Internett og ehandel har gjort det mulig å kjøpe så godt som alt mulig fra mobilen eller PCen hjemme. Det har gjort det mulig for store giganter som Amazon, Zalando og Mr Porter, eller internasjonale merkevarer som Ralph Lauren og Crockett & Jones å kunne selge produktene sine over hele verden. Det har også gjort det mulig for små, uavhengige merkevarer å nå frem til et globalt publikum. Men, av og til trenger små aktører litt hjelp for å kunne få til dette. London-baserte Bombinate er en slik hjelper.
Bombinate – som er et gammelt engelsk ord for å lage den lyden bier lager når de summer – ble startet i 2017 av barndomskompisene Massimiliano Gritti og Elliott Aeschlimann Perales. De hadde en drøm om å lage en markedsplass på nettet for kvalitetsprodukter fra små, ukjente kvalitetsmerkevarer fra hele Europa.
Bombinate tilbyr en online markedsplass for produsenter av kvalitetsklær og tilbehør for menn. Mange av disse er små produsenter som kanskje ikke har ressursene til selv å fortelle sin historie og drive aktiv markedsføring på nett til et globalt publikum. Gjengen bak Bombinate oppfordrer også merkevarene til å finne hverandre , noe som har ført til flere samarbeid- både mellom enkeltbrands og mellom merkevarene og Bombinate. Blant annet har amerikanske Oliver Cabell tatt frem et par chucka boots sammen med Bombinate.
Chucka boots fra Oliver Cabell og Bombinate
Nå har de mer enn 30 lokale merkevarer i stallen som blant annet portugisiske La Paz som lager myke strikkegensere inspirert av lokale fiskere, engelske L’Estrange (som jeg tidligere har kjøpt en stilig hettegenser fra) og Private White VC som lager noen helt fantastiske jakker (i en fabrikk som tidligere produserte for blant andre Burberry). Bombinate tilbyr og en rekke asessoarer, som klokker fra svenske Bravour, bager og vesker fra danske Mismo.
Reiseveske fra Miso
Merkevarene er personlig plukket ut av gründerne bak Bombinate for å levere høy kvalitet og skikkelig håndverk. De fleste av dem selger direct-to-consumer, og med Bombinate på laget kan de nå frem til flere kunder i andre deler av verden.
Nettsiden er lett å fortape seg i. Her er det masse spennende merkevarer, med interessante historier og stilige produkter. Jeg liker veldig godt filosofien med å løfte frem de små produsentene av kvalitetsvarer. Mye her er håndlaget og i små volumer. Spennende å oppdage nye ting. Jeg bestemte meg selv for å kjøpe mine aller første sneakers – et par i semsket skinn fra Oliver Cabell.
Om du vil teste ut hva Bombinate har å by på, får alle lesere av Enkeltspent som er nye kunder et gavekort på £20 via denne linken.
Mursteinsbrune sneakers i semsket skinn fra Oliver Cabell
For å lære mer om Bombinate og filosofien bak, anbefaler jeg denne podcasten fra Monocle der Massimiliano Gritti forteller om hvordan de kom i gang, og hva de tenker om fremtiden.
I forrige uke ble jeg rekruttert som “modell” på kontoret. Vi skulle ha ut noen annonser i sosiale medier for en laptop fra HP, og trengte de en “business-man”. Som den eneste på kontoret i dress ble det meg.
Nå er jo dette ikke noen teknoblogg, men denne PC’en var så elegant at den fortjener en omtale på Enkeltspent.Selv om jeg alltid har brukt PC på jobb, er jeg veldig glad i Apples produkter – mye fordi de ganske enkelt ser utrolig fint ut. En MacBook Air eller en iPhone er designet for å skape glede, mens en vanlig Windows-PC som du bruker på jobb ikke akkurat er noe smykke.
Ikke lett å ikke bli veldig glad når du får leke med denne (Foto: Rune Dyrhaug)
Men, HP Spectre Folio derimot er en elegant og snerten liten laptop som jeg ble veldig imponert av de få minuttene jeg fikk leke med den. Som mange andre nye laptops har den touch-skjerm og den kan “brettes” slik at den både kan brukes som PC for å jobbe med Office-pakken, eller brukes til å se film eller som en tablet. Dessuten er den smal og lett å ha med.
Og sa jeg at den er elegant? I motsetning til 99 prosent av alle andre bærbare PC’er er den ikke svart, men kledd i mykt konjakkfarget skinn! På det tykkeste er den 1,54 centimeter og den veier knapt halvannen kilo. Skjermen er 13,3 tommer og sylskarp og lyden er faktisk også ganske bra. Denne kunne jeg glatt ha sett film på i sete 17A på reise.
Den kjører på Windows 10 som jeg bruker på jobb-PCen min også, som jeg personlig synes er et langt skritt i riktig retning for Microsoft. Jeg fikk ikke gjennomslag for å bytte ut min Lenovo-PC med denne på jobb, men kanskje du har bedre lykke enn meg. Stilig er den uansett!
Jeg er glad i nye ting. Det tror jeg vi alle er. Det skjer noe i reptilhjernen når jeg kan brette ut en ny genser, åpne en ny skjorte, eller ta på en helt ny dress for første gang. Lavere priser på klær, sammen med generelt god råd, har gjort at vi kjøper flere og flere nye plagg. Det gir en god dose med endorfiner så godt som hver gang, men er det egentlig så smart å kjøpe fire billige skjorter når det hadde holdt med en eller to? Kanskje til og med i bedre kvalitet som hadde levd lenger?
Verdens nest mest forurensende industri
Tekstilindustrien er verdens nest største forurenser, bare slått av oljeindustrien. Totalt konsumeres det noe sånt som 80 milliarder nye klesplagg årlig, og vi kaster mer enn 350 tonn tekstiler.
Ifølge en Greenpeace-rapport fra 2016 er vi konsumenter verstingene. Mens industrien resirkulerer 75 prosent av det som ikke blir solgt, klarer vi bare 15 prosent. Resten kastes. Fra 2000 til 2014 doblet verdens klesproduksjon. Gjennomsnittskonsumenten kjøper 60 prosent flere plagg, men beholder dem bare halvparten så lenge som for 15 år siden. Dette gir et enormt søppelberg. I snitt lever et plagg i bare tre år.
Gjennomsnittshusholdningens årlige miljøfotavtrykk, kun relatert til klær, tilsvarer vannet i 1000 badekar og CO2-utslipp tilsvarende å kjøre familiebilen 10000 kilometer. Dersom levetiden til hvert plagg ble forlenget med bare tre måneder, ville miljøpåvirkningen bli redusert med mellom 5 og 10 prosent. Da kommer redusert søppelmengde i tillegg.
Ifølge Greenpeace kan 95 prosent av alt tøy som kastes brukes igjen – enten som de er, sydd om eller resirkulert.
Polyester = plast
Resirkulering er bare delvis en løsning. Mye billigklær lages av blandingsstoffer, gjerne med stort innslag av kunststoffer som polyester. Blandingsstoffer, knapper, trykk, glidelåser og så videre er alle ting som kompliserer resirkulering av klesfibre. Økningen i bruken av polyester – som i dag finnes i omtrent 60% av alle nye plagg – bidrar sterkt til økte CO2-utslipp og kjemisk forurensning under produksjonen. I tillegg til at CO2-utslippene ved produksjon av polyester er tre ganger så stort som for bomull, slippes mikroplast ut i naturen via vaskevannet hver gang et plagg vaskes. Totalt går det med 70 millioner fat olje for å produsere all polyesteren som bruker 200 år på å brytes ned.
Polyester – eller plast om du vil….
Klær i naturlige stoffer som bomull, ull og lin er ikke bare mer behagelige å bruke enn plagg laget av kunststoffer, men produksjonen har mindre miljøpåvirkning. Særlig et herlig naturprodukt som lin har en miljøpåvirkning som er en sjettedel av polyester og omtrent halvparten av bomull.
Dessverre er heller ikke bomull helt uproblematisk. Bomullsproduksjon står for 24 prosent av all bruk av insektmidler og 11 prosent av plantevernmiddel i verden. Det å lage én bomullsskjorte krever 2700 liter vann – tilsvarende det vannet du drikker i løpet av to og et halvt år! Derfor er det bedre å kjøpe færre, men bedre skjorter.
Bomullsplante, Alabama, USA
(foto: Pixabay)
Gjenbruk er bedre enn resirkulering, men det krever at plaggene kan gjenbrukes eller at det lønner seg å kjøpe brukt. Problemet med eksplosjonen av billigklær er at kvaliteten er så dårlig at ingen vil ha dem. Store deler av innsamlede klær i Vesten går til eksport for videresalg i Øst-Europa, Asia og Afrika. I 2014 ble 4,3 millioner tonn brukte klær eksportert. Kombinasjonen lav kvalitet på brukte klær fra Vesten, og billig import fra Kina gjør at under en tredjedel faktisk blir brukt i utviklingslandene. Strømmen av billige klær av lav kvalitet er også med på å ødelegge for lokal tekstilindustri, noe som har ført til krav om importforbud i flere afrikanske land.
Merkevarer som HM og Zara vokste seg store på 2000-tallet på billig mote med høy omløpshastighet. Særlig Zara hadde stor suksess med å bytte sine kolleksjoner månedlig eller ukentlig, fremfor de tradisjonelle to sesongene. Med lave priser, tvilsom kvalitet og billige stoffer har det segmentet som opprinnelig ble kalt «fast fashion» blitt disposable fashion. Det har blitt så billig at det nesten er billigere å kjøpe nytt enn å vaske det.
Kast mindre klær i søpla
For å redusere den negative påvirkningen vårt klesforbruk har på planeten, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre. Det første er å kaste mindre klær. Mine barn er de to eldste i en etterhvert stadig voksene gjeng med fettere og kusiner i min familie. Sånn sett har jeg hatt gleden av å sende kilovis med barneklær videre til de mindre barna i familien – til stor glede for både barna selv (som synes det er kult med klær fra den kule store kusina og fetteren) og foreldrene som slapp å kjøpe nye klær. Veldig ofte er jo klærne like fine, ettersom de ikke rekker å bruke dem stort før de vokser fra dem. Noe billig skit har vi selvsagt måttet kaste underveis, noe som har gjort meg mer bevisst på å kjøpe kvalitet også til barn.
Det internasjonale flyttebyrået Movinga gjorde for litt siden en undersøkelse blant 12000 husstander i flere land. Konklusjonen var blant annet at i løpet av 12 måneder bruker de fleste av oss ikke mer enn 80 prosent av garderoben vår. Med andre ord ligger det mye ubrukte klær i skap og kommoder.
Men, viktigere enn å sørge for gjenbruk å resirkulering er ganske enkelt å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet når du kjøper klær. Kjøp plagg av høyere kvalitet. I stedet for tre billige ullgensere fra HM, kjøp én av høyere kvalitet. Det er som oftest en sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøp færre, men dyrere ting som varer lengre. Jeg har en vinterfrakk i ull og kasjmir fra Corneliani som var altfor dyr da jeg kjøpte den. Men, etter snart 15 år er den fremdeles nesten som ny. Jeg har måttet bytte innerforet en gang, men ellers er den like fin. Det er et annet poeng ved å kjøpe dyrere kvalitetsplagg – det lønner seg å reparere dem. Om fôret på en vinterfrakk til 999 ryker, lønner det seg jo ikke å bruke 1500 på nytt. Du vil sette mer pris på, og passe bedre på et kvalitetsplagg enn noe billig skit.
Under årets store motemesse i Firenze, Pitti Uomo, var det særlig ett plagg som hadde fått en rensessanse – den høyhalsede genseren.
Høyhalser, turtleneck, roller neck eller polo – det er et plagg med nesten like mange navn som bruksområder. Basically snakker vi om en genser, enten i bomull, ull eller kasjmir med en rullet høy hals som sitter tett rundt halsen.
Det fine med høyhalseren er at den kan brukes til så godt om alt. Du kan bruke den under sn skjorte for varmen, eller utenpå som et alternativ til skjorte under en jakke. Alt kommer an på struktur og tekstur på høyhalseren. Om du går for en grov og tykk høyhalser, som for eksempel en Aran-type, blir det kult med jeans eller cordbukser og en Barbourjakke eller en peacoat utenpå. Du blir neppe like tøff som Ernest Hemmingway, men du er klar for enhver høststorm iallefall.
Du er kanskje tøff, men du er ikke Ernest Hemmingway-i-fiskergenser-tøff
En annen måte å bruke høyhalseren på er som et alternativ til skjorte under en dressjakke eller blazer. Her er det ekstra viktig å passe på tekstur. Det ser ikke bra ut med en tykk, ullen høyhalser under en lett ulldress. Da er det bedre å gå for en tynn og glatt genser i merinoull. Japanske Uniqlo, som nå også finnes i Stockholm, har et imponerende utvalg farger. Når de i tillegg er billige og av høy kvalitet er det bare å fylle skapet!
Eksempel på høyhalser under blazer
(Foto: Luca Faloni)
Til tweedjakke eller andre,litt mer ullne jakker, kan det være fint med en høyhalser med litt mer struktur. Nettopp de litt grovere høyhalserne var de som var mest populære på årets Pitti Uomo. Høyhalseren blir et mye mindre formelt alternativ til skjorten, men kan bli veldig stilig. Du kan både legge deg ton-i-ton, for eksempel med en mørk marineblå høyhalser til en blå blazer, eller velge kontrast med en lys grå. I kombinasjonen jeans og blazer synes jeg faktisk en stilig høyhalser kan løfte den kombinasjonen (som jeg egentlig ikke er noe fan av) flere hakk.
Høyhalseren er også fin alene. kombiner den med et par flanellsbukser, cord eller jeans og et par støvler. Det er både tøft og elegant.
Apples avdøde toppsjef Steve Jobs var berømt for sin svarte høyhalser
(Foto: Wikipedia Commons)
Den sorte høyhalseren ble gjort til et kultplagg av Apples avdøde toppsjef Steve Jobs, og jeg har ikke tall på hvor mange menn i kreative yrker jeg har sett i sorte høyhalsere og sorte jeans.
Det er et par ting du må tenke på omdu skal bruke høyhalser. som alltid er jeg jo en tilhenger av kvalitet, men på samme måte som en vinterfrakk lett avslører seg som billig, er også kvalitetsspøkelset nådeløst på høyhalsere. Billige høyhalsere blir fort nuppete under armene (siden du oftes ikke vil bruke skjorte, men eventuelt bare en t-skjorte eller lagermet polo under. et annet tydelig tegn på dårlig kvalitet er at den blir slaskete i halsen. Det er ikke behagelig om halsen er for stram, men en slaskete genserhals ser ikke bra ut. Den skal sitte godt inntil halsen.
Mørk blå høyhalser i kasjmir fra Luca Faloni (Foto: Luca Faloni)
Selv har jeg lenge vært en tilhenger av høyhalser på damer, men litt mer skeptisk til samme plagget på menn. Men, i det siste har jeg sett mange gode kombinasjoner, og etter lang vurdering kjøpte jeg min aller første høyhalser denne uken. Det ble en brun, sypermyk sak i kasjmir fra Luca Faloni. Jeg ser for meg å både bruke den under tweedjakke, eller bare til et par cordbukser eller jeans. På hytta – der jeg alltid fryser – blir det digg å dra på høyhalseren – kanskje tilogmed med en cardigan utenpå.
