Nå i oktober kommer endelig den lenge etterlengtede 25. filmen i Jams Bond-sagaen. Filmen var lenge bare kjent som «Bond 25», men i 2019 ble tittelen sluppet: No time to die. Dette er den femte og siste filmen med Daniel Craig i hovedrollen, og etter traileren å dømme blir dette klassisk Bond: raske biler, fæle skurker, vakre kvinner og knivskarpe dresser.
Oppigjennom Bond-historien har de forskjellige skuespillerne som har spilt 007 tatt med sin egen stil til settet. Men, James Bond har alltid hatt stil. Og mange (meg selv inkludert) har ønsket å kopiere stilen.
Alle skuespillerne som har spilt James Bond
Flere merkevarer har både blitt brukt i filmene og blitt populære etter at de har gjort samarbeid med 007. Her er noen av mine favoritter.
Tom Ford
Tidligere James Bond-skuespillere har gjerne sverget til skreddersydde dresser og smokinger fra Saville Row. Daniel Craigs bond har fått mye kritikk for at han ofte har for tighte dresser, men så har vi vel aldri hatt en James Bond som er så fit heller. Helt siden Quantum of Solace i 2008 har Bond blitt kledd opp av amerikanske Tom Ford.
Daniel Craig som James Bond i Spectre
Turnbull & Asser
Om dressen er amerikansk, går James Bond fremdeles for klassiske britiske skjorter fra erverdige Turnbull & Asser. Den spesielle typen mansjetter som kalles “cocktailmansjetter” blir også gjerne – særlig av Turnbull & Asser – omtalt som James Bond cuffs. Mansjettene dukket aller først opp på Sean Connery i Dr. No, og har vært brukt av både Connery og Roger Moore i flere av de senere filmene. I No Time to Die er mansjettene tilbake, men da på en hvit skjorte signert Tom Ford.
“James Bond”-mansjetter på blå bomullsskjorte fra Turnbull & Assers “James Bond Collection”
Billy Reid
Amerikanske Billy Reid skal visstnok ikke ha visst at deres marineblå peacoat, som tilfeldigvis het «the Bond coat» oppkalt etter Bond Steet i London, hadde en ledende rolle i Shanghai-scenene i Skyfall. Godt hjulpet av James Bond-fora på nettet ble Bond-fans og stilinteressert fort klar over hvor peacoaten kom fra, og den solgte i bøtter og spann! Det er nok ikke så rart, for i tillegg til at den ble brukt i Skyfall, er den også griselekker. Billy Reid fikk et hyggelig løft som brand, og The Bond Peacoat er fremdeles en bestselger.
Daniel Craig som James Bond i Skyfall (2012) i en peacoat fra amerikanske Billy Reid. Jakken er faktisk Daniel Craigs private som han syntes passet bra til filmen.
N. Peal
Om Bond er hard mot de harde, er han ikke for hard for supermyk kasjmir. I 2019 slapp engelske N. Peal sin kolleksjon med kasjmirplagg inspirert av klær fra filmene. I No Time to Die har Craigs Bond en marinegenser (litt a’la NATO-genseren som mange norske vernepliktige har brukt). Men, det er et stykke fra den tradisjonelle NATO-genseren til N. Peals supermyke utgave i 90 prosent merinoull og 10 prosent kasjmir.
Daniel Craig i N. Peals Navy Ribbed Army Sweater
Orlebar Brown
Et merke som har hatt stor nytte av sin assosiasjon til James Bond. Ikke bare figurerer en av deres badeshorts i Skyfall, men merket har også i ettertid laget to James Bond-kolleksjoner. Den første kom i 2018 og besto av badeshorts dekortert med klassiske Bond filmplakater. Den andre, som appellerte til alle som ville være Bond kom i 2019. Her hadde Orlebar Brown designet en rekke moderne kopier av klassiske plagg fra Bond-filmenes historie. Ikke bare klassiske badeshorts, men også poloskjorter, skjorter, sko og shorts. For ikke å glemme den helt fantastiske babyblå frotté-onepiecen Sean Connery brukte som Bond i Goldfinger. Selv var jeg ikke tøff nok til å gå for den, men føler meg bittelitt som Bond i min lyseblå polotrøye i frotté, lik den Connery brukte i Thunderball.
Sean Connery, som James Bond, i Goldfinger fra 1964, iført den mye omtalte “onepiecen” i frotté
Crockett & Jones
På bena har selvsagt en britisk helt som James Bond britiske sko. Og som vanlig velger Bond fra øverste hylle. I både Skyfall og Spectre har Bond brukt sko fra ærverdige Crockett & Jones, og det samme gjør han i No Time to Die. Faktisk har Crockett & Jones en helt egen Bond-kolleksjon med modeller brukt eller inspirert av filmene. Den glatte kalveskinnsmodellen The James brukes riktignok ikke i No Time to Die, men det gjør modellene The Highbury og The Molton.
Crockett & Jones’ limited edition James-modell. Legg merke til 007 skotrærne Foto: Crockett & Jones
Om du vil nerde deg skikkelig ned i James Bonds klær og klesstil, anbefaler jeg bloggen The Suits of James Bond og podcasten From Tailors With Love som ikke snakker om noe annet. Gutta bak podcasten har også gitt ut boken From Tailors With Love der de går gjennom de siste 50 års kleshistorie, sett gjennom antrekkene til James Bond.
Bennett Winch
Den fantastiske kombinerte overnight-bagen og dressposen fra britiske Bennett Winch dukker også opp i No Time to Die. Det er tydelig at heller ikke James Bond gidder å ha krøllete smoking.
Og, vi kommer jo – avslutningsvis – ikke utenom antrekket til skuespiller Daniel Craig på premieren av No Time to Die i Royal Albert Hall. Craig stilte i en skreddersydd dinner jacket i knallrosa fløyel fra Anderson & Sheppard. Jakken sitter som et skudd, sløyfen er perfekt nonchalant knyttet og skoene fra Crockett & Jones er blankpussede. Dette er et veldig kult antrekk. Litt for flashy for Bond, men helt perfekt for Daniel Craig.
Daniel Craig på premieren av No Time to Die i rosa dinner jacket i fløyel
Britiske Jonathan Sothcott er kanskje best kjent i Storbritannia som regissør og produsent av thrillere og kriminalfilmer med relativt lavt budsjett og ikke alltid like høy kvalitet. Det er nok mye “rett-på-DVD”-filmer på CVen hans. Men, han er også en sterk tilhenger av britisk skreddertradisjon, og særlig britisk skjorteskredderi. Det har resultert i boken The Jermyn Street Shirt som kom ut i sommer.
Jermyn Street i London er gaten der de beste skjortemakerne har samlet seg i over 100 år, og det er hit du skal gå om du skal ha kvalitetsskjorter.
Boken er en hyllest til den engelske skreddersydde skjorten, og håndverkerne som står bak. Den første delen handler mest om skjortens oppbygning – snipper, mansjetter, knepping og stoffer. Den andre delen tar for seg de forskjellige skjortemakerne som Turnbull & Asser, Emma Willis og Budd. Her forteller Sothcott historien til de ulike husene, deres fordeler og ulemper om man skal få sydd seg en skjorte (eller fire som de fleste krever at du bestiller første gang) og ikke minst prisene. Dette siste er ikke så enkelt å finne ut av ellers, ettersom ingen av skjortemakerne oppgir dette på sine nettsider.
Det er ikke bare de skreddersydde skjortene som dekkes i denne boken, men også de billigere (men fremdeles gode) ready-to-wear skjortene fra Charles Tyrwhitt, T. M. Lewin og Hawes & Curtis.
Om du – som meg – drømmer om å få skreddersydd skjorter i Jermyn Street, er The Jermyn Street Shirt en flott bok både til å drømme og til å gjøre research. Boken er godt skrevet av en mann som tydeligvis har god kjennskap til emnet og menneskene som utgjør Londons fremste skjortemakere, og den er full av flotte bilder du kan sitte og sikle over frem til du har skrapet sammen de noen hundre pundene du trenger for å gjøre drømmen til virkelighet.
Dresskjorter har i bunn og grunn to typer mansjetter – enkle (også kalt “barrel-cuffs”) og franske eller doble mansjetter som brukes med mansjettknapper. Men, det finnes også en slags mellomting – doble mansjetter som ikke festes med mansjettknapper, men vanlige doble knapper. Denne typen mansjetter har mange navn – turnback-cuffs, James Bond-cuff, Dr. No-cuffs, flowback-cuffs, men er nok mest kjent som cocktailcuffs, eller cocktailmansjetter.
James Bond og cocktailmansjettene
Cocktailmansjetten har, helt siden den første Bond-filmen, Dr. No fra 1962, blitt forbundet tett med James Bond. Så tett forbindes mansjettypen med Bond, at den av mange kalles “James Bond-mansjetter”. Turnbull & Asser kaller sin skjortemodell med cocktailmansjetter for “The Dr No Shirt“. Både Sean Connery, Roger Moore og Daniel Craigs Bond har brukt cocktailmansjetter i flere av filmene.
Men, i motsetning til hva flere kilder påstår, så ble den ikke utviklet for Bond. Cocktailmansjetter var i bruk lenge før Bond dukket opp på kinolerretet.
Sean Connery som James Bond i den aller første Bond-filmen Dr No fra 1962. Skjorten med cocktailmansjetter er levert av Turnbull & Asser
Kildene er litt uenige om opprinnelsen til cocktailmansjettene. Flere britiske skjortemakere, både Turbull & Asser og Frank Foster, hevder å ha funnet opp cocktailmansjettene. Men, ifølge The Suits of James Bond skal skuespiller David Niven ha fått sydd skjorter med cocktailmansjetter hos enten Ede & Ravenscroft eller Hawes & Curtis lenge før dette. Trolig stammer mansjettypen fra 1800-tallet.
Mange kjente menn, som blant annet Pablo Picasso, David Niven og Peter Sellers brukte skjorter med cocktailmansjetter på 1940- og 50-tallet.
Navnet cocktailmansjetter skal ifølge én historie stamme fra London på 1930-tallet. Bartendere (og bargjester) skal ha blitt irritert på “skramlingen” av metallmansjettknapper om granitten i bardisken. Med cocktailmansjetter kunne en gentelman dermed nyte sin gin & tonic i fred.
Cocktailmansjettene hadde sin storhetstid på 1940-1960-tallet, og har nå mer eller mindre forsvunnet fra markedet.
Daniel Craig som James Bond i Spectere. Her i skjorte med cocktailmansjetter
Cocktailmansjetter i dag
Det er ikke lett å skaffe seg en skjorte med cocktailmansjetter i dag. Tro meg – jeg har prøvd! Det er ikke mange skjortemakere som selger off-the-rack skjorter med cocktailmansjetter. Turnbull & Asser tilbyr sin Dr. No-skjorte kun i hvit eller lys blå. Hverken Ede & Ravenscroft eller Hawes & Curtis som hadde cocktailmansjetter i sin kolleksjon tidligere, tilbyr dem i dag.
Min første skjorte med cocktailmansjetter. Målsydd fra amerikanske Deo Veritas
I min jakt på en skjorte med cocktailmansjetter, endte jeg opp med å bestille en målsydd skjorte hos amerikanske Deo Veritas. Det finnes en rekke målsømtjenester på nett tilsvarende Tailorstore, Bombay Shirts eller Shirtonomy, men Deo Veritas var den eneste jeg kunne finne som tilbyr cocktailmansjetter. Senere har jag funnet ut at den norske målsømtjenesten Made with Heart også kan sy skjorter med cocktailmansjetter til deg. Prisene deres starter på 1800 for én skjorte. Som alltid avhenger selvsagt den endelige prisen av valg av stoff og eventuelle tilvalg utover standard.
Cocktailmansjett på skjorte fra Made with Hart (foto: Made with Hart)
Cocktailmansjetten er en morsom, og litt annerledes detalj på skjorten. Jeg er, som lesere av Enkeltspent sikkert har fått med seg, veldig glad i mansjettknapper, og hele poenget med cocktailmansjettene er jo at man skal kunne ha de litt mer elegante doble mansjettene uten å måtte ha mansjettknapper til. Man vil jo ikke forstyrre medgjestene i baren. Jeg tror nok jeg kommer til å foretrekke skjorter mer doble mansjetter og mansjettknapper, men jeg ser ikke bort fra at jeg kanskje vil få sydd med en og annen til. Kanskje hos Made with Hart.
Stein-Erik Hagen fikk for en del år siden mye pepper for hans “sparetips” om å sende skjortene sine til skredderen i London for å bytte snipp. Men, London er et mekka for den som vil ha gode skjorter til snille priser.
I Londons skjortegate Jermyn Street ligger skjortebutikker og skjortemakere på rekke og rad. Her finner du både tradisjonelle skjortskreddere som Turnbull & Asser og Budd Shirtmakers og ready-to-wear-butikker som Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og T. M. Lewin. Mens en skreddersydd skjorte fra Turnbull & Asser koster deg kjapt 2000-3000 kroner, kan du få veldig gode kvalitetsskjorter fra en av disse for godt under 1000-lappen.
Charles Tyrwhitts butikk i bunnen av Regent Street
I tillegg til at de ligger som perler på en snor med sine flagshipstores langs Jermyn Street, finner du disse på flere plasser i London og andre større byer i Storbritannia. Jeg pleier alltid å ta en tur innom Charles Tyrwhitts butikk i “den norske gaten” Regent Street. Butikken deres som ligger nesten nede ved Picadilly Circus er mindre enn den i Jermyn Street, men de har et overraskende godt utvalg og god service. Jeg pleier alltid å gå ut med en pose derfra når jeg er i London. I tillegg til masse skjorter har de også veldig mange fine slips. Jeg har flere Tyrwhitt-slips i skapet enn skjorter, faktisk.
Størrelse og passform
Disse skjortemakerne ligger alle i midtsegmentet, men oppfører seg mer som high-end. De har alle tre veldig bredt utvalg, både i stoffer og stiler, krager og ikke minst størrelser. Personlig synes jeg produsenter av dresskjorter som opererer med størrelsene M, L og XL er useriøse. Det er stor forskjell på en skjortekrage som er 41 eller 42 centimeter. Det er ok med den type størrelser på fritidsskjorter som ikke skal brukes med slips, men for de mer formelle skjortene må de sitte skikkelig. I tillegg til ordentlige størrelser på skjortekragen, tilbyr de alle tre også flere ermlengder på de fleste skjortene. Jeg har ikke så lange armer, og for meg blir veldig mange skjortemerker for lange på ermene. Svenske Eton og Stenströms lager sine skjorter med veldig lange ermer, og er for eksempel helt umulige å bruke. Charles Tyrwhitt har inntil seks ermlengder på sine mest populære skjorter, mens det vanlige er to eller tre ulike lengder. Slik kan du få en skjorte som passer nesten perfekt uansett om du har korte armer som meg, eller lange “apearmer”.
Godt eksempel på bredden i størrelser. Denne skjorten fra Charles Tyrwhitt kan du få i hele fem forskjellige ermlengderStørrelsen – både snipp og ermlengde – finner du på merkelappen i nakken.
En annen ting jeg liker med disse skjorteprodusentene er at deres “slim fit” ikke er like åletrange som mange andre skjortemerkers slim-fit. Slim-fit hos både Charles Tyrwhitt og Hawes & Curtis er figursydd, men ikke trang – selv for en litt sexylubben fyr som meg. Men, fortvil ikke – om du ønsker en skikkelig slim-fit har de noe de kaller “extra slim-fit” og “super slim-fit”. Trikset er å finne rett størrelse og passform, og så kjøpe samme neste gang.
Charles Tyrwhitt seersucker-skjorte. Levert på døren
Konfeksjon
Alle disse tre er opprinnelig rene skjortemakere. Charles Tyrwhitt startet med å selge skjorter på postordre i 1986 av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler, og er “the new kid on the block”. De andre tre har alle en mye lengre historie. Hawes & Curtis ble startet i 1913 og TM Lewin i 1898. Men, i tillegg til skjorter har de også utvidet sortimentet til også å gjelde konfeksjon, strikkeplagg og assasoarer som slips, lommetørkler og mansjettknapper.
Tredelt dress i lin fra Hawes & Curtis (foto: Hawes & Curtis)
Jeg har ikke selv testet deres konfeksjon, men min tidligere kollega og gode venn Steffen Fjærvik sverger til blazere fra Charles Tyrwitt. Som et eksempel på deres ønske om å fremstå som noe mer high-end enn de egentlig er, kommer dressjakkene med knapper på ermene som kan kneppes opp. En fiffig liten detalj som ellers er vanlig på skreddersydde plagg.
Selv om det ikke er så lett å reise til London, vandre opp Jermyn Street og prøve og kjenne på skjortene, har alle disse tre gode nettbutikker med stort utvalg og gode priser. Melder du deg på nyhetsbrevene til alle butikkene, får du mer enn nok av gode tilbud. Både på skjorter og andre ting kan kjøpes på nett og leveres til Norge. Selv kjøpte jeg nylig en helt fantastisk seersucker-skjorte fra Charles Tyrwhitt som kom på døren med DHL etter et par dager, til godt under 1000-lappen inkludert shipping. Norsk mva ble betalt i nettbutikken, slik at det ikke kom noen kjedelig overraskelse i form av en ekstra faktura på mva, toll og utleggsgebyr. Så, det er ingen grunn til ikke å shoppe gode skjorter, til gode priser og i størrelser som burde passe de aller fleste.
Sea Island cotton er verdens mest sjeldne og dyreste bomull. Plantene som Sea Island cotton (latin Gossypium barbadense) lages av vokser kun på øyene utenfor kysten av South Carolina og Georgia og på noen karibiske øyer, som for eksempel Barbados, Antigua og Jamaica.
Planten er originalt fra Peru, men ble introdusert på øyene utenfor den amerikanske østkysten på 1700-tallet. Det semi-tropiske klimaet og den sandholdige jorden på øyene var perfekt for produksjon av den myke bomullen. Forsøk på å plante Sea Island bomull på fastlandet i Georgia var ingen suksess. Kvaliteten var på langt nær den samme, og produksjonen var veldig dyr.
På 1800-tallet ga produksjonen og eksporten av Sea Island bomull enorme inntekter for de slaveeiende plantasjene. Sea Island bomull ble eksportert til Europa, der den ble en dyr importvare. Dronning Victoria skal ha insistert på at hennes lommetørkler kun skulle lages av Sea island bomull.
Sykdom og innsekter (særlig bomullssnutebillen) angrep bomullsplantene i stor skala fra slutten av 1800-tallet og innen 1930 var Sea Island bomull nesten utradert i USA. Det meste av dagens produksjon av Sea Island bomull kommer fra de karibiske øyene Barbados, Antigua og Jamaica.
Bare 0,0004 prosent av verdens bomullsplanter produserer Sea Island bomull i dag. Ikke rart det er dyrt.
Det som gjør Sea Island-bomullen så myk og behagelig er de ekstra lange og sterke fibrene. Bomullen er myk som silke og kjennes som kashmir mot kroppen. Det er iallefall det jeg har lest – jeg har ennå ikke kjøpt meg en sea island skjorte. De er nemlig ganske dyre.
En Sea Island skjorte fra for eksempel Brooks Brothers eller Turnbull & Asser koster mellom 3000 og 4000 kroner.
Lys blå Sea Island bomullskjorte fra Brooks Brothers. (Foto: Brooks Brothers)
Sea Island cotton var James Bond-skaper Ian Flemmings favoritt, og 007 brukte den lette bomullen så snart har skulle til de karibiske øyene på oppdrag.
Italienske Albini Group er en av verdens største produsenter av ferdig stoff av Sea Island bomull. Bomullen kjøpes fra Barbados, og veves til bomullstoff i Italia.
Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien. Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.
Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales “tirrit”) sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.
Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.
Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!
Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren “Gutta“: “Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London” men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online. Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂
Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!
London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.
Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen – og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles “the place to go” om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk
Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.
Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket
På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.
Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.
Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser
Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.
Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.
Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.
Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.
Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.
Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.
Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste – av alle skjortesnipper. Kalles også “Business”. Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte “konvertible” – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.
Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg
Turnbull & Assers “James Bond Dr. No shirt”
Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt “The James Bond Dr No shirt“. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.
Stoff
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt “tårta på tårta”.
I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.
I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.
Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket “white-collar” brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for “blue-collar”-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.
Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper – slik at de fremdeles var “white collar”. Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.
Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.
Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!
Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.
Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt “sexylubben”, slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 – skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.
Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.
Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.
Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave:
