Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien.  Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.

Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales «tirrit») sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.

Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.

Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!

Charles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:

London – et mekka for herrestil

London – et mekka for herrestil

Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren «Gutta«: «Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London» men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online.  Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂

Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!

London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.

Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen –  og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles «the place to go» om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk

Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.

Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket

På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.

Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.

Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser

Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.

 

Skjorten

Skjorten

Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.

Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.

Velkedde engelske herrer, ca 1870. By Unknown - The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151
Velkedde engelske herrer, ca 1870.
By Unknown – The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151

Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.

Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.

Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.

Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste  – av alle skjortesnipper. Kalles også «Business». Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.

Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no

Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.

Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore

Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.

Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore


Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.

Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no

Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte «konvertible» – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.

Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg

Turnbull & Assers "James Bond Dr. No shirt"
Turnbull & Assers «James Bond Dr. No shirt»

Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt «The James Bond Dr No shirt«. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.

Stoff

Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt «tårta på tårta».

I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.

I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.

Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare

Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp

en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket «white-collar» brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for «blue-collar»-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.

Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper  – slik at de fremdeles var «white collar». Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.

Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.

Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear

Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.

Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!

Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.

Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt «sexylubben», slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 –  skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.

Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til  ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.

Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.

Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave: