Tøfler på automat

Tøfler på automat

I passasjerterminalen på flyplassen i Riga har de en rimelig spesiell automat. I tillegg til brus- og snacksautomater har de også en tøffelautomat!

Jeg har vært innom Riga flere ganger de siste par årene, og jeg har stoppet og sett på tøffelautomaten hver gang. Det er ganske facinerende med en stor automat som selger tøfler. For litt over en uke siden fløy jeg hjem fra Riga og nok en gang tok jeg en kikk på tøffelautomaten. Men, denne gangen bestemte jeg meg for å slå til og kjøpe meg et par tøfler.

Jeg har aldri kjøpt tøfler på automat før, så dette bare måtte jeg prøve. Du setter inn Visa-kortet, velger farge og størrelse og etter noen sekunder kommer boksen med tøflene ut – akkurat som om jeg skulle kjøpt en Snickers på snacksautomaten litt lengre bort i terminalen. Veldig, veldig gøy!

Maskinen selger filttøfler fra det latviske merket Feltmore i grønt, oransje, rødt, blått og grått. Tøflene er unisex, og finnes fra størrelse 37/38 til 44/45. Jeg bruker vanligvis 42 i sko, så jeg gikk for 41/42-størrelsen. Først kjentes de litt trange ut, men etter et par dager bruk sitter de perfekt. De er superbehagelige og de grønne jeg valgte ser ganske kule ut når jeg tasser rundt hjemme.

Prisen er €49,90 på automaten, og de samme tøflene selges for €59 i Feltmores nettbutikk. Tøflene er håndlaget, i 100% ull i Latvia. Feltmore gir også deler av inntektene sine til veldedige formål i landet.

Det spørs om du blir en tøffelhelt i et par filttøfler fra Feltmore – men drar du innom Riga flyplass burde du kjøpe deg et par latviske ulltøfler på automat.

Billettlomme

Billettlomme


Du har kanskje lagt merke til at på noen dresser, jakker og frakker har noen satt på en ekstra tredje lomme rett over den høyre ytterlommen. Dette kalles en «billettlomme». 

Billettlommen, eller «ticket pocket» er en erkebritisk oppfinnelse som skal ha dukket på på 1850-tallet da det ble stadig vanligere for gentlemen å ta nyvinningen toget mellom boligen på landet og forretninger i byene. For å slippe å lete gjennom alle lommene i dressen for å finne billetten når konduktøren kom, fikk disse herrene sydd inn en dedikert billettlomme – perfekt for en togbillett – på utsiden av jakken. Hvem vil vel rote rundt i alle lommene etter den hersens billetten?

Selv om dette gir mening, er det de som påstår at billettlommen faktisk ikke opprinnelig brukt til billetter, men til småmynter. På den engelske landsbygda var det vanlig å  betale «bompenger» ved passering gjennom småbyer og grinder. For å ha lett tilgang til småmynt for å betale bompengene når man var ute og red, begynte man å legge til en liten lomme til småmynt på ridejakken.

Uansett opprinnelse, billettlommen ble værende som en sartoriell kuriositet. Det er sjelden den ses på konfeksjon i dag, og ytterst sjelden på klær som ikke stammer fra Storbritannia. Dens opprinnelse fra landsbygda – enten det er fra hesteryggen eller på reisedressene til gentlemen som dro med tog til landet – gjør at den ikke passer til de mest formelle dressene. Men, supert til tweed, løse jakker og mer uformelle dresser. Det skal nok godt gjøres å se en billettlomme på en pinstriped city-dress i London i dag.

Da jeg kjøpte min tweeddress hos Walker Slater i fjor, var et av kriteriene for valg av modell at den skulle ha billettlomme. Nå er jo alle billetter elektroniske, men jeg har funnet ut at lommen på min jakke passer perfekt til en iPhone 7.

Billettlommen – passer godt til elektroniske billetter i dag

Vanligvis velger jeg å ikke sprette opp sømmen som holder ytterlommene på jakken igjen. Det hjelper jakken å holde fasongen, og jeg unngår å falle for fristelsen til å putte en masse stæsj i ytterlommene. Det finnes knapt noe styggere enn dressjakker med ytterlommer som buler av innhold.  Billettlommen derimot er såpass liten at den har jeg sprettet opp – nettopp for å ha telefonen i.

Nå som jeg skal få sydd meg en dress hos Seszio er billettlommen en del av bestillingen.

 

Peaky Blinders

Peaky Blinders

Harvey Specter (foto: USA Network)

Jeg vil anta et lesere av denne bloggen også ser den amerikanske serien Suits (finnes på Netflix). Seriens hovedperson Harvey Specter (Gabriel Macht) er kanskje dagens serieverdens best kledde mann, i en serie med skarpe dresser og velfristere kvinner. Men, i vinter har jeg oppdaget en annen serie med andre velkledde og velskodde menn – dog med en helt annen stil enn Specters Tom Ford-dresser – nemlig BBC-serien Peaky Blinders (kan ses på TV2 Sumo og Netflix i Norge).

Peaky Blinders er navnet på en gjeng gangstere i 1920-tallets Birmingham, og serien har hentet inspirasjon fra historiske hendelser i britisk mellomkrigshistorie.

Gjengen ledes av brødrene Shelby, med Thomas Shelby (Cillian Murphy) i spissen, som både er fryktet og beundret i Birminghams arbeiderklassemiljø, og som sliter med noe som må være post-traumatisk stress etter å ha kjempet i Frankrike under første verdenskrig. Vi følger en voldelig kamp mot andre ganstere, politiet, etteretningstjenesten, IRA og interne stridigheter i familien Shelby. En spennende serie med fantastiske bilder og ikke minst er Peaky Blinders et britisk kostymedrama som bare BBC kan lage det.

Jeg hadde ikke forventet å bli imponert over klesstilen da jeg satte meg ned og begynte å se en serie om gangstere i Birminghams arbeiderstrøk rett etter første verdenskrig. Men, jeg ble raskt veldig positivt overrasket. Brødrene Shelby, og særlig Thomas, kjører en gjennomført stil som faktisk er veldig, veldig kul. Her går det i three-piece tweed-dresser, sorte frakker, skjorter med club-collar og six-pence-hatter i tweed (med barberblad gjemt i bremmen). Det er en gjennomført stil, og det er tydelig at rollefigurene faktisk er opptatt av å kle seg stilig. De skiller seg på denne måten fra omgivelsene. Kostymedesignerne har lagt seg veldig tett opptil datidens stil, med grovere stoffer både på dressene og bomullskjortene enn vi er vant til i dag, men ikke helt autentisk. De ekte Peaky Blinders hadde videre bukser (se for eksempel HBO-serien Boardwalk Empire som utspiller seg et par år senere i USA), og neppe en like streng siluett som i serien.

Gjengleder Thomas Shelby, i sin signatur-three-piece dress – med haglen på skulderen – omgitt av resten av familien. (Foto: BBC)

Som sagt er dressene ganske like de som selges i dag. Jeg kjøpte selv en three-piece tweeddress hos Walker Slater i London, men min har mer farger enn gutta i Peaky Blinders. De bruker mye grått og mørke jordfarger. I motsetning til bildet over, bruker Thomas Shelby bare unntaksvis slips, og velger å gå slipsløs (men med øverste knapp kneppet) i sine bomullskjorter med avtagbar club-krave. Den avrundede snippen gjør antrekket mindre strengt. På hodet bærer gjengmedlemmene alltid en tweed sixpence – som skjuler et enkelt, men effektivt våpen.

Gjengleder Thomas Shelby til hest – i skjorte med club-krave og uten slips (foto: BBC)

Ifølge serieskaperne har også klærne vært viktig i serien, blant annet for å skille gangsterne fra resten av personene i serien. I hjemlandet har Peaky Blinders fått stor oppmerksomhet, og stilen blitt kopiert. 

Serieskaper og manusforfatter Steven Knight, startet i 2016 klesmerket Garrison Tailors (oppkalt etter Shelby-gjengens egen pub The Garrison) der han selger klær inspirert av serien.

Er du glad i britisk kostymedrama, tweed, tøffe gangstere og britiske dialekter (Sam Neill, opprinnelig fra Nord-Irland, snakker et fantastisk nord-irsk som inspektør Chester Campbell) så er det bare å benke seg i sofaen og slå på Netflix. Enjoy, lads.

Antrekk til julebord

Antrekk til julebord

Desember er festmåneden fremfor noen. Det er juleavslutninger, julefester og julebord fra slutten av november til langt ute i januar. Da jeg jobbet i klesbutikk i studietiden hadde vi alltid vårt julebord i januar – det var ganske enkelt ikke tid i desember. Da var det travle dager i butikken med julegaver og antrekk til julebord.

Klassisk og elegant. Foto: Menswear

Hva skal man som mann ha på seg på julebord? Julebord er jo fest, og da skal man kle seg litt opp. Jeans og blazer kan du droppe. Juleslipset også forresten. Skal jeg være litt festpuritanist vil jeg ganske enkelt anbefale mørk dress, hvit skjorte, slips eller tversoversløyfe og sorte sko. Ferdig snakka!

Har du en klassisk «blådress» er dette dagen for å ta den frem. Den mørkleblå dressen har noe klassisk og formelt ved seg, samtidig som den er et festplagg. Styr unna svart dress – om du ikke vil se ut som en av servitørene! Et alternativ til den mørkeblå dressen er selvsagt den grå. Som jeg har sagt tidligere er den mørkegrå dressen veldig anvendelig. Den kan kanskje være litt kjedelig, men med litt spenstig tilbehør blir den også fin.

Hvit skjorte, rødt slips, blå dress og hvitt lommetørkle – en klassisk kombinasjon som selv ikke Donald Trump har klart å ødelegge

Skjorten bør være hvit på julebord. Den hvite skjorten er mer formell enn blå eller mønstrede, og lyser fest! Gå gjerne for en hvit skjorte med doble mansjetter og noen fine (eller morsomme) mansjettknapper. De kan fungere som en «conversation-starter» med borddamen.

Til julebord skal det være slips! Det er ikke mye ekstra staffasje vi menn kan pynte oss med annet enn slipset. Går du ikke med slips til vanlig, er det å ta på slips på julebordet (det skal ikke ende i pannen….) nok et synlig bevis på at dette er en annerledes dag og at det er fest. Styr unna juleslipset, men velg et fint slips med klare farger. Gjerne i grønt eller rødt for å markere julen. Husk at brystlommetørklet ikke skal være i samme mønster, men gjerne plukke opp noen av fargene enten i slipset eller skjorten (som selvsagt er hvit).

God jul fra bizznissen!
På vei tilbake til hotellrommet etter festmiddag er det ok å løse opp tversoveren – ikke mens du er på festen

Et godt alternativ til slips – om du er mannen til det – er tversoversløyfen. Igjen, det er noe som du kanskje ikke bruker til vanlig og som signaliserer fest. Skal du først kjøre sløyfe til dressen, velg en med litt mønster og farger. Australske OTAA har et veldig godt utvalg på nett. Og ikke en ferdigknytt! Det krever litt mer øvelse – og jobb – å knyte sin egen sløyfe, men det er ekstremt mye kulere. Og da kan du jo også – når festen nærmer seg slutten – nonchalant åpne den slik at den henger ned fra halsen. Men husk – det er først når festen er slutt! Man går ikke rundt med åpnet sløyfe på fest.

Vest er også fint på julebord. Har du en three-piece er det kult å bruke vesten nå. Du kan også kjøpe en kontrast-vest, med eller uten knapper som en prikk over i’en.

På bena bør du ha sorte sko. Og de skal være nypussede og blanke. Til julebordet mener jeg det passer best med et par glatte Oxfords eller Derbies. Styr unna brogues eller sko med munkespenner eller Chelsea boots.

Nå skal du være klar for et stilfullt julebord. Men, det holder ikke å være stilfullt kledd. Husk å også være en stilful gentleman – ikke bli møkk dritings, ikke tafse på kollegene og oppfør deg ordentlig. Ha en strålende fest!

Julegavetips for den velkledde mann

Julegavetips for den velkledde mann

 

 

 

 

Det er snart jul, og om du er leser av enkeltspent og lurer på hva du skal ønske deg til jul, eller er ektefelle, kjæreste eller venn av en leser og lurer på hva du skal gi han til jul – her er noen gode julegavetips.

Skjorte
Min erfaring er at man aldri kan få nok skjorter. Dessuten kan det være greit å ta en opprydding i skjorteskapet av og til for å luke ut skjorter som enten ikke passer (sjansen er stor for at du ikke vil kunne passe i den skjorten som har blitt tre størrelser for liten), er slitt eller bare ikke ser veldig stilig ut. Er den fremdeles brukbar, send den til Fretex slik at den kan få et nytt liv.

Hva med en fin hvit mansjettskjorte fra norske Zeno? Da jeg testet dem tidligere i høst hadde de ikke mansjettskjorter, men det har de nå. Topp kvalitet og bytterett til etter jul.

Mansjettknapper
Nå er det kanskje ikke alle som er like glade i mansjettknapper som meg, men har du kjøpt en mansjettskjorte trenger noen også å kjøpe mansjettknapper. Det finnes   enormt mye forskjellig å velge i på nettet, og bestiller du nå burde det rekke frem til jul.

 

Bøker om herrestil
På samme måte som mange menn har blitt mer interessert i øl og vin, er det stadig flere som er interessert i klær og stil. Det finnes mange gode bøker der ute om herrestil, men en av de morsomste jeg har lest i år er Icons of Men´s Style som tar for seg historien bak en rekke av de ikoniske klesplaggene vi menn bruker.

Lommetørkle

Tykt pocket square i lin, med broderte hvite stjerner på blå bunn. Passer veldig godt sammen med pinstripe dress

Et fint lommetørkle, eller pocket square, som spriter opp dressjakken er et must. Og det fine med å ønske seg pocket square eller gi det bort er at det er på en måte ikke mulig å få for mange. Med ulike lommetørkler i forskjellige farger, mønstre og strukturer har du mye  variere  med. Husk at slips og pocket square aldri skal være i samme mønster – de skal ikke matche – men det heller ta opp i seg små hint fra slipset eller skjorten. Pocket squares kan du kjøpe både på nett og i de fleste herreklesbutikker. Selv har jeg funnet et morsomt i sebramønster som står på min ønskeliste i år.

The Rake
Annnenhver måned lander et tykt, glanset magasin i postkassen hjemme hos meg. Da trenger far litt fred og ro og en en kopp te i sofaen – da har herremagasinet The Rake landet. Som jeg skrev i min omtale av The Rake så er dette et magasin som oser stil og eleganse. Et årsabonnement på magasinet koster $42 til Norge og kan bestilles på deres nettsider (som også har gode artikler). Selv har jeg har nylig forlenget for to nye år.

Slips
Det er en seiglivet myte at far ikke ønsker seg slips, men kanskje noe litt ekstra spesielt? Jeg kom over merket OTAA fra Australia som selger slips, sløyfer og pocket squares fra egne nettsider, samt på salgsplattformen Etsy. De har en egen «butikk» med over 4000 produkter. Her er det mye morsomt og stilig. En av mine favoritter er et slips med små blekkspruter (finnes også som tversoversløyfe). OTAA har en masse motive, og de fleste er vevd og ikke trykket. Her er både «skinny-ties» og vanlig bredde.

Skotrær

Skotrær av cedertre fra Shoecare.no

Alle skinnsko trenger et par skotrær til å holde på formen og tørke mellom slagene. Selv har jeg kjøpt skotrær til alle skoene jeg bruker til dress, og jeg er ganske sikker på at det er med på å gjøre at skoene mine holder fasongen bedre. Dessuten ser det jo stilig ut i skapet. Skotrær fåes kjøpt både i en del velassorterte skobutikker (men styr for all del unna de med springfjær) eller på nettet.

 

Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet «Monty-coat». I flere land går den også i dag under navnet «Montgomery».

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av «studentuniformen» og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Sapeurs – Congos dandier

Sapeurs – Congos dandier

Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.

La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som «Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer». Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr «antrekk».  La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.

Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra «herrefolket» brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.

Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.

For mer om sapeurs, anbefaler jeg å se dette halvtimesprogrammet som ligger på YouTube, eller denne fotoreportasjen fra BBC.