Slipset

Slipset

Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).

Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal

Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.

Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.

Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.

Perfekt lengde på slips

Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.

Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear

Paisley
Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.

 

Rosa foulard-slips fra Charles Tyrwhitt

Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.

Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt

Skoleslips fra Eton

stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har «rett til». For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂

Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.

Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre

Trykk
For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.

Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés

Slipsfakta fra Spiffster

  • Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
  • Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
  • Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
  • Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
  • Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb

I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord! 

Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller «cordene». Cord er en form for ribbevevet fløyel.

Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall «wales» (eller ribber) per tomme. Jo lavere «wale», jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.

Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren

Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet «velours à côtes». Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også «Manchester» i Sverige.

Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får «knær» og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.

Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corddress med vest, fra Brooks Brothers

Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av «casual Friday«, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.

Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂

Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!

Skjorten

Skjorten

Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.

Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.

Velkedde engelske herrer, ca 1870. By Unknown - The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151
Velkedde engelske herrer, ca 1870.
By Unknown – The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151

Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.

Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.

Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.

Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste  – av alle skjortesnipper. Kalles også «Business». Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.

Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no

Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.

Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore

Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.

Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore


Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.

Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no

Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte «konvertible» – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.

Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg

Turnbull & Assers "James Bond Dr. No shirt"
Turnbull & Assers «James Bond Dr. No shirt»

Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt «The James Bond Dr No shirt«. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.

Stoff

Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt «tårta på tårta».

I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.

I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.

Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare

Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp

en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket «white-collar» brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for «blue-collar»-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.

Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper  – slik at de fremdeles var «white collar». Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.

Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.

Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear

Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.

Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!

Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.

Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt «sexylubben», slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 –  skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.

Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til  ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.

Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.

Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave:

Button-down-skjorten

Button-down-skjorten

Skjorten med snipper som festes til skjorten med små knapper i tuppen av snippene kalles “button-down”-skjorter.

Button-down-skjorten skal ha sitt opphav fra en polokamp. John E. Brook, barnebarnet til en av grunnleggerne av det amerikanske kleskonsernet Brooks Brothes skal ha vært på en polokamp i England i 1896. Der la han merke til at rytterne hadde festet skjortesnipene sine med små knapper, slik at de ikke skulle flagre i vinden og forstyrre dem når de spilte.

polo
Det argentinske polo-landslaget til OL i Paris i 1924 – helt uten skjortesnipper! Foto: Wikipedia Commons

Unge Brooks synes dette virket som en smart løsning, og dro sporenstreks hjem til New York, der han fikk sydd de aller første butt-down-skjortene. Et plagg som med årene skulle bli selve symbolet på Brooks Brothers.

Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren
Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren

Button-down-skjorter anses som mindre formelle enn andre skjorter, og særlig i England anses det ikke som korrekt å bruke botton-downs med dress på jobb. Til flanellskjorter og fritidsskjorter er button-down imidlertid selvskreven. Om vi befinner oss på hesteryggen eller ikke. Til Den smale åpningen kan det være vanskelig å bruke slips, og personlig unngår jeg å bruke slips til button-down-skjorter. Det er sjelden det ser pent ut.

Button-down-skjorten er allikevel et av mannens basisplagg. Enhver man  burde ha minst én lyseblå og én hvit Oxford-vevet button-down-skjorte. Den passer like godt til dress (uten slips), som til jeans eller chinos. En lyseblå Oxford, button-down med oppbrettede ermer og åpen hals er dessuten flott til shorts om sommeren også. Det fine med denne skjorten er at den bare blir bedre med årene. Gakk hen og kjøp en god en, for eksempel en klassisk fra Brooks Brothers eller Ralph Lauren – og du kan bruke den i årevis.