Hva betyr Super 120?

Hva betyr Super 120?




Om du har kjøpt en dress av en viss kvalitet de siste årene, har du sikkert lagt merke til at det står på lappen inni hvilket “Super-nummer” stoffet er. Super 120’s, Super 150’s eller tilsvarende. Men hva betyr dette egentlig, og hva sier det deg som skal kjøpe dress?

Kort fortalt er Super en betegnelse på at stoffet er ren ny ull, og tallet forteller hvor  tynne ullfibrene er. Det sier imidlertid ingenting om kvalitet. For å kalle stoffet Super 100’s må fibrene være finere enn 18,5 mikrometer. En mikrometer (symbolet μm) er 0,001 millimeter. Til sammenligning er et menneskehår 20-40 μm.

Ullfiber under mikroskop

Generelt sett kan du si at et høyere Super-nummer betyr et tynnere og lettere stoff, og beveger seg oppover skalaen med 10 av gangen. Super 150’s har fibre som må være maksimum 16 μm, mens Super 200’s er 13 μm.

Ser du på hele listen fra Super 80’s til Super 200’s ser den slik ut:

  • Super 80’s 19,5 μm
  • Super 90’s 19,0 μm
  • Super 100’s 18,5 μm
  • Super 120’s 17,5 μm
  • Super 130’s 16,5 μm
  • Super 140’s 16 μm
  • Super 150’s 15,5 μm
  • Super 180’s 13,5 μm
  • Super 200’s 13 μm
Super-tallet er noe du bør legge merke til når du skal kjøpe dress

Generelt sett er stoffene tynnere og lettere ettersom de beveger seg oppover Super-skalaen. Stoffer med høyere Super-nummer er generelt sett også vevet slik at de slipper inn mer luft, og er dermed bedre i varmere vær enn stoff med lavere Super-nummer. Men, de er ikke særlig varme på en norsk vinterdag.

Hesper og Merinosauer
Historisk stammer måleenheten fra 1700-tallets England, der garn ble solgt i hesper som besto at 560 yards (512 meter), og S-tallet ble regnet ut etter hvor mange hesper du fikk av et pund (0,45 kilo) ull. Jo flere hesper, jo høyere S-nummer. Kunne du få 60 hesper av et pund ull, ble det en Super 60’s. I mange år var ullen som ble produsert i skiktet Super 60’s/70’s, men med utviklingen av Merino-sauen i Australia klarte man å lage Super 80’s og i noen ekstreme tilfeller Super 100’s.

En hespe (eller hank på engelsk) med garn

Det har skjedd enormt mye på vevfronten de siste tiårene, og mens en Super 100’s var nær toppen av skalaen på 1990-tallet, er det mer startpunktet. En liten kikk gjennom mine dresser i skapet viser at mine alle ligger i 120’s til ‘150’s spennet. Det er lenge siden jeg har sett en dress med Super 100’s sydd inn i fôret, og under 100 tror jeg aldri jeg har sett.

Super 130’s er et godt stoff for en bruksdress

Høyere er ikke alltid bedre
Man kan fort tenke at høyere alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et høyt Super-nummer sier ingenting om kvalitet, selv om det gjerne henger sammen. De fineste og tynneste ullfiberne er sjeldne, og koster mer. Det betyr at de vanligvis også kjøpes opp av de største og beste veveriene som Cerutti, Loro Piana, Dormeuil og den slags. De gutta der kaster ikke bort dyr ull på å lage stoffer av lav kvalitet.

Nettopp den forvirringen hos kundene har gjort at flere produsenter har valgt å gå bort fra S-skalaen. Ermenegildo Zegna har for eksempel begynt å merke sine stoffer med mikrometernummeret, eller sine egne stoffnavn som Traveller, Trofeo eller μmicrosphere.

Dress fra Meanswear, sydd i stoffet μmicrosphere fra Zegna

En annen ting du skal tenke på når du kikker på Super-merkelappen er hva du skal bruke dressen, buksene eller jakken til. Et høyt Super-nummer gir et lett og tynt stoff, som også slites enklere. Skal du ha en “bruksdress”, en som du har på jobb, på reise og som generelt ser en del bruk, bør du vurdere stoffer i den midtre til lavere delen av skalaen rundt 120/130. Om du går all-in på en 150-200 er det en dress iallfall jeg ville ha spart til de mer spesielle anledningene.  Jeg har fått sydd en dress i Super 150’s, og det er ikke den jeg bruker på kontoret til daglig.

Dobbeltspent

Dobbeltspent


Selv om bloggen heter Enkeltspent, har jeg også hatt mine dobbeltspente dresser. Da jeg jobbet på erverdige Herman Mehren i Oslo på 1990-tallet, gikk jeg for det meste i dobbeltspente dresser. Så forsvant de dobbeltspente ut av motebildet i et tiår eller to, men nå er de dobbeltspente dressene på full fart tilbake. For to år siden fikk jeg sydd meg en dobbeltspent blå blazer i lin fra Seszio. Det er litt uvant med dobbeltspent etter alle disse årene, men jeg begynner å bli vant til den nå.

Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio

Den dobbeltspente jakken har sin bakgrunn fra den militære uniformsjakken, og jeg synes den virker noe mer formell enn den enkeltspente. Den krever noe mer av bæreren enn den enkeltspente, noe som kanskje gjør at mange unngår den dobbeltspente.

Jakken består av to frontstykker som kneppes over hverandre slik at det venstre frontstykket kneppes over det høyre. Mens jeg har vært inne på hvorfor herreskjorter og jakker kneppes slik de gjør tidligere, har denne måten å kneppe jakken på en helt naturlig forklaring. Her kommer den dobbeltspente jakkens fortid som militær uniformsjakke tydelig frem. Har du sabelen hengende på venstre side, blir det mye lettere å gripe den med høyre hånd (uten å hekte sabelen i jakken) om jakken er kneppet venstre-over-høyre enn omvendt.

Den dobbeltspente jakken avviker også fra den enkeltspente ved at jakken er skåret rett nederst, mens den er skåret litt “rundt” på den enkeltspente.

En gruppe norske offiserer som var ombord på Undervannbåtjageren Kong Haakon VII
(Foto: Marinemuseet)

Jakkeslagene er gjerne bredere enn på en enkeltspent jakke, såpass at de ofte går litt over, eller i det minste helt inntil, brystlommen. Jakkens slag er spisse, såkalte “peaked lapels”. Det finnes også enkeltspente jakker med spisse slag, men det er svært sjelden du ser dobbeltspente jakker med samme slag som på enkeltspente jaker.

Harvey Specter i TV-serien “Suits”, spilt av Gabriel Macht i en av sine mange enkeltspente dresser med spisse slag, fra Tom Ford.

Knepping
Det er mye knapper på en dobbeltspent jakke. Det vanlige er å ha enten seks eller fire knapper i to parallelle rekker, som kneppes med enten en eller to. På innsiden har du også en “ankerknapp” som må kneppes for at jakken skal henge rett. En jakke med seks knapper som kan kneppes med to er en “six-by-two”, en med fire som kneppes med én er en “four-by-one” og så videre. Mens dressene gjerne var “six-by-one” eller “four-by-one” på 1990-tallet, er de fleste “six-by-two” i dag. Som med den enkeltspente jakken, er det vanlig å ikke kneppe den nederste knappen. Om du ikke er prins da. Både prins Charles og prins Michael of Kent er kjent for å kneppe begge knappene. Men, den dobbeltspente må kneppes! Mens det er helt innafor å gå med den enkeltspente dressjakken åpen, ser det ikke bra ut å gå med den dobbeltspente jakken oppknept. Det blir for mye stoff som flagrer. Styr også unna jeans til dobbeltspent blazer.

Arnold Schwarzenegger i hvit smokingjakke med four-by-one-knepping. Fra filmen “True Lies” fra 1994

Det finnes også jakker med bare to knapper, eller med åtte eller flere. De er gjerne inspirert av uniformsjakker. Peacoaten minner også om den dobbeltspente dressjakken, og har gjerne enda flere knapper.

Influenser, Sotheby’s-direktør og nå også klesdesigner Alexander Kraft i en blå dobbelspent ullblazer fra sitt eget merke Alexander Kraft Monte Carlo. Jakken er en 6-by-2-knepping.

Dobbeltspent frem og tilbake
Mens den enkeltspente jakken har vært et fast innslag i menns garderobe siden 1800-tallet, dukket den dobbeltspente dressen første opp på 1920-tallet. Siden den gang har den dobbeltspente dressen vært opp og ned i popularitet. På 1920/30/40-tallet var den dobbeltspente dressen veldig populær blant menn som ønsket å være moteriktige. Buksene på denne tiden var karakteristisk vide, med legg og oppbrett. For å se menn i dobbeltspente dresser, med vide bukser med legg og oppbrett trenger du ikke gå lengre enn til HBO-serien Penny Dreaful – City of Angels eller BBC-serien “Krig og kjærlighet i Singapore” som finnes på NRK.

Den norske flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i dobbeltspent dress, sammen med polarhelt Roald Amundsen i 1925. Amundsen i en eldre, enkeltspent stripet dress med høy knepping (Foto: Oslo Bymuseum)

Den dobbeltspente jakken hadde sin første store gullalder på 1930/40-tallet, og så igjen på 1980/90-tallet. Lenge var den dobbelspente jakken helt håpløst utdatert i store deler av verden, kanskje med unntak av England. Engelskmennene har alltid vært tilhengere av den dobbelspente dressen, men den har gjerne vært tightere i engelsk sartoriell tradisjon. En mann som sjelden ses uten å være godt pakket inn i en dobbeltpent jakke er Prins Charles.

Prince Charles i dobbeltspent, blå dress, sammen med Camilla, The Duchess of Cornwall
(foto: princeofwales.gov.uk)

Hit or miss
Den dobbeltspente jakken krever mer av bæreren enn den enkeltspente. Mens den enkeltspente jakken gjerne kan bæres ukneppet, er det veldig få som ser godt ut i en ukneppet dobbeltspent jakke. Det ekstra stoffet flagrer rundt og ser ganske enkelt ikke bra ut.  God passform er alltid viktig, men med den dobbeltspente dressen er det ekstremt “hit or miss”.  En dobbeltspent jakke som er for stor blir seende ut som en sekk. Tankene går til Dan Børge Akerøs enorme dobbeltspente ballonger fra tidlig nittitall. Det er ikke vakkert. Det må heller ikke være for trangt, da blir det fort pølseskinn over magen med knapper som ser ut som de skal sprette ut og treffe noen i øyet. Heldigvis er det relativt enkelt  – inntil et punkt – å regulere området rundt magen ved å flytte på knappene. Da jeg jobbet i herreklesbutikken Herman Mehren på 1990-tallet, og dobbeltspent var mye mer populært enn det er i dag, var det ganske vanlig at vi justerte knappene litt for å oppnå god passform over magen. Både ankerknappen på innsiden, og ytterknappene kunne flyttes litt for å oppnå rett drapering.

Mens en velsydd og godt tilpasset dobbeltspent jakke kan se helt utrolig elegant ut på en mann som bærer den vel. Dronning Elisabeths fetter, prins Michael of Kent, er kjent for sine velsittende dobbeltspente dresser. En annen som ofte bærer dobbeltspent dress, blazer eller smoking er vår egen kronprins Håkon. Muligens er han inspirert av sin bestefar, som sjelden brukte annet enn dobbeltspent og den generelt sterke britiske påvirkningen i det norske kongehuset. Som både Kong Olav og prins Michael, har neppe Håkon kjøpt sine dresser “off-the-rack

Prins Michael of Kent. Som Prins Charles knepper han alltid alle knappene på jakken…
(foto: Wikipedia Commons)

Siden den dobbeltspente dressen fremstår som mer formell enn den enkeltspente, ville jeg personlig aldri gått i dobbeltspent dress uten slips. Den dobbelspente linblazeren jeg har kan til nød brukes uten slips på en sommerfest, men jeg ville ikke gått med den uten slips på jobb. Noe av det mest elegante som finnes, særlig i dobbeltspent, er en mørk blå pin-stripe dobbeltspent dress. Som sitter perfekt!

Det er på tide å gi den dobbeltspente dressen en ny sjanse!

Mørk blå dobbeltspent pin-stripe dress fra Cavour
(foto: Cavour)

Antrekk til 17. mai

Antrekk til 17. mai

Nasjonaldagen har alltid vært en dag vi pynter oss litt ekstra. Og selv om årets nasjonaldag – som så mye annet i 2020 – blir “litt annerledes” betyr det ikke at vi ikke trenger å pynte oss.

FHI har tillatt grupper på inntil 20 personer – med en meters avstand – så det går fremdeles an å feire 17. mai sammen med familie og venner. Og selv om man bare er den nærmeste familien, så synes jeg dagen uansett krever festantrekk.

17. mai bytter jeg ut dress og slips med bunad og silketørkle

Jeg er så heldig at jeg har en bunad, en god og varm sak med opprinnelse Aust-Telemark, som det er helt naturlig for meg å bruke på 17. mai. Ingen dag er vel bedre for bunad enn 17. mai? I år lover det endog til å bli en ganske kald nasjonaldag, og det er alltid en fordel når man skal ikle seg tre lag med vadmelsull. Jeg slipper også å tenke på hva slags 17. mai-sløyfe jeg skal ha. Det er bare å hoppe glatt over i bunad.

Blådress
Har du ikke bunad synes jeg du skal ønske deg en, men inntil den henger klar, er en mørk blå dress det nest beste. Blådressen synes jeg er det ultimate festantrekk. Den passer like godt til nasjonaldagen, som bryllup, nyttår eller julebordet. Nå på søndag anbefaler jeg å kombinere den blå dressen med hvit skjorte, sorte sko og gjerne et slips i nasjonalfarger. Ikke et sånt glorete flaggslips, men noe med rødt eller blått hadde vært flott på nasjonaldagen. Og så 17. mai-sløyfe på jakkeslaget da! (ikke flaggpin)

Når vi sammen skal synge nasjonalsangen på søndag klokken 13, gjør vi det i bunad og mørk dress!

Arvingen i mørkl blå dress, lys blå button-down skjorte og blått-og-rødt-stripet slips. Silkelommetørkle i brystlommen lånt av far
Mørk blå dress i Super 120-ull fra Oscar Jacobson
(foto: C/O Carl)

Blazer
Et godt alternativ til blådressen, eller når du utpå ettermiddagen vil skifte til noe mer uformelt, er den blå blazeren. Etter en lang dag i bunad, skifter jeg gjerne til et par lyse linbukser og en blå blazer når jeg inviterer til bobler og grill i hagen. Sammen med et par loafers uten sokker får du et elegant, men uformelt antrekk. Blazeren kan være enten enkeltspent eller dobbeltspent. Siden det er 17. mai synes jeg også at det er lov med røde bukser til den blå blazeren – selv om du ikke har seilt over Atlanterhavet.

Dobbeltspent blå, ukonstruert blazer fra Polo Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Uansett hvordan du kler deg på 17. mai – gjør det med stil og nasjonalfølesle. Med én meter avstand fra andre og med nyvaskede hender. Gratulerer med dagen!

Hvorfor har vi knapper på ermene?

Hvorfor har vi knapper på ermene?

Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager til danske lesere).  Jeg kommer tilbake til dette poenget.

Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene

Dressens stamfar er 1800-tallets militæruniformer, og knappene på ermene på dagens dressjakker har fulgt med over fra militæruniformen. Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Napoleon selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.

Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.

I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.

På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Kongehuset
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff

En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.

Så, om jeg blir spurt om hvorfor jeg har nederste knapp på ermet kneppet opp er det ikke fordi jeg skal vise at jeg har skreddersydd dress, men fordi jeg vil at Jämtland og Härjedalen igjen skal bli norsk.

Black watch

Black watch

I klassisk herrestil finnes det en rekke mønstre som etterhvert har blitt kjent ved navn, som Prince of Wales, pinstripe, regiment og black watch. Jeg har tenkt å se litt nærmere på disse, og starter med black watch.

Mønsteret, som jeg personlig synes er veldig elegant, er opprinnelig en skotsk tartan og kjennetegnes med fargene mørk blå, grønn og sort i et skotskrutet mønster. Det er fort gjort å blande black watch (eller blackwatch som det også skrives) med John Snows “Night’s Watch” fra Game of Thrones, men det er faktisk ikke så langt unna som man skulle tro.

Night’s Watch – ikke blackwatch…

Black watch-tartanen ble opprinnelig båret av seks “watch” kompanier som ble opprettet av general George Wade på oppdrag fra George I i 1725. De skulle trygge det skotske høylandet mot banditter og opprørere, og holde fred mellom de mange kranglevorene skotske klanene. På 1880-tallet ble the Black Watch en battaljon i det skotske regimentet. Black watch-tartanen ble en del av uniformen til soldater som sloss for det britiske imperiet i Midt-Østen og Afrika før andre verdenskrig, og i Europa og Nord-Afrika under andre verdenskrig. På 2000-tallet var The Black Watch i strid både i Irak og Afghanistan.

Soldat fra The Black Watch, 1892

Skotsrutete mønstre har oppigjennom historien blitt veldig populære, og et av de som har oppnådd høyest popularitet er nettopp black watch. Jeg tror det har å gjøre med at selv om det er rutete, er det et ganske konservativt og elegant mønster i relativt trygge farger.

Mikkel Niva som programleder i Maestro på NRK, i dress i blackwatchmønster. Flott dress – ikke helt heldig med skjorten til…

Bruke black watch
Blackwatch er et elegant mønster, men det er ikke så enkelt å kombinere. Det kan fort bli for mye. En stilig black watch blazer eller dinner jacket, eller et par bukser for den del er stilig, men jeg ville nok styrt unna en full dress slik som Mikkel Niva kjørte på Maestro. Personlig ville jeg ha vlagt å kombinere et black watch-plagg med andre plagg som er roligere i mønsteret og ikke stikker like mye ut.

Til en dinner jacket, som den fra Ralph Lauren under, ville jeg ha valgt enkle svarte smokingbukser med silkestriper, svart sløyfe og hvit smokingskjorte. En dinner jacket er et godt alternativ til smoking, og går som “black tie” om det står det på invitasjonen.

Blackwatch smokingjakke fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Jeg har også sett blazere i black watch, og disse er fine med både grå eller blå bukser i flanell, eller også et par mørkeblå cordbuker eller tilogmed jeans. Kobinasjonen jeans + blazer med black watch er faktisk ganske stilig.

Black watch blazer fra J. Crew
(foto: J. Crew)

Om du ikke vil ha en jakke i black watch, kan et par bukser være et alternativ. Buksene passer godt til for eksempel en svart eller marineblå blazer, en cardigan eller bare en hvit eller lys blå skjorte.

Black watch-bukser i ull fra Brooks Brothers
(foto: Brooks Brothers)

Black watch er også et poluært mønster på skjorter, særlig flanellskjorter.

Om du synes det blir for mye med black watch i jakke, bukse eller skjorte kan du gå for en mindre assessoar som et slips eller et skjerf.

Black watch skjerf i kasjmir fra Charles Tyrwhitt
(foto: Charles Tyrwhitt)

Men, hvis du vil gå all-in finnes det selvsagt også kilt i black watch-mønster.

Boktips: Sharp Suits

Boktips: Sharp Suits

Om du – som meg – fikk gavekort på Amazon til jul, så har jeg et godt tips til en bok du kan investere gavekortet i: Eric Musgraves Sharp Suits.

Eric Musgraves book Sharp Suits er både velskrevet og en fryd for øyet.

Dette er den nyeste utgaven av Musgraves bok, som først kom ut i 2009. For alle oss som elsker dressen og velkledde menn – og å være velkledd selv  – er dette boken du skal ha i bokhyllen. Jeg har hygget meg mange kvelder med denne i høst.

Boken går både gjennom dressens historie og utvikling, og ser på dressen som kulturelt ikon for musikere eller dressens (og dresskledde menns) plass i filmer.

Boken er også smekk full av flotte bilder av kjente menn i dress, sitater og eksempler på reklame og annonser for kjente (og ukjente) merker oppigjennom historien.  Alt i alt er dette en veldig godt gjennomført bok om dressen. Jeg leser de alle fleste bøkene mine på Kindle om dagen, men denne kom hjem til meg i glanset papir.

En av flere eksempler på tidstypiske reklamekampanjer. Her er 1970-tallets overdrevne proposjoner helt tydelige

Totalvurdering: tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621 tie_318-102621tie_318-102621(av seks slips)

7 klestabber du enkelt kan unngå

7 klestabber du enkelt kan unngå

Da jeg begynte med Enkeltspent, vard et viktig for meg at dette ikke skulle bli en for snobbete (litt snobbete er helt ok) blogg med pekefingre og en masse regler om hva som er “lov” og “ikke lov”. Stil er individuelt, men det finnes en rekke koder og tips som gjør både deg og antrekket stiligere – som for eksempel hvordan dressjakken kneppes.

Jeg har av og til blitt spurt om de største tabbene. Hva er det folk gjør feil, som de kanskje ikke vet er feil. Så, by popular demand som det heter, her kommer noen av de styggeste klestabbene. Det er en masse faux pas der ute, men jeg har konsentrert meg om syv klestabber du enkelt kan unngå.

Sokker som ser ut som du har på deg sandaler… Jeg har ikke ord. Sokker i sandaler sier seg selv –  de er en big no-no

Merkelapp på ermet på dressjakken
Dette er en klassiker. Mange, kanskje særlig menn som ikke bruker dress så ofte, går rundt med merkelappen på jakkeermet. Dette er en liten merkelapp som noen produsenter fester på venstre erme slik at den skal synes når den henger i butikken. Lappen er festet med to små sting som selgeren i butikken skal fjerne før kunden får ta den med seg hjem. Når folk allikevel går med disse merkelappene på ermet, tror jeg det for det meste skyldes at selgeren i butikken ikke har gjort jobben sin og tatt merket av. Mine egne helt uvitenskapelige observasjoner, sier meg at sjansen for at en mann går ut av butikken med merket på ermet er omvendt proporsjonalt med hvor ekslusivt merket (og hvor proffe de i butikken) er. Har du – eller noen du kjenner – fremdeles merket på ermet er det som sagt kun festet med to små sting. Det er fort gjort å gjøre noe med.

Merket på venstre jakkeerme skal sprettes av

For lange ermer og bukseben
Noe som tar litt mer innsats, men som også selgeren i en god herreklesbutikk vil hjelpe deg med er lengden på ermene. Standard størrelser på herrekonfeksjon ble innført så sent som på 1950-tallet, og selv om det selvsagt er noen variasjoner fra produsent til produsent, er for det meste er en 54 en 54. De færreste av oss går rett inn i en av disse standardstørrelsene, og må gjøre små justeringer. Den vanligste er å korte ermene (ikke armene, det er veldig vondt). Dessverre ser jeg veldig mange menn som enten ikke gidder, som ikke vil betale de hundrelappene det koster å korte ermene, eller som ganske enkelt ikke ser poenget. En jakke med for lange ermer ser ut som du har lånt den av storebroren din. Du kan bruke mange tusen på en jakke eller dress, men om du ikke spanderer de få hundrelappene som skal til for å gjøre at standardstørrelsen sitter godt, er det hele bortkastet.

For lange bukser – som krøller seg som et trekkspill over skoene er like feil som for lange ermer – som dette bildet av det nye byrådet i Oslo klart viser.

Altfor lange ermer på denne dressen, men jeg får kyndig hjelp av Atle Cleveland hos Meanswear

Slips og lommetørkle i samme mønster
Jeg er veldig glad i pyntelommetørkle eller pocket square i  brystlommen på dressjakken, og jeg blir oppriktig glad når jeg ser menn som pynter seg litt ekstra med et fint lommetørkle i brystlommen. Men, lommetørkler skal ikke være i samme mønster eller farge som slipset. Aller helst skal lommetørkler plukke opp farger fra slipset, eller komplementere slipsets farger. Unngå pakkeløsninger med slips og lommetørkle i samme stoff. Om du får et sånt sett til jul, takk pent og bruk de to hver for seg.

Ikke slik – pyntelommetørklet og slipset skal ikke være i samme mønster (jeg ville også unngått hvitt slips mot hvit skjorte men det er en annen diskusjon)

Beltestropper uten belte
Bukser henger oppe generelt ved hjelp av tre ting – belte, bukseseler eller sidestropper. Det siste er gjerne på skreddersydde, eller litt ekstra fine bukser. Det vanligste er belte. De fleste bukser kommer i dag med beltestropper, og har du først en bukse med beltestropper ser det best ut om du faktisk bruker belte. Unntak kan være shorts eller jeans når du bare har en t-skjorte over. Ellers, og særlig om du har skjorte og slips, skal det være belte til. Smokingbukser kommer uten beltestopper ettersom smoking– og kjole-og-hvitt-bukse alltid skal brukes med bukseseler.

Her skulle det vært et belte …
(foto: Ralph Lauren)

Og husk også at beltet og skoene skal være i samme farge. Har du brune sko skal det være brunt belte, og tilsvarende sort belte til sorte sko. Bukser med sidestropper kommer uten beltestropper og kan ikke brukes med belte i det hele tatt.

Bukser med sidestropper fra napolitanske Rubinacci
(foto: Rubinacci)

Og mens jeg er inne på bukseseler og belte. Det er aldri ok å bruke begge deler samtidig.

For kort/for langt slips
Donald Trump har fått velfortjent kritikk for mye de siste årene, men få ting har skapt like mye furore og latter i sartorielle kretser som presidentens lange slips. Det finnes tilogmed en egen Twitterkonto @trumpsties som jevnlig publiserer bilder av – riktignok noe manipulerte – bilder av Trumps lange slips.

Slipset til Trump er kanskje ikke riktig like langt som dette, men det ser nesten sånn ut
(foto: @TrumpsTies

Slipset skal heller ikke være for kort. Rett lengde på slipset er slik at det treffer beltet med spissen.

Perfekt lengde på slips

Kneppet for mange knapper i dressjakken
Regelen for knepping av knapper i dressjakken er enkel: bottom button never, middle button always, top button maybe. Har du dressjakke med to knapper knapper du kun den øverste, og aldri den nederste. Har du dressjakke med tre knapper kneppes den midterste. Den øverste kan kneppes, eller den kan holdes åpen. Det samme gjelder for vest, den nederste knappen kneppes aldri. Dette er en tradisjon som begynte med Storbritannias kong Edward VII og som i dag har blitt standard. Dressjakker er laget slik at de i dag henger penest på om den nederste knappen ikke kneppes. Det som er enda verre enn dressjakker der nederste knapp også er kneppet, er dressjakker der kun nederste knapp er kneppet. Dette ser jeg oftest på noe korpulente menn. Det virker som de ønsker – av en eller annen grunn – å fremheve magen.

Med tre knapper i dressjakken skal den midterste knappen alltid kneppes, den øverste kan kneppes eller holdes åpen, mens den nederste alltid skal beholdes ukneppet

Hvit smokingjakke
Den hvite smokingjakken dukket først opp på 1930-tallet som et alternativ til den sort eller midnattsblå smokingjakken, for bruk i tropiske strøk. Se for deg britiske menn rundt om imperiet nippende til gin & tonics i India, Afrika og Karibien. På film er det kanskje James Bond eller Humphrey Bogart i Casablanca som har udødeliggjort den hvite smokingjakken.

Humphrey Bogart i elfenbenshvit dobbeltspent smokingjakke i filmen Casablanca

Regelen er at hvit smokingjakke ikke brukes nord for Cairo. Det eneste unntaket er kanskje James Bond som kommer unna med hvit smokingjakke også når han er i Frankrike – som jo ligger godt nord for Cairo. Det er de som mener at så lenge det er tropisk varmt, er den hvite smokingjakken innafor. Om det er aldri så småvarmt i Skandinavia, så passer den hvite smokingjakken aldri her oppe. Vi er – global oppvarming til tross – ikke i tropene.

Roger Moore som James Bond i A View to a Kill i hvit smokingjakke – selv om han er i Frankrike



Dress i Micronsphere fra Zegna

Dress i Micronsphere fra Zegna

Da jeg var innom Menswear og sjekket ut deres nye butikk på Tjuvholmen tidligere i sommer, kjøpte jeg meg også en ny dress. Det skjer ganske ofte når jeg er innom der. Mystisk det der…

Her får jeg hjelp av den ene av gründerne og eierne av Menswear, Atle Cleveland, til å få tilpasset den nye dressen

Ikke bare var denne dressen flott å se på, og hadde en fin farge, den var også laget i stoffet Micronsphere fra det italienske veveriet Ermenegildo Zegna. Dette er et av de mange høyteknologiske ullstoffene som Zegna har tatt frem.

På jobb i den nye dressen

Ved hjelp av nanoteknologi, har Zegna utviklet et stoff som har en overflate som minner om et lotusblad.  Denne “lotuseffekten” gjør at stoffet nesten er helt vannavstøtende. Vanndroper preller av -noe som gjør en dress i Micronsphere perfekt for en typisk våt norsk vår og sommer. Jeg var litt redd for at stoffet skulle være tett, men det puster og oppfører seg som et hvilket som helst annet lett ullstoff.

Som du kan se av videoklippet under, så fungerer det faktisk! Jeg tok jakkeermet under kranen på vaskerommet, og vannet prellet av.

Denne behandlingen gjør også at flekker ikke skal feste seg. Er du så uheldig å søle vin, ketchup, kaffe eller  lignende, kan det enkelt fjernes med litt vann på en klut..

Behandlingen gjør også stoffet mindre utsatt for krøller. Reiser du mye i dress (slik jeg gjorde i min forrige jobb), ville jeg sett etter dresser laget i Microsphere. Kombinasjonen flekk- og vannavstøtende og god krøllemotstand er en vinnerkombinasjon i min bok.

LG Styler

Tidligere i sommer kjøpte jeg LG Styler, skapet som gir klærne en oppfriskning på linje med en god press hos renseriet. LG Styler fjerner imidlertid ikke flekker, men med en dress som det ikke settes flekker på, trenger jeg knapt nok å levere den inn til rens noen gang.

Nye flotte lokaler for Menswear Tjuvholmen

Nye flotte lokaler for Menswear Tjuvholmen

Min favorittbutikk i Oslo, Menswear, har nylig byttet butikklokaler på Tjuvholmen, og fremstår nå som Tjuvholmen og Aker Brygges klart flotteste herrebutikk.

Menswear har denne våren flyttet sin butikk på Tjuvholmen fra Lille Stranden til Tjuvholmen Allé – i de gamle lokalene til Pushwagner-galleriet –  med den italienske isbaren Paradis som nærmeste nabo.  Den lett klaustrofobiske trange butikken ut mot sjøen er byttet ut med et fantastisk butikk på mer enn 200 kvadratmeter på Tjuvholmens hovedferdselsåre, Tjuvholmen Allé som går opp til The Thief.

Imponerende skjortevegg! Slim-fit til venstre, classic fit til høyre

Det første som møter deg når du går inn døren er en fantastisk skjortevegg! Da jeg jobbet på 4Men i Sandvika i studietiden, husker jeg at butikksjefen satte sin ære i å ha Norges flotteste skjortevegg. Nå har han fått sin overmann! Her ligger Viero-skjortene på rekke og rad. Det går mye i blått og hvitt, men Menswear lover at det kommer flere farger utover sommeren og høsten. Vieroskjortene finnes i både i slim-fit og klassisk passform. Midt mellom skjortene finner du et veldig godt utvalg av italienske silkeslips – i noen flere farger enn skjortene.

God plass og stort utvalg

I det store og lyse lokalet har Menswear fått et mye større og bredere utvalg. I tillegg til skjorteveggen som møter deg med en gang, bugner butikken av flotte italienske dresser og blazere. Med et stort lager bak butikken er sjansen nå enda større for at de nå har størrelsen din, og ikke minst at du kan kjøpe en ekstra bukse til dressen.

Godt utvalg i dresser i de fleste størrelser

I tillegg til de vanlige grå og blå, har Menswear også tatt inn noen få i vinrødt og grønt for de som vil eksperimentere litt. Også noen spennende mønstre, og noen lette lyse sommerdresser. Det har også blitt plass til smoking, og til vinteren kommer også vinterfrakker.

Skovegg foran prøverommene

Menswear italienske merkevare Viero har også etterhvert fått en bred kolleksjon som i tillegg til dresser, blazere og skjorter også inkluderer sko, gensere, dokumentmapper i skinn og undertøy (blant annet deres supermyke t-skjorter i modal). I den nye butikken er det god plass til å presentere alle produktene.

Systuen

Innerst i butikken finner du to store prøverom, og som alltid står espressomaskinen klar. Noe annet som er nytt i den nye butikken er at Menswears skredder har flyttet inn, og har fått en stor systue. Dette gjør ta du nå kan få gjort nødvendige tilpasninger av dressen på stedet. I et “krisetilfelle” kan det sikkert ordnes mens du tar deg en fantastisk italiensk iskrem på Paradis ved siden av.

På Tjuvholmen kan du også benytte deg av Menswears made-to-order tjeneste

Om du ikke skulle finne en dress du liker blant alle de som nå tilbys off-the-rack, kan du selvsagt også bla deg gjennom hundrevis av stoffer og bestille en helt unik dress eller blazer gjennom deres made-to-order-tjeneste. Jeg gjorde det i vinter og er superfornøyd – skulle bare ønske jeg hadde husket å bestille en ekstra bukse.

Et tillegg til Menswears utvalg av sko denne sesongen er en ny serie loafers i flere farger

Menswear har i den nye butikken fått god plass til å vise frem sitt etterhvert brede skosortiment. I tillegg til svarte og brune derbys og monkstraps, har de denne sesongen fått inn en helt ny skotype i kolleksjonen. Etter innspill fra kunder har de fått laget opp en kolleksjon med loafers i fem farger – i sort lær, men også i semsket skinn i blått, vinrødt, mørkebrunt og mursteinsbrunt. Disse loaferene er i mykt italienske skinn, og fungerer like godt med som uten sokker. Veldig fine sko, som med en pris på 1650 også er veldig rimelige, kvaliteten tatt i betraktning. Dette er veldig fine sko, og selv om jeg ikke er noen storbruker av loafers, så fristet de mursteinsbrune (“labradornesene”) som er like fine til et par lyse bukser i lin som et par shorts.

Det ble nok en dress på meg fra Menswear, denne gangen i stoff fra Ermenegildo Zegna

Det er bare å “bøye seg i hatten” for hva Menswear-gutta har fått til i sin nye butikk. Her kommer hele sortimentet frem og butikken er stor, lys og lekker – og den ligger midt i smørøyet på Tjuvholmen. Plasseringen har visstnok allerede gitt mange flere drop-in-kunder enn tidligere. Det er bare å ønske lykke til videre – dette blir bra!

Ikke glem at du som leser av Enkeltspent har 20 prosent rabatt i Menswears nettbutikk – bare skriv inn rabattkoden “Enkeltspent”


Disclaimer: Jeg har ikke fått betalt for å skrive denne posten, men den ene gründeren bak og eierne av Menswear er en god venn av meg.

LG Styler

LG Styler

Nå i mai dro jeg på en presentasjon av LGs “super-klesskap” også kjent som LG Styler. Dette er et skap som frisker opp klærne dine, slik at du ikke trenger å vaske eller rense klærne dine i utide. Ved hjelpe av damp, og hengere som beveger seg for ekstra effekt, lover LG at Styler skal “friske opp” klærne dine på noen få minutter. Dampen og bevegelsen gjør at partikler og lukt blir borte og krøller forsvinner. Om du leverer for eksempel dressen din til pressing hos et renseri, får du omtrent det samme som du får med en halvtime i Styleren. I tillegg har den en buksepresse i døren, så du kan få press i buksene også.

LG Styler kan settes både i vaskerommet, garderoben eller på soverommet
Foto:LG

Skapet er på størrelse med et litt smalt kjøleskap og finnes i både hvitt og brunt. Det skal kunne gå an å bygge det inn i et garderobeskap, men jeg synes det er ganske stilig i brunt at det kan stå fritt i garderoben også. Ellers kan det jo plasseres i vaskerommet, eller selvsagt i husets walk-in-closet  – om du er så heldig å ha et sånt.

LG Styler skal være bra allergikere også, da det skal fjerne 99 prosent av alt pollen og andre allergener. I tillegg til de finere klærne, kan du også hive treningstøyet ditt inn der – for Styleren har egne program til å fjerne lukt også fra treningstøy. Du kan til og med legge til litt frisk duft om du vil.

I tillegg til skjorter og dresser, og ikke minst ullgensere, er LG Styler også en fin måte å rengjøre og fjerne lukt fra dunjakker. Særlig matlukt setter seg veldig fort i dunjakker og vester, og med en runde i skapet lover LG at lukt og partikler forsvinner.

Styleren egner seg også til skånsom tørk av blant annet ullgensere og andre plagg som helst ikke skal i tørketrommel eller tørkeskap. I tillegg kan du faktisk bruke den – om du åpner døren – som en avfukter om du har et fuktig vaskerom.

Du kan styre programmene fra mobilappen eller fra den integrerte touch-skjermen på døren

Og, som alle moderne dingser på strøm er LG Styler selvsagt koblet til nettet, og du kan styre den med LGs SmartThinQ-app som gjør at du kan velge programmer og styre skapet fra hvor som helst. Jeg vet ikke helt hvor nyttig det er, men om dressen allerede henger i skapet kan du starte programmet mens du er på vei hjem og så er dressen fresh og fin til du kommer hjem.

LG STyler ble lansert på CES-messen i 2016, og ble av den norske bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen kåret til “Årets hvitevare” 2017/2018. Da den først kom på markedet lå den på 25 000, men prisen har gått en del ned nå, noe som gjør den mer tilgjengelig.

LG Styler – med plass til både dressjakker og skjorter, og bukser i buksepressen i døren.

Betaler seg selv (etter hvert)
LG Styler koster en del. Du kan kjøpe den på Elkjøp for 15 995 kroner. Det er en del penger, men er det dyrt? Jeg tenker at det er ikke egentlig det. Hvor ofte leverer du ikke en dress til renseri som egentlig ikke trenger å renses, men bare en “refresh”? Å rense en dress koster typisk 500-600 kroner, så om du dropper 5-6 turer til renseriet med dressene i året, er Styleren nedbetalt på tre-fire år. Er du typen som leverer skjorter inn til vask og press på renseriet, ligger prisen der gjerne på 50-100 kroner per skjorte. Ifølge LGs nordiske salgssjef Isa Tirpan, som jeg snakket med på arrangementet i Oslo, kan han nå bruke skjortene sine tre dager i stedet for én. Selv etter en lang dag på reise, henger han bare skjortene sine inn i Styleren i en halvtime og så er den fresh og ren til neste dag. Dermed kan typ 100 vask-og-press av skjorter i året reduseres til en tredjedel, med en besparelse på 3000-5000 kroner.

I tillegg til de direkte kostnadene du sparer ved å droppe noen turer til renseriet, får klærne dine det også bedre i Styleren. Rens og vask sliter på klærne, særlig på dresser i ull og kasjmirgensere – for ikke å snakke om bunaden, så de holder lengre om du lar være å vaske og rense. Dressen trenger egentlig bare en tur til renseriet om den har fått flekker. Om du bare trenger å freshe den opp etter en lang flyreise eller en varm dag på kontoret (eller bunaden etter en varm 17. mai), er det bedre å henge den en times tid i Styleren for å freshe den opp og fjerne eventuell lukt og rette ut krøller. Som nevnt er Styleren også perfekt til dunjakker (og dyner og puter også) som det kan være et styr å vaske eller rense.

I tillegg til å spare penger og klærne dine for slitasje, er det også en miljøeffekt ved å bruke LG Styler. Når du ikke vasker klærne, men bare gir dem en runde i Styleren, sparer du både strøm, såpe og vann. En gjennomsnittsvask bruker 50-60 liter vann, mens en runde i Styleren bruker noe sånt som 2 dl. Mindre strøm bruker den også. Jeg vil ikke tenke på alle kjemikaliene som går med til å rense klær, og all plasten som går med til å pakke inn plaggene når de kommer fra renseri.

I tillegg til å selge denne til privatpersoner, markedsfører LG den også mot for eksempel hoteller, flyplass-lounger, konferansesentre, kontorer og butikker. Det hadde jo vært veldig smooth å ha en sånn på hotellet, slik at du kunne fått enkelt fjernet krøller fra klærne når de kommer ut av kofferten, eller om det fantes en sånn i lungen på flyplassen så du kunne freste opp dressjakken mens du venter på neste fly.

Jeg har sett litt på LG Styler tidligere (vi har en på kontoret), men jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at jeg kunne hatt bruk for en sånn hjemme.