Hylton Briefcase

Hylton Briefcase

Mange kvinner jeg kjenner, inkludert min egen kone, er glad i vesker. Og de har mange. For oss menn er behovet for vesker ikke like stort. Vi trenger en overnight bag, kanskje en dressbag og en veske til å bruke på jobb. Noe skal vi jo ha pc og notatbok og kanskje en avis (eller en Kindle) i på vei til og fra jobb. Den gamle stresskofferten er erstattet av lettere, mykere vesker til daglig bruk.  Jeg har brukt litt forskjellige vesker gjennom min karriere, og det viktigste for meg – i tillegg til at de ser stilige ut – er at de har plass til alle greiene jeg skal ha med meg frem og tilbake. Først og fremst er det laptopen, men også ledninger og annet småtteri.

Nå var det på tide å bytte ut den vesken jeg hadde, og i The Rake kom jeg over en flott veske fra den lille britiske produsenten Hylton Goods. Hylton Goods ble startet av William Hylton etter at han gikk ut av designskolen Central St. Martins i London.

Hylton ble inspirert av bestefarens veske som han hadde hatt i 40 år, og han ville gjenskape produkter som både var av høy kvalitet til god pris og som var tidløse.

Altfor ofte er det sånn i dag at luksusmerker er for fokusert på mote og trend, til altfor høy pris. Det jeg vil gjøre med Hylton Goods er å tilby klassiske, tidløse produkter i klassisk britisk eleganse. Uten at det koster skjorta, sier William Hylton til Enkeltspent

Enn så lenge har Hylton Goods bare ett produkt – The Hylton Briefcase – men planlegger en større kolleksjon. Blant annet er en weekendbag og mindre skinassessoarer på trappene.

The Hylton Briefcase i grønn semsket skinn
(foto: Hylton Goods)

The Hylton Briefcase kommer i både bomull og semsket skinn. I bomull finnes den i grønn, blå og svart, mens den kommer i grønn, brun og grå i semsket skinn. Jeg vurderte lenge både den brune og den grønne, men endte til slutt med å kjøpe den i grønt semsket skinn. Jeg liker fargen veldig godt. Jeg har alltid likt grønt, og denne mørke, myke grønnfargen er veldig fin. Skinnet er mykt, men vesken holder allikevel formen også når den er tom. Håndtakene og undersiden er i mykt svart lær, og håndtakene er veldig gode å holde i.

Jeg bestilte min Brifcase på hytongoods.com og fikk den levert på Posten etter noen få dager (med en liten ekstraregning for toll og import). Den høye kvaliteten på vesken gjenspeiles i innpakningen. vesken kom i en flott hvit gaveeske, pakket inn en støvpose. Innpakningen var så gjennomført og av så høy kvalitet at jeg åpnet pakken med ærefrykt. Det er også noe av poenget bekrefter Hylton:

Jeg har designet hele pakken. Dette er kundens førsteinntrykk av merkevaren, og det legger grunnlaget for hele din opplevelse med Hylton Goods, sier han.

Hylton Goods tuller ikke med innpakningen

Her er det god plass både til laptopen, notatboken, Montblanc-pennen og annet småtteri jeg trenger. Testet den sist uke da jeg skulle intervjue sjefen for Pilot Flight Academy til Flypodden, og da var det også bra plass til kamera og mikrofon.

I tillegg til hovedrommet i vesken, har den også et eget polstret rom til for eksempel laptopen, og smårom til lommebok, penner og annet småtteri som man trenger å ha med seg. På utsiden har vesken en liten lomme som du lett kommer til. Her er kan du legge inn mobilen, en avis eller en Kindle. Her skulle jeg egentlig ønske at det hadde vært mulig å lukke denne lommen med en glidelås eller noe. Det kan hende at jeg “hacker” den lommen med en sikkerhetsnål. Ellers har jeg fint lite å klage på når det gjelder the Hylton Briefcase.

The Hylton Briefcase i brunt semsket skinn
(foto: Hyton Goods)

Hylton Goods er et spennende nytt bekjentskap, som jeg håper kommer med flere fine skinnvarer over nyttår. William Hylton lover å fortsette å lage produkter basert på merkevarens fokus på tidløshet, kvalitet og godt håndverk. Det er bare å glede seg.

Alle veskene lages kun i 50 eksemplarer, og det begynner å tømmes i lageret, så skal du sikre deg an av disse må du kjappe deg. Hylton Goods selges kun i noen få butikker, samt på deres egen nettside. I 2018 kunne de ta og føle på produktene i en pop-up butikk i Piccadilly Arcade i London. Hvem vet, kanskje popper de opp igjen.

 



 

Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!

Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet.

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium fra i fjor siden skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

 

Skjorte fra Labfresh

Skjorte fra Labfresh

Tenk deg en skjorte du aldri trenger å vaske. Som ikke blir flekket om du søler kaffe eller vin og som ikke krøller.  Det er det danske Labfresh lover med deres skjorter.

Teamet bak Labfresh har utviklet et stoff – i 100% bomull – som med deres FreshCore-teknologi gjør at vanndråper (og vindråper da) preller av overflaten og dermed ikke setter flekker. Under spinningen av stoffet, legges det en hinne rundt bomullstråene. Denne gjør at stoffet både blir antibakterielt, vannavstøtende og lett å stryke. Samtidig beholder det bomullens naturlige egenskaper og puster.

Labfresh business-skjorte med lyseblå striper
(foto: Labfresh)

Etter å ha fulgt Labfresh en stund, blant annet gjennom et par crowfunding-prosesser, tok jeg sjansen og kjøpte en lys blås stripete business-skjorte nå i våres. Jeg ble positivt overrasket, både over passformom alle off-the-rack-skjorter er den litt lang på ermene, men ikke så mye at det gjør noe.

Jeg måtte selvsagt teste Labfresh´løfter om at skjorten både kunne brukes i flere dager uten å vaskes (nettsiden deres sier 3,5 ganger uten å vaskes), og hvorvidt den virkelig prellet av væske. I løpet av en dag oppdaget jeg med en gang at skjorten ikke krøllet nevneverdig. Senere fikk jeg testen den skikkelig på en lang reise til Sør-Afrika, der den hverken så ut som en krøllehaug eller luktet vondt  –  selv om jeg hadde hatt den på meg i nesten et døgn.

Jeg har vasket denne skjorten én gang etter at jeg fikk den. Før jeg kastet den i vaskemaskinen denne gangen – etter en lang reise fra Sør Afrika – brukte jeg skjorten sikkert 5-6 ganger. Den fikk en runde i min LG Styler, men egentlig hadde det ikke trengt det.

I tillegg til nettbutikken, har Labfresh også én fysisk butikk – i Amsterdam. Der kan du prøve alle produktene, lære mer om teknologien og møte grunnleggerne – og få en gratis kopp kaffe, eller en øl (de er jo faktisk danske!).

Labfrehs’ butikk i Brouwersgracht 14h i Amsterdam

Labfresh utvider sitt produktsortiment hele tiden, og selger nå business-skjorter, fritidsskjorter, t-skjorter og poloskjorter. I tillegg til skjorten, kjøpte jeg en hvit t-skjorte i piquetvev. Denne kommer til å bli brukt mye neste sommer. En t-skjorte som ikke tar flekker, og som ikke tar til seg lukt? Det må jo være det perfekte plagget å ha med seg på ferie!

Labfresh-teamet er det verdt å følge med på – regner med at det kommer mer spennende ting fra dem fremover.

 

Digg t-skjorte fra Viero Milano [sponset]

Digg t-skjorte fra Viero Milano [sponset]

Den hvite t-skjorten i bomull er, som jeg har skrevet tidligere, en selvskreven del av den elegante manns garderobe. Min favorittbutikk i Oslo, Menswear, har nå begynt å selge en oppdatert versjon av klassikeren – i modal.

Modal er et naturprodukt som lages av cellulose, på samme måte som rayon, men modal lages bare av bøketre. Sånn sett er det rent naturprodukt, selv om det går en del kjemikalier med i prosessen. Allikevel skal modal være mye mer miljøvennlig enn bomull, blant annet ettersom kjemikaliene går i en såkalt “closed loop” og gjenbrukes. Modalproduksjon gir veldig lite utslipp og er i utgangspunkt klimanøytral.

Modal er silkemykt og kjennes kjølig mot kroppen. Blant stoffets mange gode egenskaper er motstand mot krøller, 50 prosent mindre krymping enn bomull og modal transporterer fuktighet godt. Sånn sett er det perfekt i t-skjorter. Videre holder det fargen godt, og i motsetning til rayon holder det også formen vask etter vask. Det er ganske enkelt et stuperstoff!

Vieros t-skjorter i modal kommer i eksklusive gaveesker. Perfekt som gave!

Jeg fikk teste en hvit t-skjorte med v-hals og den her supermyk og digg å bruke. Størrelsene er litt små, så jeg måtte gå fra L til XL. Til gjengjeld er de ganske lange, noe som er perfekt om du skal bruke den under skjorte. Da er du nesten garantert at den ikke sklir opp i ryggen.

T-skjortene kan enten kjøpes i en av Menswear butikker i Oslo eller Trondheim, eller via nettbutikken og koster 299 kroner.

 

Slutt å kjøpe drit!

Slutt å kjøpe drit!

Jeg er glad i nye ting. Det tror jeg vi alle er. Det skjer noe i reptilhjernen når jeg kan brette ut en ny genser, åpne en ny skjorte, eller ta på en helt ny dress for første gang. Lavere priser på klær, sammen med generelt god råd, har gjort at vi kjøper flere og flere nye plagg. Det gir en god dose med endorfiner så godt som hver gang, men er det egentlig så smart å kjøpe fire billige skjorter når det hadde holdt med en eller to? Kanskje til og med i bedre kvalitet som hadde levd lenger?

Verdens nest mest forurensende industri
Tekstilindustrien er verdens nest største forurenser, bare slått av oljeindustrien. Totalt konsumeres det noe sånt som 80 milliarder nye klesplagg årlig, og vi kaster mer enn 350 tonn tekstiler.

Ifølge en Greenpeace-rapport fra 2016 er vi konsumenter verstingene. Mens industrien resirkulerer 75 prosent av det som ikke blir solgt, klarer vi bare 15 prosent. Resten kastes. Fra 2000 til 2014 doblet verdens klesproduksjon. Gjennomsnittskonsumenten kjøper 60 prosent flere plagg, men beholder dem bare halvparten så lenge som for 15 år siden. Dette gir et enormt søppelberg. I snitt lever et plagg i bare tre år.

Gjennomsnittshusholdningens årlige miljøfotavtrykk, kun relatert til klær, tilsvarer vannet i 1000 badekar og CO2-utslipp tilsvarende å kjøre familiebilen 10000 kilometer. Dersom levetiden til hvert plagg ble forlenget med bare tre måneder, ville miljøpåvirkningen bli redusert med mellom 5 og 10 prosent. Da kommer redusert søppelmengde i tillegg.

Ifølge Greenpeace kan 95 prosent av alt tøy som kastes brukes igjen – enten som de er, sydd om eller resirkulert.

Polyester = plast
Resirkulering er bare delvis en løsning. Mye billigklær lages av blandingsstoffer, gjerne med stort innslag av kunststoffer som polyester. Blandingsstoffer, knapper, trykk, glidelåser og så videre er alle ting som kompliserer resirkulering av klesfibre. Økningen i bruken av polyester – som i dag finnes i omtrent 60% av alle nye plagg – bidrar sterkt til økte CO2-utslipp og kjemisk forurensning under produksjonen. I tillegg til at CO2-utslippene ved produksjon av polyester er tre ganger så stort som for bomull, slippes mikroplast ut i naturen via vaskevannet hver gang et plagg vaskes. Totalt går det med 70 millioner fat olje for å produsere all polyesteren som bruker 200 år på å brytes ned.

Polyester – eller plast om du vil….

Klær i naturlige stoffer som bomull, ull og lin er ikke bare mer behagelige å bruke enn plagg laget av kunststoffer, men produksjonen har mindre miljøpåvirkning. Særlig et herlig naturprodukt som lin har en miljøpåvirkning som er en sjettedel av polyester og omtrent halvparten av bomull.

Dessverre er heller ikke bomull helt uproblematisk. Bomullsproduksjon står for 24 prosent av all bruk av insektmidler og 11 prosent av plantevernmiddel i verden. Det å lage én bomullsskjorte krever 2700 liter vann – tilsvarende det vannet du drikker i løpet av to og et halvt år! Derfor er det bedre å kjøpe færre, men bedre skjorter.

Bomullsplante, Alabama, USA
(foto: Pixabay)

Gjenbruk er bedre enn resirkulering, men det krever at plaggene kan gjenbrukes eller at det lønner seg å kjøpe brukt. Problemet med eksplosjonen av billigklær er at kvaliteten er så dårlig at ingen vil ha dem. Store deler av innsamlede klær i Vesten går til eksport for videresalg i Øst-Europa, Asia og Afrika. I 2014 ble 4,3 millioner tonn brukte klær eksportert. Kombinasjonen lav kvalitet på brukte klær fra Vesten, og billig import fra Kina gjør at under en tredjedel faktisk blir brukt i utviklingslandene. Strømmen av billige klær av lav kvalitet er også med på å ødelegge for lokal tekstilindustri, noe som har ført til krav om importforbud i flere afrikanske land.

Merkevarer som HM og Zara vokste seg store på 2000-tallet på billig mote med høy omløpshastighet. Særlig Zara hadde stor suksess med å bytte sine kolleksjoner månedlig eller ukentlig, fremfor de tradisjonelle to sesongene. Med lave priser, tvilsom kvalitet og billige stoffer har det segmentet som opprinnelig ble kalt «fast fashion» blitt disposable fashion. Det har blitt så billig at det nesten er billigere å kjøpe nytt enn å vaske det.

Kast mindre klær i søpla
For å redusere den negative påvirkningen vårt klesforbruk har på planeten, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre. Det første er å kaste mindre klær. Mine barn er de to eldste i en etterhvert stadig voksene gjeng med fettere og kusiner i min familie. Sånn sett har jeg hatt gleden av å sende kilovis med barneklær videre til de mindre barna i familien – til stor glede for både barna selv (som synes det er kult med klær fra den kule store kusina og fetteren) og foreldrene som slapp å kjøpe nye klær. Veldig ofte er jo klærne like fine, ettersom de ikke rekker å bruke dem stort før de vokser fra dem. Noe billig skit har vi selvsagt måttet kaste underveis, noe som har gjort meg mer bevisst på å kjøpe kvalitet også til barn.

Det internasjonale flyttebyrået Movinga gjorde for litt siden en undersøkelse blant 12000 husstander i flere land. Konklusjonen var blant annet at i løpet av 12 måneder bruker de fleste av oss ikke mer enn 80 prosent av garderoben vår. Med andre ord ligger det mye ubrukte klær i skap og kommoder.

Men, viktigere enn å sørge for gjenbruk å resirkulering er ganske enkelt å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet når du kjøper klær. Kjøp plagg av høyere kvalitet. I stedet for tre billige ullgensere fra HM, kjøp én av høyere kvalitet. Det er som oftest en sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøp færre, men dyrere ting som varer lengre. Jeg har en vinterfrakk i ull og kasjmir fra Corneliani som var altfor dyr da jeg kjøpte den. Men, etter snart 15 år er den fremdeles nesten som ny. Jeg har måttet bytte innerforet en gang, men ellers er den like fin. Det er et annet poeng ved å kjøpe dyrere kvalitetsplagg – det lønner seg å reparere dem. Om fôret på en vinterfrakk til 999 ryker, lønner det seg jo ikke å bruke 1500 på nytt. Du vil sette mer pris på, og passe bedre på et kvalitetsplagg enn noe billig skit.

Det aller viktigste du kan gjøre? Ikke kjøp drit!

Dette er mitt eneste nyttårsforsett i år.

 


Først publisert som kronikk i Dagbladet 1. februar 2019

Seersucker lappeskjorte fra Brooks Brothers

Seersucker lappeskjorte fra Brooks Brothers

Nylig bestilte jeg meg en ny skjorte fra Brooks Brothers. Det kan jo noen ganger være litt spennende å bestille klær på nett – og særlig helt fra USA, men denne gangen var faktisk sluttresultatet bedre enn forventet.

Som lesere av Enkeltspent nok har lagt merke til, er amerikanske Brooks Brothers et av de merkevarene jeg har stor facinasjon for. Jeg har ikke så mange plagg fra Brooks Brothers, men jeg er inne av og til på brooksbrothers.com og kikker på tilbudet. Tidligere i høst kom jeg over en morsom skjorte i seersucker. Ekstra morsomt var det at den var satt sammen av to forskjellige stoff, som et lappeteppe – et stripete og et rutete.

Regent Fit Patchwork Seersucker Sport Shirt
(Foto: Brooks Brothers)

Etter å ha kikket litt på den ved flere anledninger, og sammenlignet størrelse og passform med den hvite button-down-skjorten jeg har fra Brooks Brothers, bestilte jeg den lyseblå seersucker lappeteppe-skjorten.

I tillegg til den lyseblå utgaven som jeg kjøpte, finnes skjorten også i hvitt. Som mange andre skjorter fra Brooks Brothers, finnes denne i tre forskjellige passformer; Milano Fit, Regent Fit og Madison Fit. Milano er en slim-fit variant, mens Madison er en relativt løs variant. Midt i mellom finner du Regent Fit, som var den passformen jeg gikk for.

Knappe fire dager etter at jeg hadde bestilt den, ble den levert på døren av DHL. Her har mange norske nettbutikker mye å lære! Vel ute av boksen var det bare å teste den på. Flott passform. Jeg var redd at den skulle ha veldig korte skjorteflak (med tanke på bildene), men de var helt vanlige og det gikk fint å ha den nedi buksen.

Denne skjorten er utrolig myk. Selv om den er sydd sammen av flere deler, er sømmene myke. Seersuckerveven og lappene gjør at skjorten tar litt mer plass enn andre, men passformen er fremdeles god og denne har allerede blitt en favoritt. Den er en uformell og sporty skjorte, som ikke egner seg under en dressjakke (og det er en skjorte der det “skjer mye” som en av kundekommentarene på nettsiden sa). Selv om seersucker er et typisk sommerstoff, er dette en skjorte som fint kan brukes hele året. På høsten og vinteren er den fin med en hvit t-skjorte under, og en genser eller cardiagan utenpå. På sommeren vil den være super til et par chinos, eller med oppbrettede ermer utenpå shorts. Så får jeg heller leve med at datteren min mener den ser ut som sengetøy…

Skjortestoff eller sengetøy?

 

 

 

Flanell

Flanell

Da jeg skulle bestille ny skreddersydd dress tidligere i sommer, gikk jeg for en i grå flanell. Det virket ganske fjernt å se på flanellstoffer mens det var nesten 30 grader ute, men denne dressen skal brukes gjennom høsten og vinteren. Men hva er egentlig flanell?

Betegnelsen flanell brukes om både ull og bomullstoff som er mykt og lett og lett ruet på den ene elle  begge sidene. Ofte er flanell børstet for å gjøre det ekstra mykt. Det er en mekanisk prosess med små metallbørster som børster stoffet for å reise fibrene.

Og en morsom sak – på norsk skrives det flanell og uttales med trykk på siste stavelse, mens det på engelsk staves flannel og uttales med trykk på midten av ordet. Visstnok skal ordet flanell stamme fra walisisk ettersom et stoff som minner om dagens flanell ble produsert i Wales fra 1700-tallet.

I dagligtale omtales gjerne en rutete (typ tømmerhugger-) skjorte gjerne som en flanellskjorte, uansett om den er i flanell eller ikke. Bumullsflanell brukes gjerne i pysjamaser og skjorter (og sengetøy), mens ullflanell er perfekt til dress eller løse bukser.

Rutete flanellskjorte som faktisk er i bomullsflanell, fra Lorang by Zeno
(Foto: Zenostore.no)

 

Klassisk eleganse i flanell
Den klassiske grå flanellsdressen er veldig elegant. FIAT-sjef og stilikon Gianni Agnelli gikk gjerne med skreddersydde grå flanellsdresser fra sin favorittskredder A. Caraceni i Milano. Den klassiske melerte mellomgrå, ensfarget eller med striper er noe som egentlig enhver mann burde ha i sin garderobe for vinterbruk. En mørk blå, gjerne pinstriped, flanellsdress er også ekstremt elegant. Flanellen er litt tyngre enn mange andre ullstoffer, og det gir en ekstra pondus.

Klassisk enkeltspent mellomgrå melert flanellsdress fra Brooks Brothers
(Foto: Brooks Brothers)

Selv har jeg bestilt en mørk mellomgrå enkeltspent flannelsdress med striper, og jeg gleder meg til den kommer.

Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress, mest sannsynlig skreddersydd hos A. Caraceni i Milano (foto: Wikipedia Commons)

Et par grå flanellsbukser er det perfekte tilbehøret til en blå blazer, en tweedjakke eller en kasjmirgenser. Fred Astaire var en stor fan av flanellsbukser, og når han ikke spilte film i kjole-og-hvitt foretrakk han flanellsbukser – både grå og hvite – som han gjerne holdt oppe med et silkesjerf som belte.

Fred Astaire – i flanellsbukser – i filmen Daddy Long Legs (1955) (foto: Wikipedia Commons)

Flanellsdressen passer best i vintermånedene, fra november til slutten av mars. Siden stoffet er mykere enn for endre dresser, trenger den også litt ekstra vedlikehold. Det blir raskere “knær” i flanellsbukser og dressee. En liten runde med damp, for eksempel å bare henge dressen på badet mens du tar en varm dusj eller gi buksene en press, hjelper godt. Om du skulle være så uheldig å søle, må du ikke gni, bare trykke forsiktig på flekken – og ta en tur på renseriet. Så kan du bestille en runde med damp samtidig.

Siden flanell tiltrekker seg lukt i større grad enn andre ullstoffer, kan det være smart å velge noe annet enn flanell om du skal være et sted det røykes for eksempel. Da bør du ta en tur til ditt lokale renseri etterpå.

Seersucker

Seersucker

Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. Jeg skal til London i neste uke, og ser at en av mine favorittbutikker i London, Charles Tyrwhitt, har en seersucker blazer som ser ganske fin ut. Skal sjekke den ut!

Målsydde skjorter fra Shirtonomy

Målsydde skjorter fra Shirtonomy

Jeg har i mange år designet mine egne skjorter på nett og fått dem sydd etter mål av svenske TailorStore, og har vært fornøyd med det. Nå bestemte jeg meg imidlertid for å teste en annen leverandør. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd med TailorStore, men det er jo alltid gøy å teste noe nytt – og det var ingen av skjortestoffene som TailorStore hadde nå som appelerte til meg.

På den svenske podcasten Gentlemanualen (som også anbefales) fikk jeg tips om en annen svensk skjortemaker, Shirtonomy. Deres forretningsmodell er den samme som TailorStore. Du som kunde velger stoff og designer din egen skjorte med de tilvalgene du ønsker og legger inn dine egne mål slik at skjorten sitter perfekt. Jeg hadde allerede et sett mål hos TailorStore, så jeg brukte disse for å lage min egen profil på Shirtonomy.

Etter å ha kikket litt på de ulike stoffalternativene, endte jeg på en hvit seerksucker-kvalitet i 100% bomull. Stripene i stoffet, gir skjorten litt mer liv og den blir ikke kjedelig selv om den er hvit.

Det naturlige stripemønsteret i skjorten gjør den litt mer spennende enn en vanlig hvit skjorte. Denne har botton-down, men jeg valgte en cut-away. Foto: Shirtonomy.se

Som på TailorStore har Shirtonomy en enkel “skjortebygger” der du velger hvordan du vil tilpasse skjorten etter dine egne ønsker. Jeg ville ha en skjorte til å bruke til dress på jobb, så jeg valgte en bred cutaway krage og doble mansjetter. Totalt har Shirtonomy ni ulike kragevalg og fem forskjellige mansjetter. Jeg valgte også kontrastfarge på innsiden av kragen og på innsiden av mansjettene. Dette er et tilvalg som TailorStore hadde tidligere, men ikke lenger tilbyr på doble mansjetter.

Mens du jobber med designet ditt, kan du hele tiden se hvilke valg du har gjort, totalprisen og hvordan skjorten vil se ut. Her liker jeg faktisk visningen til TailorStore bedre, ettersom den viser skjorten ferdig i det stoffet du har valgt.

Slik ser “skjortemakeren” ut. Screenshot fra shirtonomy.se

Shirtonomy syr sine skjorter i Portugal, og bruker primært italienske eller britiske stoffer. De lover leveranse i løpet av omtrent 20 arbeidsdager, eller fire uker.  Ifølge nettsiden er min skjorte “i produksjon”, så nå går jeg bare og venter. Det blir spennende å se resultatet og sammenligne med de andre skjortene jeg har fått sydd hos TailorStore. Det er litt vanskelig å sammenligne pris, fordi det jo kommer an på stoffet, men denne skjorten kom til slutt på 851 svenske kroner inkludert kontrastfarger som koster ekstra. Ettersom jeg ikke er svensk, ble svensk merverdiavgift trukket fra før jeg betalte. Jeg er litt redd for at det betyr at jeg må betale norsk merverdiavgift og importgebyr på toppen – noe som selvsagt gjør skjorten noen hundrelapper dyrere.

Shirtonomy har en kampanje der du som ny kunde får 200 kroner rabatt på første skjorten om du følger denne linken. Test det gjerne ut – da får både du og jeg rabatt!

Sea Island cotton

Sea Island cotton

Verdens mest sjeldne og dyreste bomull. Plantene som Sea Island cotton (latin Gossypium barbadense) lages av vokser kun på øyene utenfor kysten av South Carolina og Georgia og på noen karibiske øyer, som for eksempel Barbados, Antigua og Jamaica.

Planten er originalt fra Peru, men ble introdusert på øyene utenfor den amerikanske østkysten på 1700-tallet. Det semi-tropiske klimaet og den sandholdige jorden på øyene var perfekt for produksjon av den myke bomullen. Forsøk på å plante Sea Island bomull på fastlandet i Georgia var ingen suksess. Kvaliteten var på langt nær den samme, og produksjonen var veldig dyr.

På 1800-tallet ga produksjonen og eksporten av Sea Island bomull enorme inntekter for de slaveeiende plantasjene. Sea Island bomull ble eksportert til Europa, der den ble en dyr importvare. Dronning Victoria skal ha insistert på at hennes lommetørkler kun skulle lages av Sea island bomull.

Sykdom og innsekter (særlig bomullssnutebillen) angrep bomullsplantene i stor skala fra slutten av 1800-tallet og innen 1930 var Sea Island bomull nesten utradert i USA. Det meste av dagens produksjon av Sea Island bomull kommer fra de karibiske øyene Barbados, Antigua og Jamaica.

Bare 0,0004 prosent av verdens bomullsplanter produserer Sea Island bomull i dag. Ikke rart det er dyrt.

Det som gjør Sea Island-bomullen så myk og behagelig er de ekstra lange og sterke fibrene. Bomullen er myk som silke og kjennes som kashmir mot kroppen. Det er iallefall det jeg har lest – jeg har ennå ikke kjøpt meg en sea island skjorte. De er nemlig ganske dyre.

En Sea Island skjorte fra for eksempel Brooks Brothers eller Turnbull & Asser koster mellom 3000 og 4000 kroner.

Lys blå Sea Island bomullskjorte fra Brooks Brothers. (Foto: Brooks Brothers)

Sea Island cotton var James Bond-skaper Ian Flemmings favoritt, og 007 brukte den lette bomullen så snart har skulle til de karibiske øyene på oppdrag.

Italienske Albini Group er en av verdens største produsenter av ferdig stoff av Sea Island bomull. Bomullen kjøpes fra Barbados, og veves til bomullstoff i Italia.