Antrekk til julebord

Antrekk til julebord

Desember er festmåneden fremfor noen. Det er juleavslutninger, julefester og julebord fra slutten av november til langt ute i januar. Da jeg jobbet i klesbutikk i studietiden hadde vi alltid vårt julebord i januar – det var ganske enkelt ikke tid i desember. Da var det travle dager i butikken med julegaver og antrekk til julebord.

Klassisk og elegant. Foto: Menswear

Hva skal man som mann ha på seg på julebord? Julebord er jo fest, og da skal man kle seg litt opp. Jeans og blazer kan du droppe. Juleslipset også forresten. Skal jeg være litt festpuritanist vil jeg ganske enkelt anbefale mørk dress, hvit skjorte, slips eller tversoversløyfe og sorte sko. Ferdig snakka!

Har du en klassisk «blådress» er dette dagen for å ta den frem. Den mørkleblå dressen har noe klassisk og formelt ved seg, samtidig som den er et festplagg. Styr unna svart dress – om du ikke vil se ut som en av servitørene! Et alternativ til den mørkeblå dressen er selvsagt den grå. Som jeg har sagt tidligere er den mørkegrå dressen veldig anvendelig. Den kan kanskje være litt kjedelig, men med litt spenstig tilbehør blir den også fin.

Hvit skjorte, rødt slips, blå dress og hvitt lommetørkle – en klassisk kombinasjon som selv ikke Donald Trump har klart å ødelegge

Skjorten bør være hvit på julebord. Den hvite skjorten er mer formell enn blå eller mønstrede, og lyser fest! Gå gjerne for en hvit skjorte med doble mansjetter og noen fine (eller morsomme) mansjettknapper. De kan fungere som en «conversation-starter» med borddamen.

Til julebord skal det være slips! Det er ikke mye ekstra staffasje vi menn kan pynte oss med annet enn slipset. Går du ikke med slips til vanlig, er det å ta på slips på julebordet (det skal ikke ende i pannen….) nok et synlig bevis på at dette er en annerledes dag og at det er fest. Styr unna juleslipset, men velg et fint slips med klare farger. Gjerne i grønt eller rødt for å markere julen. Husk at brystlommetørklet ikke skal være i samme mønster, men gjerne plukke opp noen av fargene enten i slipset eller skjorten (som selvsagt er hvit).

God jul fra bizznissen!
På vei tilbake til hotellrommet etter festmiddag er det ok å løse opp tversoveren – ikke mens du er på festen

Et godt alternativ til slips – om du er mannen til det – er tversoversløyfen. Igjen, det er noe som du kanskje ikke bruker til vanlig og som signaliserer fest. Skal du først kjøre sløyfe til dressen, velg en med litt mønster og farger. Australske OTAA har et veldig godt utvalg på nett. Og ikke en ferdigknytt! Det krever litt mer øvelse – og jobb – å knyte sin egen sløyfe, men det er ekstremt mye kulere. Og da kan du jo også – når festen nærmer seg slutten – nonchalant åpne den slik at den henger ned fra halsen. Men husk – det er først når festen er slutt! Man går ikke rundt med åpnet sløyfe på fest.

Vest er også fint på julebord. Har du en three-piece er det kult å bruke vesten nå. Du kan også kjøpe en kontrast-vest, med eller uten knapper som en prikk over i’en.

På bena bør du ha sorte sko. Og de skal være nypussede og blanke. Til julebordet mener jeg det passer best med et par glatte Oxfords eller Derbies. Styr unna brogues eller sko med munkespenner eller Chelsea boots.

Nå skal du være klar for et stilfullt julebord. Men, det holder ikke å være stilfullt kledd. Husk å også være en stilful gentleman – ikke bli møkk dritings, ikke tafse på kollegene og oppfør deg ordentlig. Ha en strålende fest!

Julegavetips for den velkledde mann

Julegavetips for den velkledde mann

 

 

 

 

Det er snart jul, og om du er leser av enkeltspent og lurer på hva du skal ønske deg til jul, eller er ektefelle, kjæreste eller venn av en leser og lurer på hva du skal gi han til jul – her er noen gode julegavetips.

Skjorte
Min erfaring er at man aldri kan få nok skjorter. Dessuten kan det være greit å ta en opprydding i skjorteskapet av og til for å luke ut skjorter som enten ikke passer (sjansen er stor for at du ikke vil kunne passe i den skjorten som har blitt tre størrelser for liten), er slitt eller bare ikke ser veldig stilig ut. Er den fremdeles brukbar, send den til Fretex slik at den kan få et nytt liv.

Hva med en fin hvit mansjettskjorte fra norske Zeno? Da jeg testet dem tidligere i høst hadde de ikke mansjettskjorter, men det har de nå. Topp kvalitet og bytterett til etter jul.

Mansjettknapper
Nå er det kanskje ikke alle som er like glade i mansjettknapper som meg, men har du kjøpt en mansjettskjorte trenger noen også å kjøpe mansjettknapper. Det finnes   enormt mye forskjellig å velge i på nettet, og bestiller du nå burde det rekke frem til jul.

 

Bøker om herrestil
På samme måte som mange menn har blitt mer interessert i øl og vin, er det stadig flere som er interessert i klær og stil. Det finnes mange gode bøker der ute om herrestil, men en av de morsomste jeg har lest i år er Icons of Men´s Style som tar for seg historien bak en rekke av de ikoniske klesplaggene vi menn bruker.

Lommetørkle

Tykt pocket square i lin, med broderte hvite stjerner på blå bunn. Passer veldig godt sammen med pinstripe dress

Et fint lommetørkle, eller pocket square, som spriter opp dressjakken er et must. Og det fine med å ønske seg pocket square eller gi det bort er at det er på en måte ikke mulig å få for mange. Med ulike lommetørkler i forskjellige farger, mønstre og strukturer har du mye  variere  med. Husk at slips og pocket square aldri skal være i samme mønster – de skal ikke matche – men det heller ta opp i seg små hint fra slipset eller skjorten. Pocket squares kan du kjøpe både på nett og i de fleste herreklesbutikker. Selv har jeg funnet et morsomt i sebramønster som står på min ønskeliste i år.

The Rake
Annnenhver måned lander et tykt, glanset magasin i postkassen hjemme hos meg. Da trenger far litt fred og ro og en en kopp te i sofaen – da har herremagasinet The Rake landet. Som jeg skrev i min omtale av The Rake så er dette et magasin som oser stil og eleganse. Et årsabonnement på magasinet koster $42 til Norge og kan bestilles på deres nettsider (som også har gode artikler). Selv har jeg har nylig forlenget for to nye år.

Slips
Det er en seiglivet myte at far ikke ønsker seg slips, men kanskje noe litt ekstra spesielt? Jeg kom over merket OTAA fra Australia som selger slips, sløyfer og pocket squares fra egne nettsider, samt på salgsplattformen Etsy. De har en egen «butikk» med over 4000 produkter. Her er det mye morsomt og stilig. En av mine favoritter er et slips med små blekkspruter (finnes også som tversoversløyfe). OTAA har en masse motive, og de fleste er vevd og ikke trykket. Her er både «skinny-ties» og vanlig bredde.

Skotrær

Skotrær av cedertre fra Shoecare.no

Alle skinnsko trenger et par skotrær til å holde på formen og tørke mellom slagene. Selv har jeg kjøpt skotrær til alle skoene jeg bruker til dress, og jeg er ganske sikker på at det er med på å gjøre at skoene mine holder fasongen bedre. Dessuten ser det jo stilig ut i skapet. Skotrær fåes kjøpt både i en del velassorterte skobutikker (men styr for all del unna de med springfjær) eller på nettet.

 

Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet «Monty-coat». I flere land går den også i dag under navnet «Montgomery».

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av «studentuniformen» og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Sapeurs – Congos dandier

Sapeurs – Congos dandier

Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.

La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som «Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer». Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr «antrekk».  La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.

Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra «herrefolket» brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.

Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.

For mer om sapeurs, anbefaler jeg å se dette halvtimesprogrammet som ligger på YouTube, eller denne fotoreportasjen fra BBC.

Hvorfor er det er knappehull på jakkeslaget?

Hvorfor er det er knappehull på jakkeslaget?

Har du noen gang lurt på hvorfor det er et knappehull på venstre jakkeslag? Det er jo ganske rart med et knapphull der, uten noen korresponderende knapp. Men kan du se for deg en dressjakke uten knapphull på jakkeslaget?

Jeg har ikke klart å finne noen definitiv forklaring på hvorfor knapphullet der der – men jeg kommer til å presentere noen teorier.

Knepping mot vinden
Den kanskje mest sannsynlige bakgrunnen for knappehullet er at de militære uniformsjakkene som dressen stammer fra kunne brettes helt over og festes med knapper. Slik kunne jakken lukkes helt og bæreren beskyttes mot vinden. Et eller annet sted på veien forsvant knappen på undersiden av høyre jakkeslag – mens knapphullet ble værende. På noen tweedjakker finnes knappen fremdeles, i tillegg til en liten hempe på undersiden av slaget litt lenger opp som gjør at jakken kan kneppes helt opp i halsen og dermed gi ytterligere beskyttlse mot vær og vind. Jeg har prøvd å brette over jakkeslagene og det ser litt dumt ut – jeg enbefaler heller å bruke frakk utenpå eller et skjerf.

Holde på hatten
En annen teori går på at knapphullet stammer fra den gang menn brukte hatt. Den amerikanske hatteprodusenten Worth & Worthn lanserte på 1920-tallet hatter med en elastisk snor med en knapp i enden. Denne knappen kunne så festes i knapphullet og dermed hindre at hatten blåste av i vinden. Personlig tror jeg dette er mer egg enn høne  – noen fikk en god idé til å utnytte knapphullet til noe. Jeg tviler sterkt på at knapphullet kom for å feste hatten.

Prins Albert og dronning Victoria

Den romantiske blomstergesten
Den kanskje søteste teorien – men som jeg fester enda mindre lit til enn hattesnoren – stammer (som så mye annet innen herrestil) fra det engelske kongehuset. Nærmere bestemt prisn Albert og dronning Victoria. På deres bryllupsdag skal prins Albert ha kuttet et hull i jakkeslaget sitt for å sette en av blomstene fra buketen han fikk av Victoria på jakken.

Og som vi vet fra tidligere, det de engelske kongelige gjør det sprer seg til folk flest etterhvert, og det skal ha ført til at alle menn ville ha et hull i jakkeslaget.

Problemet med denne teorien – iallefall om man skal tro historien om blomstene på bryllupsdagen – er at bilder og malerier fra bryllupet tydelig viser at Albert giftet seg i uniform – med høyt kneppet jakke uten slag.

Maleri av George Hayter fra Albert og Victorias bryllup – helt uten jakkeslag

Uansett årsak – knapphullet er der, og jeg tror ikke det blir borte med det første. Jeg har sett en del dresser, gjerne med smale slag, som til og med har to knapphull under hverandre. Knapphullet er en dekorativ detalj som er fin alene, men som også kan være utgangspunkt for litt ekstra pynt.

En liten rød knapp på jakkeslaget viser at jeg støtter Rød Knapp-aksjonen, mot vold mot kvinner

Som Lars Bratsberg var inne på i sin første gjesteblogg er det fint med litt pynt på jakkeslaget. Mange velger å ha en liten pin med selskapets logo på i jakkeslaget, du ser knapt en amerikansk mannlige politiker uten amerikansk flagg på jakkeslaget, eller du kan vise din støtte til kampanjer som rosa sløyfe eller rød knapp-aksjonen.

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie "en caps" så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe. '

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for "the common man's crown".

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Det finnes i dag også mange store brands  - som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en "one-size-fits-all" med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

http://www.youtube.com/watch?v=TY8oX7unbgs

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 - Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

 

 

Panamahatten

Panamahatten

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en «Panamahatt» (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt «hatter av toquilla-strå».

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet «Panamahatt»?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet «Panama hat», og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen «Hannibal» fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet «dal» på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)