Den perfekte overnight bagen?

Den perfekte overnight bagen?
Jeg liker konseptet overnight-bag, og jeg har et par stykker, men jeg har ennå ikke funnet den perfekte. Inntil nå. Nå tror jeg kanskje at jeg har funnet den. 
Når jeg reiser i jobbsammenheng, forsøker jeg alltid å reise på dagstur. Det betyr at jeg må stå opp tidlig og kommer sent hjem, men jeg får iallefall sove i min egen seng og minimerer tid borte fra familien. Men, noen ganger må jeg enten være borte noen dager, eller så innebærer reiseruten at jeg må reise dagen før møtene mine. Selv om det har kommet flere direkteruter fra Oslo, har jobben min det siste året tatt meg til litt odde destinasjoner som Turku, Buchuresti, Wrocklaw og Vilnius som alle krever flybytter og overnatting.
Med én enkel overnatting trengs det ikke så mye bagasje, men problemet med en typisk overnight-bag er at de fleste funker dårlig til dress. Pakker du dressen i en overnight bag er den garantert krøllete neste morgen. Et alternativ er selvsagt dresspose, men jeg har tilgode å se en som funker til å ha noe annet enn dress, skjorte og et slips i. Du skal jo gjerne ha med toalettsaker, undertøy og kanskje et par ekstra sko. Ganske håpløse å bære er de også.
Løsningen for meg har vært min trofaste Rimowa som jeg kjøpte i bursdaggave til meg selv for et par år siden. Selv om denne er en av de minste i aluminium, og er godkjent som håndbagasje hos nettverksselskaper som SAS og Lufthansa, synes jeg den er ofte er litt stor for én overnatting. Siden jeg ikke gidder å drasse rundt på den, pleier jeg å sjekke den inn. Noe som selvsagt betyr at jeg må vente på den ved ankomst, og av og til kommer den ikke frem.
Min trofaste Rimowa
Den perfekte overnight-bagen er en jeg lett kan slenge over skulderen, som er relativt lett og lett å bære, som har plass til det mest nødvendige og som ikke krøller dressen. Og i nå tror jeg at jeg har funnet den.
Suit-Carrier Holdall fra Bennett Winch
(Foto: Bennet Winch)
Engelske Bennet Winch har laget en overnight-bag som er en kombinasjon av bag og dresspose, som de kaller Suit Carrier Holdall – eller S.C. Holdall. Eller, for å være helt korrekt består bagen av to enheter – en bag og en dresspose, som hektes sammen slik at den blir én enhet.
Bennet Winch’ Suit Carrier Holdall delt opp i det to delene – med dressposen under.
(Foto: Bennett Winch)
Bagen lages i en bomull-canvas som består av to sammensatte lag, som gjør den vanntett – samtidig som den er lett. Detaljer i skinn og messing gir den et eksklusivt preg. Dressposen har plass til én jakke, én bukse og én skjorte, mens bagen har et volum på 32 liter, og skal ha god plass til det du trenger for 1-2 overnattinger.
Dressposen kommer med en smal henger, og kan hektes av bagen og henges opp med én gang du kommer på hotellet
(Foto: Bennett Winch)
Det er jo et kjent triks at om du ruller, fremfor å brette, klær blir de mindre krøllete. Det Bennet Winch har gjort her er ganske enkelt å lage en tynn dresspose som kan festes på utsiden av bagen. I utgangspunkt en ganske enkel idé, men gutta bak Bennet Winch (herrene Robin Bennet og Robin Winch) og Simon Crompton fra  boggen Permanent Style har brukt mye tid og prøvd mange forskjellige utgaver før de havnet på denne løsningen. Den tynne dressposen festes til bunnen av bagen med magneter, og med små lærhemper på toppen. I videoen under ser du tydelig hvordan den enkelt settes sammen.
Bennet Winch S.C. Holdall kommer både i oliven og svart. Selv heller jeg mot den olivengrønne med brune skinndetaljer. Den er ikke billig. Både den olivengrønne og den sorte ligger på omtrent 7000 kroner etter dagens valutakurs, men Bennett Winch byr på både gratis frakt og dekker toll og avgifter. Bagen har fått strålende omtale både i Financial Times’ “How to spend it” og The Rake. Jeg er veldig sugen på denne…

Gentlemanualen – nok en svensk podcast om stil

Gentlemanualen – nok en svensk podcast om stil

Jeg har tidligere omtalt en av mine favorittpodcaster, svenske Stiljournalen med Fredrik af Klercker og Filip Strömbäck. Tidligere i år dukket det opp nok en svensk podcast som snakker om stil, klær, klokker og det å være en moderne gentleman – nemlig Gentlemanualen.

Bak Gentlemanualen står herrene Per Nilsson og Andreas Weinås som begge har lang fartstid innen svensk mote. Per Nilsson er grunnlegger av det svenske motemagasinet King og har skrevet flere bøker om stil og mote. Andreas Weinås er stilkonsulent, modell og redaktør for motenettstedet Manonol.se

Fra venstre: Per Nilsson og Andreas Weinås. Hentet fra Gentlemanualens Instagramkonto

En gang i uken kommer et nytt avsnitt der de snakker om stil, mote, det gode liv og klokker. Mye om klokker. Jeg setter stor pris på herrene Nilsson og Weinås en gang i uken. Sjekk dem ut i iTunes eller i din favoritt podcastspiller.

PS: Om du liker sære podcaster, anbefaler jeg også min egen podcast – Flypodden – der makker Thomas Lone og jeg snakker om fly, luftfart og det å reise med fly ca tre kvarter hver uke. 

Gianni Agnelli – stilikon

Gianni Agnelli – stilikon


Italienske Gianni Agnelli omtales ofte som et av de store mannlige stilikonene. Podcaster som Stiljournalen og Gentlemanualen nevner ofte Agnelli som en av den nyere historiens mest velkledde menn, men hvem var Gianni Agnelli?

Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress
(foto: Wikipedia Commons)

Giovanni Agnelli ble født inn i en av Italias rikeste og mest innflytelsesrike familier 12. mars 1921. Bestefaren, som også het Giovanni, hadde vært en av grunnleggerne av bilkonsernet FIAT i Torino i 1899, og ettersom Giannis far døde i en flyulykke, ble det han som overtok som familieoverhode og eier av konsernet ved bestefarens død. I årene etter andre verdenskrig og frem til Gianni overtok som konsernsjef i Fiat i 1966 var han en av verdens mest ettertraktede playboys. Før han giftet seg med prinsesse Marella Caracciolo di Castagneto var han involvert med blant andre skuespiller Anita Ekeland og Jackie Kennedy (visstnok).

På toppen av sin innflytelse kontrollerte Agnelli 4,4 prosent at Italias brutto nasjonalprodukt og 3,1 prosent av den italienske arbeidsstokken jobbet for Agnelli. Gianni Agnelli regnes som den rikeste italiener i moderne tid.

Agnelli ble gjerne omtalt som “L’Avvocato” (advokaten), ettersom han hadde studert juss – selv om han aldri praktiserte det. Han var en ekstremt populær mann i Torino, og da han døde 81 år gammel av prostatakreft i 2003, møtte mer enn 100.000 mennesker opp for å defilere foran kisten hans i FIAT-hovedkvarteret i byen.

Gianni Agnelli med et lass Fiat 500. Legg merke til hvordan den smale delen av slipset er lengre enn den brede (fremre) delen. Typisk for Agnellis stil

Sprezzatura
I tillegg til at Agnelli jevnt over var en veldig elegant mann, hadde han en del stilmessige eksentrisiteter – som en del prøver å kopiere. De færreste med særlig suksess, som for eksempel:

  • Klokken utenpå skjorten: Et typisk – og ofte kopiert trekk – ved Agnellis stil var å ha klokken utenpå mansjetten på skjorten.
  • Button-down-skjorter med snippknappene ukneppet. Agnelli klarte å kombinere med det formelle og det uformelle på en måte som få har klart etter ham. Mens det på de fleste ser sjuskete ut med åpne knapper på button-down skjorter, klarte Agnelli å få det til å se avslappet ut
  • Den bakre (smale) delen av slipset lengre enn den brede delen av slipset. Dette har jeg sett har blitt veldig populært også nå, selv om jeg personlig synes det ser latterlig ut
  • Støvler til dress. Etter en bilulykke i yngre dager (omtalt i HBO-dokumentaren om Agnelli, se lengre ned), hadde han problemer med bena og brukte ofte støvler (for å stive opp anklene) til dress.

Agnelli-dokumentaren
Det finnes en veldig god dokumentar om Gianni Agnelli på HBO. Den handler mindre om Agnelli som stilikon, og mer om Agnelli som industrialist, anti-kommunist og playboy. Vel verdt å sjekke ut.

Ny skreddersydd dress bestilt

Ny skreddersydd dress bestilt


Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…

Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.

Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter

Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.

Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter

Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.

Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.

Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang

Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.

Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂

Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.

Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.

Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…

Suitsupply Stockholm

Suitsupply Stockholm

Jeg er alltid interessert i å teste ut nye butikk-konsepter, så da jeg hørte på den svenske podcasten Gentlemanualen at nederlandske Suitsupply hadde åpnet en butikk i Stockholm, måtte jeg jo teste det ut.

Jeg hadde litt tid før en avtale i Stockholm på onsdag kveld, så jeg fant frem til Suitsupply, som åpnet i motesenteret Mood Stockholm i mai 2018. Butikken går over to plan og er  på hele 890 kvadratmeter. De har et stort utvalg av dresser, jakker, bukser og alt som trengs. Stilen er klassisk, men noen av dressene har et litt mer uformelt preg. Blant annet kom jeg over en bomullsdress med drawstring i buksene. Ganske kult faktisk, men ikke noe jeg kunne gått med på jobb.

inngangspartiet i første etasje av butikken.

Suitsupply ble dannet i Nederland i 2000 og har i dag mer enn 80 butikker over hele verden. Her i Skandinavia er de så langt bare på plass i Stockholm og litt “off-Ströget” i København. Det finnes også en butikk i Helsinki, men ennå ingen i Norge. Ifølge han som hjalp meg i butikken, skulle de imidlertid åpne i Oslo “snart”. Hva nå dét betyr.

Imponerende utvalg av dresser og jakker, i en atmosfære som var både hyggelig og hip på samme tid.

Suitsupplys dresser ligger fra rett under 3000 til rundt 4000, så det er ganske greit prisnivå. Dressene gikk fra relativt uformelle lyse i lin og bomull, til mørke krittstrekstripete dobbelspente. Det var et imponerende utvalg i standardstørrelsene. Her var det mye å velge mellom! I tillegg til standardstørrelsene, hadde de også et greit utvalg i korte og lange størrelser. Jeg er vanligvis en italiensk 52 (eller i noen tilfeller 54), men de fleste modellene til Suitsupply er ganske smale, så jeg ble nødt til å se på 27 (54-kort eller 54C). Det var ingen av de dressene de hadde inne nå som jeg falt for, så det ble ingen dress på meg denne gang.

I tillegg til dresser og løse jakker, har de også et godt utvalg av skjorter, slips, sokker, shorts, gensere, sko og assesoarer.

Om du ikke finner noe som frister av off-the-rack, har mange av butikkene også mulighet for målsøm. Du kan enten sette sammen din egen dress på nettet ved bruk av standardstørrelser (og få den tilpasset i butikken), eller booke en time for å bli målt og velge stoffer til din egen målsydde dress eller jakke. I butikken i Stockholm hadde de et eget målsøm-rom, der kunder kan sjekke ut stoffer og ulike snitt på dressen sin – alt mens de blir servert espresso fra Nespressomaskiner.

Skredderstasjon i første etasje. Oppe i andre etasje var det et skredderi til, med flere bemannede symaskiner.

Jeg endte opp med å kjøpe et par lyse Brentwood-bukser i lin, et par sokker og en blå cardigan med sjalskrage i lin og bomull. Buksen var som alltid litt for lang, men Suitsupply har egne skreddere på plass. Da jeg kom inn satt det til sammen tre skreddere  – også de i dress –  på symaskiner og fikset klær. Jeg tok meg en white mocha på Starbucks i samme bygget, og før jeg var ferdig med kaffen min var buksene klar! Som lovet fikk jeg en sms og kunne komme og hente det jeg hadde kjøpt. Alt i alt en veldig smooth handleopplevelse.

Stilig three-piece lindress – dessverre ikke i min størrelse

Det var godt med dresskledde menn som jobbet i butikken, som jevnt over holdt et veldig godt servicenivå. De var tilstede og hjelpsomme, uten å være påtrengende. Jeg valgte for det meste å gå rundt selv, men fikk hjelp til å finne rett størrelse av en cardigan og lagt opp en buksen. Alle selgerne hadde små håndholdte enheter der de kunne sjekke varebeholdning og ta betaling. Rundt omkring lå det også tablets, som de ansatte brukte til å gjøre bestillinger av kunder som for eksempel ikke fant det de ville ha der og da – det kunne de da bestille online og få klærne levert hjem eller til butikken.

Jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen innom Suitsupply igjen, og anbefaler alle som er i en av byene med en Suitsupply-butikk å ta en tur innom.

Imponerende slipsvegg – en sånn trenger jeg hjemme

Seersucker

Seersucker

Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. Jeg skal til London i neste uke, og ser at en av mine favorittbutikker i London, Charles Tyrwhitt, har en seersucker blazer som ser ganske fin ut. Skal sjekke den ut!

Målsydde skjorter fra Shirtonomy

Målsydde skjorter fra Shirtonomy

Jeg har i mange år designet mine egne skjorter på nett og fått dem sydd etter mål av svenske TailorStore, og har vært fornøyd med det. Nå bestemte jeg meg imidlertid for å teste en annen leverandør. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd med TailorStore, men det er jo alltid gøy å teste noe nytt – og det var ingen av skjortestoffene som TailorStore hadde nå som appelerte til meg.

På den svenske podcasten Gentlemanualen (som også anbefales) fikk jeg tips om en annen svensk skjortemaker, Shirtonomy. Deres forretningsmodell er den samme som TailorStore. Du som kunde velger stoff og designer din egen skjorte med de tilvalgene du ønsker og legger inn dine egne mål slik at skjorten sitter perfekt. Jeg hadde allerede et sett mål hos TailorStore, så jeg brukte disse for å lage min egen profil på Shirtonomy.

Etter å ha kikket litt på de ulike stoffalternativene, endte jeg på en hvit seerksucker-kvalitet i 100% bomull. Stripene i stoffet, gir skjorten litt mer liv og den blir ikke kjedelig selv om den er hvit.

Det naturlige stripemønsteret i skjorten gjør den litt mer spennende enn en vanlig hvit skjorte. Denne har botton-down, men jeg valgte en cut-away. Foto: Shirtonomy.se

Som på TailorStore har Shirtonomy en enkel “skjortebygger” der du velger hvordan du vil tilpasse skjorten etter dine egne ønsker. Jeg ville ha en skjorte til å bruke til dress på jobb, så jeg valgte en bred cutaway krage og doble mansjetter. Totalt har Shirtonomy ni ulike kragevalg og fem forskjellige mansjetter. Jeg valgte også kontrastfarge på innsiden av kragen og på innsiden av mansjettene. Dette er et tilvalg som TailorStore hadde tidligere, men ikke lenger tilbyr på doble mansjetter.

Mens du jobber med designet ditt, kan du hele tiden se hvilke valg du har gjort, totalprisen og hvordan skjorten vil se ut. Her liker jeg faktisk visningen til TailorStore bedre, ettersom den viser skjorten ferdig i det stoffet du har valgt.

Slik ser “skjortemakeren” ut. Screenshot fra shirtonomy.se

Shirtonomy syr sine skjorter i Portugal, og bruker primært italienske eller britiske stoffer. De lover leveranse i løpet av omtrent 20 arbeidsdager, eller fire uker.  Ifølge nettsiden er min skjorte “i produksjon”, så nå går jeg bare og venter. Det blir spennende å se resultatet og sammenligne med de andre skjortene jeg har fått sydd hos TailorStore. Det er litt vanskelig å sammenligne pris, fordi det jo kommer an på stoffet, men denne skjorten kom til slutt på 851 svenske kroner inkludert kontrastfarger som koster ekstra. Ettersom jeg ikke er svensk, ble svensk merverdiavgift trukket fra før jeg betalte. Jeg er litt redd for at det betyr at jeg må betale norsk merverdiavgift og importgebyr på toppen – noe som selvsagt gjør skjorten noen hundrelapper dyrere.

Shirtonomy har en kampanje der du som ny kunde får 200 kroner rabatt på første skjorten om du følger denne linken. Test det gjerne ut – da får både du og jeg rabatt!

Bukser med legg

Bukser med legg

Det er snart to år siden jeg spådde skinnypants og flatfront dressbuksens død. Det har ennå ikke skjedd, og da jeg bestilte min nye skreddersydde dress var det med flatfronts. Men, i år er det stadig mer bukser med mer vidde og legg! Skal endelig de videre buksene komme på ekte?

Legg – eller pleats på engelsk – er folder i tøyet øverst på buksens fremside. Leggene gir mer plass over lår og sete, og gir således noe mer komfort enn en flatfront som gjerne er smalere og trangere. Det gir også bedre utnyttelse av lommene ettersom du får bedre plass. Ulempen er at det kan se litt baggy ut.  Det er fort gjort at det blir mye stoff foran der. Bukser med legg har ikke den samme strenge og smale siluetten som flatfronts

Bomullsbukser med flatfront (til venstre) og legg (til høyre). Begge fra Brooks Broothers (foto: Brooks Brothers)

Bukser med legg er vanligvis noe høyere i linningen enn flatfronts, gjerne opp til navelen. I tillegg er det vanligere med oppbrett på bukser med legg enn de uten.  Skal du gå all-in trenger du derfor høye bukser med minst to legg og oppbrett.

Mens så godt som alle bukser hadde minst to legg – gjerne også tre eller fire – på 1980- og 1990-tallet, har legg vært ute av motebildet siden 2000-tallet. Iallefall i Europa. Amerikanske menn – kanskje fordi de gjerne har noen flere kilo rundt midten enn europeiske menn – har imidlertid holdt på både legg og generøs buksevidde.

Limited edition birds-eye bukser i ull og viskose fra Massimo Dutti, med doble legg som peker bakover

Visste du at det finnes to forskjellige typer legg? Enten peker de bakover eller så peker de fremover. Legg som peker bakover peker mot lommene, mens de fremoverpekende leggene peker mot gylfen. Fremoverpekende legg gir en noe smalere siluett ettersom øyet dras innover mot midten av buksen, og forbindes først og fremst med britisk stil. De bakoverpekende leggene er mer vanlig på italienske bukser, og gir inntrykk av å være mer baggy ettersom det ekstra stoffet er hentet fra utsiden av hoftene og bena, og gir mindre skygge.

Shorts for sommeren er kanskje ekstra behagelig. Dette er en lin og silke-shorts fra Tommy Bahama. (Foto: Tommy Bahama)brit

Nå ser det ut som legg er tilbake – så smått. Selv om det er tre år siden amerikanskse GQ kunne fortelle at “legg er tilbake“, så er det fremdeles for det meste flatfronts å se både i butikkene, i magasinene og på menn på gaten (bortsett fra kanskje i USA). Da jeg skulle bestemme buksene i min nye skreddersydde dress, var  jeg ikke helt klar for legg i buksen. Men, jeg har vært i skapet og funnet en gammel lys bukse i ull og lin, med legg. Den tror jeg kommer til å passe perfekt til den nye skreddersydde blazeren . Gleder meg allerede til sommeren.

 

Elefantmansjettknapper fra Patrick Mavros

Elefantmansjettknapper fra Patrick Mavros

Da jeg var en tur i London sammen med fadern (hans 70årsgave) før jul, kjøpte jeg et elefantarmbånd i sølv hos Patrick Mavros til min kjære kone i julepresang. Dessverre hadde jeg kjøpt en størrelse for lite (hvem visste at det var forskjellige størrelser på armbånd). Så da vi dro til London hele familien i vinterferien, tok vi med oss armbåndet og fikk byttet det i Patrick Mavros’ butikk i Chelsea. Og flaks var det…

Patrick Mavros er en zimbabwisk sølvsmed som lager fantastisk detaljerte smykker og figurer i sølv og gull fra Zimbabwe. For å fremstille de veldig livaktige figurene, brukes en lang og komplisert prosess som starter med en håndskåret voksmodell og ender med noen helt utrolige kunstverk. Patrik Mavros har butikker i Harare og London, samt i Nairobi og på Mauritius der mange av smykkene lages for hånd.

En av de mange flotte sølvskulpturene fra Patrick Mavros. Denne krokodllener 22 cm lang og koster £3500 (foto: Patrick Mavros)

Mens den veldig vennlige damen i butikken hjalp oss med å finne frem det rette armbåndet, kikket jeg meg litt rundt i butikken og fant et par flotte håndlagde mansjettknapper i sølv med babyelefanter. Som elefantelsker falt jeg for dem med én gang. Og, siden burdagen min var rett rundt hjørnet hintet jeg litt til familien at det hadde vært en fin gave til far – som kombinerte min kjærlighet for elefanter og mansjettknapper.

Disse mansjettknappene har helt klart tatt plassen de aller fremste i samlingen min

Selv om jeg ikke var så veldig overrasket da jeg åpnet pakken med sølvelefanter på papiret noen dager senere, ble jeg veldig veldig glad. Disse er helt klart de fineste mansjettknappene jeg har og de er utrolig flotte. Det eneste problemet jeg har med dem er at den lille snabelen har lett for å hekte seg i jakkefôret når jeg tar på meg dressen. Derfor har jeg begynt å sette dem på “motsatt vei” av hvordan jeg ellers ville tatt dem på  –  de “ser” oppover skjorten i stedet for mot mansjetten.

Fort gjort å hekte den lille, spisse snabelen

Patrick Mavros selger også andre mansjettknapper med afrikanske dyr. I tillegg til elefanter er det krokodiller, aper og bøffel for å nevne noen. For menn finnes det også beltespenner i sølv, armbånd og smokingknapper i sølv med dyremotiv. For damene er det et stort utvalg i armbånd, halskjeder, ringer og ørepynt. I tillegg lager Patrick Mavros som nevnt fantastiske små skulpturer, bordpynt og lysestaker.

Om jeg en dag får en halv million eller deromkring  til overs, drar jeg til butikken i Chelsea og kjøper dette settet med palmelysestaker og dromedarfigurer til  godt og vel £40.000. Da slenger jeg også med sebraskammelen som starter på £4500!

Kjøper du hele settet får du kvantumsrabatt – “kun” £40.000

Neste gang du er i London anbefaler jeg å ta en tur til Patrick Mavros butikk i Chelsea – om ikke annet for å se på de helt utrolige tingene de lager og drømme deg til Afrika og safari.

 

Brooks Brothers

Brooks Brothers

Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs  – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.

Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.

Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845

Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.

Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.

Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers

Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.

Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en  skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.

Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.

Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)

Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.

Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!

Don Draper i Brooks Brothers