Lorang by Zeno – nytt norsk skjortemerke

Lorang by Zeno – nytt norsk skjortemerke

Norsk tekstilindustri er ikke hva den en gang var. Det var skjortefabrikker og trikotasjeindustri nærmest på hvert nes en gang. Vi har fremdeles en del store navn igjen med base i Norge, som Dale, Devold og Alvo, men produksjonen er satt bort til lavkostland. Det er også tilfelle med merket Lorang by Zeno, men det er gøy at det finnes nordmenn som tør satse på å etablere en ny merkevare innen herreklær. Jeg har tydeligvis sovet i timen, for jeg hadde ikke oppdaget Zeno før nå. De har en velutstyrt nettbutikk (www.zenostore.no) og selges også over disk i mer enn 20 butikker rundt om i landet.

Zeno ble startet av Espen Engebretsen i fjor, og navnet Zeno skal være et spill på etternavnet. Lorang henspeiler på bestefaren, Lorang som visstnok alltid var en velkledd herre. Engebetsen har selv en lang karriære bak seg i norsk klesbransje, både fra Henri Lloyd of Gant. Han har siden 2014 drevet selskapet Northtrack, som først og fremst driver innen sko med merker som Geox, Canada Snow og Pomar.

Zeno feirer ettårsdagen sin i disse dager, med tilbud på hele skjortesortimentet, og skjorter som vanligvis koster 899 koster nå bare 599. Jeg har ikke testet dem selv før, men har hørt at de skal være bra. Derfor slo jeg til i dag og bestilte et par skjorter i nettbutikken.

Lys blå, button-down Oxfordskjorte

Den første jeg gikk for var en enkel lys blå button-down Oxfordskjorte, et av basisplaggene jeg skrev om i Enkeltspents julekalender, men som jeg ikke hadde. Eller, jeg fant en lys blå, button-down Oxfordskjorte fra The Gap helt innerst i skapet. Først tenkte jeg at jeg hadde glemt den, men etter å ha hatt den på meg én dag husket jeg hvorfor den ikke hadde blitt brukt på lenge. Den ble utrolig krøllete med én gang. Jeg har ikke orket å forsøke å stryke den nå etter vask. Dessuten har den brystlomme – noe jeg ikke klarer å bli venn med. Jeg tror den går til Fretex. Da var det flaks at dette tilbudet kom, og at Zenos skjorter er strykefrie. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til påstått strykefrie skjorter – og jeg kommer nok til å stryke den uansett – men Zeno lover at den skal holde seg glatt under bruk også. Jeg får se.

I tillegg til den klassiske Oxfordskjorten gikk jeg for en annen lys blå med små hundetannsruter. Jeg har en som ligner, men der er hundetannsrutene større. Det gjør at den noen ganger blir litt for «rotete» med tanke på en del slips og dresser med mønstre. Dessuten begynner den å bli slitt.

Slater

Per i dag har Lorang by Zeno et femtitall forskjellige skjortemodeller – alle i 100% bomull  – og det går mye i lyseblått og hvitt. Passe konservativt med andre ord. Zeno har både vanlige og «slim-fit» modeller, men dessverre er det ikke mulig å velge samme skjorte i enten vanlig eller slim-fit. Jeg fant heller ingen skjorter med dobbel mansjett, noe som er synd ettersom jeg er så glad i bruke mansjettknapper.

Zeno lover leveranse i løpet av to dager, så til uken kommer det en skikkelig forbrukertest av skjortene fra Zeno. Følg med!

Advertisements

Lacoste piquetskjorte

Lacoste piquetskjorte

Selv om vi har hatt snø her på Østlandet heltut i mai, kan det se ut som sommeren endelig er på vei. Det er kanskje for tidlig for shorts, men det er på tide å ta frem piquetskjorten ut fra skapet. Her er en kikk på den mest ikoniske av dem alle – piquetskjorten med krokodillen på fra Lacoste.

Først litt historie
Franskmannen René Lacoste (1904-1996) var på 1920- og 1930-tallet blant verdens beste tennisspillere. Han vant syv grand slam single-titler i US Open, French Open og Wimbledon og deltok for Frankrike i OL i Paris i 1924. I både 1926 og 1927 ble Lacoste ranket som verdens beste tennisspiller. Lacoste fikk tilnavnet «Le Crocodil» (krokodillen) av pressen etter et veddemål der den franske Davis Cup-kapteinen skal ha lovet Lacoste en krokodilleskinnsveske om han vant. Onde tunger påstår kallenavnet kom på grunn av den litt store nesen, men jeg velger å tro på veddemålet.

René Lacoste i 1926. Legg merke til krokodillen på brystlommen som han hadde fått vennen Robert George til å designe. Foto: Lacoste

Tennismiljøet hadde på Lacostes tid, som i dag, strenge regler for antrekk. Tennis ble på 1920-tallet spilt i lange hvite bukser og langermede hvite button-down skjorter, og noen ganger langermet hvit v-genser og slips. Jeg har ikke forsøkt å trene i langbukser og langermet skjorte, men jeg tipper det kanskje ikke var det mest behagelige treningsantrekket. Det syntes ikke René Lacoste heller.

Den amerikanske tennislegenden Bill Tilden – korrekt antrukket for tenniskamp på 1920-tallet

Inspirert av de kortermede skjortene polospillerne brukte, fikk Lacoste sydd noen hvite kortermede skjorter – å både ull og bomull – til tennisbruk. Han brukte tennisskjorten første gang under US Open i New York i 1926.

Lacoste inngikk et samarbeid med André Gillier som ledet Frankrikes største trikotasjeprodusent og utviklet det som ble den klassiske L.12.12 tennisskjorten som fremdeles er storselgeren. Skjorten ble laget i et bomullstoff i pique-vev, som både var lett og luftig, men som allikevel holdt passformen. Skjorten fikk knappestolpe med to knapper i halsen, en ribbestrikket, ustivet krage, korte ermer med ribbestrikk og en skjortehale som var lengre bak enn foran slik at den ikke skulle trekkes opp under spill. Riktignok var det en radikal forandring fra den langermede skjorten, men man måtte jo beholde en viss stil på tennisbanen. René Lacoste var veldig klar over sin egen verdi som merkenavn, og fikk brodert på en liten krokodille på alle skjortene. Det påstås at Lacostes skjorter dermed ble de aller første klesplaggene til å bære en synlig logo.

Utsnitt av Lacostes første reklamekampanje fra 1933. Foto: Lacoste

«La Chemise Lacoste» ble sluppet på markedet i 1933, og markedsført som et plagg for «tennis, golf og stranden». I starten var det kun hvite skjorter, som det skulle være på tennisbanen, men etterhvert kom flere farger og andre klesplagg til.

President Dwight D. Eisenhower på golfbanen – i Lacoste

Influencer marketing a’la 1950
I 1950 ble Lacoste introdusert i USA under merkenavnet Izod Lacoste, men de solgte dårlig i starten. De var mye dyrere enn andre poloskjorter, og amerikanerne var ikke villige til å betale ekstra for det som ble som solgt inn som ekslusive plagg for den moderne mann. Importøren Vincent De Paul Draddy valgte å gi bort noen skjorter til noen av vennene sine for at de skulle bruke dem ute blant folk – og når det var venner som JFK, Bing Crosby, President Eisenhower og Hertugen av Windsor var det god «influencer marketing».

Lacostes popularitet steg etter det, og nådde kanskje sin foreløpige høyde på 1970 og 1980-tallet da en hver «preppy» amerikaner (eller europeer) måtte ha minst et par poloskjorter i forskjellige farger, gjerne supplert med sko, bager og gensere med krokodillen på. På samme måte som røde Nantucket Reds-bukser, er Lacostes poloskjorte nevnt som essensiell påkledning i 1980-tallsklassikeren The Official Preppy Handbook.

På 1990- og 2000-tallet falt både populariteten og kvaliteten på Lacoste, og merkevaren ble vannet ut med for mange lisensprodukter. I 2012 ble Lacoste kjøpt av sveitsiske Maus Frères som også eier Gant, og en rekke franske og sveitsiske retail-kjeder og restauranter. Det ble ryddet opp i brandet, og flere spennende samarbeidsprosjekter og gode sponsorater har løftet Lacoste igjen.

Den klassiske grønne er min personlige favoritt

Hvordan bruke Lacoste-piqueten
Lacostes ikoniske poloskjorte er et veldig anvendelig plagg, som egentlig burde regnes – i mine øyne iallefall – som et av mannens basisplagg. Kan ikke skjønne at jeg kunne glemme den da jeg lagde julekalenderen 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet til jul i fjor. Den er like god til et par chinos på en casual Friday på kontoret, som til bare føtter og shorts på sommeren.

Japansk flag fra 2012 flag collection

Det finnes etterhvert et hav av farger å velge mellom, og i en periode kjøpte jeg en ny farge hver år. Ettersom piquetene fra Lacoste er nærmest umulig å slite ut, fikk jeg etterhvert en god samling – flere nyanser av grønt, lyseblå, brun, oransje og rosa for å nevne noen. I forbindelse med sommer-OL i 2012, lagde Lacoste en spesiell flag-collection med noen av deltagerlandene – selvsagt ikke Norge. På vei til Tokyo i august 2012 kjøpte jeg en med det japanske flagget. Den var nok litt mer slim-fit enn de jeg pleier å bruke, så jeg må nok ta noen flere løpeturer med hunden om den skal være trygg å bruke blant folk.

Nedi buksen eller utenpå?
Dette er jo et spørsmål som skaper debatt. Jeg mener svaret er «Det kommer an på». Har du på poloskjorte og et par lyse bomullsbukser på kontoret midt på sommeren, bør skjorten være nede i buksene.  Skal du ut og ta en øl i solen med venner etter jobb kan den godt tas ut av buksene. Til shorts er det alltid utenpå!

God sommer!

El Ganso

El Ganso

Spanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var på handletur i London i mars i år. El Ganso betyr ganske enkelt «gåsa» på spansk, og merkets logo er da naturlig nok også en gås. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes nå i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, på kjøpesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.

El Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt «Euro-preppy». Det er mye marineblått og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. På blazere og dresser kan du se morsomme så detaljer som kontrastfarge på knappehull og fargerike innerfor og under kraven.

I tillegg til herreklær, har El Ganso også klær til dame og barn – så her kan hele familien «by ny» i alt fra dress og blazer til shorts og badetøy. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.

Fra El Gansos sommerkolleksjon 2017. Foto: El Ganso

En av de tingene jeg skulle kjøpe meg i London var en blå blazer. Da jeg jobbet med «julekalenderen» 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet i desember slo det meg at jeg ikke hadde en blå blazer. På vei til Walker Slater, gikk jeg forbi El Gansos butikk i Seven Dials og stakk innom. Som forventet hadde de en masse blazere å

Her har jeg droppet frakken, og heller tatt en dunvest under El Ganso-blazeren. Pocketsquare i lin også fra El Ganso

velge mellom, men den som jeg falt for var en mørk blå enkeltspent i bomull med slitt struktur, med røde albuelapper og røde detaljer. Denne er perfekt til både lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som så mange andre søreuropeiske merker, er El Ganso litt liten i størrelsen. Jeg måtte gå opp en størrelse i forhold til den størrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kjøpte også med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en størrelse større…). El Ganso har også fulgt trenden med litt korte jakker, så selv om ermene var for lange (måtte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden helt passe til meg. Jeg har blitt veldig fornøyd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte å sy på nye røde «knapphull» på ermene etter at han la den opp. De røde kontrastdetaljene var ellers gjennomgående i hele jakken.

Neste gang jeg er i nærheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.