Jeg abonnerer på ganske mange nyhetsbrev fra forskjellige merker. Både av profesjonell interesse og helt personlig. Og det er ganske tydelig at selv det gode gamle nyhetsbrevet på epost fungerer. Det selger som bare rakkern! Etter at jeg kjøpte en pop-overskjorte på SuitSupply i fjor, får jeg nå jevnlig deres reklame-eposter med nye produkter. SuitSupply har veldig gode nyhetsbrev. De kommer ikke oftere enn at de er interessante å åpne når de kommer, og det er gode bilder og fine plagg. Dette er nyhetsbrev jeg alltid åpner og kikker på.
I høst hadde de flere ganger en flott dobbeltspentdress i flaskegrønn kordfløyel med i nyhetsbrevet, som jeg kikket på flere ganger. Off-the-rack ligger denne på 4700 kroner, og er sydd i 100% bomullscord fra italienske Pontoglio. Den har utenpåsydde lommer, halv-canvas konstruksjon, myke skuldre og 6-2-knepping med grå metallknapper.
SuitSupplys Havana dobbeltspente dress i mørk grønn cord Foto: SuitSupply
Den er laget i modellen som heter Havana. Det vekket min interesse siden jeg i våres kjøpte en dobbeltspent, lys dress i ull/silke/lin i samme modell. Å kjøpe dresser på nett – uprøvd – er alltid forbundet med en del risiko. Men, siden jeg tok sjansen i våres vet jeg at Havana-modellen i 54 passer meg bra. Jeg måtte riktignok innom skredderen i Asker å legge opp buksene og ermene (og justere knappene slik at jeg fikk litt mer rom til å puste – og spise), men det var relativt små justeringer. Så jeg bestemte meg for å ta sjansen på å kjøpe denne også. Jeg likte ikke de grå metallknappene – som da dressjakken mer inntrykk av å være en blazer – men de kunne jeg bytte samtidig som jeg fikk lagt opp bukseben og ermer.
De grå metallknappene både på ermene og fronten ga jakken et mer blazer- enn dresspreg. Foto: SuitSupply
Dessverre hadde jeg ventet for lenge, så da jeg skulle bestille min var det utsolgt for min størrelse! Kjipt! Men, SuitSupply har en “Customize”-tjeneste, der du kan ta en standardmodell fra deres sortiment og få den spesialsydd etter dine ønsker. Det legger noen tusenlapper til på off-the-rack-prisen, alt etter hvilke tillegg du ønsker.
Det første jeg gjorde var å bytte ut metallknappene med mer diskret brune knapper. Jeg er heller ikke noen fan av påsydde lommer – patchpockets – så jeg endret disse til mer standard lommer med klaffer, og la til en billettlomme i tillegg. Originalen var uten padding i skuldrene, men jeg ville ha litt mer struktur i min, og mens originalen er helt uforet, valgte jeg mørkerødt for i min. Litt moro må man jo ha også.
Min spesialtilpassede Havana-jakke
Buksene var mer eller mindre standard, med side-adjusters, 4 cm oppbrett og ett legg. I tillegg fikk jeg sydd inn knapper til bukseseler. Det er ikke sikkert jeg bruker bukseseler til denne, men det er greit å få det sydd inn med en gang, så slipper jeg å eventuelt måtte legge det til senere.
Side-adjusters Foto: SuitSupply
Det er mulig å legge inn nøyaktige mål – om du har det – og få plagget sydd etter disse, men du kan også velge standardstørrelser. Siden jeg visste at 54 passet godt, og jeg ikke ville ta sjansen på å få sydd buksene eller jakkene for korte, gikk jeg for standardstørrelser. Jeg må nok uansett innom skredderen. SuitSupply lover leveranse hjem på døren i løpet av 2-3 uker etter bestilling.
Dette er en spennende dress som jeg kan bruke både på jobb og til fest utover høsten og vinteren. At den er dobbeltspent og mørk gir den formalitet, men cordfløyelen drar formaliteten noe ned. Denne kan kombineres med flere skjorter og slips. Modellen til SuitSupply bruker en hoodie under, men jeg tror neppe jeg tester nettopp den kombinasjonen. En tynn høyhalset genser kan imidlertid bli veldig stilig. Jeg vil nok bruke brune sko til denne, og det kan både være Oxfords eller Derbys, men også støvler, Chelseaboots eller chukkas – alt etter hvor formelt jeg vil at antrekket skal være. Jeg kjenner at jeg gleder meg til DHL kommer på døren med denne om ikke så altfor lenge.
Da jeg var på en miniferie til Bergen nå i høst kom jeg over det som for meg var et nytt merke, BRGN by Lunde & Gaundal. BRGN selger regntøy som ikke ser ut som regentøy – eller er det stilige jakker som også tåler regn?
Reegnjakkene fra BRGN fungerer like bra til dress som til jeans
BRGNs historie
BRGN ble startet i 2015 av de to veninnene Ros-Mari Gaundal og Karine Lunde Trellevik som begge hadde flyttet til Bergen fra Østlandet. I Bergen hadde de kjent på behovet for klær som både holdt regnet ut og som så bra ut. I en skog av allværsjakker, ønsket de å finne noe som både var elegant og praktisk. Resultatet var BRGN by Lunde & Gaundal som slapp sin første kolleksjon i august 2016.
Med to kvinnelige gründere er det ikke så rart at det er et større utvalg av damemodeller enn til herre. Per i dag har BRGN bare tre herremodeller, frakkene Hagl og Sludd, samt parkasen Nordavind.
Alle jakkene er i polyester, men puster og blir ikke klamme. De er alle utviklet for å brukes i Bergensvær, så de er vanntette og vindtette og holder varmen. Alle BRGN-jakker har logoen i refleks nederst på ryggen. Fra 2020 bruker alle produktene til BRGN Bluesign-sertifiserte tekstiler.
BRGN-logoen i refleks nederst på ryggen hjelper med å holde deg synlig i høstmørk (foto: BRGN)
Jeg har kjøpt Hagl-varianten, som er en dobbeltspent trenchcoat-aktig mellomlang frakk som er perfekt til å bruke til og fra jobb utenpå dress. Jakkene er regulære i størrelsen. Jeg kjøpte min i L, og det år fint med en dress under. Hagl finnes i mørk blå, sort, grønn, burgunder og indigo (som er den jeg kjøpte). I kragen ligger en skjult hette for skikkelige regnfulle dager.
Hagl i marineblå (foto: BRGN)
I tillegg til regnjakker, har BRGN også luer, capser, bager, sekker og sko. Alle produktene er selvsagt vanntette og tilpasset vestlandsk vær.
BRGN skulderbag (foto: BRGN)
Nå i oktober, midt under conorapandemien, åpner BRGN sin første egne butikk. Den er selvsagt i Bergen. I butikken på togstasjonen i regnbyen kan merket vise frem hele kolleksjonen sin på ett sted. I tillegg til butikken på Bergen jernbanestasjon og deres egen nettbutikk, selges BRGN i mer enn 30 butikker over hele landet, og noen i utlandet. Blant annet finner du BRGN på Høyer og Tatler.
Jeg synes det er veldig spennende at det satses på nye merkevarer i Norge. Det er også veldig gøy at BRGN har funnet sin egen nisje, og at alt de lager er beregnet på å brukes i regnet. Jeg gleder meg til å følge BRGN videre!
Dressjakken har tre typer slag – slag med hakk (notched lapels) som er venlig på den enkeltspente jakken, spisse slag (peak lapels) som er vanlig på dobbelspente jakker og sjalskrage (shawl collar), som først og fremst finnes på smoking.
Sjalskragen skiller seg fra de andre typene jakkeslag ved at den er helt rund i kanten, og er sydd i ett stykke. Sjalskragen finnes på både dobbeltspente og enkeltspente smokinger, og er like korrekt på begge typer. Personlig synes jeg en enkeltspent smoking kler sjalskrage veldig godt. En enkeltspent smoking med hakk-slag bli, for meg, litt for lik en vanlig dress.
Humphrey Bogart i hvit dobbeltspent smokingjakke med sjalskrage i filmklassikeren Casablanca
Morgenkåper og røkejakker
Ordet “sjal” kommer fra persisk eller sanskrit og betyr et løst tøystykke drapert over skuldrene. Fra dette løse tøyet, kom etterhvert på 1800-tallet mannens “dressing gown” eller morgenkåpe som vi ofte kaller den på norsk – selv om det kan bli noe unøyaktig. En dressing gown var et løst plagg, gjerne med belte – og sjalskrage – som menn brukte hjemme. Den kunne brukes både på morgenen eller på kvelden, etter dagens arbeid ,når jakken var av og husets herre gikk rundt hjemme i bare skjorten. På den tid var (som jeg skrev i posten om herreskjorter) skjorten regnet som et underplagg, som man ikke viste seg i utenfor soverommet.
Røkejakkene som ble populære, først i Storbritannia, på midten av 1800-tallet, tok form som en litt kortere dressing gown, og var ment å ha utenpå klærne for å beskytte mot tobakkslukt og aske. Etter middag – som gjerne ble spist i kjole-og-hvitt eller smoking – skiftet en gentleman gjerne til røkejakke, også når han hadde gjester. Røkejakken nådde sitt toppunkt i popularitet på 1950-tallet, og ble ofte sett på menn som Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davies Jr og Fred Astaire (som visstnok ble begravet i røkejakke). Selv om røkejakken, som et plagg man ikler seg hjemme i sin egen stue, nok for de fleste ikke er særlig aktuelt, har røkejakken i det siste dukket opp som et alternativ til smokingjakke på sartorielt modige menn.
Røkejakke i blackwatch-mønster fra Derek Rose (foto: Care of Carl)
Badekåpe
Røkejakkens tid – sammen med innendørs røyking – er nok mer eller mindre over. Men, sjalskrage lever videre i et plagg som de fleste av oss fremdeles har et forhold til, nemlig badekåpen. En deilig frottébadekåpek har gjerne sjalskrage, i større eller mindre grad, og et belte til å binde den rundt kroppen. I sommer kjøpte jeg en deilig, lett frottébadekåpek fra OAS Company, som ble sommerens beste investering. Med en sønn som hadde satt seg som mål å bade hver dag frem til skolestart, og et vær som ikke var helt på topp, var badekåpen en sann venn til og fra stranden eller brygga.
Hvit fotté badekåpe med sjalskrage fra Polo Ralph Lauren (foto: Ferner Jacobsen)Far og sønn i badekåper med sjalskrage. Sønnens lyseblå er fra Kid og fars med palmer er fra OAS Company
Utenom bade- og morgenkåper og smokingjakker, re det sjelden sjalskrage dukker opp på herreklær. Jeg har sett noen forsøk på å introdusere sjalskrage på dressjakker, men det ser bare merkelig ut. Da Turkish Airlines lanserte nye uniformer for sin kabinbesetning i 2019, hadde herrenes dressjakker en veldig rar type slag som lignet mistenkelig på sjalskrage. Mens damenes uniformer var veldig elegante, ser mennenes bare merkelige ut. Sjalskragen er ikke for alle – la oss holde den til smokingen og badekåpen.
Turkish Airlines’ nye uniformer fra 2019. (foto: Turkish Airlines)
Selv om bloggen heter Enkeltspent, har jeg også hatt mine dobbeltspente dresser. Da jeg jobbet på erverdige Herman Mehren i Oslo på 1990-tallet, gikk jeg for det meste i dobbeltspente dresser. Så forsvant de dobbeltspente ut av motebildet i et tiår eller to, men nå er de dobbeltspente dressene på full fart tilbake. For to år siden fikk jeg sydd meg en dobbeltspent blå blazer i lin fra Seszio. Det er litt uvant med dobbeltspent etter alle disse årene, men jeg begynner å bli vant til den nå.
Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio
Den dobbeltspente jakken har sin bakgrunn fra den militære uniformsjakken, og jeg synes den virker noe mer formell enn den enkeltspente. Den krever noe mer av bæreren enn den enkeltspente, noe som kanskje gjør at mange unngår den dobbeltspente.
Jakken består av to frontstykker som kneppes over hverandre slik at det venstre frontstykket kneppes over det høyre. Mens jeg har vært inne på hvorfor herreskjorter og jakker kneppes slik de gjør tidligere, har denne måten å kneppe jakken på en helt naturlig forklaring. Her kommer den dobbeltspente jakkens fortid som militær uniformsjakke tydelig frem. Har du sabelen hengende på venstre side, blir det mye lettere å gripe den med høyre hånd (uten å hekte sabelen i jakken) om jakken er kneppet venstre-over-høyre enn omvendt.
Den dobbeltspente jakken avviker også fra den enkeltspente ved at jakken er skåret rett nederst, mens den er skåret litt “rundt” på den enkeltspente.
En gruppe norske offiserer som var ombord på Undervannbåtjageren Kong Haakon VII (Foto: Marinemuseet)
Jakkeslagene er gjerne bredere enn på en enkeltspent jakke, såpass at de ofte går litt over, eller i det minste helt inntil, brystlommen. Jakkens slag er spisse, såkalte “peaked lapels”. Det finnes også enkeltspente jakker med spisse slag, men det er svært sjelden du ser dobbeltspente jakker med samme slag som på enkeltspente jaker.
Harvey Specter i TV-serien “Suits”, spilt av Gabriel Macht i en av sine mange enkeltspente dresser med spisse slag, fra Tom Ford.
Knepping
Det er mye knapper på en dobbeltspent jakke. Det vanlige er å ha enten seks eller fire knapper i to parallelle rekker, som kneppes med enten en eller to. På innsiden har du også en “ankerknapp” som må kneppes for at jakken skal henge rett. En jakke med seks knapper som kan kneppes med to er en “six-by-two”, en med fire som kneppes med én er en “four-by-one” og så videre. Mens dressene gjerne var “six-by-one” eller “four-by-one” på 1990-tallet, er de fleste “six-by-two” i dag. Som med den enkeltspente jakken, er det vanlig å ikke kneppe den nederste knappen. Om du ikke er prins da. Både prins Charles og prins Michael of Kent er kjent for å kneppe begge knappene. Men, den dobbeltspente må kneppes! Mens det er helt innafor å gå med den enkeltspente dressjakken åpen, ser det ikke bra ut å gå med den dobbeltspente jakken oppknept. Det blir for mye stoff som flagrer. Styr også unna jeans til dobbeltspent blazer.
Arnold Schwarzenegger i hvit smokingjakke med four-by-one-knepping. Fra filmen “True Lies” fra 1994
Det finnes også jakker med bare to knapper, eller med åtte eller flere. De er gjerne inspirert av uniformsjakker. Peacoaten minner også om den dobbeltspente dressjakken, og har gjerne enda flere knapper.
Influenser, Sotheby’s-direktør og nå også klesdesigner Alexander Kraft i en blå dobbelspent ullblazer fra sitt eget merke Alexander Kraft Monte Carlo. Jakken er en 6-by-2-knepping.
Dobbeltspent frem og tilbake
Mens den enkeltspente jakken har vært et fast innslag i menns garderobe siden 1800-tallet, dukket den dobbeltspente dressen første opp på 1920-tallet. Siden den gang har den dobbeltspente dressen vært opp og ned i popularitet. På 1920/30/40-tallet var den dobbeltspente dressen veldig populær blant menn som ønsket å være moteriktige. Buksene på denne tiden var karakteristisk vide, med legg og oppbrett. For å se menn i dobbeltspente dresser, med vide bukser med legg og oppbrett trenger du ikke gå lengre enn til HBO-serien Penny Dreaful – City of Angels eller BBC-serien “Krig og kjærlighet i Singapore” som finnes på NRK.
Den norske flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i dobbeltspent dress, sammen med polarhelt Roald Amundsen i 1925. Amundsen i en eldre, enkeltspent stripet dress med høy knepping (Foto: Oslo Bymuseum)
Den dobbeltspente jakken hadde sin første store gullalder på 1930/40-tallet, og så igjen på 1980/90-tallet. Lenge var den dobbelspente jakken helt håpløst utdatert i store deler av verden, kanskje med unntak av England. Engelskmennene har alltid vært tilhengere av den dobbelspente dressen, men den har gjerne vært tightere i engelsk sartoriell tradisjon. En mann som sjelden ses uten å være godt pakket inn i en dobbeltpent jakke er Prins Charles.
Prince Charles i dobbeltspent, blå dress, sammen med Camilla, The Duchess of Cornwall (foto: princeofwales.gov.uk)
Hit or miss
Den dobbeltspente jakken krever mer av bæreren enn den enkeltspente. Mens den enkeltspente jakken gjerne kan bæres ukneppet, er det veldig få som ser godt ut i en ukneppet dobbeltspent jakke. Det ekstra stoffet flagrer rundt og ser ganske enkelt ikke bra ut. God passform er alltid viktig, men med den dobbeltspente dressen er det ekstremt “hit or miss”. En dobbeltspent jakke som er for stor blir seende ut som en sekk. Tankene går til Dan Børge Akerøs enorme dobbeltspente ballonger fra tidlig nittitall. Det er ikke vakkert. Det må heller ikke være for trangt, da blir det fort pølseskinn over magen med knapper som ser ut som de skal sprette ut og treffe noen i øyet. Heldigvis er det relativt enkelt – inntil et punkt – å regulere området rundt magen ved å flytte på knappene. Da jeg jobbet i herreklesbutikken Herman Mehren på 1990-tallet, og dobbeltspent var mye mer populært enn det er i dag, var det ganske vanlig at vi justerte knappene litt for å oppnå god passform over magen. Både ankerknappen på innsiden, og ytterknappene kunne flyttes litt for å oppnå rett drapering.
Mens en velsydd og godt tilpasset dobbeltspent jakke kan se helt utrolig elegant ut på en mann som bærer den vel. Dronning Elisabeths fetter, prins Michael of Kent, er kjent for sine velsittende dobbeltspente dresser. En annen som ofte bærer dobbeltspent dress, blazer eller smoking er vår egen kronprins Håkon. Muligens er han inspirert av sin bestefar, som sjelden brukte annet enn dobbeltspent og den generelt sterke britiske påvirkningen i det norske kongehuset. Som både Kong Olav og prins Michael, har neppe Håkon kjøpt sine dresser “off-the-rack”
Prins Michael of Kent. Som Prins Charles knepper han alltid alle knappene på jakken… (foto: Wikipedia Commons)
Siden den dobbeltspente dressen fremstår som mer formell enn den enkeltspente, ville jeg personlig aldri gått i dobbeltspent dress uten slips. Den dobbelspente linblazeren jeg har kan til nød brukes uten slips på en sommerfest, men jeg ville ikke gått med den uten slips på jobb. Noe av det mest elegante som finnes, særlig i dobbeltspent, er en mørk blå pin-stripe dobbeltspent dress. Som sitter perfekt!
Det er på tide å gi den dobbeltspente dressen en ny sjanse!
Mørk blå dobbeltspent pin-stripe dress fra Cavour (foto: Cavour)
I mars fikk jeg tatt mål og valgt stoffer til min første skreddersydde dress og blazer fra Hong Kong-skredderne Senszio. I april fikk jeg se bilder av stoffene, og en av de første dagene i mai kom DHL med en stor pakke med begge plaggene. Det har vært en travel mai-måned, så jeg har ikke rukket å skrive erfaringene før nå. Dessuten har jeg nå også fått tid til å teste klærne noen ganger.
Dress
Den mellomblå dressen i birdseye-mønster kom med vest. Jeg mente at jeg hadde bestilt vesten med slag, så det er jeg nødt til å ta opp med herrene fra Hong Kong. Ellers var den som avtalt. Pocketsquare i samme stoff som innerfôret fulgte ikke med i pakken, men kom i en egen forsendelse noen dager senere.
På Starbucks i ny dress – bare et par dager etter at den kom ut av esken.
Fôret på dressen er i turkis, med haier, dykkere, fisker og havskilpadder. Som en liten henvisning til skipaddene i fôret har jeg bestilt et par skilpaddemansjettknapper fra kina. Stenene i skallet matcher også fargen i fôret.
Andre små detaljer var oppkneppbre knapper i jakkeermene og en liten billettlomme.
Nytt for meg er bukser med spenner i sidene i stedet for beltehemper. Det har tatt litt tilvenning, og jeg ha måttet justere dem et par ganger. Jeg tror nok at om jeg skal ha slike bukser igjen at jeg også skal be om seleknapper. Jeg sa nei takk denne gang.
Til disse dressbuksene kan jeg ikke bruke belte – det er ingen beltehemper. I stedet kan jeg justere livviden med sidespenner og strikk i livet.
Blazer
Den dobbeltspente blå linblazeren har jeg brukt mange ganger allerede, sist på 17. mai. Dagen startet selvsagt med bunad, men til middagen hjemme ble det blazer og lyseblå bukser. Blazeren sitter som et skudd den også.
I starten var de mykere skulderne litt uvant, men det kjennes nå naturlig. Det var også litt uvant å bruke dobbeltspent jakke igjen. Sist gang jeg hadde dobbeltspent må ha vært en gang sent på 1990-tallet. Datteren min på 13 (som aldri har sett meg i noe annet enn enkeltspent), synes blazer er vedig rar. “Hva er vitsen med alle knappene??”
Billettlomme
Også på blazeren har jeg valgt å ha en liten billettlomme. Den passer akkurat til iPhone, så jeg har ofte telefonen i denne lommen. Andre morsomme små detaljer er innefôret med små fly (fikk også her et matchende pocketsquare) og mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet. Nå kan jeg også gjøre som kongen, og høyere norske offiserer – og ikke kneppe den nederste knappen på ermet før Norge får igjen Jämtland og Härjedalen!
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige. Legg merke til mansjettknappen – Scrabble-biten har en B – for min kone (på det andre håndleddet har jeg en C)
Til blazeren har jeg valgt å bruke både hvite, stripete og lyseblå skjorter. Siden den er litt uformell, har jeg valgt å bruke strikkeslips til, og lyse chinos i bomull. På 17. mai valgte jeg også å kjøre brune tassel-loafers uten sokker. Mer om det i en senere bloggpost.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og som tidligere gjesteblogger og langvarig Seszio-kunde Lars Bratsberg sier: “Faren er at du kommer til å ville kjøpe mer”.
Fredag formiddag traff jeg Sam Pariani fra Hong Kong-skredderne Senszio på et hotell i Oslo for å ta mål og velge stoffer til den skreddersydde dressen jeg hadde bestilt.
Etter litt smalltalk, fikk jeg noen stoffbøker å bla i. Jeg hadde på forhånd sagt fra hva jeg var interessert i, så vi begynte med de mest aktuelle stoffene. I tillegg til dressen jeg hadde bestemt meg for, tenkte jeg at jeg skulle utnytte rabatten på 25 prosent på hele bestillingen og slå til med en blazer også.
Jeg hadde med meg mine notater og Sam hadde med en haug med prøver på stoffer og knapper og det hele
Blå blazer i lin
Etter å ha gjort litt research hadde jeg bestemt meg for å gå “off-brand” og bestille en dobbeltspent blazer. En dobbeltspent blå blazer kan fort bli litt “cruisekaptein”, så jeg ville gjøre min blazer en smule uformell. Derfor valgte jeg å gå for et mørkt mellomblått italiensk linstoff med litt struktur i. På forhånd hadde jeg meldt fra at jeg ville ha et morsomt fôr, gjerne med flymotiv om han hadde. Og dét klarte han selvsagt å fikse. Faktisk hadde han en hel stoffbok med fôr med alt fra hodeskaller til tropiske fisker – og fly! Som en bonus skulle jeg også få med et pocketsquare i samme mønster som fôret.
Blazeren blir i en mellomblå lin, med flymotiv på innerfôret
Med stoffene i boks var neste punkt på agendaen å velge detaljer. Heldigvis hadde jeg tenkt igjennom dette på forhånd, så jeg hadde en liste med notater. Siden jeg ønsket en litt uformell blazer, gikk jeg for en ustrukturert oppbygning. Det vil si st det ikke er fôr i hele jakken og det er mindre oppbygning rundt bryst og skuldre. Det er en litt mykere look – som jo er morsomt med tanke på at en dobbeltspent blazer i utgangspunktet er litt streng og kantete.
Neste punkt var kneppingen. Jeg hadde kikket litt rundt og gikk for en 6-2 knepping. Det vil si at det er totalt seks synlige knapper, og jakken kan kneppes i to rader (som med enkeltspent jakke knepper vi selvsagt ikke den nederste knappen). Siden jeg ikke ville se ut som en skipskaptein hoppet jeg over gullknappene, og valgte til slutt noen mellombrune hornknapper. Det ga litt kontrast, men ikke så mye som de perlemorknappene Sam også foreslo. Knappene på ermet er selvsagt av typen som kan kneppes opp. Så nå kan jeg gjøre som kongen og la nederste knapp være ukneppet til vi får tilbake Jemtland og Härjedalen.
Mellombrune hornknapper til mellomblått linstoff
Med knapper på plass, var det tid for lommer. Her valgte jeg tradisjonelle rette lommer med klaffer, i tillegg til en billettlomme. Den må være stor nok til å romme en iPhone stående, så Sam målte telefonen min slik at den skulle passe. Ikke lag særlig større telefoner nå, Apple!
Dress med vest
Blazeren kom som et ekstra tilvalg, det jeg hadde bestemt meg for å lage var jo en dress. Opprinnelig hadde jeg tenkt en lindress eller noe lett ull i en lys farge. Men, blant stoffbøkene Sam viste meg var det en kongeblått superlett ullstoff i birdseye-mønster som jeg falt for umiddelbart.
Birdseye er et morsomt stoffmønster som består av en masse små prikker på en mørkere bakgrunn – som små fugleøyne. På avstand ser stoffet ensfarget ut og det er først når du kommer litt nærmere du ser mønsteret. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle hatt meg en dress i birdseye, så dette var en perfekt mulighet. Det fine med birdseye er at det er noe mer uformelt. Det fungerer like fint med slips på jobb som med åpen skjortekrave på fest.
Dressen blir i et mørkt mellomblått birdseye-mønster
Som til blazeren valgte jeg vanlige rette lommer med klaff, og billettlomme. Jeg valgte mørkere brune hornknapper til denne. Blåfargen gjør at jeg nok for det meste kommer til å bruke brune sko til denne, så de mørkebrune knappene var midt i blinken. Det ble et morsomt fôr på dressen også, og jeg valgte en half-canvas oppbygning.
Til denne dressen ville jeg ha vest, slik at jeg kan bruke den som en three-piece hvis jeg vil eller bare ha den som vanlig bukse og jakke-kombo. Jeg har fra før av en formell mørk marineblå dress og en tweeddress med vest. Tweed-vesten har slag, som på jakken, men det mangler på den blå. Til denne dressen valgte jeg slag på vesten også, siden jeg synes det gir en ekstra dimensjon og ser ekstra elegant ut.
Til vest skal man jo egentlig ikke ha belte, men det ser unektelig litt rart ut å bruke bukser som er ment for belte uten belte. Derfor bestilte jeg – ikke bare fordi jeg skulle bruke vest, men også fordi det er enklere når buksen er skreddersydd – bukser uten beltehemper, men med stramming i sidene. Dét er stilig! Vanligvis kjøper jeg jo alltid to bukser til dresser, ettersom jeg sliter dem i skrittet. Sam foreslo heller å forsterke buksen i det området, i stedet for å kjøpe en ekstra bukse. Om jeg allikevel vil ha et ekstra par, har de jo nå målene mine så da kan jeg bare bestille en ekstra.
Mål
Da stoff var valgt og alle detaljene var notert ned, var det tid for mål. Jeg følte meg litt som jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen – for det var “ute med armer”, “se den veien”, “åpne beltet” og så videre. Totalt tok Sam 25 mål av kroppen – alt fra magemål (“ikke dra inn magen”) til overarmer, hals og skuldre. På forhånd hadde jeg fått beskjed om å ha på meg en dress jeg var fornøyd med slik at Sam kunne se hvordan jeg bar den og hvordan jeg likte passformen. Jeg hadde en av mine gode dresser fra Menswear, som Sam mente var ørlitegrann stor på skulderne og litt smal over midjen og litt trang i ermene. Det er klart at off-the-rack konfeksjon ikke kan bli like perfekt til kroppen som skreddersydd. Jeg gleder meg til å sjekke forskjellen.
En dress med vest og en blazer, med alle mine tillegg, havnet til slutt på ca 14.000 når rabatten var trukket fra. Ifølge prislisten starter en dress på 5400 kroner, men det kommer selvsagt an på stoffene og oppbygningen. Half-canvas koster noe mer enn fused (limt) så det trekker nok også litt opp. Dessuten kostet mitt valg av innerfôr en ekstra tusenlapp for hver jakke siden dette var noe som måtte spesialbestilles. Alt i alt ikke galt i forhold til for eksempel en helt ordinær off-the-rack dress fra Tiger som koster deg 7000 kroner i Oslo.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
Nå har Sam sendt bestillingen til skredderne i Hong Kong, og i løpet av 6-8 uker kommer DHL til å ringe på med en pakke fra Senszio. Jeg gleder meg veldig til å se resultatet. I ni av ti tilfeller sitter klærne som støpt, men skulle det være behov for justeringer har Senszio avtale med en skredder i Oslo som kan gjøre de endringene som eventuelt måtte være nødvendig.
Det hender at Senszio legger ut bilder av plagg under produksjon på sin Instagram-konto, og jeg sa til Sam at det måtte de gjerne gjøre med mine. Jeg kommer til å følge nøye med.
Har du lyst til å teste skreddersøm? Les gjestebloggen fra Lars Bratsberg og følg linken i artikkelen så kan du også få 25 prosent rabatt på din første bestilling. Sam og kollegene hans er innom Oslo ganske ofte gjennom året, så det er ikke lenge til neste gang en av dem er her.
Dressen er det mest klassiske av alle herreplagg, og alle menn bør ha minst én dress. Uansett om du bruker dress i til vanlig eller har én findress som henger i skapet og brukes til spesielle anledninger.
Den moderne dressen stammer – som så mye annet i klesskapet ditt – fra militære uniformer. Dagens krave skal stamme fra den gang soldatene ble varme og brettet opp de øverste knappene i sine høyknappede tunikaer og brettet den øvre delen av tunikaen til side. Derfor har den enkeltspente jakken et hakk der kraven var sydd fast, og knapphullet på venstre jakkeslag viser hvor den øverste knappen på uniformsjakken satt. Gjennom århundrene ble dressen mindre og mindre uniform, og dagens dress med jakke, bukse og av og til vest stammer fra starten av 1800-tallet. Det engelske ordet suit stammer fra det franske suit, som betyr at jakke, vest og bukse var i samme farge.
Enkeltspent eller dobbeltspent?
Dagens klassiske dress finnes i to varianter – den enkeltspente (én rad knapper, enten to eller tre) og den dobbeltspente (to rader med knapper, enten fire eller seks knapper). Den vanligste i dag er den enkeltspente med to knapper. Den enkeltspente er min personlige favoritt. Den er ikke så strengt formell som den dobbeltspente, den er ledigere og enklere og kan brukes med vest.
Den dobbeltspente lider dessuten, kanskje særlig i Norge, av en veldig 80/90-tallsassosiasjon. Mens den enkeltspente gjerne kan brukes uknept, må den
Prins Charles – ulastelig antrukket i mørk blå, dobbeltspent dress på COP21-møtet i Paris i 2015
dobbeltspente jakken alltid kneppes. Synet av flagrende stoff rundt magen på menn er noe vi husker med liten glede fra tidlig 1990-tall. Når det er sagt, må jeg innrømme at en velsittende dobbeltspent dress er veldig elegant, men det krever sin mann. Engelskmennene er veldig glade i dobbeltspente dresser, og en som bærer den med stil er for eksempel prins Charles.
Både del enkeltspente og dobbeltspente kommer med enten enkelt splitt bak i jakken, dobbelt splitt eller ingen splitt. Det vanligste i dag er dobbelt splitt, og det er også det jeg selv synes er det mest elegante. Den doble splitten skal stamme fra den gang menn satt mye til hest, og jakken skulle ligge pent over sadelen. De doble splittene har den ekstra nytten at du fint kan ha hendene i bukselommene uten at jakken krøller seg. Tradisjonelt har tyske dresser gjerne kommet uten splitt nettopp for å unngå at menn gikk med hendene i lommene – som ble uglesett i Tyskland, men var ok i Italia og England.
Passform
Dressen skal sitte godt, men ikke være for trang eller for stor (jeg husker med gru Dan Børges svære dresser fra 1990-tallet).
Jakkelengde er noe som mange menn dessverre bommer på, og det er veldig enkelt å få det rett. Ta på jakken, knepp den og la armene henge rett ned. Bøy så hånden omtrent som når du holder i en flaske. Da skal fingrene kunne gli lett langs den nedre delen av jakken. Om jakken folder seg er den for lang, får du ikke tak i jakken er den for kort. Dette er det viktigste målet. Lengden på ermene kan enkelt endres, mens jakkelengden er en større operasjon.
For lange ermer får deg til å se ut som du har lånt dressen, en for kort får den til å se ut som den har krympet i skapet. En god skredder eller butikkselger vet dette, men jakkeermet skal gå ned til håndleddskulen. Skjortens mansjett skal stikke omtrent 1 cm nedenfor jakkeermet. Dette både for at skjorten skal synes, og fordi dette betyr at skjorten slites fremfor jakkeermet. En annen tommelfingerregel (bokstavelig talt i dette tilfelle) er at det skal være 11,5 cm fra spissen av tommelen til jakkeermet.
Korrekt lengde på jakke og jakkeermer. legg mere til at jakken også skal dekke rompeballene. Foto: Marte Gran
Er du ekstra lang – eller kort – selger alle bedre konfeksjonsbutikker både lange modeller og korte modeller. En 154 eller 54L er en størrelse 54 som er ekstra lang, mens en 27 eller 54C er en kortere versjon.
Buksene er generelt sett enklere enn jakken. Her er det to ting å tenke på, lengde og livvidde. Den største synden norske menn begår når de har på seg dress er for lange bukser. Bukser som ligger i vaser på toppen av skoen er ikke pent, og ikke veldig praktisk. En bukse med korrekt lengde hviler lett oppå skoen foran og lager en liten fold. Bak skal buksen gå til der såle og hæl møtes. Så enkelt er det å se elegant ut. Mens det tidligere var ganske vanlig med oppbrett på buksene er dette for det meste gått av mote. Oppbretten gjør at bena ser kortere ut, så de bør uansett unngås om du er kort i bena.
Livvidden skal være behagelig uten å være for vid. I prinsippet skal buksene holde seg oppe uten bruk av seler eller belte – men har buksen beltehemper skal du ha belte på. Det ser merkelig ut uten.
Her får jeg hjelp til å legge opp buksene, hos Menswear på Tjuvholmen
Handler du i en kvalitetsbutikk skal du få god hjelp av betjeningen til å tilpasse dressen. (jeg kommer tilbake til valg av butikk ved en senere anledning) De færreste av oss går rett inn i konfeksjon. Det kan være småting som å legge opp eller i noen ganger ned ermene. Mange får en overraskelse når de får tilpasset dressjakken, og merker at de faktisk har ulik lengde på armene. Det er ikke uvanlig. Andre små endringer kan være å endre bukselengden eller ta inn eller ut i bukselinningen. Det betyr at du må dra i butikken et par dager før dressen skal brukes. De fleste butikker som har avtale med skredderi, klarer å løse sånne småting på noen dager.
Knapper på ermene
Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager igjen til danske lesere). Jeg kommer tilbake til dette poenget.
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Keiseren selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.
Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.
I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.
Hva skal jeg velge?
Om du bare skal ha én dress i skapet vil jeg anbefale en klassisk koksgrå enkeltspent dress (uten mønstre) i en fin ullkvalitet. Mens en sort dress fort blir veldig, veldig trist, og en blå kan bli for formell, passer den klassiske koksgrå til alt! Alt etter hva slags tilbehør du bruker til den, fungerer den like godt i brullyp som begravelse, i jobbintervju eller på kontoret. Den
Den klassiske koksgrå – mannens “lille sorte” Foto: Menswear
klassiske koksgrå er mannens svar på damenes “den lille sorte”. Med den grå dressen går du aldri feil.
Om du bruker dress oftere, anbefaler jeg å supplere med en mørk blå, en blå eller grå med diskrete striper og en mellomblå med diskret ruter. Gå alltid for ren ull, fra Super 100 og oppover. Går du i dress til vanlig bør du alltid la dressen “hvile” mellom hver gang du bruker den. Heng den gjerne på badet mens du dusjer, så hjelper fuktigheten i luften med å rette ut eventuelle krøller som har oppstått under dagens bruk. Det fine med ren ull er at dette stoffet retter seg ut selv.
Dagens kontorstoler i polyester er døden for dressbukser. Om du ikke velger å stå ved pulten hele dagen – eller har en kontorstol i skinn – kommer buksebaken til å bli slitt med tiden. Prøv derfor alltid å få kjøpt to sett bukser til når du kjøper dressen. Da har du mulighet til å bytte mellom dem, for buksen slites mye raskere enn jakken. Å kjøpe en ekstra bukse til dressen ved en senrer anledning kan være vanskelig, og selv om du finner nøyaktig samme modell er sjansen stor for at det er nyanseforskjell i fargen.
Om du ikke får med en god henger fra butikken, kjøp et par gode trehengere.
Stell
Når den ikke er i bruk, bør dressen henge på en god kleshenger, helst en i tre med markerte skyldre og plass til buksen. Styr for all del unna de tynne renserihengerne, de ødelegger passformen på jakken. Pass på å ha god plass i skapet, så dressene ikke kommer i klem og henger seg krøllete. Send dressen på rens regelmessig, for å få den ren og presset opp igjen. Det er ganske digg med en fresh dress rett fra renseriet.
Selv om det føles godt med en helt nyrenset dress, er det sånn at en ny dress helst ikke skal se helt ny ut. Fred Astair pleide visstnok å slenge sine nye dresser i veggen et par ganger, for at de skulle få en litt “worn look”.
Kjære leser. Jeg har sviktet mitt oppdrag til en viss grad. Jeg har startet ut med å skulle skrive om klassisk herremote, og så har jeg fortapt meg i ekstradetaljer som pocketsquares, slipsknuter og sokker. Samtidig har jeg utelatt å ta i de virkelige store og viktige elementene i en manns garderobe – dressen, skjorten, slipset og skoene. Denne utelatesynden tar jeg nå grep og gjør noe med. I de neste ukene skal Enkeltspent ta for seg nettopp disse elementene – og jeg starter med dressen.
Julebordstiden er allerede over oss, og i disse dager er det mange som ikke vanligvis kler seg i dress som tar på bukse med press og knepper dressjakken – og ekstremt mange gjør det feil. Her synder dessverre også mange som går i dress til vanlig.
Jeg beklager til eventuelle danske lesere som måtte oppfatte dette som grisete, men nå blir det en del snakk om knepping.
TV-meteorolog Kristen Gislefoss viser her hvordan man ikke skal kneppe den enkeltspente dressjakken. Foto: NRK
I utgangpunktet kan det virke enkelt. Dressjakker har knapper og de har knappehull. Knapper går i knappehull – end of story. Men, det er selvsagt ikke så enkelt. Selv om det er både to og tre og fire knapper på en enkeltspent dressjakke, er det ikke alle som skal kneppes igjen når jakken skal lukkes.
En smart mann lærte meg en gang en regle:
Top button sometimes
Middle button always
Bottom button never
Så, har du en toknapps dressjakke skal kun den øverste knappen kneppes. Har du en jakke med tre knapper knepper du den midterste, eventuelt de to øverste. har du en enkeltspent dressjakke med fire knapper bør du levere den til loppemarked. Felles for alle er at den nederste knappen aldri, aldri, aldri skal kneppes.
Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har kneppet opp den nederste knappen på folk – men bare på de jeg kjenner godt 😉
Slik skal det gjøres. La alltid nederste knapp være ukneppet. Sammenlign hvordan jakken henger sammenlignet med bildet av Kristen Gislefoss over
Denne gjelder for enkeltspente jakker. Bruker du dobbeltspent er det enkelt, da skal alt som kan kneppes kneppes. Eller …. nesten. Har du en dobbeltspent jakke med to rader, er skal nederste knapp ikke kneppes her heller.
Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken
Hvor kommer så denne “regelen” fra? Det virker jo litt rart at dressen har knapper som ikke skal kneppes. Ser man på riktig gamle biledr av menn i dress har de kneppet alle to, tre, fire eller fem knappene i jakken og de ser fremdeles smashing ut. Visstnok skal trenden med å ikke kneppe nederste knapp stamme fra England (som så mye annet). Kong Edward VII (1841-1910), Kong Haralds oldefar, startet etter sigende på tidlig 1900-tallet å la den nederste knappen på jakken være åpen. Hans etterhvert omfangsrike mage gjorde at dressjakkene hans ble trange. For ikke å fornærme kongen, begynte alle mennene rundt ham å gjøre det samme. Dette spredte seg raskt til resten av eliten, og deretter til folk flest. Som den verdensmakten Storbritannia var på den tiden, fulgte resten av verden etter. Det sier iallefall legenden. Dagens dressjakker er sydd på en slik måte at de ganske enkelt ikke henger pent om du knepper den nederste knappen.
Regelen om at nederste knapp aldri skal kneppes gjelder også om du bruker vest med knepping. Nederste knapp skal aldri kneppes. Litt avhengig av passform på vesten, kan det hende du kan la de to nederste stå ukneppet. Dette gjelder også cardigans.
