Seersucker

Seersucker

Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. Jeg skal til London i neste uke, og ser at en av mine favorittbutikker i London, Charles Tyrwhitt, har en seersucker blazer som ser ganske fin ut. Skal sjekke den ut!

Bukser med legg

Bukser med legg

Det er snart to år siden jeg spådde skinnypants og flatfront dressbuksens død. Det har ennå ikke skjedd, og da jeg bestilte min nye skreddersydde dress var det med flatfronts. Men, i år er det stadig mer bukser med mer vidde og legg! Skal endelig de videre buksene komme på ekte?

Legg – eller pleats på engelsk – er folder i tøyet øverst på buksens fremside. Leggene gir mer plass over lår og sete, og gir således noe mer komfort enn en flatfront som gjerne er smalere og trangere. Det gir også bedre utnyttelse av lommene ettersom du får bedre plass. Ulempen er at det kan se litt baggy ut.  Det er fort gjort at det blir mye stoff foran der. Bukser med legg har ikke den samme strenge og smale siluetten som flatfronts

Bomullsbukser med flatfront (til venstre) og legg (til høyre). Begge fra Brooks Broothers (foto: Brooks Brothers)

Bukser med legg er vanligvis noe høyere i linningen enn flatfronts, gjerne opp til navelen. I tillegg er det vanligere med oppbrett på bukser med legg enn de uten.  Skal du gå all-in trenger du derfor høye bukser med minst to legg og oppbrett.

Mens så godt som alle bukser hadde minst to legg – gjerne også tre eller fire – på 1980- og 1990-tallet, har legg vært ute av motebildet siden 2000-tallet. Iallefall i Europa. Amerikanske menn – kanskje fordi de gjerne har noen flere kilo rundt midten enn europeiske menn – har imidlertid holdt på både legg og generøs buksevidde.

Limited edition birds-eye bukser i ull og viskose fra Massimo Dutti, med doble legg som peker bakover

Visste du at det finnes to forskjellige typer legg? Enten peker de bakover eller så peker de fremover. Legg som peker bakover peker mot lommene, mens de fremoverpekende leggene peker mot gylfen. Fremoverpekende legg gir en noe smalere siluett ettersom øyet dras innover mot midten av buksen, og forbindes først og fremst med britisk stil. De bakoverpekende leggene er mer vanlig på italienske bukser, og gir inntrykk av å være mer baggy ettersom det ekstra stoffet er hentet fra utsiden av hoftene og bena, og gir mindre skygge.

Shorts for sommeren er kanskje ekstra behagelig. Dette er en lin og silke-shorts fra Tommy Bahama. (Foto: Tommy Bahama)brit

Nå ser det ut som legg er tilbake – så smått. Selv om det er tre år siden amerikanskse GQ kunne fortelle at “legg er tilbake“, så er det fremdeles for det meste flatfronts å se både i butikkene, i magasinene og på menn på gaten (bortsett fra kanskje i USA). Da jeg skulle bestemme buksene i min nye skreddersydde dress, var  jeg ikke helt klar for legg i buksen. Men, jeg har vært i skapet og funnet en gammel lys bukse i ull og lin, med legg. Den tror jeg kommer til å passe perfekt til den nye skreddersydde blazeren . Gleder meg allerede til sommeren.

 

Brooks Brothers

Brooks Brothers

Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs  – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.

Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.

Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845

Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.

Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.

Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers

Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.

Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en  skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.

Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.

Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)

Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.

Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!

Don Draper i Brooks Brothers

Sea Island cotton

Sea Island cotton

Verdens mest sjeldne og dyreste bomull. Plantene som Sea Island cotton (latin Gossypium barbadense) lages av vokser kun på øyene utenfor kysten av South Carolina og Georgia og på noen karibiske øyer, som for eksempel Barbados, Antigua og Jamaica.

Planten er originalt fra Peru, men ble introdusert på øyene utenfor den amerikanske østkysten på 1700-tallet. Det semi-tropiske klimaet og den sandholdige jorden på øyene var perfekt for produksjon av den myke bomullen. Forsøk på å plante Sea Island bomull på fastlandet i Georgia var ingen suksess. Kvaliteten var på langt nær den samme, og produksjonen var veldig dyr.

På 1800-tallet ga produksjonen og eksporten av Sea Island bomull enorme inntekter for de slaveeiende plantasjene. Sea Island bomull ble eksportert til Europa, der den ble en dyr importvare. Dronning Victoria skal ha insistert på at hennes lommetørkler kun skulle lages av Sea island bomull.

Sykdom og innsekter (særlig bomullssnutebillen) angrep bomullsplantene i stor skala fra slutten av 1800-tallet og innen 1930 var Sea Island bomull nesten utradert i USA. Det meste av dagens produksjon av Sea Island bomull kommer fra de karibiske øyene Barbados, Antigua og Jamaica.

Bare 0,0004 prosent av verdens bomullsplanter produserer Sea Island bomull i dag. Ikke rart det er dyrt.

Det som gjør Sea Island-bomullen så myk og behagelig er de ekstra lange og sterke fibrene. Bomullen er myk som silke og kjennes som kashmir mot kroppen. Det er iallefall det jeg har lest – jeg har ennå ikke kjøpt meg en sea island skjorte. De er nemlig ganske dyre.

En Sea Island skjorte fra for eksempel Brooks Brothers eller Turnbull & Asser koster mellom 3000 og 4000 kroner.

Lys blå Sea Island bomullskjorte fra Brooks Brothers. (Foto: Brooks Brothers)

Sea Island cotton var James Bond-skaper Ian Flemmings favoritt, og 007 brukte den lette bomullen så snart har skulle til de karibiske øyene på oppdrag.

Italienske Albini Group er en av verdens største produsenter av ferdig stoff av Sea Island bomull. Bomullen kjøpes fra Barbados, og veves til bomullstoff i Italia.

Fargen grå i herrestil

Fargen grå i herrestil

Grått. Smak på ordet. Det løfter ikke akkurat taket. Dårlig vær er gråvær. Kjedelige folk er grå. Grå stær. Grå betong. Avskjed på grått papir. Grått er kjedelig, det er faregløst og pregløst. Eller er det det?

Grått er også de “slemmes” farge. Sørstatssoldatene i den amerikanske borgerkrigen hadde grå uniformer. Det samme hadde nazistenes SS, og selv flere av uniformene til imperiets soldater i Star Wars er grå. Ulven – eller gråbein – er skurken i mange eventyr. Legg merke til det neste gang du ser en film – er skurken grå? Sjansen er stor for at han er det.

Amerikanske sørstatssoldater i sine karakteristiske grå jakker

Sartorielt er grått noe helt annet. For veldig mange menn er grått en viktig del av deres garderobe, og det kan være ekstremt elegant.

Som jeg tidligere har skrevet, er den koksgrå dressen ekstremt anvennelig. Dessuten finnes det knapt noen type dress som er like elegant som en grå flanellsdress. Spillet i flanellen gjør den mer spennende enn en ren ensfarget grå dress.

Grå flanellsdress fra Brooks Brothers. (foto: Brooks Brothers)

Fred Astair sverget til grå flanellsbukser når han ikke danset i kjole og hvitt. Den grå flanellsbuksen har nok forsvunnet fra motebildet, men den er et basisplagg som bør finnes i alle velkledde menns garderobe. til den blå blazeren er den grå flanellbuksen selvskreven, og den er også god til mange tweedjakker. Grå flanellsbukser er undervurdert alene eller sammen med en ullgenser.

Det fine med grått er at det kan kombineres med alle andre farger. Med en grå dress som basis, kan du leke mye med både skjorte, slips og pocketsquare. Motsatt er grått også elegant, for eksempel en lys grå vest, v-genser eller cardigan under en marineblå jakke eller en lys grå linskjorte til en sort dress.

Det er stilig med en lys grå cardigan eller v-genser under en blå blazer eller en mørk blå dress. (Foto: Menswear)

Så, neste gang du tenker grått – tenk elegant og ikke kjedelig.

Svart dress

Svart dress

Jeg har tidligere skrevet at den velkledde mann bør minst ha en mørkeblå og en grå dress i klesskapet, men hva med den sorte dressen?

Personlig er jeg ingen fan av den svarte dressen. Jeg har ingen svart dress selv, og jeg kommer neppe til å kjøpe meg en. Min egen oppfatning av den sorte dressen er at den passer best på kelnere og i begravelse – enten du er gjest eller avdød.

Sort dress fra Viero Milano
(Foto: Menswear)

Men, smaken er som kjent som baken – den er delt. Mange sverger til den sorte dressen til hverdag som til fest.  Jeg spurte fetteren min, Eirik Norman Hansen, en av Norges mest etterspurte foredragsholdere innenfor digital kommunikasjon – som nesten alltid går i sort dress –  om hans forhold til plagget.

–  Sort dress er en klassiker og et ikon. Jeg velger sort fordi jeg liker sort, nesten alt jeg har av klær er sort eller hvitt. Det er få ting som er så classy og samtidig tøft. Sort dress, hvit skjorte og sort slips. Reservoir Dogs-filmen til Tarantino er et glitrende eksempel – alle i sort dress. Først av alt så er sort dress et ikon – mannens svar på kvinnenes klassiske sorte kjole. Man bør ha minst én, mener Eirik.

 – Sort er elegant, sofistikert og tøft – akkurat det samme som damens klassiske sorte kjole. Variasjoner med skjorte, slips understreker dette. Tørkle i lommen kan være nærmest hvilken farge du vil.  Dessuten bruker man jo stengt tatt ikke noe annet enn sort etter klokken 18 ifølge min gamle svigerfar.
 
– Men for meg skal jeg jo også innrømme at det har blitt et slags image. Nå går jeg nesten alltid i sort både når det gjelder dress eller jeans og jakke. Det er kult !
Og jeg skal innrømme at jeg har blitt tatt for å være kelner eller bartender, men har ennå ikke blitt tatt for å være død, avslutter Eirik.
Eirik på scenen på Oslo Business Forum i sort dress, hvit skjorte og sort slips. Sammen med den ikke fullt så velkledde roboten Pepper. (Foto: Oslo Business Forum)

Jeg er ikke uenig med Eirik at det kan se tøft ut med sort dress, men det er fort gjort å gå helt feil også – og se ut som du jobber på restauranten og ikke er gjest. Amerikanske GQ hadde denne uken en artikkel om hvordan du skal se bra ut i en sort dress. Ja, det kan se kult ut med sort dress, sort slips og hvit skjorte, men det er også lett å falle i fellen og se ut som du har kledd deg ut som Tommy Lee Jones eller Will Smith i Men in Black eller the Blues Brothers.

Det amerikanske motehuset Brooks Brothers skal fullstendig ha sluttet å selge sorte dresser etter at president Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en  skreddersydd sort “frock coat” (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet “One Country. One destiny” i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.

Abraham Lincoln – i svart

Jeg er fremdeles ikke overbevist om den svarte dressen. På noen menn ser det kult ut, men selv synes jeg den svarte dressen er ganske kjedelig og pregløs. Dessuten har jeg en hudfarge som ikke kler sort. Derfor bruker jeg heller ikke andre sorte klær enn smokingen.

Skal du først ha en sort dress – kjøp en skikkelig en, og varier den med andre tilbehør enn sort slips og hvit skjorte. Bruk for all del ikke sort skjorte og hvitt slips heller  –  om du ikke er mafiaboss!

En bloggpost om sorte dresser er ikke komplett uten Will Smiths nittitallsklassiker Men in Black – fra filmen med samme navn:

 

Slipset

Slipset

Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).

Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal

Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.

Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.

Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.

Perfekt lengde på slips

Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.

Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear

Paisley
Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.

 

Rosa foulard-slips fra Charles Tyrwhitt

Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.

Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt

Skoleslips fra Eton

stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har “rett til”. For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂

Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.

Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre

Trykk
For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.

Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés

Slipsfakta fra Spiffster

  • Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
  • Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
  • Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
  • Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
  • Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb

I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord! 

Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller “cordene”. Cord er en form for ribbevevet fløyel.

Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall “wales” (eller ribber) per tomme. Jo lavere “wale”, jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.

Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren

Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet “velours à côtes”. Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også “Manchester” i Sverige.

Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får “knær” og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.

Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corddress med vest, fra Brooks Brothers

Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av “casual Friday“, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.

Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂

Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!

Skjorten

Skjorten

Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.

Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.

Velkedde engelske herrer, ca 1870. By Unknown - The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151
Velkedde engelske herrer, ca 1870.
By Unknown – The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151

Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.

Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.

Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.

Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste  – av alle skjortesnipper. Kalles også “Business”. Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.

Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no

Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.

Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore

Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.

Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore


Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.

Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no

Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte “konvertible” – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.

Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg

Turnbull & Assers "James Bond Dr. No shirt"
Turnbull & Assers “James Bond Dr. No shirt”

Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt “The James Bond Dr No shirt“. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.

Stoff

Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt “tårta på tårta”.

I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.

I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.

Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare

Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp

en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket “white-collar” brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for “blue-collar”-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.

Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper  – slik at de fremdeles var “white collar”. Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.

Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.

Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear

Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.

Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!

Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.

Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt “sexylubben”, slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 –  skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.

Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til  ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.

Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.

Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave:

Button-down-skjorten

Button-down-skjorten

Skjorten med snipper som festes til skjorten med små knapper i tuppen av snippene kalles “button-down”-skjorter.

Button-down-skjorten skal ha sitt opphav fra en polokamp. John E. Brook, barnebarnet til en av grunnleggerne av det amerikanske kleskonsernet Brooks Brothes skal ha vært på en polokamp i England i 1896. Der la han merke til at rytterne hadde festet skjortesnipene sine med små knapper, slik at de ikke skulle flagre i vinden og forstyrre dem når de spilte.

polo
Det argentinske polo-landslaget til OL i Paris i 1924 – helt uten skjortesnipper! Foto: Wikipedia Commons

Unge Brooks synes dette virket som en smart løsning, og dro sporenstreks hjem til New York, der han fikk sydd de aller første butt-down-skjortene. Et plagg som med årene skulle bli selve symbolet på Brooks Brothers.

Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren
Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren

Button-down-skjorter anses som mindre formelle enn andre skjorter, og særlig i England anses det ikke som korrekt å bruke botton-downs med dress på jobb. Til flanellskjorter og fritidsskjorter er button-down imidlertid selvskreven. Om vi befinner oss på hesteryggen eller ikke. Til Den smale åpningen kan det være vanskelig å bruke slips, og personlig unngår jeg å bruke slips til button-down-skjorter. Det er sjelden det ser pent ut.

Button-down-skjorten er allikevel et av mannens basisplagg. Enhver man  burde ha minst én lyseblå og én hvit Oxford-vevet button-down-skjorte. Den passer like godt til dress (uten slips), som til jeans eller chinos. En lyseblå Oxford, button-down med oppbrettede ermer og åpen hals er dessuten flott til shorts om sommeren også. Det fine med denne skjorten er at den bare blir bedre med årene. Gakk hen og kjøp en god en, for eksempel en klassisk fra Brooks Brothers eller Ralph Lauren – og du kan bruke den i årevis.