Butikktesten: Cavour

Butikktesten: Cavour



Oslo har fått mange nye spennende herrebutikker. Jeg har tatt meg en tur til noen av dem for å sjekke hva de har. Førstemann ut er Cavour.

Cavour ble startet av brødrene Sebastian Scharnke og Richard Scharnke i 2013, og har i dag tre butikker i Oslo – en i Vikaterrassen, en i Rådhuspasasjen og en i Karenslyst Allé på Skøyen. Ryktene sier at de har en butikk til på gang i Bjørvika. På vei til Vollenbåten tok jeg meg en tur innom den i Rådhuspassasjen.

Dresshjørnet

Cavour er noe så spesielt som en high-end herrebutikk som gjør det bra. Eller, det skulle man iallefall tro med tanke på den ganske raske ekspansjonen i kjeden.

Utvalget er ikke så enormt, men du finner egentlig alt du trenger. Da jeg var innom nå i desember var det en godtebutikk av ull og kashmir – Dresser, blazere, vinterfrakker, gensere, skjerf og slips. Her var det myke og eksklusive stoffer over hele butikken.

Eksklusive sko fra gulv til tak

Selv om skohjørnet hos Cavour er dominert av ekslusive engelske merker som blant annet Crockett & Jones og Edward Green, samt rumenske  Saint Crispin’s, har konfeksjonen et klart italiensk preg. I tillegg til dresser og skjorter under eget navn, fører Cavour dresser, jakker,bukser og frakker fra blant andre italienske Canali og Cesare Attolini, japanske Ring Jacket, og Jacob Cohen. Cavours egne dresser har et klart italiensk snitt. Nå er hyllene også fulle av strikket, og myke gensere i merinoull og kashmir finnes i flere farger og modeller.

Det første du ser når du kommer inn i butikken er en massiv skjortevegg. De fleste er fra eget brand, men også nederlandske 100 hands og engelske Drakes er godt representert.

Flanellsbukser med rå lengde, og Cavours egne skjorter

Cavour er ingen billigbutikk. Høy kvalitet og ekslusive stoffer og kjente merker koster. Mens en del andre butikker jeg har vært hos i Oslo tar seg godt betalt i forhold til salgsprisen i utlandet, ser det ikke ut som Cavour overpriser. Et par boots fra Crockett & Jones som koster £450 i London koster 5763 kroner i butikken i Oslo. Med dagens punkurs er det ikke mer enn 700-800 kroner i påslag, som er helt innafor. Når det er sagt synes jeg en del av konfeksjonen har en ganske stiv pris. En dress i Super 150 fra Cesare Attolini til 36.000 er litt tullete. Mulig den er håndsydd i Napoli, men den er fremdeles off-the-rack konfeksjon, og til den prisen ville jeg heller ha sydd meg en dress – kanskje lagt til noen tusenlapper for en skreddersydd dress fra Savile Row. Cavour tilbyr også målsøm.

Men, det er ingen tvil om at Cavour er en flott butikk, med produkter i høy kvalitet. Her er mums-faktoren høy. Lyse fine butikklokaler og hyggelig betjening er det også. har du lommeboken til det er det bare å shoppe løs!

 

Barbour-jakke

Barbour-jakke


Norge er et land som er laget for allværsjakker. Dessverre. Vann- og vindtette jakker i knallfarger er kanskje praktisk, men ikke særlig stilig. Og strengt tatt passer de best på fjellet. Om du ikke ønsker å gå rundt i byen og se ut som du skal på fjelltur – eller jobbe på byggeplass – finnes det heldigvis alternativer. Et av dem er de klassiske voksede jakkene fra Barbour.

Barbour, eller J. Barbour & Sons som selskapet heter, ble grunnlagt av John Barbour i 1894. Med Barbours prosess for å vokse bomull, kunne selskapet selge vanntette klær som pustet til folk som hadde behov for slitesterke plagg som holdt både regnet og kulden ute. De første kundene var bønder og fiskere. Senere utviklet John Barbour – som selv var ivrig motyrsyklist – motorsykkeldresser og andre plagg til de som drev motorsport.

Selskapet selger i dag high-end voksede jakker og tilhørende plagg som passer godt til en engelsk stil. Her lukter det – i tillegg til voks – engelske jarler, hund, hest og fasanjakt. Barbour-jakkene forbindes med jakt, hund og Ranger Rover. Det er først og fremst et plagg for bruk på landet – om man skal tro estetikken – men er nok minst like vanlig i byen, med eller uten firehjulstrekker. Den britiske “Sloane-ranger” drar aldri ut av byen uten sin Barbour-jakke.

Mest kjent er nok Barbour allikevel for sine voksede “allværsjakker”. Barbour-jakkene er mest populære i grønt, men en del modeller finnes ogsåi blått eller svart. Et ekstra kjennetegn ved Barbour-jakkene er både deres eget tartan-mønster på innsiden (det finnes også skjorter i dette rutemønsteret) og cord på innsiden av jakkekragen.

Mange kaller disse jakkene for oilskinjakker, men oilskin er noe annet. Oilskin, eller oljelerret som det også kalles på norsk, ble funnet opp av Edward Le Roy fra New Zealand i 1898. Han brukte gammel seilduk som han “malte” med en blanding av linfrøolje og voks. Dette ga et stoff som var vannavstøtende, men som allikevel pustet. Barbour bruker en annen teknikk, nemlig vokset bomull. 

Du kan selvsagt heller gå for en Lothepus-jakke… (foto: Lothepus.no)

En god Barbour-jakke koster rundt 4000 kroner, men da får du også skikkelig engelsk håndverk og kvalitet. I tillegg til vanntett og slitsterk bomull, er det solide trykknapper og glidelåser i messing. En gang i selskapets histore kom noen på ideen å ha myk cordfløyel på kragen og i lommene, og dette har med årene blitt et av flere kjennetegn på en jakke fra Barbour.

Den klassiske Ogston voksjakken fra Barbour

En Barbour-jakke kan, med rett vedlikehold, vare i flere tiår. Ettersom både bomullen og voksen er naturmaterialer, vil de helt naturlig eldes. Voksjakker bør re-vokses om sommeren, slik at de er klar for en ny sesong når høsten kommer. Kunder kan også sende jakken inn til Barbours fabrikk i South Shields, England for re-voksing og reparasjoner. Hvert år fikser Barbour opp mer enn 25.000 jakker for kundene sine. Dette er godt bærekraftarbeid!

En boks Barbour-voks

Nye jakker kan lukte ganske sterkt av den oljete voksen, og jeg husker en gang på tidlig 2000-tall at et SAS-fly var nær ved å bli evakuert på Heathrow på grunn av en sterk og uforklarlig petroleumslukt. Det viste seg å være en passasjer som hadde lagt den nye Barbour-jakken han hadde kjøpt i hattehyllen…

Selv om jeg ikke har en selv (ennå), mener jeg at en vokset jakke fra Barbour er en naturlig del av den velkledde mannens garderobe. Der hører denne klassikerer hjemme, sammen med andre klassikere som duffelcoaten, blazeren, de sorte Oxfordskoene og tweedjakke.

 Du kan selvsagt heller gå for en Lothepus-jakke… (foto: Lothepus.no)

 

Seersucker lappeskjorte fra Brooks Brothers

Seersucker lappeskjorte fra Brooks Brothers

Nylig bestilte jeg meg en ny skjorte fra Brooks Brothers. Det kan jo noen ganger være litt spennende å bestille klær på nett – og særlig helt fra USA, men denne gangen var faktisk sluttresultatet bedre enn forventet.

Som lesere av Enkeltspent nok har lagt merke til, er amerikanske Brooks Brothers et av de merkevarene jeg har stor facinasjon for. Jeg har ikke så mange plagg fra Brooks Brothers, men jeg er inne av og til på brooksbrothers.com og kikker på tilbudet. Tidligere i høst kom jeg over en morsom skjorte i seersucker. Ekstra morsomt var det at den var satt sammen av to forskjellige stoff, som et lappeteppe – et stripete og et rutete.

Regent Fit Patchwork Seersucker Sport Shirt
(Foto: Brooks Brothers)

Etter å ha kikket litt på den ved flere anledninger, og sammenlignet størrelse og passform med den hvite button-down-skjorten jeg har fra Brooks Brothers, bestilte jeg den lyseblå seersucker lappeteppe-skjorten.

I tillegg til den lyseblå utgaven som jeg kjøpte, finnes skjorten også i hvitt. Som mange andre skjorter fra Brooks Brothers, finnes denne i tre forskjellige passformer; Milano Fit, Regent Fit og Madison Fit. Milano er en slim-fit variant, mens Madison er en relativt løs variant. Midt i mellom finner du Regent Fit, som var den passformen jeg gikk for.

Knappe fire dager etter at jeg hadde bestilt den, ble den levert på døren av DHL. Her har mange norske nettbutikker mye å lære! Vel ute av boksen var det bare å teste den på. Flott passform. Jeg var redd at den skulle ha veldig korte skjorteflak (med tanke på bildene), men de var helt vanlige og det gikk fint å ha den nedi buksen.

Denne skjorten er utrolig myk. Selv om den er sydd sammen av flere deler, er sømmene myke. Seersuckerveven og lappene gjør at skjorten tar litt mer plass enn andre, men passformen er fremdeles god og denne har allerede blitt en favoritt. Den er en uformell og sporty skjorte, som ikke egner seg under en dressjakke (og det er en skjorte der det “skjer mye” som en av kundekommentarene på nettsiden sa). Selv om seersucker er et typisk sommerstoff, er dette en skjorte som fint kan brukes hele året. På høsten og vinteren er den fin med en hvit t-skjorte under, og en genser eller cardiagan utenpå. På sommeren vil den være super til et par chinos, eller med oppbrettede ermer utenpå shorts. Så får jeg heller leve med at datteren min mener den ser ut som sengetøy…

Skjortestoff eller sengetøy?

 

 

 

Peccary-hansker

Peccary-hansker

Jeg er egentlig ganske varm av meg, men jeg blir fort kald på hendene. Derfor er jeg ofte ganske tidlig ute med å bruke hansker. Da jeg var på nyåpningen av Hanske-Halléns butikk i Oslo i forrige uke, benyttet jeg meg av de gode tilbudene og kjøpte meg et par av hanskenes Rolls-Royce – peccary.

Peccary er en type villsvin fra Sør-Amerika, og hansker laget av peccary ligger på øverste hylle. Skinnet er både mykt og slitesterkt og egner seg perfekt til kvalitetshansker. Skinnet er tykkere enn mange andre hanskeskinn, noe som gjør at de må håndsys – symaskiner fungerer dårlig på peccary.

Et par peccary-hansker kan, om du passer godt på dem, være like fine i flere tiår. Peccary har et spesielt, naturlig litt prikkete mønster som gir ekstra spill i skinnet.

Box-fresh peccary-hansker

Jeg kjøpte meg et par peccary-hansker med alpakkafôr hos Hanske-Hallén. Dette er de mykeste hanskene jeg noen gang har eid (og de dyreste). Jeg er egentlig ganske varm av meg, men fryser fort på hendene. Derfor var det godt å ta de på da jeg skulle  ut på tur med hunden. Alpakkafôret er ganske tynt, men alpakkaullen er god og varm. Faktisk fem ganger varmere enn saueull. Den er dessuten mer slitesterk enn saueull og klør heller ikke. Den er varmere enn kasjmir, men ikke like myk.

Etter et par dagers bruk skjønner jeg hvorfor peccary-hansker er så populært. Dette er de mykeste og beste hanskene jeg har hatt noen gang. Jeg får passe godt på dem, for jeg er ellers ganske flink til å rote bort hansker.

hh-fest-11

Også innpakningen i butikk er lekker fra Hanske-Hallén

Ralph Lauren

Ralph Lauren

Et av de største navnene innen herrestil er amerikanske Ralph Lauren, som feirer 50 år som designer i år. Sammen med Lacostes krokodille er den lille polospilleren til hest en av de mest ikoniske logoene innen herrestil – men Ralph Lauren er mye, mye mer.

Ralph Lauren er kanskje best kjent for merkevaren Polo – med den lille polospilleren til hest på brystet. Da jeg gikk på videregående på 1990-tallet, på Oslo Handelsgymnas – så Oslo Vest som det kan bli – var den lille hesten ekstremt populær. Den var over alt! Med et par seilersko, jeans og en ensfarget, langermet skjorte med polospilleren på brystet hadde du OHG-uniformen anno 1994! Jeg skal innrømme at jeg til og med hadde en blå Polo-skjorte til russedressen  – er man blaaruss så er man blaaruss…

Ralph Lauren ble født Ralph Rueben Lipschitz, sønn av jødiske immigranter, i the Bronx, New York 14. oktober 1939. Han vokste opp i samme nabolag og samme tidsperiode som Calvin Klein, men det er uvisst om de kjente hverandre fra den tiden.

Ralph Lauren
(foto: ralphlauren.com)

Etter å ha jobbet i en periode for Brooks Brothers, startet han for seg selv med å selge håndlagde slips fra et lite verksted i Empire State Building i 1967, under merkenavnet Polo. Allerede året etter lanserte han sin første fulle herrekolleksjon. Den nå legendariske polospilleren ble selskapets logo i 1972, og dukket etterhvert opp på de fleste av plaggene fra Ralph Lauren. Interessant nok var de første plaggene som fikk polospilleren Laurens skjortekolleksjon for kvinner. Opprinnelig  var den ikke på venstre bryst heller, men på mansjetten.

Den klassiske Polo-skjorten. Her i lilla med grønn polospiller
(Foto: ralphlauren.com)

Ralph Lauren har siden starten i 1967 fått en rekke priser og utmerkelser, og regnes gjerne som den aller fremste amerikanske designeren. Hans stil er påvirket både av preppy østkyst, engelsk godseier og cowboyer i vesten. Uansett, har Ralph Lauren laget en stil og et stilunivers om er ikonisk amerikansk. Butikkene – uansett om de er en shop-in-shop på Oslo Lufthavn, på Manhatten eller Ralph Laurens store flagshipstore på Regent Street i Lonodn – er lett gjenkjennlige med mørkt tre, messing og tunge tepper. Minner meg om biblioteket i huset jeg bodde som utvekslingsstudent i Texas på 1990-tallet.

Ralph Lauren Regent Street

I tillegg til det mest kjente merkevaren Polo Ralph Lauren, har Ralph Lauren også merkevarene Ralph Lauren Collection, Ralph Lauren Purple Label, Lauren Ralph Lauren, Double RL, Ralph Lauren Childrenswear, Denim & Supply Ralph Lauren, Chaps, and Club Monaco og Ralph Lauren Home.

Ralph Lauren Corporation
I 90-tallsserien Friends jobbet en av hovedpersonene, Rachel (spilt av Jennifer Aniston) for Ralph Lauren – og mannen selv dukket opp i to episoder i serien.

Selskapet gikk på børs i 1997, og er i dag listet på New York Stock Exchange. Konsernet har mer enn 23.000 ansatte og omsatte i 2017 for mer enn $6,6 milliarder. Ralph Lauren selv gikk av som konsernsjef i 2015, men kontrollerer i dag 82 prosent av stemmene i selskapet han grunnla for 51 år siden. På Forbes liste over verdens rikeste, ligger han i 2018 på 281. plass med en personlig formue på $7,2 milliarder. Til sammenligning ligger Stefan Persson, styrformann, største eier og sønn av grunnleggeren av H&M, på 73. plass og vår egen John Fredriksen på 228. plass på samme listen.

Jubileumsbok
I forbindelse med jubileet har det kommet flere bøker om Ralph Lauren. Jeg vil anbefale Ralph Lauren: Aniversary Edition som er en stor og tung coffe-table-bok med hundrevis av flotte bilder. Her er det både bilder fra kataloger og photo-shoots fra de siste 50 årene og bilder fra Ralphs private albumer. Det er et godt bevis på Ralph Laurens tidløse og klassiske stil, at det kan være vanskelig å se hvilket tiår bildene er fra. En shorts og polo-skjorte-kombo kan like gjerne være fra 2018 som fra 1984. En murstein av en bok som kler enhver bokhylle.

Den perfekte overnight bagen?

Den perfekte overnight bagen?
Jeg liker konseptet overnight-bag, og jeg har et par stykker, men jeg har ennå ikke funnet den perfekte. Inntil nå. Nå tror jeg kanskje at jeg har funnet den. 
Når jeg reiser i jobbsammenheng, forsøker jeg alltid å reise på dagstur. Det betyr at jeg må stå opp tidlig og kommer sent hjem, men jeg får iallefall sove i min egen seng og minimerer tid borte fra familien. Men, noen ganger må jeg enten være borte noen dager, eller så innebærer reiseruten at jeg må reise dagen før møtene mine. Selv om det har kommet flere direkteruter fra Oslo, har jobben min det siste året tatt meg til litt odde destinasjoner som Turku, Buchuresti, Wrocklaw og Vilnius som alle krever flybytter og overnatting.
Med én enkel overnatting trengs det ikke så mye bagasje, men problemet med en typisk overnight-bag er at de fleste funker dårlig til dress. Pakker du dressen i en overnight bag er den garantert krøllete neste morgen. Et alternativ er selvsagt dresspose, men jeg har tilgode å se en som funker til å ha noe annet enn dress, skjorte og et slips i. Du skal jo gjerne ha med toalettsaker, undertøy og kanskje et par ekstra sko. Ganske håpløse å bære er de også.
Løsningen for meg har vært min trofaste Rimowa som jeg kjøpte i bursdaggave til meg selv for et par år siden. Selv om denne er en av de minste i aluminium, og er godkjent som håndbagasje hos nettverksselskaper som SAS og Lufthansa, synes jeg den er ofte er litt stor for én overnatting. Siden jeg ikke gidder å drasse rundt på den, pleier jeg å sjekke den inn. Noe som selvsagt betyr at jeg må vente på den ved ankomst, og av og til kommer den ikke frem.
Min trofaste Rimowa
Den perfekte overnight-bagen er en jeg lett kan slenge over skulderen, som er relativt lett og lett å bære, som har plass til det mest nødvendige og som ikke krøller dressen. Og i nå tror jeg at jeg har funnet den.
Suit-Carrier Holdall fra Bennett Winch
(Foto: Bennet Winch)
Engelske Bennet Winch har laget en overnight-bag som er en kombinasjon av bag og dresspose, som de kaller Suit Carrier Holdall – eller S.C. Holdall. Eller, for å være helt korrekt består bagen av to enheter – en bag og en dresspose, som hektes sammen slik at den blir én enhet.
Bennet Winch’ Suit Carrier Holdall delt opp i det to delene – med dressposen under.
(Foto: Bennett Winch)
Bagen lages i en bomull-canvas som består av to sammensatte lag, som gjør den vanntett – samtidig som den er lett. Detaljer i skinn og messing gir den et eksklusivt preg. Dressposen har plass til én jakke, én bukse og én skjorte, mens bagen har et volum på 32 liter, og skal ha god plass til det du trenger for 1-2 overnattinger.
Dressposen kommer med en smal henger, og kan hektes av bagen og henges opp med én gang du kommer på hotellet
(Foto: Bennett Winch)
Det er jo et kjent triks at om du ruller, fremfor å brette, klær blir de mindre krøllete. Det Bennet Winch har gjort her er ganske enkelt å lage en tynn dresspose som kan festes på utsiden av bagen. I utgangspunkt en ganske enkel idé, men gutta bak Bennet Winch (herrene Robin Bennet og Robin Winch) og Simon Crompton fra  boggen Permanent Style har brukt mye tid og prøvd mange forskjellige utgaver før de havnet på denne løsningen. Den tynne dressposen festes til bunnen av bagen med magneter, og med små lærhemper på toppen. I videoen under ser du tydelig hvordan den enkelt settes sammen.
Bennet Winch S.C. Holdall kommer både i oliven og svart. Selv heller jeg mot den olivengrønne med brune skinndetaljer. Den er ikke billig. Både den olivengrønne og den sorte ligger på omtrent 7000 kroner etter dagens valutakurs, men Bennett Winch byr på både gratis frakt og dekker toll og avgifter. Bagen har fått strålende omtale både i Financial Times’ “How to spend it” og The Rake. Jeg er veldig sugen på denne…

Gentlemanualen – nok en svensk podcast om stil

Gentlemanualen – nok en svensk podcast om stil

Jeg har tidligere omtalt en av mine favorittpodcaster, svenske Stiljournalen med Fredrik af Klercker og Filip Strömbäck. Tidligere i år dukket det opp nok en svensk podcast som snakker om stil, klær, klokker og det å være en moderne gentleman – nemlig Gentlemanualen.

Bak Gentlemanualen står herrene Per Nilsson og Andreas Weinås som begge har lang fartstid innen svensk mote. Per Nilsson er grunnlegger av det svenske motemagasinet King og har skrevet flere bøker om stil og mote. Andreas Weinås er stilkonsulent, modell og redaktør for motenettstedet Manonol.se

Fra venstre: Per Nilsson og Andreas Weinås. Hentet fra Gentlemanualens Instagramkonto

En gang i uken kommer et nytt avsnitt der de snakker om stil, mote, det gode liv og klokker. Mye om klokker. Jeg setter stor pris på herrene Nilsson og Weinås en gang i uken. Sjekk dem ut i iTunes eller i din favoritt podcastspiller.

PS: Om du liker sære podcaster, anbefaler jeg også min egen podcast – Flypodden – der makker Thomas Lone og jeg snakker om fly, luftfart og det å reise med fly ca tre kvarter hver uke. 

Gianni Agnelli – stilikon

Gianni Agnelli – stilikon


Italienske Gianni Agnelli omtales ofte som et av de store mannlige stilikonene. Podcaster som Stiljournalen og Gentlemanualen nevner ofte Agnelli som en av den nyere historiens mest velkledde menn, men hvem var Gianni Agnelli?

Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress
(foto: Wikipedia Commons)

Giovanni Agnelli ble født inn i en av Italias rikeste og mest innflytelsesrike familier 12. mars 1921. Bestefaren, som også het Giovanni, hadde vært en av grunnleggerne av bilkonsernet FIAT i Torino i 1899, og ettersom Giannis far døde i en flyulykke, ble det han som overtok som familieoverhode og eier av konsernet ved bestefarens død. I årene etter andre verdenskrig og frem til Gianni overtok som konsernsjef i Fiat i 1966 var han en av verdens mest ettertraktede playboys. Før han giftet seg med prinsesse Marella Caracciolo di Castagneto var han involvert med blant andre skuespiller Anita Ekeland og Jackie Kennedy (visstnok).

På toppen av sin innflytelse kontrollerte Agnelli 4,4 prosent at Italias brutto nasjonalprodukt og 3,1 prosent av den italienske arbeidsstokken jobbet for Agnelli. Gianni Agnelli regnes som den rikeste italiener i moderne tid.

Agnelli ble gjerne omtalt som “L’Avvocato” (advokaten), ettersom han hadde studert juss – selv om han aldri praktiserte det. Han var en ekstremt populær mann i Torino, og da han døde 81 år gammel av prostatakreft i 2003, møtte mer enn 100.000 mennesker opp for å defilere foran kisten hans i FIAT-hovedkvarteret i byen.

Gianni Agnelli med et lass Fiat 500. Legg merke til hvordan den smale delen av slipset er lengre enn den brede (fremre) delen. Typisk for Agnellis stil

Sprezzatura
I tillegg til at Agnelli jevnt over var en veldig elegant mann, hadde han en del stilmessige eksentrisiteter – som en del prøver å kopiere. De færreste med særlig suksess, som for eksempel:

  • Klokken utenpå skjorten: Et typisk – og ofte kopiert trekk – ved Agnellis stil var å ha klokken utenpå mansjetten på skjorten.
  • Button-down-skjorter med snippknappene ukneppet. Agnelli klarte å kombinere med det formelle og det uformelle på en måte som få har klart etter ham. Mens det på de fleste ser sjuskete ut med åpne knapper på button-down skjorter, klarte Agnelli å få det til å se avslappet ut
  • Den bakre (smale) delen av slipset lengre enn den brede delen av slipset. Dette har jeg sett har blitt veldig populært også nå, selv om jeg personlig synes det ser latterlig ut
  • Støvler til dress. Etter en bilulykke i yngre dager (omtalt i HBO-dokumentaren om Agnelli, se lengre ned), hadde han problemer med bena og brukte ofte støvler (for å stive opp anklene) til dress.

Agnelli-dokumentaren
Det finnes en veldig god dokumentar om Gianni Agnelli på HBO. Den handler mindre om Agnelli som stilikon, og mer om Agnelli som industrialist, anti-kommunist og playboy. Vel verdt å sjekke ut.

Ny skreddersydd dress bestilt

Ny skreddersydd dress bestilt


Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…

Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.

Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter

Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.

Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter

Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.

Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.

Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang

Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.

Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂

Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.

Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.

Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…

Suitsupply Stockholm

Suitsupply Stockholm

Jeg er alltid interessert i å teste ut nye butikk-konsepter, så da jeg hørte på den svenske podcasten Gentlemanualen at nederlandske Suitsupply hadde åpnet en butikk i Stockholm, måtte jeg jo teste det ut.

Jeg hadde litt tid før en avtale i Stockholm på onsdag kveld, så jeg fant frem til Suitsupply, som åpnet i motesenteret Mood Stockholm i mai 2018. Butikken går over to plan og er  på hele 890 kvadratmeter. De har et stort utvalg av dresser, jakker, bukser og alt som trengs. Stilen er klassisk, men noen av dressene har et litt mer uformelt preg. Blant annet kom jeg over en bomullsdress med drawstring i buksene. Ganske kult faktisk, men ikke noe jeg kunne gått med på jobb.

inngangspartiet i første etasje av butikken.

Suitsupply ble dannet i Nederland i 2000 og har i dag mer enn 80 butikker over hele verden. Her i Skandinavia er de så langt bare på plass i Stockholm og litt “off-Ströget” i København. Det finnes også en butikk i Helsinki, men ennå ingen i Norge. Ifølge han som hjalp meg i butikken, skulle de imidlertid åpne i Oslo “snart”. Hva nå dét betyr.

Imponerende utvalg av dresser og jakker, i en atmosfære som var både hyggelig og hip på samme tid.

Suitsupplys dresser ligger fra rett under 3000 til rundt 4000, så det er ganske greit prisnivå. Dressene gikk fra relativt uformelle lyse i lin og bomull, til mørke krittstrekstripete dobbelspente. Det var et imponerende utvalg i standardstørrelsene. Her var det mye å velge mellom! I tillegg til standardstørrelsene, hadde de også et greit utvalg i korte og lange størrelser. Jeg er vanligvis en italiensk 52 (eller i noen tilfeller 54), men de fleste modellene til Suitsupply er ganske smale, så jeg ble nødt til å se på 27 (54-kort eller 54C). Det var ingen av de dressene de hadde inne nå som jeg falt for, så det ble ingen dress på meg denne gang.

I tillegg til dresser og løse jakker, har de også et godt utvalg av skjorter, slips, sokker, shorts, gensere, sko og assesoarer.

Om du ikke finner noe som frister av off-the-rack, har mange av butikkene også mulighet for målsøm. Du kan enten sette sammen din egen dress på nettet ved bruk av standardstørrelser (og få den tilpasset i butikken), eller booke en time for å bli målt og velge stoffer til din egen målsydde dress eller jakke. I butikken i Stockholm hadde de et eget målsøm-rom, der kunder kan sjekke ut stoffer og ulike snitt på dressen sin – alt mens de blir servert espresso fra Nespressomaskiner.

Skredderstasjon i første etasje. Oppe i andre etasje var det et skredderi til, med flere bemannede symaskiner.

Jeg endte opp med å kjøpe et par lyse Brentwood-bukser i lin, et par sokker og en blå cardigan med sjalskrage i lin og bomull. Buksen var som alltid litt for lang, men Suitsupply har egne skreddere på plass. Da jeg kom inn satt det til sammen tre skreddere  – også de i dress –  på symaskiner og fikset klær. Jeg tok meg en white mocha på Starbucks i samme bygget, og før jeg var ferdig med kaffen min var buksene klar! Som lovet fikk jeg en sms og kunne komme og hente det jeg hadde kjøpt. Alt i alt en veldig smooth handleopplevelse.

Stilig three-piece lindress – dessverre ikke i min størrelse

Det var godt med dresskledde menn som jobbet i butikken, som jevnt over holdt et veldig godt servicenivå. De var tilstede og hjelpsomme, uten å være påtrengende. Jeg valgte for det meste å gå rundt selv, men fikk hjelp til å finne rett størrelse av en cardigan og lagt opp en buksen. Alle selgerne hadde små håndholdte enheter der de kunne sjekke varebeholdning og ta betaling. Rundt omkring lå det også tablets, som de ansatte brukte til å gjøre bestillinger av kunder som for eksempel ikke fant det de ville ha der og da – det kunne de da bestille online og få klærne levert hjem eller til butikken.

Jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen innom Suitsupply igjen, og anbefaler alle som er i en av byene med en Suitsupply-butikk å ta en tur innom.

Imponerende slipsvegg – en sånn trenger jeg hjemme