Denimskjorte

Denimskjorte

En av de fineste julegavene jeg fikk i år var en denimskjorte fra Polo Ralph Lauren av min kone. Da jeg åpnet den sa min gamle mor “Har du fått olaskjorte?” Men, olaskjorte og denimskjorte er ikke det samme. Alle olaskjorter er denimskjorter, men ikke alle denimskjorter er olaskjorter.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
(foto: Care of Carl)

Denim er en type stoff der varpen, trådene som løper i lengderetningen, er blå mens den andre er hvit. Dette skaper en twillvevning med diagonale striper, som er blå på utsiden og lys på innsiden.

Denim ble først produsert i den franske byen Nimes under navnet “serge de Nîmes” som betyr noe sånt som “sterkt stoff fra Nîmes”. Opprinnelig ble stoffet laget av ull og silke fra 1600-tallet, men fra 1800-tallet ble ull og silke erstattet med billigere bomull fra Asia og Afrika.

Denimstoff under mikroskopet

Jeg tror dette er min aller første denimskjorte. Og jeg tror nettopp moderns kommentar om “olaskjorte” er det som har stanset meg tidligere. Den tradisjonelle “cowboyskjorten” i grovt denimstoff, med trykknapper og to brystlommer har aldri vært noe for meg. Det blir litt for mye country & western. Denimskjorten jeg fikk til jul var en button-down denimskjorte fra Polo Ralph Lauren, som er mørk indigo og veldig, veldig myk. Den ble raskt en favoritt!

“Cowboyskjorte” fra Morris
Foto: Care of Carl

Det finnes mange forskjellige typer skjorter i denim i dag, alt fra den røffe cowboyskjorten til smokingskjorter . Eton har for eksempel et veldig godt utvalg i forskjellige typer. Det store spennet i typen skjorter, gjør at denimskjorten er enklere å bruke. Cowboytypen er ikke noe for meg personlig, mens en tynnere med tradisjonell skjorte i denimstoff, som en button-down eller endog en cut-awaysnipp er enkelte å kombinere med mer formelle plagg.

Kombinasjoner
Denimskjorten kan brukes til mye. Sammen med et par lyse chinos om sommeren, eller et par cordbukser om vinteren passer denimskjorten hele året. Personlig ønsker jeg en størst mulig kontrast mellom denimskjorten og resten av antrekket.

Jeg har også sett folk kombinere deminskjorten med olabukser, men å kjøre “double denim” er en vanskelig øvelse. Det blir fort “Canadian tuxedo”, som for eksempel det legendariske topp-til-tå deminantrekkene til Britney Spears og Justin Timberlake under American Music Awards i 2001. Det beste rådet her er å gå for kontrast, for eksempel en mørk denimskjorte til et par lysere jeans eller omvendt. Kombinerer du de to denimplaggene med et tredje plagg i et annet stoff, trekker du øyet til kontrasten, og du blir mindre Justin Timberlake og mer Ralph Lauren. Lauren er en mann som virkelig klarer å bære double-denim og se smashing ut.

Ralph Lauren i lys denimskjorte med mørkere jeans, fra en av hans egne reklamekampanjer. Kombinasjonen med boblevesten gjør deniminnholdet i antrekket mindre overveldende. 
(foto: Ralph Lauren)

Denimskjorten kan også være med på å kle ned et antrekk. Den uformelle denimskjorten kan fint kombineres med en tweedjakke, cordjakke eller annen semiformell jakke. Jeg ville nok ikke ha brukt en denimskjorte til en mer formell dress i glattere stoff, selv om både Eton, Suitsupply og Brunello Cucinelli har lansert smokingskjorter i denimstoff. Ekstra virkningsfullt blir det om du kombinerer denimskjorten med en jakke med et mønster som plukker opp det blå i skjorten. Det er ikke så lett å se det på bildet under, men jakken fra St. James har en liten blå stripe i rutene som passer perfekt til denimskjorten min.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren under jakke fra St. James Oslo
Denimskjorten plukker opp den blågrønne stripen i stoffet fra Fox Brothers

Jeg synes selv jeg ser ganske kul ut i denimskjorte, men ikke i nærheten av like kul som Joe Biden….

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Bukseseler

Bukseseler

Sist uke døde CNNs legendariske talkshow-vert Larry King, 87 år gammel. Jeg kan ikke huske å ha sett Larry King uten bukseseler.

Larry King speaks during Larry King Live: Disaster in the Gulf Telethon held at CNN LA on June 21, 2010 in Los Angeles, California. 20096_003_0097.JPG

Larry King sier i et intervju at han begynte med bukseseler etter at han hadde hatt en hjerteoperasjon og gått mye ned i vekt. Bukseselelooken ble positivt tatt imot av seerne, så King fortsatte å bruke bukseseler. Etterhvert ble bukseseler, slips og skjorte med oppbrettede ermer selve symbolet på Larry King.

Bukseseler i en eller annen form har eksistert i mer enn 300 år, men moderne bukseseler ble lansert av britiske Albert Thurston på 1820-tallet. På 1800-tallet brukte nesten alle menn bukseseler. Datidens høye bukseliv gjorde at belter var mindre praktisk. Amerikaneren Samuel Clemens (bedre kjent under sitt forfatternavn Mark Twain) tok i 1871 patent på sine bukseseler under navnet “Adjustable and Detachable Straps for Garments” (ADSG).

Klassiske bukseseler fra britiske Albert Thurston. Produsert i England av elastiske bånd, mønstret med diskré prikker, detaljer i farget, vegetabilsk garvet skinn.
Foto: Care of Carl

Bukseselene ble lenge sett på som en del av undertøyet, som det var ansett upassende å vise. Så lenge det var vanlig for menn å bruke vest var det ikke noe problem – da var selene skjult under vesten. Da vesten mistet popularitet, og det ikke lenger var upassende for en mann å vise seg i skjorteermene, byttet mange menn ut bukseseler med belte på 1930-tallet. Mange menn hadde også blitt vant til å bruke belte til uniformen under første verdenskrig, og fant beltet mer praktisk. Ifølge en undersøkelse i Life Magazine fra 1938, brukte 60 prosent av amerikanske menn belte.

Bukseseler kommer med både klyper og hemper til å feste i knapper i bukselinningen. Fordelen med klypene er at de selvsagt kan festes til alle typer bukser, men skal du først bruke bukseseler synes jeg du skal gå all-in og bruke feste med knapp. Ikke bare ser det bedre ut, men klypene sitter ikke like godt som knapper samtidig som de sliter på bukselinningen din.

Bukseseler fra Albert Thurston med utskiftbare fester. Mange bukseseler kommer med både klyper og hemper, der du kan velge å ta av den typen du ikke vil bruke.

Så godt som alle ready-to-wear-bukser kommer i dag med beltehemper. Åttitallsklassikeren Wall Street ga bukseselene en boost. Hvem ville ikke se like kul ut som Gordon Gekko? Mens Gordon Gekko og hans fans (meg inkludert) gikk for de bred bukseselene med hemper, var de smale bukseselene med klyper mer populære hos andre subgrupper som Mods, pønkere og skinheads på 1970- og 80-tallet.

Michael Douglas som ur-kapitalisten Gordon Gekko i Wall Street fra 1987.

Bukseseler kommer i flere stoff. Jeg har sett dem både i tweed, silke, bomull og ull eller i elastisk materiale. Ofte er den ene remmen som går nedover ryggen uansett i elastisk materiale.

Bukseseler i tweed, med ryggrem av elastisk materiale, fra Albert Thurston
Foto: Care of Carl

Bruker du smoking eller kjole og hvitt har du ikke noe valg – skikkelige smokingbukser har ikke beltehemper, så da er du nødt til å bruke bukseseler. Både sorte og hvite bukseseler fungerer til smoking, men jeg vil nok gjøre som James Bond og gå for hvite.

Daniel Craig som James Bond i Casino Royale med hvite bukseseler, fra Albert Thurston, til smoking. Legg merke til at hempene er hvite, sannsynligvis i elastisk vev og ikke skinn.

Bukseselene festes med knapper som sys fast til innsiden av bukselinningen. De færreste bukser kommer i dag med seleknapper ferdig innsydd, men det kan du be butikken om å få skredderen til å gjøre samtidig som de eventuelt gjør andre endringer på buksene. Alternativt kan du stikke innom en skredder og få sydd dem inn. Det er en enkel operasjon som ikke koster all verden, men det er mulig du må ha med deg knapper. Du trenger til sammen seks knapper som er 1- 1 1/2 cm i diameter. De fleste skreddere vet akkurat hvor de skal sette inn seleknappene, og vet de ikke det er det kanskje på tide å bytte skredder.

Noen velger også å få skredderen til å fjerne beltehempene for å få en renere bukselinning, men det er greit å ha fleksibiliteten til å bytte mellom bukseseler og belte.

Mens jeg på 90tallet hadde seleknapper på alle dressbuksene mine, bruker jeg nå mer belte enn seler. Jeg har fått sydd på seleknapper på et par av de skreddersydde dressene mine med side-adjusters som ikke har beltehemper. Fordelen med bukseseler er at buksen holder seg oppe, og den henger bedre og rettere. Særlig om du velger bukser med høyere liv, vil seler både fungere bedre og se bedre ut enn belte. Spesielt om du har litt mage.

På noen bukseseler er hempene i elastisk vev i samme farge som resten av selene, men det vanligste er hemper i skinn. Og da kommer selvsagt spørsmålet – skal selehempene matche skoene på samme måte som beltet skal matche skoene? Tja, det gir jo antrekket en liten ekstra piff om du matcher alt skinn – og da tenker jeg både på sko, selehemper, klokkebånd og andre skinndetaljer. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye. Om du beholder jakken på, er det uansett ikke mye andre ser av selene dine.

Det aller viktigste når det gjelder å bruke bukseseler er å aldri, aldri, aldri bruke både bukseseler og belte!

Made-to-Measure fra St. James

Made-to-Measure fra St. James

I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.

AJ viser frem stoffprøver

AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.

Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.

AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.

Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.

Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.

Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer

Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.

St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)

I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ  er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.

Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen

Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!

Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.

Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.

 

Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi

3-roll-2

3-roll-2




Som spalla camicia er også 3-roll-2 (three-roll-two) knepping i den enkeltspente dressjakken en ofte brukt detalj i napolitansk skredderi. Dette går ut på at jakken egentlig har tre knapper, men slagene er presset på en slik måte at den øverste av de tre knappene er på baksiden av slaget, og knapphullet er synlig i folden på slaget. I praksis er dermed en 3-roll-2 (eller 3/2) en jakke med to knapper, der bare den øverste synlige (eller altså egentlig den midterste) er den som kneppes.

Daniel Craig som James Bond i Spectre i en 3-roll-2-dress fra Tom Ford. Ser du nøye etter, kan du se knapphullet til den øverste knappen nederst på jakkeslaget.

Det er litt uklart hvordan denne praksisen startet, men ifølge Brooks Brother skal det visstnok ha begynt i USA på tidlig 1900-tall. Da jakker med tre knapper begynte å bli umoderne, gikk collegestudenter som ikke hadde råd til å kjøpe nye, mer moteriktige jakker, til skredderen eller renseriet og fikk presset jakkeslagene sine slik at de skulle se ut som to-knappsjakker.

Flaskegrønn blazer i bomullsfrotté fra amerikanske Rowing Blazers
(foto: Rowing Blazers)

Selv om praksisen med 3-roll-2 trolig ble født av noen som skulle spare penger, er det noe deilig dekadent med å få sydd en knapp og et knappehull som aldri skal brukes. Dette er, som foldene i en spalla camicia, en sånn ting som for den uinnvidde kan se “feil” ut, men som den som vet vet…

En liten ting du skal passe på om du har en 3-roll-2 er å huske å gi beskjed til renseriet, slik at de presser den opp igjen som en 3-roll-2 og ikke tror at det er en vanlig treknappet dressjakke, da kan det nemlig være vanskelig å få den tilbake i sin opprinnelige konfigurasjon.

Spalla camicia

Spalla camicia



 

Noe av det aller viktigste når du skal ha deg en dressjakke er skulderen. Og særlig når du skal få sydd en dress eller en jakke, er valget av type skulder en ikke uviktig del.

En type skulder, eller rettere sagt sammenføyningen av skulder og ermet, som er en sartoriell vanndeler blant de som er opptatt av målsøm er den napolitanske “spalla camicia”. Spalla camicia betyr direkte oversatt “skjorteskulder” på italiensk, og henviser til en type myk skulder på dressjakken. En spalla camicia er en myk skulder med minimalt med skulderputer og padding. Denne typen skulder passer særlig godt til menn med brede skuldre. Den myke skulderen gir en fin overgang mellom skulde rog erme, og kan trekke fokus bort fra skuldrene

Denne type myk skulder er perfeksjonert av skredderne i Napoli gjennom det siste hundreåret, og har blitt et tegn på den avslappede elegansen med en napolitansk dress. Dessuten er det et tegn på godt håndverk, ettersom en god “skjorteskulder” kun kan les for hånd, og krever en erfaren skredder. Det er med andre ord et ikke lite statussymbol å ha en spalla camicia. For den uinnvidde kan det se litt merkelig, og kanskje “feil” ut. Men … den som vet den vet.

To jakker med spalla camicia til venstre. mer tradisjonelle skuldre til høyre

Et lett gjenkjennelig tegn på an spalla camicia er at ermet får små legg eller folder der merket er sydd fast i skulderen. Dette kommer av at ermet er noe videre enn åpningen den sys inn i, og dermed oppstår de små foldene på toppen. Hvor store foldene ble avhenger litt av stil, men de er alltid der.

Med en spalla camicia får du en eksklusiv, og samtidig avslappet jakke i det ypperste av napolitansk skredderkunst.

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

Inis Meáin – irsk luksusstrikk



De irske Aranøyene består av de tre øyene Inishmore (Árainn Mhór/Inis Mór) som er den største, Inishmaan (Inis Meáin/Inis Meadhóin) som er den nest største og Inisheer (Inis Thiar/Inis Oírr/Inis Oirthir) som er den minste. Øyene ligger værhardt til med Atlanterhavet som kommer rett inn, og er kanskje best kjent for sine berømte strikkegensere.

På Inishmaan holder den lille produsenten The Inis Meáin Knitting Company  til. Der har ekteparet Tarlach de Blácam og Áine Ní Chonghaile laget strikkeplagg ved hjelp av lokale håndstrikkere siden 1976. Opprinnelig startet ekteparet, som er opptatt av irsk tradisjon, kultur og håndverk, strikkebedriften med fire håndstrikkere som et initiativ for å skaffe jobb til lokal ungdom som ellers ville ha flyttet fra øya. Med årene har produksjonen blitt mer industriell, med strikkemaskiner, men alle plaggene ferdiggjøres fremdeles for hånd.

Inis Maéins logo er tre menn som bærer en opp-ned currach. En currach er en tradisjonell båt, eller kano, laget av tjærebredt seilduk over et “skjellet” av tynne trelister

Arangensere som selges til turister – som den jeg plukket opp i Dubin på slutten av 1990-tallet – er gjerne  er strikket i billig, røft og grovt garn. Min aranganser er varm som bare dét, men også veldig tykk og den klør. Inis Meáin har valgt å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne garn. Derfor finner du gensere i myke kvaliteter i Merinoull, kashmir, alpakka og silke og blandinger av disse.

Dette fokuset på godt håndverk og kvalitetsgarn gjør at genserne fra det irske havgapet ikke er billige. Kjøpt fra nettbutikken Care of Carl, ligger de på mellom 3000 og 5500 kroner.

Klassisk grønn høyhalset Arangenser i Merinoull 
(foto: Care of Carl)

I tillegg til flotte gensere, lager Inis Meáin også skjerf, luer og pledd – også de strikket i tradisjonelle mønstre i merinoull og kashmir.

Lue- og skjerfsett i Merinoull og kashmir
(foto: Inish Meáin)

Inis Meáin henter inspirasjon til mønstrene fra tradisjonelle strikkemønstre fra øyene, og jobber for det meste med jordfarger som finens i landskapet. Fargene er inspirert av jorden og havet. Deres produksjonsfilosofi er å lage mange forskjellige designs til hver kolleksjon, men å produsere få, kanskje bare 50, av hvert plagg. Ser du noe du liker, er det dermed smart å kjøpe det med en gang og ikke vente.

Ombré høyhalsed genser i fargenn “Island Sea Sky” som minner om havet utenfor Inis Meáin. Strikket i en blanding av  20 prosent kasjmir og 80 prosent Merinoull

Jeg har ikke funnet noen norske fysiske butikker som selger Inis Meáin, den nærmeste er Hansen i København. Men, nettbutikken Care of Carl har et ganske godt utvalg. Du kan også handle direkte fra Inis Meáins egen irske nettbutikk, som har det beste utvalget. Da kommer imidlertid norske skatter og avgifter på toppen, så regn minst 25 prosent ekstra på prisen.

Er du interessert i å vite mer om Inis Meáin, anbefaler jeg å sjekke ut podcasten Menswear Style som har intervjuet grunnleggeren Tarlach de Blácam.

Merinoull

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

 

Dobbeltspent

Dobbeltspent


Selv om bloggen heter Enkeltspent, har jeg også hatt mine dobbeltspente dresser. Da jeg jobbet på erverdige Herman Mehren i Oslo på 1990-tallet, gikk jeg for det meste i dobbeltspente dresser. Så forsvant de dobbeltspente ut av motebildet i et tiår eller to, men nå er de dobbeltspente dressene på full fart tilbake. For to år siden fikk jeg sydd meg en dobbeltspent blå blazer i lin fra Seszio. Det er litt uvant med dobbeltspent etter alle disse årene, men jeg begynner å bli vant til den nå.

Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio

Den dobbeltspente jakken har sin bakgrunn fra den militære uniformsjakken, og jeg synes den virker noe mer formell enn den enkeltspente. Den krever noe mer av bæreren enn den enkeltspente, noe som kanskje gjør at mange unngår den dobbeltspente.

Jakken består av to frontstykker som kneppes over hverandre slik at det venstre frontstykket kneppes over det høyre. Mens jeg har vært inne på hvorfor herreskjorter og jakker kneppes slik de gjør tidligere, har denne måten å kneppe jakken på en helt naturlig forklaring. Her kommer den dobbeltspente jakkens fortid som militær uniformsjakke tydelig frem. Har du sabelen hengende på venstre side, blir det mye lettere å gripe den med høyre hånd (uten å hekte sabelen i jakken) om jakken er kneppet venstre-over-høyre enn omvendt.

Den dobbeltspente jakken avviker også fra den enkeltspente ved at jakken er skåret rett nederst, mens den er skåret litt “rundt” på den enkeltspente.

En gruppe norske offiserer som var ombord på Undervannbåtjageren Kong Haakon VII
(Foto: Marinemuseet)

Jakkeslagene er gjerne bredere enn på en enkeltspent jakke, såpass at de ofte går litt over, eller i det minste helt inntil, brystlommen. Jakkens slag er spisse, såkalte “peaked lapels”. Det finnes også enkeltspente jakker med spisse slag, men det er svært sjelden du ser dobbeltspente jakker med samme slag som på enkeltspente jaker.

Harvey Specter i TV-serien “Suits”, spilt av Gabriel Macht i en av sine mange enkeltspente dresser med spisse slag, fra Tom Ford.

Knepping
Det er mye knapper på en dobbeltspent jakke. Det vanlige er å ha enten seks eller fire knapper i to parallelle rekker, som kneppes med enten en eller to. På innsiden har du også en “ankerknapp” som må kneppes for at jakken skal henge rett. En jakke med seks knapper som kan kneppes med to er en “six-by-two”, en med fire som kneppes med én er en “four-by-one” og så videre. Mens dressene gjerne var “six-by-one” eller “four-by-one” på 1990-tallet, er de fleste “six-by-two” i dag. Som med den enkeltspente jakken, er det vanlig å ikke kneppe den nederste knappen. Om du ikke er prins da. Både prins Charles og prins Michael of Kent er kjent for å kneppe begge knappene. Men, den dobbeltspente må kneppes! Mens det er helt innafor å gå med den enkeltspente dressjakken åpen, ser det ikke bra ut å gå med den dobbeltspente jakken oppknept. Det blir for mye stoff som flagrer. Styr også unna jeans til dobbeltspent blazer.

Arnold Schwarzenegger i hvit smokingjakke med four-by-one-knepping. Fra filmen “True Lies” fra 1994

Det finnes også jakker med bare to knapper, eller med åtte eller flere. De er gjerne inspirert av uniformsjakker. Peacoaten minner også om den dobbeltspente dressjakken, og har gjerne enda flere knapper.

Influenser, Sotheby’s-direktør og nå også klesdesigner Alexander Kraft i en blå dobbelspent ullblazer fra sitt eget merke Alexander Kraft Monte Carlo. Jakken er en 6-by-2-knepping.

Dobbeltspent frem og tilbake
Mens den enkeltspente jakken har vært et fast innslag i menns garderobe siden 1800-tallet, dukket den dobbeltspente dressen første opp på 1920-tallet. Siden den gang har den dobbeltspente dressen vært opp og ned i popularitet. På 1920/30/40-tallet var den dobbeltspente dressen veldig populær blant menn som ønsket å være moteriktige. Buksene på denne tiden var karakteristisk vide, med legg og oppbrett. For å se menn i dobbeltspente dresser, med vide bukser med legg og oppbrett trenger du ikke gå lengre enn til HBO-serien Penny Dreaful – City of Angels eller BBC-serien “Krig og kjærlighet i Singapore” som finnes på NRK.

Den norske flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i dobbeltspent dress, sammen med polarhelt Roald Amundsen i 1925. Amundsen i en eldre, enkeltspent stripet dress med høy knepping (Foto: Oslo Bymuseum)

Den dobbeltspente jakken hadde sin første store gullalder på 1930/40-tallet, og så igjen på 1980/90-tallet. Lenge var den dobbelspente jakken helt håpløst utdatert i store deler av verden, kanskje med unntak av England. Engelskmennene har alltid vært tilhengere av den dobbelspente dressen, men den har gjerne vært tightere i engelsk sartoriell tradisjon. En mann som sjelden ses uten å være godt pakket inn i en dobbeltpent jakke er Prins Charles.

Prince Charles i dobbeltspent, blå dress, sammen med Camilla, The Duchess of Cornwall
(foto: princeofwales.gov.uk)

Hit or miss
Den dobbeltspente jakken krever mer av bæreren enn den enkeltspente. Mens den enkeltspente jakken gjerne kan bæres ukneppet, er det veldig få som ser godt ut i en ukneppet dobbeltspent jakke. Det ekstra stoffet flagrer rundt og ser ganske enkelt ikke bra ut.  God passform er alltid viktig, men med den dobbeltspente dressen er det ekstremt “hit or miss”.  En dobbeltspent jakke som er for stor blir seende ut som en sekk. Tankene går til Dan Børge Akerøs enorme dobbeltspente ballonger fra tidlig nittitall. Det er ikke vakkert. Det må heller ikke være for trangt, da blir det fort pølseskinn over magen med knapper som ser ut som de skal sprette ut og treffe noen i øyet. Heldigvis er det relativt enkelt  – inntil et punkt – å regulere området rundt magen ved å flytte på knappene. Da jeg jobbet i herreklesbutikken Herman Mehren på 1990-tallet, og dobbeltspent var mye mer populært enn det er i dag, var det ganske vanlig at vi justerte knappene litt for å oppnå god passform over magen. Både ankerknappen på innsiden, og ytterknappene kunne flyttes litt for å oppnå rett drapering.

Mens en velsydd og godt tilpasset dobbeltspent jakke kan se helt utrolig elegant ut på en mann som bærer den vel. Dronning Elisabeths fetter, prins Michael of Kent, er kjent for sine velsittende dobbeltspente dresser. En annen som ofte bærer dobbeltspent dress, blazer eller smoking er vår egen kronprins Håkon. Muligens er han inspirert av sin bestefar, som sjelden brukte annet enn dobbeltspent og den generelt sterke britiske påvirkningen i det norske kongehuset. Som både Kong Olav og prins Michael, har neppe Håkon kjøpt sine dresser “off-the-rack

Prins Michael of Kent. Som Prins Charles knepper han alltid alle knappene på jakken…
(foto: Wikipedia Commons)

Siden den dobbeltspente dressen fremstår som mer formell enn den enkeltspente, ville jeg personlig aldri gått i dobbeltspent dress uten slips. Den dobbelspente linblazeren jeg har kan til nød brukes uten slips på en sommerfest, men jeg ville ikke gått med den uten slips på jobb. Noe av det mest elegante som finnes, særlig i dobbeltspent, er en mørk blå pin-stripe dobbeltspent dress. Som sitter perfekt!

Det er på tide å gi den dobbeltspente dressen en ny sjanse!

Mørk blå dobbeltspent pin-stripe dress fra Cavour
(foto: Cavour)

Få £50 rabatt på Luca Faloni

Få £50 rabatt på Luca Faloni

Norsk sommer er jo – også i år  – ikke bare sol og varme. Riktignok har jeg badet mye i mine nye badeshorts (med vanntett lomme) fra Randy Cow, men det har også vært noen regnværsdager og kalde kvelder. Da har det vært deilig å ha på seg kasjmirgenser fra Luca Faloni.

Kasjmir-hoodie i “Atlantic Blue” – en av de mest populære fargene for denne genseren
(foto: Luca Faloni)

Jeg har kjøpt til sammen fire deilige og mye kasjmirgensere fra dette britiske merket med italienske aner – to av deres populære hoodies (en grønn og en blå), en høyhalser og en lys grå cardigan med glidelås. Denne siste brukte jeg mye i sommer. Den er helt super til bare å hive utenpå en t-skjorte for å holde varmen utpå kvelden. Dessuten er den ekstremt myk og god, og selv kasjmirullen varmer kjennes den nesten kjølig mot huden.

Som jeg har skrevet før – myk ull, og særlig kasjmir – er et veldig godt alternativ til den standard fleecegenseren.

Luca Faloni lys grå cardigan med glidelås.
(foto: Luca Faloni)

I tillegg til de herlige kasjmirgenserne, har Luca Faloni etterhvert fått en ganske bred kolleksjon, som også dekker skjorter i børstet bomull og lin, bukser og shorts i bomull og lin, poloer i lin, bomull og kasjmir og lett sommerstrikk i kasjmir-silke-blanding. Jeg har selv ikke testet hverken de nye plaggene i silke og kasjmir eller skjortene, men de ser helt fantastiske ut! Om de holder samme høye kvalitet som kasjmirplaggene er det gode kjøp disse også.

Chambrey blå skjorte i børstet bomull., og tobacco lin/bomullshorts
(foto: Luca Faloni)

Kasjmir koster penger, men hos Luca Faloni får du bra “value for money”. Merket selges kun direkte til sluttkunden, enten på nett eller i deres egne butikker i London, New York og Stockholm, så det er ingen fordyrende mellomledd. Om du ennå ikke har handlet på Luca Faloni, kan du nå få £50 rabatt på ditt første kjøp. Klikk på denne linken for å få rabatten. Jeg lover at du ikke blir skuffet.

Husk at dette er italienske størrelser, så gå gjerne opp en størrelse. Selv er jeg vanligvis en størrelse L, men har kjøpt mine Luca Faloni-gensere i XL.

Luca Falonis butikk på Sturagatan i Stockholm
(foto: Luca Faloni)

NB: Luca Faloni har ikke fått på plass betaling av norsk mva ved utsjekk, så forvent en liten ekstraregning på mva og fortollingsgebyr…

Semskede loafers fra Fliteless (sponset)

Semskede loafers fra Fliteless (sponset)

Den lille norske herreskoprodusenten Fliteless har nylig lansert sin sommerkolleksjon med tre loafers i semsket skinn.  Jeg har fått gleden av å teste et par.

Som jeg har skrevet om tidligere, har norske Flitless spesialisert seg på å lage dressede sko som er ekstremt behagelige å gå med. Loaferne er ingen unntak. Loaferene bruker samme typen såler, med aircone-teknologi som gjør skoene eksepsjonelt behagelige å gå i.

Fliteless’ loafere kommer i sommer i tre nye modeller i semsket skinn, i tillegg til den i sort, blankt kalveskinnskinn som kom i høst. De semskede kommer i mørkebrun, sort og en helt nydelig mellombrun som Fliteless kaller “snuff”. Dette er samme fargen som en del andre skoprodusenter kaller “polo suede” eller cognac.

De to sorte og den mørkebrune er tradisjonelle penny-loafers, mens den mellombrune varianten er en litt mer utradisjonell med “lisser”. De har en liten lissesløyfe på vristen a’la tassel-loafers og lisse langs kanten av skoen, litt som en Sebago båtsko. Denne modellen er litt mindre tradisjonell, og krever nok litt mer av sin bærer enn den tradisjonelle penny-loaferen. Fargen er helt magisk!

Lace Loafer Snuff Suede fra Fliteless
(foto: Fliteless)

Jeg har lenge vært skeptisk til loafers. Loafers til dress har mer eller mindre vært helt utenkelig for meg. Det skal være snøring. Men, etter at jeg plukket opp et par tassel-loafers i Bucharest (av alle steder) for et par år siden, har jeg blitt noe mer positivt innstilt til skotypen. Loafere er mer uformelle enn sko med snøring, så personlig vil jeg ikke bruke disse til dress. Imidlertid er de helt perfekt til et par lette linbukser, bomullschinos eller shorts. Til en lett lindress på sommeren hadde de også fungert helt strålende.

Loaferne til Fliteless egner seg også veldig godt til å gå barbent i. Det er ingen skarpe sømmer på innsiden, men mykt og deilig skinn. Noen sko kan bli litt klamm å gå i uten sokker, men disse er helt nydelige. Merk dog at de semskede modellene er litt store i størrelsen. Jeg bruker vanligvis 43 eller 43 1/2 og måtte gå ned til 42 1/2 i denne. Modellen i sort kalveskinn er helt vanlig størrelse.

Flitless mørkebrune loafers til shorts

I disse dager, når mange av oss jobber på hjemmekontor, kan et par loafers fra Fliteless også fungere som tøfler eller innesko hjemme. Om du vil ha litt dresset følelse på hjemmekontoret anbefaler jeg på det sterkeste å gå til innkjøp av et par myke og behagelige loafers fra Fliteless. I tillegg til at disse skoene er flotte og veldig gode å gå med, er Fliteless en ganske ny og norsk liten produsent av kvalitetssko. Sånne er det ikke mange av, og særlig i disse dager trenger de litt støtte fra oss forbrukere. Gakk hen til nettbutikken og kjøp et par!

Og – ikke glem at du som leser av Enkeltspent får 20 prosent rabatt med rabattkoden ENKELTSPENT.