Farvel, skinny-pants!

Farvel, skinny-pants!

Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.

Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)

På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.

Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger

Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.

Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.

Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.

Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.

Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Gordon Gekko - mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
Gordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?

En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?

Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.

Hawaiiskjorten

Hawaiiskjorten

Det er sommer og sol og tid for litt lettere antrekk og farger. Hvorfor ikke gå all-in i sommer og gå for en Hawaiiskjorte?

Hawaiiskjorter er fargerike, mønstrede, gjerne kortermede skjorter med krage som stammer, som navnet sier, fra Hawaii. Skjortene er skåret rett nedentil, og er ment å brukes utenpå bukser. Skjortene har gjerne brystlomme, der det er gjort stor flid i å passe på at mønsteret på lommen er i flux med mønsteret på skjorten.

Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama
Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama

Det er fremdeles en del kontrovers på Hawaii om hvem som faktisk fant opp Hawaiiskjorten, men fakta er at den aller første avisannonsen for Hawaiiskjorter, eller “Aloha Shirts” som de ble markedsført som, sto på trykk i avisene i Honolulu i  juni 1935. Og det var den japanske skjortemakeren Musa-Shiya Shoten som sto bak.  Utover 1930-tallet dukket det opp utallige versjoner av Aloha-skjorten, særlig hos japanske og kinesiske skjortemakere på Hawaii.

Opprinnelig ble Hawaii-skjortene sydd av samme stoff som japanske hverdagskimonoer, og hadde distinkt japanske mønstere. Ettersom skjortene ble mer og mer populære, begynte de også å få mer polynesiske motiver som palmer, kanoer, bølger, ananas og andre distiktivt “island motifs”.

Hawkeye og Trapper fra TV-serien MASH som utspiller seg i Korea på 1950-tallet
Trapper og Hawkeye fra TV-serien MASH som utspiller seg i Korea på 1950-tallet, i Hawaii-skjorter og stråhatt – ikke helt i henhold til uniformsreglementet skulle man tro

Selv om Aloha-skjortene først ble laget for det lokale markedet, ble de raskt populære blant amerikanske militære på øyene, både de som var stasjonert på Hawaii og de som ble sendt til øyene for å hvile ut etter andre verdenskrig og Korea-krigen. Soldatene tok skjortene med seg hjem til fastlandet der de ble populære minner.

Med masseturismen på 1950/60-tallet, økte også interessen for skjortene som ble en standard souvenir for turistene fra fastlandet tok med seg hjem, og kunne tenke tilbake på lange hvite strender, blått hav og romantiske kvelder. Hawaiiskjorten ble en del av etterkrigstidens populærkultur, og ble brukt av så vel legene i MASH som av Elvis Presley på coveret av platen “Blue Hawaii” i 1956.

bluehawaiiclub

Som sagt skal Hawaii-skjorten henge utenpå buksen, og det er ikke vanlig å bruke jakke utenpå, eller slips. Blant forretningsfolk og statsansatte på Hawaii, har

Noe roligere Hawaii-skjorte fra Tommy Bahama
Noe nedtonet Hawaii-skjorte fra Tommy Bahama

Hawaiiskjorten helt siden slutten av 1940-tallet vært ansett som vel så formell som skjorte, slips og dressjakke – en combo som ikke er særlig praktisk i tropisk varme. Det er derfor ikke uvanlig, selv i dag å møte opp i relativt formelle situasjoner i Hawaiiskjorte og pene bukser. Hawaiiskjortene som brukes i formelle situasjoner er ofte noe mer nedtonet, og ikke de mest skrikende fargene og mønstrene.

Jeg tror ikke jeg ville gått for Hawaiiskjorte på kontoret her i Norge, men til et par lyse linbukser eller shorts nå i sommerferien, eller en deilig sommerkveld, er en Hawaiiskjorte et veldig godt valg. Selv er jeg veldig glad i min Hawaiiskjorte med flymotiv – men den får jeg bare lov av kona (og barna) å gå med når jeg er sammen med “folk jeg kjenner veldig godt”.

Jeg håper på en renessanse for Hawaiiskjorten – det er ikke lengre tilbake enn i 2012 da Hawaiiskjorten ble hedret med en serie frimerker av det amerikanske postverket. Aloha, og god sommer!

alohastamp

“Skreddersydd” blazer på nett

“Skreddersydd” blazer på nett

Jeg har tidligere skrytt av svenske TailorStore der jeg kjøper nesten alle skjortene mine. Jeg designer dem selv på nett og får dem sydd etter mine mål et sted i Asia. De kaller det skreddersydd, men det er vel i beste fall målsøm. 

I tillegg til skjorter har de lenge også tilbudt å lage bukser etter mål, og i fjor også dresser. Jeg har tenkt en stund at jeg skulle teste, og da jeg nå så at jeg kunne trenge en ny blazer tenkte jeg at det var på tide å teste TailorStores “skreddersydde” blazere også.

Det er like enkelt å lage seg en blazer som det er å lage skjorter. Stoff, passform, jakkeslag, knapper, fór – alt velges i TailorStores enkle nettløsning som nå fungerer like bra på mobil som på desktop. Faktisk gjorde jeg det aller meste av valgene på mobil, men tok en siste kikk på resultatet og kjøpte på desktop.

Jeg valgte et blått stoff med ruter, i en ull/lin-blanding. Jeg var egentlig ute etter noe i ren lin for sommeren, og jeg var litt skuffet over utvalget av stoffer. Det var ikke så mye å velge mellom her som på skjortefronten. Men, etter et par bytte av stoff frem og tilbake endte jeg opp med det stoffet jeg begynte med.

Billettlomme
Billettlomme

Du kan velge mellom én, to eller tre knapper enkeltspent, eller dobbeltspent. Den dobbeltspente varianten koster ekstra. Naturlig nok ettersom det er mere stoff. Det er fire forskjellige slag å velge mellom, også spisse slag på enkeltspent (a’la Harvey Specter i Suits), enkelt eller dobbelt jakkesplitt og lommer med eller uten klaff. Det er også mulig å bestille billettlomme. Det er en liten ekstra lomme rett over jakkelommen på høyre side. Veldig elegant. Billettlommen var der man i gamle dager hadde togbilletten.  Nå kan du kanskje ha en liten mobiltelefon oppi den?

I tillegg til disse detaljene er det selvdagt også mulig å velge kontrastfarger på knapper og sønmer. I motsetning til hva jeg pleier å gjøre med skjortene, styrte jeg unna kontrastfarger her. Til gjengjeld hadde jeg bestemt meg for å ha det litt gøy med fóret. Igjen var jeg litt skuffet over utvalget stoffer. Bortsett fra et par røde stoffer, var det lite spenstige farger på fór. Her var det mye trygt. Noe av det morsomme med å kunne designe sin egen blazer er jo å kunne lage noe helt unikt. Til slutt gikk jeg for en fin mørk (Lindorff)grønn på innsiden.

Med ferdig design var det bare størrelsen som gjensto. Du kan bestille i standardstørrelse, men her får du altså sjansen til å få et plagg tilpasset dine mål. En enkel målguide styrte meg gjennom prosessen, og jeg fikk hjelp av kona til å måle armlengde, rygglengde, bryst-, midje- og setemål. I tillegg ba de om høyde og vekt. Til sammen legger dette grunnlag for størrelsen på jakken.

Med alle tilvalgene kom jakken på under 2000 kroner, noe som ikke er noen upris i det hele tatt. TailorStore lover leveranse i løpet av 4-5 uker og jeg er veldig spent på resultatet. Følg med – i juli blir det “unboxing” av den “skreddersydde” blazeren.

Det ferdige resultatet
Det ferdige resultatet