Sapeurs – Congos dandier

Sapeurs – Congos dandier

Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.

La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som «Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer». Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr «antrekk».  La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.

Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra «herrefolket» brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.

Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.

For mer om sapeurs, anbefaler jeg å se dette halvtimesprogrammet som ligger på YouTube, eller denne fotoreportasjen fra BBC.

Kjøp en ekstra dressbukse

Kjøp en ekstra dressbukse

Jeg bruker dress på jobb nesten hver dag. Gjør du det bør du ha noen å bytte mellom. Både for at du ikke skal se ut som du bruker de samme klærne hver dag, og for at dressen skal få litt hvile av og til.

De av oss som bruker dress til daglig har også et større forbruk av dresser enn  de som bare bruker dressen når de skal «pynte seg». Både fordi vi kan bli lei av en dress etterhvert og fordi de ganske enkelt slites. Selv dresser av god kvalitet blir slitt om de brukes mye.

Det er særlig buksene som slites.  De fleste av oss sitter på standard kontorstoler trukket i ett eller annet syntetisk materiale, vi går inn og ut av biler, sitter i flyseter. Alt dette er ting som sliter på buksene. Selv sliter jeg særlig buksene i skrittet. Andre sliter på rompa, mens andre igjen sliter i knærne.

Et tips for å få dressen til å leve lenger, er å kjøpe en ekstra bukse samtidig. Ikke alle som selger konfeksjon gir deg den muligheten, men i min favorittbutikk i Oslo – Menswear – er det aldri noe problem.  Da jeg kjøpte miin siste dress der, hadde de ikke en ekstra bukse i min størrelse inne. Et par uker senere ble den ekstra buksen levert på kontoret. Dét kaller jeg service!

Trikset er å kjøpe en bukse i samme stoff på samme tid. Selv stoffer fra kjente produsenter kan ha små nyanseforskjeller mellom stoffrullene. Kjøper du en ekstra bukse til dressen med én gang er du sikret. Jeg har en ekstra bukse til de aller fleste dressene mine – iallefall de jeg bruker til hverdags – og jeg bruker ekstrabuksene om hverandre slik at de blir mer eller mindre likt slitt. Da jeg i vinter hadde «brukt opp» begge buksene i en veldig god dress jeg hadde hatt i flere år, var også jakken blitt slitt og jeg kunne med god samvittighet kaste hele dressen. Den hadde gjort jobben sin.

Så dagens tips – kjøp alltid to bukser!

Min nyeste dress fra Viero Milano. Mørk blå men svake lyseblå ruter. Nå også med ekstra bukse. (foto: Volker Grünauer)

var uri = ‘https://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(19865732)a(32307)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(»);

Hvorfor er det er knappehull på jakkeslaget?

Hvorfor er det er knappehull på jakkeslaget?

Har du noen gang lurt på hvorfor det er et knappehull på venstre jakkeslag? Det er jo ganske rart med et knapphull der, uten noen korresponderende knapp. Men kan du se for deg en dressjakke uten knapphull på jakkeslaget?

Jeg har ikke klart å finne noen definitiv forklaring på hvorfor knapphullet der der – men jeg kommer til å presentere noen teorier.

Knepping mot vinden
Den kanskje mest sannsynlige bakgrunnen for knappehullet er at de militære uniformsjakkene som dressen stammer fra kunne brettes helt over og festes med knapper. Slik kunne jakken lukkes helt og bæreren beskyttes mot vinden. Et eller annet sted på veien forsvant knappen på undersiden av høyre jakkeslag – mens knapphullet ble værende. På noen tweedjakker finnes knappen fremdeles, i tillegg til en liten hempe på undersiden av slaget litt lenger opp som gjør at jakken kan kneppes helt opp i halsen og dermed gi ytterligere beskyttlse mot vær og vind. Jeg har prøvd å brette over jakkeslagene og det ser litt dumt ut – jeg enbefaler heller å bruke frakk utenpå eller et skjerf.

Holde på hatten
En annen teori går på at knapphullet stammer fra den gang menn brukte hatt. Den amerikanske hatteprodusenten Worth & Worthn lanserte på 1920-tallet hatter med en elastisk snor med en knapp i enden. Denne knappen kunne så festes i knapphullet og dermed hindre at hatten blåste av i vinden. Personlig tror jeg dette er mer egg enn høne  – noen fikk en god idé til å utnytte knapphullet til noe. Jeg tviler sterkt på at knapphullet kom for å feste hatten.

Prins Albert og dronning Victoria

Den romantiske blomstergesten
Den kanskje søteste teorien – men som jeg fester enda mindre lit til enn hattesnoren – stammer (som så mye annet innen herrestil) fra det engelske kongehuset. Nærmere bestemt prisn Albert og dronning Victoria. På deres bryllupsdag skal prins Albert ha kuttet et hull i jakkeslaget sitt for å sette en av blomstene fra buketen han fikk av Victoria på jakken.

Og som vi vet fra tidligere, det de engelske kongelige gjør det sprer seg til folk flest etterhvert, og det skal ha ført til at alle menn ville ha et hull i jakkeslaget.

Problemet med denne teorien – iallefall om man skal tro historien om blomstene på bryllupsdagen – er at bilder og malerier fra bryllupet tydelig viser at Albert giftet seg i uniform – med høyt kneppet jakke uten slag.

Maleri av George Hayter fra Albert og Victorias bryllup – helt uten jakkeslag

Uansett årsak – knapphullet er der, og jeg tror ikke det blir borte med det første. Jeg har sett en del dresser, gjerne med smale slag, som til og med har to knapphull under hverandre. Knapphullet er en dekorativ detalj som er fin alene, men som også kan være utgangspunkt for litt ekstra pynt.

En liten rød knapp på jakkeslaget viser at jeg støtter Rød Knapp-aksjonen, mot vold mot kvinner

Som Lars Bratsberg var inne på i sin første gjesteblogg er det fint med litt pynt på jakkeslaget. Mange velger å ha en liten pin med selskapets logo på i jakkeslaget, du ser knapt en amerikansk mannlige politiker uten amerikansk flagg på jakkeslaget, eller du kan vise din støtte til kampanjer som rosa sløyfe eller rød knapp-aksjonen.