En tweed-dress fra Walker Slater

En tweed-dress fra Walker Slater

Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke. 

Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt «betatt» av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.

Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.

Walker Slaters butikk i Covent Garden

Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.

Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!

Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.

Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.

Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.

Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.

Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.

Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .

Advertisements

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien.  Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.

Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales «tirrit») sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling. 

Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.

Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!

Charles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:

 

Menswear – min favorittbutikk i Oslo

Menswear – min favorittbutikk i Oslo

Mange spør meg hvor jeg vil anbefale å kjøpe dress, og hvor jeg kjøper mine egne dresser. Etter at jeg tok en liten opprydding i dress-samlingen nå i vinter er nå alle dressene mine kjøpt på ett sted – Menswear. Riktignok er en av eierne en veldig god venn av meg, men jeg hadde handlet her uansett. Det var dagens disclaimer 🙂

Menswear er en liten, uavhengig kjede med tre butikker i Oslo (Tjuvholmen, Lysaker Torg og Hegdehaugsveien), én i Trondheim og en i Stockholm. Menswear eies av to studiekamerater fra Handelshøyskolen BI, og har bygget seg sakte, men sikkert opp siden starten i 2000.

Her er jeg i dress fra Menswear. Ensfarget dress fra Viero Milano. Super 130’S i en litt skarp blåfarge. Denne har blitt en av mine favorittdresser.
Her er jeg i dress fra Menswear. Ensfarget dress fra Viero Milano. Super 130’S i en litt skarp blåfarge. Denne har blitt en av mine favorittdresser.
zegna2Gutta i Menswear har satset på kvalitet, både i stoffer og søm. Dressene er sydd i de ypperste stoffkvalitetene fra store navn som Ermenegildo Zegna og Loro Piana.

«Så og si alt av råvarer og produksjon skjer fortsatt i Italia, men mange, også italienske aktører, har i dag produksjon i nærliggende land. Vi forsøker så godt vi kan å holde på det italienske,» sier Atle Cleveland, en av grunnleggerne og eierne av Menswear.

Menswears dresser, gensere, skjorter og frakker er alle på deres egen label Viero Milano. Det som gjør at jeg først og fremst vil anbefale Menswear er prisen. Viero-dressene selges i mine øyne egentlig altfor billig. Med tanke på kvaliteten på søm og ikke minst stoffer, burde Viero-dressene egentlig kostet 30-40% mer enn de gjør i dag. Hadde du satt en Tiger eller BOSS-label på dressen hadde den glatt blitt solgt for 8000-10.000 i Oslos mer kjente butikker.

Her får jeg hjelp av en av eierne, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
Her får jeg hjelp av en av eierne, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
I tillegg til dresser av veldig høy kvalitet til en helt ok pris, får du alltid god service. Menswear har egen skredder, og samarbeider med eksterne skreddere, som på overraskende kort tid får gjort de små justeringene som oftest skal til for at dressen skal sitte perfekt.

«For oss er kombinasjonen av høy kompetanse og rask leveringstid svært viktig for å komme den travle mann i møte,» sier Atle i en e-post til meg før han drar til Milano på messe.

Ettersom de har god kontroll på sin egen vareflyt, og har hyppige leveranser fra produsentene, er det aldri noe problem å kjøpe bukse og jakke i ulik størrelse, eller kjøpe en ekstra bukse til dressen. Jeg sliter alltid mine dressbukser i skrittet, så så fremt det er mulig kjøper jeg alltid en ekstra bukse.

Menswear har også en nettbutikk, som blant annet selger mye skjorter. Selv om jeg har kjøpt både genser, skjerf, trenchcoat, sko, smoking og slips – i tillegg til dresser selvsagt – hos Menswear har jeg til gode å teste skjortene deres. Jeg sverger fremdeles til de målsydde fra TailorStore. Men, jeg har en svoger og flere venner som kjøper så godt som alle sine dresskjorter fra menswear.no

Menswears butikk på Tjuvholmen er ikke stor, men har stort utvalg
Menswears butikk på Tjuvholmen er ikke stor, men har stort utvalg

Blådress

Blådress

GOOOOOOOD julemorgen! Det er 24. desember, og den 24. og siste luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet». Her finner vi det som i følge den lille undersøkelsen jeg gjorde for noen dager siden, er Enkeltspents foretrukne antrekk i dag – blådressen!

Mørk blå dress fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk blå dress fra Viero Milano (foto: Menswear)

jeg har tidligere skevet om den grå dressen som passer til enhver anledning, men den mørkeblå dressen er noe mer formell og elegant enn den grå. Mens den grå dressen ikke når helt opp i et bryllup, er den blå dressen (sammen med smokingen) selvskreven i bryllup eller andre festlige anledninger. Blådressen gjør jeg også veldig godt på 17. mai, om du ikke går for bunad (eller Bærumsbunaden – blazer og lys bukse). Den blå dressen passer også selvsagt på jobb, men da gjerne med en blå eller stripet skjorte til. Til de mer formelle anledningene skal det være hvit skjorte – aller helst en hvit mansjettskjorte med flotte mansjettknapper til – og et pent slips. Til fest går det også fint med en tversoversløyfe til den blå dressen, det gjort det jo enda mer festlig.

Eneste anledning jeg mener den blå dressen ikke passer er begravelse. Blådressen hører hjemme på fest, ikke i begravelse, da er det bedre med en mørk grå.

Mørk navy dress fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk navy dress fra Viero Milano (foto: Menswear)

Står du på en scene – for eksempel som foredragsholder, konferansier eller noe, er den blå dressen klart å foretrekke fremfor en grå eller sort dress. I scenelyset blir alle sorte dresser grå – mens den blå blir nesten svartere enn svart.

Skal du kjøpe en fin blå dress, så gå for en i god kvalitet. Men, det aller viktigste er at den skal sitte godt. Du kan kjøpe en $10.000-dress, og fremdeles se ut som et takras. Eller som Donald Trump…. Få dressen tilpasset i butikken, eller ta den med til en skredder.  De færreste av oss går rett inn i en dress, og en dress som ikke sitter som den skal – om bena er for lange, ermene for lange, eller jakken for stor ser bare sjuskete ut. Legg noen hundrelapper i de små justeringene.

Så, i følge julekalenderen er de 24 tingene en velkledd mann trenger i klesskapet, en mørk blå dress, pyntelommetørkle, mansjettknapper, mørk frakk, tversoversløyfe, smoking, chinos, skotre, kalosjer, grå dress, notatbok og en god penn, tweedjakke, trenchcoat, dampstrykejern, hvit t-skjorte, blått slips, lys blå Oxfordskjorte, skopussesaker, blå blazer, overnight bag, gule Timberlands, sorte Oxfordsko og hvit mansjettskjorte. Selv ser jeg at jeg har noen hull –  hva med deg?

Ha en fantastisk – og velkledd – jul!

God jul fra bizznissen!
God jul fra bizznissen!

Grå dress

Grå dress

Vi har kommet til 15. desember, og julen nærmer seg. I den 15. luken i julekalenderen finn vi et plagg som virkelig fortjener å være en av 24 ting en den velkledde mannen bør ha i klesskapet – den koksgrå dressen. 

Med den grå enkeltspente (selvsagt) dressen er du klar for enhver anledning, jobb, fest, begravelse. Alt kommer an på hva du kombinerer den med.

dress-graa-1-with-dog
Koksgrå ensfarget dress fra Viero Milano Super 140’S, 100 % ull (foto: Menswear)

Med en hvit skjorte og et mørkt slips og sorte sko kan du dra i begravelsen til Tante Olga fra Tolga. Kombiner med en lys blå skjorte, et blått slips og brune sko og du er klar for jobbintervju eller den viktige salgspresentasjonen. Rosa smårutete skjorte åpen i halsen og et fargerikt pocketsquare kan være en fin kombinasjon for date eller 40årsdag.

Når jeg tenker meg om er det kanskje bare to anledninger der den grå dressen ikke passer. Det ene er sommerfest på jobben, der det kanskje passer bedre med en blazer eller noe lyst og lett på dressfronten. Det andre er bryllup eller andre anledninger der antrekk er «smoking/mørk dress» (som forøvrig er en merkelig betegelse på antrekk, men det er noe jeg kommer tilbake til). Her vil den grå dressen ikke helt rekke opp. Det kan gå, men i bryllup ville jeg heller gått for den mer formelle mørkeblå dressen.

Den grå dressen er ekstremt enkel å variere antrekk med, og skal du på reise og ikke vil pakke med flere dresser er den grå å anbefale.

juletremansjettknapp
Mansjettknapper med juletrær

Er du – som jeg – glad i farger kan den grå bli litt kjedelig. Jeg ble spurt av en kollega for litt siden om jeg skulle i begravelse siden jeg hadde den grå dressen. Hun var vant til å se meg med mer farge og mønster i dressene. Neste gang jeg brukte den grå dressen på kontoret, kombinerte jeg den med en grønn ullvest og et rødt slips. Plutselig ble antrekket julete. Selvsagt kombinert med små juletrær på mansjettknappene 😉

Alt i alt vil jeg si at dersom du skal ha én dress (selv om jeg mistenker at mine lesere har flere enn det) skal du kjøpe en pen, ensfarget koksgrå dress av en god kvalitet. Da er du dekket til så godt som alle anledninger der du trenger dress.

Og har du ikke en grå ensfarget dress i skapet, kan det være noe å ønske seg til jul – det er fremdeles ni dager igjen.

Ha en fortsatt velkledd førjulstid

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord! 

Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller «cordene». Cord er en form for ribbevevet fløyel.

Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall «wales» (eller ribber) per tomme. Jo lavere «wale», jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.

Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren

Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet «velours à côtes». Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også «Manchester» i Sverige.

Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får «knær» og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.

Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corddress med vest, fra Brooks Brothers

Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av «casual Friday«, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.

Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂

Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!

Farvel, skinny-pants!

Farvel, skinny-pants!

Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.

Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)

På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.

Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger

Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.

Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.

Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.

Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.

Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Gordon Gekko - mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
Gordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?

En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?

Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.