Test av Lorang by Zeno (sponset)

Test av Lorang by Zeno (sponset)

Etter at jeg skrev saken om det norske skjortemerket Lorang by Zeno i slutten av mai, endte jeg opp med å ikke måtte betale for skjortene jeg bestilte. Tusen takk, Zenostore. Så, her kommer dagens disclaimer: denne saken er skrevet etter at jeg fikk tre skjorter sendt gratis i posten så da er vel dette å regne som et «sponset innlegg».

På bakgrunn av de to skjortene jeg har testet –  Slater non-iron og lys blå Oxford –  har jeg skrevet en liten test av Zeno.

Zenostore har et godt og bredt utvalg. Selv om de skriver at de satser på litt konservative norske menn, med fokus på hvite og blå skjorter synes jeg utvalget er bredt og godt. Her er det både modeller, mønstre, farger og snipper å velge mellom. Det eneste jeg savner er skjorter med dobbel mansjett. Jeg har mange mansjettknapper, og liker å bruke mansjettskjorter på jobb. Riktignok har skjortene jeg fikk hull i mansjettene for knapper, men det blir ikke det samme  med enkle mansjetter. I det minste burde de ha én formell hvit mansjettskjorte i sortimentet, og Zeno lover at de skal ha mansjettskjorter i sortimentet i løpet av sommeren. Veldig bra!

Nettbutikken er enkel å navigere, beskrivelsene av skjortene er gode og det er bra med bilder. Det jeg kanskje savner er mer informasjon om skjortestoffene, opprinnelsesland, kanskje også mål på skjortene og mer info om Zeno. Det siste er det kanskje bare en klesnerd som meg som savner. Skjortene kommer i posten i løpet av 2-3 dager, og butikken har fri frakt – noe som alltid er et pluss i mine øyne.

Enkel mansjett på Slater-skjoten

Den første av skjortene jeg testet var  Slater non-iron. Jeg var selvsagt spent på passformen – det er alltid litt gambling når du kjøper klær på nettet. Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til skjorter som kommer i størrelser som M/L/XL og ikke i 39/40/41 osv. Én centimeter i halsen kan ha ganske mye å si. Siden jeg ikke kjente størrelsene til Zeno bestilte jeg i Large med regulær passform (jeg har ikke en slimfit kropp …. ennå). Skjorten passet overraskende bra! Den var passe i halsen, så jeg tipper den er nærmere 41 enn 42 , og passformen var god. Som vanlig var den litt lang på ermene, men ikke mer enn forventet. Det er en grunn til at jeg vanligvis får sydd mine skjorter etter mål. Mansjettene har to knapper, slik at det går an å bruke dem til å regulere lengden noe, uten at det egentlig hjalp meg så mye.

Fredagens antrekk – skjorte fra Lorang by Zeno, stripet linblazer fra Zara og bomullsvest fra Brooks Brothers.

Stoffet er mykt og det er et veldig fint hundetannsmønster som gir bra liv i skjorten. Hvite knapper sydd på med oransje tråd var også en morsom detalj, men noe som trakk ned her var at det var en noen løse småtråder i sømmene og knapphullene. (det meste falt av i vask, men dette er en liten ting de godt kunne fikse i etterbehandlingen). Imidlertid er knappene er godt festet, og ser ikke ut til å være løse. Dét er jo også det viktigste.

Denne skjorten var strykefri, og holdt seg fin og krøllfri gjennom hele dagen. jeg brukte den først på kontoret med slips til på dagen, og etter at jeg kom hjem beholdt jeg den på. Jeg bare tok av slipset og brettet opp ermene og da fungerte den godt til jeans også på turen til hytta.  Denne skjorten fungerer like godt til dress, chinos og jeans – endog til shorts.

Etter at jeg hadde vasket den, gjorde jeg som det sto på siden, og bare hang den opp på en henger rett fra vaskemaskinen. Skjorten selges som «strykefri», og for de aller fleste er den helt sikkert glatt nok etter vask. Jeg er imidlertid ganske pirkete, og jeg må nok ta en runde med strykejernet før jeg vil bruke den igjen.

Alt i alt var dette en veldig bra skjorte som kan anbefales. Særlig likte jeg det myke stoffet, og mange vil nok sette pris på at den er så godt som strykefri. Det fine hundetannsmønsteret passer godt både til dress og mer uformelle antrekk. Denne kommer jeg til å bruke mye. Jeg har en annen skjorte i hundetannmønster fra før av, men der er «tennene» større noe som gjør den vanskeligere å kombinere med slips.

Lys blå button-down Oxford-skjorte fra Zeno. Legg merke til løse tråder her også

Den andre skjorten jeg testet denne gang var en enkel lys blå button-down Oxford-skjorte. Igjen var størrelsen helt fin, den satt fint i halsen og passformen var god. Lengden på ermene kunne jeg ikke gjøre så mye med, men de var ikke plagsomt lange (som for eksempel Gant sine). Også på denne var det noen løse tråder i sømmene, men her også på knappene uten at det ser ut til at de er i fare for å løsne. Denne hadde litt mer kontrastdetaljer, med oransjerutete stoff i halsen og på innsiden av mansjettene – en fin detalj.

Denne skjorten selges ikke som «strykefri», men i beskrivelsen skriver Zeno «Denne bomullsskjorte er lettstelt og behandling gjør at skjorten ikke blir krøllete under bruk eller etter vask.» Det var vel sånn halvveis sant. Den holdt seg fin og glatt under bruk, men var like krøllete som andre Oxfordskjorter etter vask og må definitivt ha en runde med strykejernet. Som den andre skjorten holdt passformen og snippene seg like fine etter vask.

En helt grei skjorte til den prisen, og jeg mistenker at dette er en type skjorte som bare blir bedre med tiden. Etter 10-20 vask har jeg en følelse av at denne kommer til å være myk og god og passe slitt og bli en jeans eller chinos-favoritt. Den er egentlig litt for uformell for dress, men åpen i halsen uten slips passer den godt til blazer og chinos eller bare til fritidsbruk.

Lorang by Zeno er ikke helt premium, men til en pris på 899 og fri frakt er det helt ok skjorter. Jeg skulle ønske meg et større utvalg, noen skjorter med doble mansjetter og kanskje hele størrelser, men det er stor sjanse for at jeg kommer tilbake til Zenostore.no igjen.

 

Advertisements

Chinos

Chinos

God søndag og fjerde søndag i advent. Enkeltspents julekalender har kommet til den 18. luken og der finner vi et plagg som både er et av mannens basisplagg og en klassiker – chinosbuksene.

Slim Bedford Chino fra Ralph Lauren. (foto: Ferner Jacobsen)
Slim Bedford Chino fra Ralph Lauren. (foto: Ferner Jacobsen)

Chinos er bomullsbukser med flat front, rette ben og skråstilte lommer. De kommer i dag i mange farger, men den klassiske chinosbuksen er  lys beige eller khaki. Chinos er et av d virkelige basisplaggene i mannens garderobe, som kan brukes til alt. Et par lyse chinos fungerer like godt til en blå blazer og en blå Oxfordskjorte eller en tweedjakke, som brettet opp med et hvit t-skjorte.  Med et par chinos i overnight bagen er du klar for både fritid og arbeid.

Chinosen har – som mye annet vi har vært innom på Enkeltspent – sin opprinnelse i det militære. På 1800-tallet var de britiske styrkene verden over kjent for sine røde uniformsjakker («red-coats»), men i 1848 besluttet kommandøren for de britiske

Britisk uniform fra India på 1800tallet
Britisk uniform fra India på 1800tallet

Corps of Guides i området mellom India og Afghanistan at de røde jakkene og hvite buksene de brukte ikke var særlig praktiske. Ikke fungerte de så godt som kammuflasje heller. Han fikk sydd nye uniformer i et vevd bommullstoff i en lys jordfarge. Fargen fikk navnet khaki etter det hindiske ordet for støv. Buksene ble raskt populære, og ble fra slutten av 1800-tallet standard for de britiske styrkene i tropiske strøk.

Amerikanske styrker på Fillippinene under den korte Spansk-Amerikanske krigen i 1898 adopterte også khakibuksene, som amerikanerne kalte «chinos». Etymologien bak ordet chinos er litt uklar, men mest trolig har det med

Amerikanske soldater i chinos under andre verdenskrig
Amerikanske soldater i chinos under andre verdenskrig

det spanske ordet for kinesisk å gjøre. Noen påstår at buksene ble sydd av stoff fra Kina, mens andre mener buksene ble laget i Kina, eller av kinesiske skreddere på Fillippinene. Chino skal også være spansk-amerikansk slang for «toasted» – og de amerikanske soldatene kjente seg nok ganske «toasted» i den fillippinske jungelen. Chinosene ble tatt opp som en del av uniformen til den amerikanske hæren i 1902, og buksene kom til amerikanske forbrukere først som en del av overskuddslagrene fra hæren.

I dag er chinosene en naturlig del av enhver manns garderobe, og alt etter tilbæhøret kan man være business casual eller helt casual. Uansett, man kan se stilig ut i bare et par chinos og en piquet – som John F. Kennedy her.

Ha en fortsatt velkledd førjultid!

JFK i chins, piquetskjorte ofg loafers uten sokker. Enkel eleganse der!
JFK i chins, piquetskjorte ofg loafers uten sokker. Enkel eleganse der!

 

Hvit t-skjorte

Hvit t-skjorte

Med bare to uker igjen til jul har vi kommet til den tiende luken i Enkeltspents julekalender og her finner vi en enkel hvit t-skjorte.

Jeg har tidligere vært inne på det jeg vil kalle mannens basisplagg – som den lyseblå Oxfordskjorten og den blå blazeren. Den hvite t-skjorten er også en del av mannens basisgarderobe.

Pima Cotton t-skjorte fra Viero Milano (foto: Menswear)
Pima Cotton t-skjorte fra Viero Milano (foto: Menswear)

T-skjorten er jo egentlig undertøy, men den klassiske hvite t-skjorten i bomull fungerer like bra under skjorten som i stedet for skjorten i mange tilfeller. Jeg havnet en gang i en debatt på Twitter om hvorvidt det er ok å ha en hvit t-skjorte under skjorten, og min konklusjon er at t-skjorte under skjorten er helt ok. Skjorten startet, som jeg skrev tidligere, som undertøy. Egentlig skulle jo skjorten beskytte jakken mot svette og skitt fra kroppen, men ble etterhvert ytterplagg. Med en t-skjorte under skjorten, slipper du vanligvis å vaske skjorten etter en dag – og det er jo både praktisk og miljøvennlig. Er du av typen som ikke vil at det skal synes at du har t-skjorte under skjorten kan jeg anbefale t-skjorter med v-hals. Styr for all del unna skjorter med trykk, spesielt om du har lys skjorte over.

Annonse for "union suit" fra 1902
Annonse for «union suit» fra 1902

T-skjorten dukket opp i USA på 1800-tallet, da en smarting fant på å dele datidens vanlige undertøy for menn, den såkalte «union suit» som var en tettsittende «one-piece», i to – med løse underbukser og overdel. Overdelen ble raskt populær blant amerikanske arbeidsfolk, særlig gruvearbeidere og havnearbeidere som trengte et lett plagg på overkroppen i varmen. Hvite t-skjorter i bomull, uten knapper og med korte ermer ble en del av amerikanske soldaters uniformsutrustning i den spansk-amerikanske krigen i 1898. Meningen var at denne

James Dean
James Dean

skulle brukes under uniformen, men det ble vanlig at soldatene – når de ikke var i strid – droppet uniformsjakkene og bare brukte t-skjortene.

Den hvite t-skjorten har med årene blitt ikke bare undertøy, men et moteplagg i seg selv, godt hjulpet av ikoniske t-skjortebrukere som James Dean og John F. Kennedy. Sammen med et par chinos eller jeans er den hvite t-skjorten alltid en vinner. Ha den under en cardigan eller en hettejakke, eller ha skjorten oppknept og hengende utenpå.

John F. Kennedy
John F. Kennedy

Selv pakker jeg alltid flere hvite t-skjorter når jeg skal på ferie. Uansett bukser eller shorts – også til fargerike badeshorts – funker den hvite t-skjorten alltid!

Selv om jeg personlig aldri ville brukt t-skjorten under dress eller blazer, ser jeg at det blir gjort. Den kanskje fremste talsmannen for t-skjorte under dressjakken er utvilsomt Don Jonson som Crocket i Miami Vice på 1980-tallet.

Don Johnson og Philip Michael Thomas som henholdsvis Crocket og Tubbs fra den ikoniske 80tallserien Miami Vice. Det var sjelden vi så Don Johnson i noe annet enn t-skjorter under dressjakken
Don Johnson og Philip Michael Thomas som henholdsvis Crocket og Tubbs fra den ikoniske 80tallserien Miami Vice. Det var sjelden vi så Don Johnson i noe annet enn t-skjorter under dressjakken

Aner du ikke hva du skal ønske deg til jul? Hvorfor ikke ønske deg et par nye hvite t-skjorter? Jeg tar med jevne mellomrom en opprydding i mine hvite t-skjorter og kaster de som har blitt for slitt eller begynner å gulne. Men, jeg innrømmer at jeg har et par skikkelig gamle fra Dovre som er ganske slitt, men som er utrolig behagelige.

Ha en fortsatt velkledd førjulstid.

 

menswearad

Lys blå button-down Oxfordskjorte

Lys blå button-down Oxfordskjorte

Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)
Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)

Det har blitt 7. desember, og i den syvende luken i Enkeltspents julekalender  «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» har vi kommet til et av de virkelige basisplaggene i mannens garderobe – den lyseblå button-down Oxfordskjorten.

En lys blå Oxford-skjorte  fungere like godt med oppbrettede ermer og shorts eller jeans, som til en blå blazer og grå flanellbukser. Selv om button-down skjorter er noe mer uformelle, fungerer det også med en pin-point Oxfords button-down til dress på kontoret. Til de mer formelle anledningene, der du ville brukt mørk dress, ville jeg ikke anbefale en button-down Oxford.

Oxford-vev
Oxford-vev

Oxford er ikke stoffet, som vanligvis vil være 100% bomull, men typen veving. Oxford-veven minner mest om en flettet kurv, med to tråder i lengden og høyden. Dette er en grovere vev enn for eksempel poplin, noe som er det som gjør skjorten mindre formell.

Det som gir Oxford-skjortene det krakteristiske nesten småprikkede perforerte mønsteret er at veven består av både fargede og ufargede tråder. Oxford-veven finnes i flere varianter, fra den grove som passer best til jeans, til fint vevde Royal Oxford eller Pinpoint Oxford. Disse siste er som oftest veldig myke, samtidig som de er slitesterke og luftige. Ikke rart at Oxfordskjorten er populær om sommeren.

Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)
Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)

Hvorfor veven heter Oxford er ikke helt klart, men én av historiene peker på et nå ukjent skotsk veveri som ga stoffene sine navn etter prestisjetunge universiteter som Harvard, Yale, Cambridge og Oxford. Hva som skjedde med de andre stoffene sier historien ingenting om, men jeg har aldri hørt om en Yale skjorte…

Jeg har hatt mange lyseblå button-down Oxfords oppigjennom årene, men i dag har jeg ingen. Jeg har imidlertid fått laget noen lyseblå pinpoint Oxfords med cut-away-krage på TailorStore som jeg bruker til dress. Spørs om ikke det er på tide med en litt grov button-down Oxford til sommeren igjen.

Skjorten

Skjorten

Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.

Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.

Velkedde engelske herrer, ca 1870. By Unknown - The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151
Velkedde engelske herrer, ca 1870.
By Unknown – The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151

Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.

Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.

Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.

Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste  – av alle skjortesnipper. Kalles også «Business». Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.

Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no

Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.

Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore

Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.

Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore


Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.

Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no

Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte «konvertible» – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.

Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg

Turnbull & Assers "James Bond Dr. No shirt"
Turnbull & Assers «James Bond Dr. No shirt»

Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt «The James Bond Dr No shirt«. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.

Stoff

Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt «tårta på tårta».

I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.

I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.

Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare

Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp

en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket «white-collar» brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for «blue-collar»-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.

Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper  – slik at de fremdeles var «white collar». Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.

Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.

Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear

Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.

Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!

Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.

Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt «sexylubben», slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 –  skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.

Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til  ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.

Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.

Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave: