. På reise for eksempel – når det blir lov igjen – kan denne rulles sammen og ha med i reisevesken. Og den holder formen like godt etter å ha ligget i en krøll i noen dager.

Utpå ettermiddagen er det godt å slenge zip-cargoganen utenpå for eksempel en piquet

Husk at du som leser av Enkeltspent får £50 i rabatt på din første bestilling hos Luca Faloni ved å følge denne linken.

Valstarino

Valstarino

Noen klesplagg blir ikoner som for alltid blir knyttet til én merkevare. Det er mange som selger pilotsolbriller, men det er liksom bare Ray-Ban sine som er ikoniske. Bare spør Joe Biden! Og så er det noen merkevarer som gjør sin helt egne versjon av en klassiker, som gjør at nettopp denne versjonen blir ikonisk med en helt annen interesse enn alle andre. En sånn er Milano-baserte Valstars italienske versjon av den klassiske amerikanske A-1 bomberjakken – Valstarino.

Brun semsket variant av Valstarino
Foto: Care of Carl

Valstar har levert ytterplagg i topp italiensk kvalitet siden 1911, og lanserte Valstarino’en allerede i 1935. Jakken er mer eller mindre den samme som den gang – midjekort, med to patch-pockets på magen, knepping hele veien opp til halsen, og elastisk strikk i livet, kragen og på mansjettene. Jakken finnes i et hav av farger og stoffkvaliteter, fra lin til en helt nydelig myk versjon i semsket skinn. Jakken har blitt anerkjent som et av Italias fremste designikoner, sammen med klassikere som Fiat 500 og Vespa.

Valstar x Care of Carl
Den svenske nettbutikken Care of Carl har i år klart å få til et spesialsamarbeid med Valstar om to eksklusive varianter av Valstarino som kun selges på careofcarl.com. Den første er en innovativ variant der hele jakken – ikke bare mansjettene, kragen og midjen – er strikket. Siden den er strikket fungerer den nesten like godt inne, som et alternativt til en cardigan, som ute. Kanskje ikke om det blåser, men nå på våren og høsten er det en elegant og uformell jakke å slenge utenpå en skjorte eller bare en hvit t-skjorte eller en piquet. Denne vil helt klart løfte stilen på de fleste hjemmekontor under pandemien!

Strikket Valstarino i blå ull.
Foto: Care of Carl

Den andre modellen, er den jeg liker best av disse. Der er den tradisjonelle semskede skinnjakken kombinert med den strikkede versjonen. Jakken er i mørk brunt og deilig mykt semsket skinn, men med ermene strikket i samme stil som kragen, mansjettene og midjen. Dette har blitt en veldig fin versjon, som både er sporty og ny, men uten å gå for lagt vekk fra den tradisjonelle Valstarinoen.

Care of Carls eksklusive variant av den Valstarino med strikkede ermer.
Foto: Care of Carl

Valstartinoen er en uformell ytterjakke, men særs elegant. Den er fin med et par jeans og en skjorte eller t-skjorte under. Versjonene i semsket skinn synes jeg er hakket mer elegante (men også dyrere), og er veldig flotte med et par cordbuker eller et par flanellsbukser til høsten og vinteren.

Slips fra E. Marinella

Slips fra E. Marinella



Sommeren for fire år siden var jeg på middelhavscruise med storfamilien. Et av stoppene på reisen var Napoli. Før vi dro hadde jeg lest om den lille butikken E. Marinella som lå i Napolis gamleby. Etter en lang tur gjennom de varme napolitanske gater fant jeg til slutt frem til den lille butikken i Via Riviera di Chiaia nede ved havet. Dessverre var den stengt, så det ble ingen slips på meg den gangen. Til gjengjeld ble det en veldig god gelato – som jeg måtte spandere på resten av familien som hadde blitt med meg på jakten i sommervarmen.

Grunnen til at jeg slepte meg gjennom julivarme dager i Napoli var at jeg før jeg dro hadde lest at E. Marinella visstnok lagde verdens beste slips. Butikken ble startet i 1914 av Eugenia Marinella, og ligger på samme sted som for mer enn 100 år siden. Firmaet er fremdeles i familiens eie, og ledes i dag av Eugenias barnebarn Maurizio Marinella som driver familietradisjonen videre. I tillegg til butikken i Napoli, har E. Marinella egne butikker i Roma, Milano og Tokyo og selges i herreklesbutikker over hele verden.

I flere tiår var E. Marinellas slipsbutikk et samlingssted for elegante napolitanske menn. E. Marinella ble internasjonalt kjent på 1980-tallet da den italienske presidenten Francesco Cossiga hadde som vane å gi en eske med fem av de napolitanske slipsene til statsledere han møtte. Blant de kjente mennene som har vært sett med E. Marinella-slips rundt halsen er Bill Clinton, George Bush, Boris Yeltsin, Silvio Berlusconi, prins Charles, kong Juan Carlos og selvsagt Gianni Agnelli.

Alle E. Marinellas slips er håndlaget i “laboratoriet” i etasjen over butikken i Napoli. Hver dag lager håndverkerne til E. Marinella noe sånt som 150 slips om dagen, alle for hånd. Silken kommer fra engelske produsenter, som den har gjort siden starten i 1914. Det har alltid vært tette bånd til Storbritannia og det britiske fra E. Marinella. Mønstrene til E. Marinellas slips blir trykket for hånd i en spesiell silketrykkprosess. De ferdige stoffene sendes til Napoli der de blir sydd til slips.

Lyseblått småmønstret silkeslips fra E. Marinella. Legg merke til at baksiden av tuppen er i samme mønster som resten av slipset.   (foto: E. Marinella)

Det ble ikke noe slips på med den dagen i Napoli, men heldigvis er  E. Marinella på nett! Det største utvalget har jeg funnet på deres egen nettside, og de leverer på noen få dager via DHL. Dessverre har E. Marinella ikke noen MVA-avtale med Norge, så det kommer en liten ekstraregning på varer bestilt direkte fra Milano. Care of Carl har også et lite utvalg av E. Marinella-slips, og da slipper du toll og avgifter.

Etter å ha brukt en god del tid inne på E. Marinellas nettbutikk, endte jeg opp med et five-fold småmønstret oransje silkeslips. E. Marinella selger også slips laget i ull, kasjmir og lin, og jacquard-vevde, strikkede og grenadine-slips i silke. Men, det er de håndtrykte silkeslipsene som er selve urproduktet i E. Marinellas nettbutikk, så det måtte nesten bli et sånt. Jeg gikk for et five-fold slips, som består av et silkestykke som er brettet fem ganger, noe som gir en ekstra tyngde i slipset.

Etter et par dager kom DHL på døren med pakken fra Napoli, og det er noe spesielt med å kjøpe produkter rett fra produsenten. Slipset kom pent pakket inn i en flott eske med E. Marinellas logo, og jeg pakket slipset ut med andakt og følelse.

Hva ligger i denne forundringspakken, tro?
Nydelig oransje småmønstret silkeslips fra E. Marinella

Det er lenge siden jeg har brukt trykte slips. De siste årene har jeg for det meste brukt strikkede slips, grenadineslips eller vevde jacquardmønstrede slips. Disse er gjerne litt tykkere enn vevde slips, så det tok litt tid å ble fortrolig med å knyte Marinella-slipset. Men, five-fold-teknikken gjør at det kjennes mer kraftig enn det ser ut.

Så langt har jeg brukt slipset til mellomblå dress og lys blå skjorte, men jeg tenker det også vil passe veldig godt til den lyse lin-silke-ulldressen jeg nylig har kjøpt fra Suitsupply. Slipset får en fin knute, og det henger pent. Etter en dag på kontoret eller hjemmekontoret, henger det seg lett ut uten å etterlate seg krøller. E. Marinellas slips har – for tiden – en standard bredde på 8 cm, noe som er 1-2 cm bredere enn de fleste andre slipsene jeg har i skapet.

Slipsene fra E. Marinella er ikke billige. I nettbutikken ligger de på €180-230. Da er riktignok frakt inkludert, men toll og avgifter på 800-900 kroner kommer i tillegg. Sånn sett ligger de på nivå med de noe mer kjente slipsene fra franske Hermes. Dette er nok ikke mitt siste slips fra E. Marinella, men jeg kommer ikke til å kjøpe alle slipsene mine herfra  –  til det koster de bare ganske enkelt for mye. Jeg vil ikke si at de er dyre – det er godt håndverk fra silketrykk til ferdig slips, og slipsene har en interessant historie – men det er mye penger med 2000 kroner for et slips.

En dag skal jeg tilbake til Napoli – og da skal jeg innom butikken på Via Riviera di Chiaia og kjøpe slips av Marinella selv.

Til sommeren går det oransje slipset fra E. Marinella godt til lys dress fra Suitsupply

 

Stilen er tilbake i det Hvite Hus

Stilen er tilbake i det Hvite Hus

Den 20. januar 2021 var en merkedag, ikke bare for oss som elsker Amerika og har hatt det tungt under fire år med Donald Trump, men også for oss som er glad i god herrestil.

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Donald Trump er kjent for å kjøpe dyre dresser, men også like beryktet for å bruke dresser som ikke passer og altfor lange slips. Donald Trumps “stil” er klassisk amerikansk 80talls “power-dressing” – dyre, baggy mørkeblå dresser, hvite skjorter og blanke røde slips. Gjerne med en rød caps på toppen av det mye omtalte håret.

Donald Trump – i en sekk av en blå dress med det sedvanlige altfor brede og lange røde slipset.

Det er mange grunner til å være fornøyd med at Donald Trumps tid som president i USA er over. En av dem er at stilen er tilbake i det Hvite Hus med Joe Biden.

Joe Biden har gjennom hele sin lange politiske karriere vært velkledd om man skal tro bildene som finnes av den tidligere senatoren og visepresidenten.

Daværende senator Joe Biden i tredelt mørk dress, på besøk i det Hvite Hus hos president Jimmy Carter en gang på slutten av 1970-tallet. Legg merke til de brede slagene og mansjettknappene.

Selv om han de siste årene ikke har vært så spennende i klesveien – mørkeblå dress, hvor skjorte og et perfekt knytt stripete eller mønstret slips og et lite, hvitt lommetørkle i brystlommen – så sitter dressene som støpt! I motsetning til sin forgjenger – og veldig mange amerikanere  – er dressene skreddersydde og figurnære. Han er nesten mer europeisk enn amerikansk i stilen, men flink til å bruke amerikanske merker. Da han ble tatt i ed som USAs 46. president, stilte han fra topp til tå i klær fra Ralph Lauren.

Han er også kjent for å bruke Ray-Ban Aviator solbriller. Det har han, ifølge ham selv, gjort siden han studerte. De sporty solbrillene har blitt en naturlig del av antrekket – uansett om han stiller i polotrøye og bomberjakke, eller mørk dress og slips.

Joe Biden med sine Aviators på

Og der Donald Trump enten var baggy dresser og rødt slips, eller golfantrekk, har Joe Biden et større spekter å spille på. Og han klarer også å se elegant ut i mindre formelle antrekk. Det er ikke uvanlig å se Biden i dress, men uten slips. Og i motsetning til en del norske ledere, har han en slags uformell eleganse også uten slipset. Som visepresident ble han ofte avbildet på vei inn og ut av Air Force One i bomberjakke i skinn med visepresidentens segl. Om han fremdeles har den jakken, er det vel på tide å få sydd på en ny patch.

USA er kanskje ikke den sartorielle verdensmakten som Storbritannia eller Italia, men med verdensnavn som Ray-Ban, Ralph Lauren, Tom Ford og Tommy Hilfiger  – og ikke minst en av verdens mest velkledde statsledere, skal vi ikke avskrive våre amerikanske venner helt heller.

Denimskjorte

Denimskjorte

En av de fineste julegavene jeg fikk i år var en denimskjorte fra Polo Ralph Lauren av min kone. Da jeg åpnet den sa min gamle mor “Har du fått olaskjorte?” Men, olaskjorte og denimskjorte er ikke det samme. Alle olaskjorter er denimskjorter, men ikke alle denimskjorter er olaskjorter.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
(foto: Care of Carl)

Denim er en type stoff der varpen, trådene som løper i lengderetningen, er blå mens den andre er hvit. Dette skaper en twillvevning med diagonale striper, som er blå på utsiden og lys på innsiden.

Denim ble først produsert i den franske byen Nimes under navnet “serge de Nîmes” som betyr noe sånt som “sterkt stoff fra Nîmes”. Opprinnelig ble stoffet laget av ull og silke fra 1600-tallet, men fra 1800-tallet ble ull og silke erstattet med billigere bomull fra Asia og Afrika.

Denimstoff under mikroskopet

Jeg tror dette er min aller første denimskjorte. Og jeg tror nettopp moderns kommentar om “olaskjorte” er det som har stanset meg tidligere. Den tradisjonelle “cowboyskjorten” i grovt denimstoff, med trykknapper og to brystlommer har aldri vært noe for meg. Det blir litt for mye country & western. Denimskjorten jeg fikk til jul var en button-down denimskjorte fra Polo Ralph Lauren, som er mørk indigo og veldig, veldig myk. Den ble raskt en favoritt!

“Cowboyskjorte” fra Morris
Foto: Care of Carl

Det finnes mange forskjellige typer skjorter i denim i dag, alt fra den røffe cowboyskjorten til smokingskjorter . Eton har for eksempel et veldig godt utvalg i forskjellige typer. Det store spennet i typen skjorter, gjør at denimskjorten er enklere å bruke. Cowboytypen er ikke noe for meg personlig (selv om min far forteller meg at jeg hadde minst en da jeg var liten), mens en tynnere med tradisjonell skjorte i denimstoff, som en button-down eller endog en cut-awaysnipp er enkelte å kombinere med mer formelle plagg.

Kombinasjoner
Denimskjorten kan brukes til mye. Sammen med et par lyse chinos om sommeren, eller et par cordbukser om vinteren passer denimskjorten hele året. Personlig ønsker jeg en størst mulig kontrast mellom denimskjorten og resten av antrekket.

Jeg har også sett folk kombinere denimskjorten med olabukser, men å kjøre “double denim” er en vanskelig øvelse. Det blir fort “Canadian tuxedo”, som for eksempel de legendariske topp-til-tå deminantrekkene til Britney Spears og Justin Timberlake under American Music Awards i 2001. Det beste rådet her er å gå for kontrast, for eksempel en mørk denimskjorte til et par lysere jeans eller omvendt. Kombinerer du de to denimplaggene med et tredje plagg i et annet stoff, trekker du øyet til kontrasten, og du blir mindre Justin Timberlake og mer Ralph Lauren. Lauren er en mann som virkelig klarer å bære double-denim og se smashing ut.

Ralph Lauren i lys denimskjorte med mørkere jeans, fra en av hans egne reklamekampanjer. Kombinasjonen med boblevesten gjør deniminnholdet i antrekket mindre overveldende. 
(foto: Ralph Lauren)

Denimskjorten kan også være med på å kle ned et antrekk. Den uformelle denimskjorten kan fint kombineres med en tweedjakke, cordjakke eller annen semiformell jakke. Jeg ville nok ikke ha brukt en denimskjorte til en mer formell dress i glattere stoff, selv om både Eton, Suitsupply og Brunello Cucinelli har lansert smokingskjorter i denimstoff. Ekstra virkningsfullt blir det om du kombinerer denimskjorten med en jakke med et mønster som plukker opp det blå i skjorten. Det er ikke så lett å se det på bildet under, men jakken fra St. James har en liten blå stripe i rutene som passer perfekt til denimskjorten min.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren under jakke fra St. James Oslo
Denimskjorten plukker opp den blågrønne stripen i stoffet fra Fox Brothers

Jeg synes selv jeg ser ganske kul ut i denimskjorte, men ikke i nærheten av like kul som Joe Biden….

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Bukseseler

Bukseseler

Sist uke døde CNNs legendariske talkshow-vert Larry King, 87 år gammel. Jeg kan ikke huske å ha sett Larry King uten bukseseler.

Larry King speaks during Larry King Live: Disaster in the Gulf Telethon held at CNN LA on June 21, 2010 in Los Angeles, California. 20096_003_0097.JPG

Larry King sier i et intervju at han begynte med bukseseler etter at han hadde hatt en hjerteoperasjon og gått mye ned i vekt. Bukseselelooken ble positivt tatt imot av seerne, så King fortsatte å bruke bukseseler. Etterhvert ble bukseseler, slips og skjorte med oppbrettede ermer selve symbolet på Larry King.

Bukseseler i en eller annen form har eksistert i mer enn 300 år, men moderne bukseseler ble lansert av britiske Albert Thurston på 1820-tallet. På 1800-tallet brukte nesten alle menn bukseseler. Datidens høye bukseliv gjorde at belter var mindre praktisk. Amerikaneren Samuel Clemens (bedre kjent under sitt forfatternavn Mark Twain) tok i 1871 patent på sine bukseseler under navnet “Adjustable and Detachable Straps for Garments” (ADSG).

Klassiske bukseseler fra britiske Albert Thurston. Produsert i England av elastiske bånd, mønstret med diskré prikker, detaljer i farget, vegetabilsk garvet skinn.
Foto: Care of Carl

Bukseselene ble lenge sett på som en del av undertøyet, som det var ansett upassende å vise. Så lenge det var vanlig for menn å bruke vest var det ikke noe problem – da var selene skjult under vesten. Da vesten mistet popularitet, og det ikke lenger var upassende for en mann å vise seg i skjorteermene, byttet mange menn ut bukseseler med belte på 1930-tallet. Mange menn hadde også blitt vant til å bruke belte til uniformen under første verdenskrig, og fant beltet mer praktisk. Ifølge en undersøkelse i Life Magazine fra 1938, brukte 60 prosent av amerikanske menn belte.

Bukseseler kommer med både klyper og hemper til å feste i knapper i bukselinningen. Fordelen med klypene er at de selvsagt kan festes til alle typer bukser, men skal du først bruke bukseseler synes jeg du skal gå all-in og bruke feste med knapp. Ikke bare ser det bedre ut, men klypene sitter ikke like godt som knapper samtidig som de sliter på bukselinningen din.

Bukseseler fra Albert Thurston med utskiftbare fester. Mange bukseseler kommer med både klyper og hemper, der du kan velge å ta av den typen du ikke vil bruke.

Så godt som alle ready-to-wear-bukser kommer i dag med beltehemper. Åttitallsklassikeren Wall Street ga bukseselene en boost. Hvem ville ikke se like kul ut som Gordon Gekko? Mens Gordon Gekko og hans fans (meg inkludert) gikk for de bred bukseselene med hemper, var de smale bukseselene med klyper mer populære hos andre subgrupper som Mods, pønkere og skinheads på 1970- og 80-tallet.

Michael Douglas som ur-kapitalisten Gordon Gekko i Wall Street fra 1987.

Bukseseler kommer i flere stoff. Jeg har sett dem både i tweed, silke, bomull og ull eller i elastisk materiale. Ofte er den ene remmen som går nedover ryggen uansett i elastisk materiale.

Bukseseler i tweed, med ryggrem av elastisk materiale, fra Albert Thurston
Foto: Care of Carl

Bruker du smoking eller kjole og hvitt har du ikke noe valg – skikkelige smokingbukser har ikke beltehemper, så da er du nødt til å bruke bukseseler. Både sorte og hvite bukseseler fungerer til smoking, men jeg vil nok gjøre som James Bond og gå for hvite.

Daniel Craig som James Bond i Casino Royale med hvite bukseseler, fra Albert Thurston, til smoking. Legg merke til at hempene er hvite, sannsynligvis i elastisk vev og ikke skinn.

Bukseselene festes med knapper som sys fast til innsiden av bukselinningen. De færreste bukser kommer i dag med seleknapper ferdig innsydd, men det kan du be butikken om å få skredderen til å gjøre samtidig som de eventuelt gjør andre endringer på buksene. Alternativt kan du stikke innom en skredder og få sydd dem inn. Det er en enkel operasjon som ikke koster all verden, men det er mulig du må ha med deg knapper. Du trenger til sammen seks knapper som er 1- 1 1/2 cm i diameter. De fleste skreddere vet akkurat hvor de skal sette inn seleknappene, og vet de ikke det er det kanskje på tide å bytte skredder.

Noen velger også å få skredderen til å fjerne beltehempene for å få en renere bukselinning, men det er greit å ha fleksibiliteten til å bytte mellom bukseseler og belte.

Mens jeg på 90tallet hadde seleknapper på alle dressbuksene mine, bruker jeg nå mer belte enn seler. Jeg har fått sydd på seleknapper på et par av de skreddersydde dressene mine med side-adjusters som ikke har beltehemper. Fordelen med bukseseler er at buksen holder seg oppe, og den henger bedre og rettere. Særlig om du velger bukser med høyere liv, vil seler både fungere bedre og se bedre ut enn belte. Spesielt om du har litt mage.

På noen bukseseler er hempene i elastisk vev i samme farge som resten av selene, men det vanligste er hemper i skinn. Og da kommer selvsagt spørsmålet – skal selehempene matche skoene på samme måte som beltet skal matche skoene? Tja, det gir jo antrekket en liten ekstra piff om du matcher alt skinn – og da tenker jeg både på sko, selehemper, klokkebånd og andre skinndetaljer. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye. Om du beholder jakken på, er det uansett ikke mye andre ser av selene dine.

Det aller viktigste når det gjelder å bruke bukseseler er å aldri, aldri, aldri bruke både bukseseler og belte!

Made-to-Measure fra St. James

Made-to-Measure fra St. James

I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.

AJ viser frem stoffprøver

AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.

Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.

AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.

Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.

Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.

Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer

Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.

St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)

I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ  er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.

Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen

Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!

Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.

Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.

 

Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi

3-roll-2

3-roll-2




Som spalla camicia er også 3-roll-2 (three-roll-two) knepping i den enkeltspente dressjakken en ofte brukt detalj i napolitansk skredderi. Dette går ut på at jakken egentlig har tre knapper, men slagene er presset på en slik måte at den øverste av de tre knappene er på baksiden av slaget, og knapphullet er synlig i folden på slaget. I praksis er dermed en 3-roll-2 (eller 3/2) en jakke med to knapper, der bare den øverste synlige (eller altså egentlig den midterste) er den som kneppes.

Daniel Craig som James Bond i Spectre i en 3-roll-2-dress fra Tom Ford. Ser du nøye etter, kan du se knapphullet til den øverste knappen nederst på jakkeslaget.

Det er litt uklart hvordan denne praksisen startet, men ifølge Brooks Brother skal det visstnok ha begynt i USA på tidlig 1900-tall. Da jakker med tre knapper begynte å bli umoderne, gikk collegestudenter som ikke hadde råd til å kjøpe nye, mer moteriktige jakker, til skredderen eller renseriet og fikk presset jakkeslagene sine slik at de skulle se ut som to-knappsjakker.

Flaskegrønn blazer i bomullsfrotté fra amerikanske Rowing Blazers
(foto: Rowing Blazers)

Selv om praksisen med 3-roll-2 trolig ble født av noen som skulle spare penger, er det noe deilig dekadent med å få sydd en knapp og et knappehull som aldri skal brukes. Dette er, som foldene i en spalla camicia, en sånn ting som for den uinnvidde kan se “feil” ut, men som den som vet vet…

En liten ting du skal passe på om du har en 3-roll-2 er å huske å gi beskjed til renseriet, slik at de presser den opp igjen som en 3-roll-2 og ikke tror at det er en vanlig treknappet dressjakke, da kan det nemlig være vanskelig å få den tilbake i sin opprinnelige konfigurasjon.

Spalla camicia

Spalla camicia



 

Noe av det aller viktigste når du skal ha deg en dressjakke er skulderen. Og særlig når du skal få sydd en dress eller en jakke, er valget av type skulder en ikke uviktig del.

En type skulder, eller rettere sagt sammenføyningen av skulder og ermet, som er en sartoriell vanndeler blant de som er opptatt av målsøm er den napolitanske “spalla camicia”. Spalla camicia betyr direkte oversatt “skjorteskulder” på italiensk, og henviser til en type myk skulder på dressjakken. En spalla camicia er en myk skulder med minimalt med skulderputer og padding. Denne typen skulder passer særlig godt til menn med brede skuldre. Den myke skulderen gir en fin overgang mellom skulde rog erme, og kan trekke fokus bort fra skuldrene

Denne type myk skulder er perfeksjonert av skredderne i Napoli gjennom det siste hundreåret, og har blitt et tegn på den avslappede elegansen med en napolitansk dress. Dessuten er det et tegn på godt håndverk, ettersom en god “skjorteskulder” kun kan les for hånd, og krever en erfaren skredder. Det er med andre ord et ikke lite statussymbol å ha en spalla camicia. For den uinnvidde kan det se litt merkelig, og kanskje “feil” ut. Men … den som vet den vet.

To jakker med spalla camicia til venstre. mer tradisjonelle skuldre til høyre

Et lett gjenkjennelig tegn på an spalla camicia er at ermet får små legg eller folder der merket er sydd fast i skulderen. Dette kommer av at ermet er noe videre enn åpningen den sys inn i, og dermed oppstår de små foldene på toppen. Hvor store foldene ble avhenger litt av stil, men de er alltid der.

Med en spalla camicia får du en eksklusiv, og samtidig avslappet jakke i det ypperste av napolitansk skredderkunst.

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

Inis Meáin – irsk luksusstrikk



De irske Aranøyene består av de tre øyene Inishmore (Árainn Mhór/Inis Mór) som er den største, Inishmaan (Inis Meáin/Inis Meadhóin) som er den nest største og Inisheer (Inis Thiar/Inis Oírr/Inis Oirthir) som er den minste. Øyene ligger værhardt til med Atlanterhavet som kommer rett inn, og er kanskje best kjent for sine berømte strikkegensere.

På Inishmaan holder den lille produsenten The Inis Meáin Knitting Company  til. Der har ekteparet Tarlach de Blácam og Áine Ní Chonghaile laget strikkeplagg ved hjelp av lokale håndstrikkere siden 1976. Opprinnelig startet ekteparet, som er opptatt av irsk tradisjon, kultur og håndverk, strikkebedriften med fire håndstrikkere som et initiativ for å skaffe jobb til lokal ungdom som ellers ville ha flyttet fra øya. Med årene har produksjonen blitt mer industriell, med strikkemaskiner, men alle plaggene ferdiggjøres fremdeles for hånd.

Inis Maéins logo er tre menn som bærer en opp-ned currach. En currach er en tradisjonell båt, eller kano, laget av tjærebredt seilduk over et “skjellet” av tynne trelister

Arangensere som selges til turister – som den jeg plukket opp i Dubin på slutten av 1990-tallet – er gjerne  er strikket i billig, røft og grovt garn. Min aranganser er varm som bare dét, men også veldig tykk og den klør. Inis Meáin har valgt å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne garn. Derfor finner du gensere i myke kvaliteter i Merinoull, kashmir, alpakka og silke og blandinger av disse.

Dette fokuset på godt håndverk og kvalitetsgarn gjør at genserne fra det irske havgapet ikke er billige. Kjøpt fra nettbutikken Care of Carl, ligger de på mellom 3000 og 5500 kroner.

Klassisk grønn høyhalset Arangenser i Merinoull 
(foto: Care of Carl)

I tillegg til flotte gensere, lager Inis Meáin også skjerf, luer og pledd – også de strikket i tradisjonelle mønstre i merinoull og kashmir.

Lue- og skjerfsett i Merinoull og kashmir
(foto: Inish Meáin)

Inis Meáin henter inspirasjon til mønstrene fra tradisjonelle strikkemønstre fra øyene, og jobber for det meste med jordfarger som finens i landskapet. Fargene er inspirert av jorden og havet. Deres produksjonsfilosofi er å lage mange forskjellige designs til hver kolleksjon, men å produsere få, kanskje bare 50, av hvert plagg. Ser du noe du liker, er det dermed smart å kjøpe det med en gang og ikke vente.

Ombré høyhalsed genser i fargenn “Island Sea Sky” som minner om havet utenfor Inis Meáin. Strikket i en blanding av  20 prosent kasjmir og 80 prosent Merinoull

Jeg har ikke funnet noen norske fysiske butikker som selger Inis Meáin, den nærmeste er Hansen i København. Men, nettbutikken Care of Carl har et ganske godt utvalg. Du kan også handle direkte fra Inis Meáins egen irske nettbutikk, som har det beste utvalget. Da kommer imidlertid norske skatter og avgifter på toppen, så regn minst 25 prosent ekstra på prisen.

Er du interessert i å vite mer om Inis Meáin, anbefaler jeg å sjekke ut podcasten Menswear Style som har intervjuet grunnleggeren Tarlach de Blácam.