Kjole og hvitt

Kjole og hvitt

 

Du har sikkert sett dem – på slottsmiddag, på symfonikonsert og kanskje i et og annet bryllup, i frimurerlosjen, studentkor og britiske kostymedramaer av typen Downton Abbey – menn i kjole og hvitt.

Hugh Bonneville som Robert Crawley i Downton Abbey

På formalitetsskalaen troner kjole og hvitt, livkjole, eller snioppkjole, på toppen. Men, det er ikke en kjole, det mest formelle plagg en mann kan bruke.

Kjole eller kjol i denne sammenhengen er det gamle norske og danske betegnelsen på knelange herrejakker med oppslag på ermene og vide skjørter. På 1600/1700-tallet gikk disse jakkene under navnet “justaucorps”. På 1700-tallet fikk disse en smalere siluett og ble kalt “frac” på fransk. Svenskene kaller den dag i dag kjole og hvitt for “frakk” (må ikke blandes med det vi på norsk kaller en frakk som på svensk er en “rock”). 1700- og 1800-tallets militæruniformer stammer fra “fracen”, og det finnes også en og annen norsk bunadsjakke som er inspirert av dette plagget, som for eksempel romsdalsbunaden.

Luis Francisco de la Cerdai rød justacorps (1684)

Kjole og hvitt er ikke bare jakke og buksekombinasjonen, men hele antrekket. Det består av et par sorte bukser med høyt liv og silkestriper eller galloner langs buksebena (som på en smoking, men mens smokingen har en gallon på hver side har kjolebuksen to striper) holdt oppe med bukseseler, en sort jakke (snippkjolen) med spisse silkeslag (a’la smokingslag) som er kort i front og har lange “haler” bak. Jakken har stoffkledde knapper, men lukkes aldri.

Kjole og hvitt fra Oliver Brown
Foto: Oliver Brown

Under jakken hører det med en hvit vest i piquet, en hvit sløyfe også i piquet og en hvit skjorte med stivet skjortebryst og knekte snipper. Skjorten kan ha både enkle og doble mansjetter, men det skal være mansjettknapper til begge. En god kjoleskjorte har også løse brystknapper i perlemor.

Kjoleskjorte fra Stenströms med dobbelt mansjett
Foto: Care of Carl

Skal du bevege deg utendørs i kjole og hvitt hører det formelt sett med hvite bomullshansker og flosshatt i sort silke. Men, det er få som bærer hatt i dag – og ennå færre som bruker flosshatt. Hatten skal uansett av innendørs, og hvor oppbevarer man en flosshatt i dag?

Fred Astair i full kjole og hvitt, med hatt

Det krever litt jobb å gå med kjole og hvitt. Det er mange muligheter til å dra en skikkelig faux pas. Den feilen de fleste gjør er utelate viktige deler av plagget, som for eksempel å stille uten vest, eller forsøke seg på å være litt morsom med å blande tilbehøret til smoking og kjole. Man kan ikke bruke fargerikt magebelte eller brokadevest. Det kan man til nød bruke til smoking. Bestanddelene i kjole og hvitt er alltid de samme. Det er ikke mye valgmulihgheter. Omtrent det eneste stedet du kan vise din individualitet er på mansjettknappene. Der kan du ha litt personlig stil. Så lenge de er i gull.

På bena er det sorte lakksko, men man kan også ha helt glatte sorte oxfords. Sorte knestrømper, gjerne i silke, hører også til. Om du er typen til det – det vil si sikker på deg selv – kan du bytte ut lakkskoene med opera pums. Ja, det er pumps som ligner dem kvinner bruker. De skal også være i lakk, eller eventuelt sort fløyel, og gjerne ha en liten fløyelssløyfe på vristen.

Operapumps i lakk fra Bowhill & Elliot
Foto: Care of Carl

Har du ordner og medaljer (ikke tredjeplass i påskeskirenn i 1998), har du en gylden mulighet til å bære dem til kjole og hvitt. De fleste ordner kommer med instruksjoner for hvordan de skal bæres, som denne for St.Olavs orden.

Storbritannias Prins Phillip og USA president George W. Bush i kjole og hvitt. Prinsen med ordner or medaljer. Legg merke til ordensmedawjen under sløyfen og sammenlign George W. Bush sitt antrekk med Donald Trumps

En annen vanlig feil er å ha for lang vest. Den hvite (eller sorte i herreselskapene) vesten skal ikke være så lang at den synes nedenfor jakken. Samtidig skal den være lang nok til at den dekker bukselinningen. Det skal aldri under noen omstendighet være skjorte synlig mellom vest og bukse – det skal være et jevnt svart felt fra tærne opp til vesten. Det krever dermed en god del kordinering mellom bukse, vest og jakke slik at lengden på hver del av antrekket er tilpasset hverandre. Noen vester kommer med en liten hempe, slik at du kan hekte den fast i bukselinningen og dermed være ganske sikker på å unngå glippe.

For et eksempel på hvor galt det kan gå, ta en kikk på bildene fra den gangen Donald Trump besøkte dronning Elisabeth av England. Omtrent det eneste Trump gjorde rett var å ha på seg kjole og hvitt.

Har du sett menn i kjole og sort – altså med sort vest og sort sløyfe kan det også være korrekt. Så fremt du er mann. Om du er i et selskap med kun menn til stede, i en herreklubb eller en losje eller en annen anakronistisk sammenheng, er det ok å bruke sort vest og sløyfe. Er det imidlertid kvinner til stede, skal det være hvitt.

Forfatteren – den gang han ikke hadde skjegg – i sitt eget bryllup i kjole og hvitt.

Kjole og hvitt hører til antrekk galla, eller white tie på engelsk. Med “tie” her menes “bow-tie”, altså sløyfe, ikke slips. Black tie er sort sløyfe, det vil si smoking. Når menn går i kjole og hvitt, skal damene gå i lange ballkjoler. Formelt sett er kjole og hvitt et kveldsplagg, og skal ikke bæres før klokken 18. Når den britiske adelen “kler seg om til middag” er det til kjole og hvitt. Til bryllup og sermonier som begynner klokken 15 er det også formelt sett riktig å bære kjole og hvitt. Til formiddagsbryllup skal man formelt sett bruke sjakett, eller det man på engelsk omtaler som “morning coat” eller “morning dress“.

Prinsene William og Harry i klassisk morning dress

Skal du investere i kjole og hvitt? Jeg kjøpte fullt antrekk til mitt bryllup, og så hang den i skapet i nesten 20 år før jeg solgte den på Finn. Det er ikke så mange anledninger du har til å bruke kjole og hvitt i Norge i dag – om du ikke er med i Frimurerlosjen, er ofte på slottsmiddag eller spiller i symfoniorkester. Men, det er et veldig kult plagg, som vi gjerne skulle brukt litt oftere.

Herrestilen på Arendalsuka

Herrestilen på Arendalsuka

Arendalsuka – den norske politiske elitens leirskole for voksne – er over for i år. Tusenvis av politikere, forenings- og fagforeningsfolk og lass av kommunikasjonsfolk og rådgivere har minglet, debattert, lyttet, lært, drukket øl og sett og blitt sett denne uken i august.

I tillegg til å gjøre mye av det samme selv i de dagene jeg var i Arendal, gjorde jeg meg også noen observasjoner om klesstilen på Arendalsuka.

Det er ikke til å komme unna at det er en viss form for uniformering blant mennene som surrer rundt Pollen hver dag. De frivillige i de politiske partiene, som du gjerne finner på plassen foran Arendal kulturhus kjennetegnes ved å stille i t-skjorter i partiets farge. Her finner du menn (og kvinner) i røde, grønne, gule og blå t-skjorter med partilogo på brystet og et eller annet mer eller mindre godt budskap på ryggen. Det grelleste eksempelet kom fra Senterpartiet, der jeg observerte flere i en grønn t-skjorte med Trygve Slagsvold Vedum, som ligner mer på Pennywise the Clown fra filmen IT enn finansministeren…

Pennywise eller Vedum?

Foreningene – og der er det mye rart – har ofte hvite t-skjorter med logo, mens en del mindre bedrifter (særlig i industrien) kommer med piquetskjorter med brodert logo. Mye vindmøller på herrebrystene i år.

Tidligere sjefredaktør i E24 Gard L. Michaelsen og jeg lanserte en ny forening for neste års Arendalsuka – “Støtteforeningen for Sexylubne Skalla Menn med Skjegg”. Se etter teltet vårt – og de fargerike t-skjortene – neste år

Den store stilvinneren på Arendalsuka i år, særlig onsdag og torsdag da solen tittet frem, var kombinasjonen lyse chinos, blå blazer og hvit eller lyseblå skjorte. Dette er en kombinasjon som jeg særlig så på mennene fra PR-byråene og næringslivet. Arendalsuka er en relativt uformell arena, så denne varianten av business casual er helt perfekt.

Min gode venn Terje Omland, Head of Energy Policy hos Elkem, nailed Arendalsstilen i år. Legg merke til diskret Elkem-pin på jakkeslaget. En liten bom i matchingen av belte og sko skal han være tilgitt. Foto: Lars Strøm Prestvik

Slips var det fint lite av i år, men de få mennene som fant frem slipset nailet det! De som gikk med slips gjode det helt bevisst, og det ble toppen av et gjennomført antrekk, da gjerne i form av en litt uformell dress i lin eller bomull. Kombinasjonen grå dress, hvit skjorte og glatt silkeslips så jeg ikke i det hele tatt. Heldigvis.

Gründer og daglig leder i Coupler, Sigurd J. Vik var en av de virkelige dandyene under årets Arendalsuke. Observert minst to dager med slips. (og sixpence som solskjerming)
Foto: Sigurd J. Vik

Noen få av mennene på Arendalsuka holdt skyhøy stil, mens majoriteten var sånn passe. Selvsagt var det også en god del veldig dårlig stil. Jeg er jo ingen stor fan av kombinasjonen jeans og blazer, og som alltid var det mange grelle eksempler på denne kombinasjonen. Litt daffe jeans, blank dressjakke (ikke blazer, men altså jakken fra en dress), hvit eller lyseblå skjorte (ofte litt trang) og Hoka-sko. Tsk-tsk.

IT-sjef-uniformen?

Heldigvis var det langt mellom shortsene. De aller fleste som gikk rundt Pollen disse dagene var jo på jobb, og shortsen hører som kjent ikke hjemme på jobb. Noen unntak var det selvsagt, blant annet en journalist som gikk for den for lengst passé kombinasjonen dressjakke og shorts.

Shorts blir ikke formelt selv om det kombineres med hvite skjorter

Selv gikk jeg for flere kombinasjoner. Startet uken som paneldeltager i en debatt om elfly, der jeg stilte med chinos, blazer og strikkeslips. Som representant for Wolt i en debatt om droner stilte jeg selvsagt i den Wolt-fargede linblazeren fra Andreas Feet.

Brune chinos fra A&F, blazer fra Boggi Milano og strikket slips fra OTAA. Minuspoeng for mobiltelefonen svært synlig i bukselommen… Den burde vært på innerlommen eller i vesken.  (og nei, jeg viser ikke fingeren til SAS’ Knut-Morten Johansen i bakgrunnen)
Den Wolt-fargede blazeren var ganske synlig på nasjonalt fargefjernsyn

Hva blir Adrendalsuka-looken i 2024? Jeg håper på flere lindresser og mindre jeans og shorts.

 

 

Casual Friday

Casual Friday

Det var en gang, i en galakse langt borte, at det var vanlig å gå med dress og slips på kontoret hver dag. Eller, ikke hver dag, forresten. Hver fredag fikk kontorrottene slå ut håret og dresse seg ned, da var det “Casual Friday”.

Typisk casual Friday-antrekk: skjorte og genser
Foto: Care of Carl

Du trodde kanskje at det var noen greie folk i HR-avdeligen som fant ut at det kunne være fint for litt tilknepte kontorister å få lov til å være litt mindre tilkneppet, og derfor forslo at de kunne droppe dressen og slipset én dag i uken. Men nei da – den som innførte begrepet “Casual Friday” på i første omgang amerikanske arbeidsplasser var ingen ringere enn The Levi Strauss Company, som så en mulighet til å selge flere av sine bukser Dockers (“If they’re not Dockers, they’re just pants”).

I 1992 sendte nemlig markedsavdelingen i Levi Strauss ut sin “Guide To Casual Business Wear” til HR-sjefene i 25.000 amerikanske selskaper. I denne lille boken delte selskapet tips til hvordan arbeidsplassen kunne bli litt mer casual – men fremdeles profesjonell. Ikke uventet, gikk mange av de mannlige modellene i nettopp … Dockers.

Men, markedsførerne hos Levi Strauss hadde ikke suget tanken om en litt mer avslappet stil på kontret helt av egne herrebryst. Det var på 1980/90-tallet i USA, særlig på vestkysten, en trend i mange storselskaper med en mer casual klesstil én dag i uken. Trenden stammer fra Hawaii, men heller ikke der oppsto trenden helt uten innflytelse fra kommersielle interesser.

I et forsøk på å redde den lokale klesindustrien på Hawaii, etablerte de the Hawaiian Fashion Guild i 1962, og begynte en lobbykampanje for å la kontoransatte bruke (lokalt produserte) Aloha-skjorter (det vi kjenner som Hawaiiskjorte) på jobben i stedet for dress og slips – som jo ikke er helt tilpasset klimaet på Hawaii. Som en del av kampanjen sendte organisasjonen to Aloha-skjorter til hvert medlem av Hawaiis delstatsforsamling.

Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama

Først innførte delstatsforsamlingen “Aloha Friday” for lovgiverne, og så spredte praksisen seg (som lobbyistene hadde håpet på) til resten av statlige og private virksomheter på øygruppen. Fra 1966 ble det vanlig med Aloha Friday, og etterhvert har Aloha-skjorte blitt et helt vanlig og anerkjent antikk på arbeidsplasser på Hawaii. Den dag i dag.

Praksisen med Aloha Friday spredt seg til det amerikanske fastlandet, først og fremst den fremvoksende IT-industrien i California. Hewlet-Packard innførte “Casual Fridays” allerede på slutten av 1950-tallet.  Som så mye annet i Silicon Valley, dro de den litt vel langt på 1980/90-tallet – med blomsterkranser, Tiki-drinker og hele pakken.  Det ble etterhvert en utfordring for HR-avdelingene hva som skulle godkjennes som arbeidsantrekk og ikke. Derfor var “Guide To Casual Business Wear” et genialt trekk. Med dette satte de standarden for Casual Friday i USA, og resten av verden.

Casual Friday-dresskoden må ikke forveksles med “Business Casual” som faktisk er en mer formell dresskode. Mens jeans er helt innafor på Casual Friday, er det fremdeles ikke innafor med olabukser om kleskoden er Business Casual. Den er mer business og mindre casual. Gå for et par chinos, en skjorte og en genser eller til og med en blazer.

Hva som er rett antrekk på din arbeidsplass kommer an på hvor formelt det er og hva som er vanlig å gå med. På en tidligere arbeidsplass var “Casual Friday” dress uten slips, mens der jeg jobber nå er det Casual Friday hele uken. Jeg har ennå ikke brukt slips på jobb her.

Casual Friday – uten slips

Joggebukse er uansett ikke godkjent antrekk…

Målsøm fra Andreas Feet

Målsøm fra Andreas Feet

Det har etterhvert dukket opp flere muligheter til å få målsydd klassiske herreklær i Oslo. I tillegg til de jeg tidligere har testet som Mond og St. James har vi også blant annet Cavour, Made with Hart, Skabo, Julius Ceasar og flere andre.

I 2022 åpnet bergenseren Andreas Feet (uttales “fet”) butikk og skredderi på Aker Brygge. Her tilbyr han både off-the-rack skjorter av eget design (seersuckerskjortene han har nå i sommer ser helt supre ut!), jeans og accessoarer fra Drakes, gensere fra Johnstons of Eglin og sko fra Dagestad. Men, det mest spennende er allikevel målsøm.

Feet er utdannet skredet, med flere års erfaring fra Savile Row i London. For norske TV-seere er han også kjent fra NRK-serien Symesterskapet der han var dommer i fem sesonger. Nylig har han også, sammen med Johannes Slettedal, startet podcasten Velkledd der han snakker om klassisk herrestil og gir råd og tips til klesstell og antrekk.

En Wolt-farget blazer
Vinteren 2023 fikk jeg ny jobb, som kommunikasjonssjef i Wolt, og jeg fikk lyst til å belønne meg selv med noe fint. Jeg hadde i flere måneder gått forbi butikken til Andreas Feet på Aker Brygge til og fra jobb, og en dag stakk jeg innom og tok en prat med Andreas om ønsket mitt. Det skulle vise seg å ikke være så lett, for den skarpe blåfargen du ser på sykkelbudene som leverer for Wolt er ikke en farge som er veldig vanlig i klassisk herreklær.

Forfatteren i Wolt-blått

Så, en dag i mai hadde Andreas fått inn nye stoffprøver og i en av stoffbøkene fra engelske Dugdale Bros & Co var det et 340 grams irsk linstoff med navnet “Aqua Blue” som var spot-on! Etter et par kontrollspørsmål fra Andreas om jeg virkelig ville ha en blazer i nettopp den fargen, gikk vi i gang med de andre detaljene. Jeg ville jo helst hatt et fôr med små hamburgere, men det hadde ikke Andreas, så det ble et lyserosa innefôr som passet fint med den ganske skarpe blåfargen.

Som alltid valgte jeg å legge til en billettlomme, klaffer på alle lommene og nøytrale knapper. Ettersom dette ikke er skreddersøm, men målsøm er du litt mer begrenset hva gjelder bredde på slag, skuldre og sånne ting. Dessuten har Andreas sin “house style”, som er utpreget britisk med en relativt lukket front (i motsetning til den italienske stilen til St. James som har en mye mer åpen front). I og med at dette er en blazer som skal være lett og relativt uformell, gikk jeg for så lite padding som mulig. Vi gikk et par runder frem og tilbake angående fôr eller ikke. På en jakke som dette, kunne vi ha gått for en nærmest ustrukturert variant med lite eller ingen fôr på innsiden, men vi havnet til slutt på å gå for fôr ettersom veven i det irske linstoffet var såpass åpen at det fort kunne bli nesten gjennomsiktig uten fôr. Her hørte jeg på gode råd fra skreddermesteren selv.

Så kom vi til mål, og der tar Andreas utgangspunkt i en av mange standardmodeller, og så trekker fra og legger til her og der. Jeg har én skulder som er litt lavere enn den andre, og det ble det tatt høyde for. Jeg vil at jakkene skal dekke setet, og er veldig opptatt av av jakken ikke skal bli for stutt, så det ble det også tatt høyde for. Jeg har bredere skuldre enn midje, så vi måtte ta jakken litt inn livet i forhold til standarden. Det var godt jeg ikke hadde dårlig tid for å rekke båten denne dagen, for målene tok lengre tid enn jeg hadde trodd. Men så ble det også gjort skikkelig.

Fargen på linstoffet fra Dugdale Bros & Co var nøyaktig det samme som på t-skjorten til et Wolt-bud

Klærne syes i Portugal, hos dyktige skreddere der, og etter 6-7 uker var jakken klar for å prøves. Ettersom Andreas Feet er skredder, kan han gjøre eventuelle endringer selv. Det er en stor fordel, ettersom han umiddelbart kan se hva som skal gjøres og hvordan det best gjøres. Prosessen må ikke gå via en ekstern skredder.

Første prøving. Noen justeringer måtte gjøres.

Selv om vi hadde tatt jakken inn i livet i forhold til standard, synes jeg den fremdeles ble litt vid, så Andreas tok den inn litt til. Som ofte ellers var også ermene for lange. Ikke mye, men den lille justeringen gjorde mye for uttrykket. Dette er også grunnen til at Andreas ikke i utgangspunktet tilbyr fungerende knapper på ermene. Iallfall ikke på første bestilling.

Andreas Feet gjør selv justeringer dersom det er behov for det – i butikken!

På andre prøving var blazeren perfekt! Og det var flaks, for da rakk jeg å få den ferdig til sommerfesten på kontoret der jeg var toastmaster. Det var stor suksess da jeg kastet den kjedelige mørkeblå blazeren og byttet til Wolt-blå (Aqua Blue) linblazer. Det er en farge som blir lagt merke til!

I Wolt-blå blazer (med blomsterkrans) på sommerfest

Orlebar Browns Octopussy-kolleksjon

Orlebar Browns Octopussy-kolleksjon

Britiske Orlebar Brown har i anledning 40årsjubileet til James Bond-filmen Octopussy, sluppet nok en James Bond-inspirert kolleksjon. Her er det både helt nye plagg inspirert av Octopussy, og en del favoritter fra tidligere James Bond-kolleksjoner som er tilgjengelige igjen.

Octopussy ble sluppet på kino i 1983 og var den 13. Bond-filmen og den nest siste gangen Roger Moore spilte 007. Bond beveger seg fra Øst-Berlin, via India tilbake til Øst-Berlin i en film som ellers er alt av knivkasting, Fabergé-egg, flyscener og herlig 80talls-estetikk. Blant Bond-fans er oppfatningen av Octopussy  blandet.

Den nye Bond-kolleksjonen består av badeshortser, skjorter, shorts, bukser, badekåper (“Property of Dr. No”), en lindress og ikke minst er den berømte shorts-one-piecen fra Goldfinger tilbake. Mens den versjonen av one-piecen i frotté Sean Connery bruker i Goldfinger er babyblå, fås den nå i marineblått eller beige. Om den er enklere å bære i disse fargene er jeg usikker på. Det er et ganske spesielt plagg, men jeg legger merke til at flere av størrelsene allerede er utsolgt.

Kortbent og kortermet one-piece I frotté – inspirert av den lyseblå Sean Connery brukte i Goldfinger.
Foto: Orlebar Brown

Mens onepiecen ikke kommer i babyblått denne gangen, kan du imidlertid igjen kjøpe den lyseblå frotté-poloen som er nesten like den Connery bruker i Dr. No. Jeg kjøpte den første gang den ble sluppet, og er veldig fornøyd med den. Den er en fin skjorte i seg selv, og ekstra kul blir den med 007-detaljene.

Frotté-poloen fra Dr. No. Kommer også i rød og marine
Foto: Orlebar Brown

Apropos Dr. No – et annet kult plagg inspirert av filmen som er tilbake er den blå frottébadekåpen. Jeg har hatt mulighet til å kjenne på den i butikk en gang, men den er virkelig “luxurious”. Hadde jeg ikke allerede hatt to badekåper hengene på knaggen på soverommet, hadde denne stått høyt på listen. Ikke minst på grunn av lappen på innsiden….

Kul detalj i Dr. No-bådekåpen

En av de mest iøyenfallene plaggene i kolleksjonen er en linskjorte med Capri-krave, 007-logoer og blekkspruttrykk på ryggen. Dette er samme blekksprutmotiv som Octopussy selv hadde på ryggen på morgenkåpen sin, og er laget av kunstnere Maciek Piotrowski spesielt for filmen.

Travis Octopussy skjorte
Foto: Orlebar Brown

Orlebar Brown startet med badeshortser – eller “shorts du også kan bade med” som de sier –  og naturligvis er det flere kule badeshortser i denne kolleksjonen også. Først og fremst en Octopussy-shorts med samme blekksprutmotiv som på skjorten over, men også Orlebar Browns signaturshortser med fototrykk, inspirert av filmplakatene til Dr. No og Live and Let Die.

Bulldog badeshorts med Octopussy-motiv
Foto: Orlebar Brown

Som alltid med Orlebar Browns Bond-kolleksjoner, er er det begrenset utvalg av plaggene. Flere av størrelsene er allerede utsolgt, så om det er noe i kolleksjonen du er sugen på gjelder det å bestille nå.