Chelsea boots

Chelsea boots

Høsten har kommet, og vinteren nærmer seg. Da er det på tide å børste støv av noen høst- og vinterfavoritter i garderoben.

Chelsea boots er ankelhøye sko med elastikk i siden og en liten hempe på baksiden. Hempen skal gjøre det enklere for deg å dra på skoene. En Chelsea boot skal nemlig sitte ganske tett på foten. Noen skofabrikanter forsøker å selge støvler med glidelås i siden som Chelsea boots, men en ekte Chelsea boots skal ha elastikk – ikke glidelås.

Glatte Chalmer Leather Chelsea-boots fra Reiss of London Foto: Reiss.com

De første skoene av denne typen skal ha blitt laget av London-skomakeren Joseph Sparkes-Hall i 1851. Sparkes-Hall var dronning Victorias skomaker, og i følge Sparkes-Hall skal dronningen ha vært så fornøyd med sine sko at hun brukte dem hver dag. Som tegningen under viser, var de i utseende ganske langt unna dagens Chelsea boots for menn, men både det elastiske båndet i siden og hempen bak er tydelige.

Annonse fra 1851 for «Joseph Sparkes-Hall’s Elastic Boots»

Et eller annet sted på veien, gikk støvelen fra å være en kvinnesko til primært å være noe menn brukte. På 1950-tallet ble skoene populære blant «the Chelsea set» som var en gruppe musikere, filmmakere og andre unge kunstnere og artister som frekventerte Kings Road-området i det vestlige London. Skoene ble en så naturlig del av dette miljøets klesstil at de etterhvert gikk under navnet Chelsea Boots.

Skoene fikk ytterligere økt sin popularitet da band som Rolling Stones og Beatles ble sett i skoene. The Beatles fikk til og med en variant av skoene oppkalt etter seg, The Beatle Boot, som var en variant med høyere hæler og spissere tupp.

På 1960-tallet, var Chelsea boots også en naturlig del – sammen med trange dresser og Vespa-scootere – av «uniformen» til gutta i «mods-miljøet» og kultureliten i Swinging London.

Typiske mods i London, ca 1969. Foto: UK National Archives

Det fine med Chelsea boots er at de er veldig anvendelige. De fungerer like godt til jeans eller chinos, som til dress. Skal du bruke Chelsea boots til dress ville jeg ha gått for en blank, elegant versjon med relativt tynn såle og i en mørk farge. Ellers kommer det an på resten av antrekket. Et par Chelsea boots i semsket skinn er for eksempel flotte til cordbukser eller til tweed. Dessuten gjør elastikken i sidene det enkelt å raskt dra på seg skoene. Jeg har mine semskede Chelsea boots stående i gangen og hiver de på meg om jeg skal ut en liten tur (også om jeg bare skal sette varmen på elbilen på en vintermorgen – i bare morgenkåpe og boxer)

Those boots are ment for walking! Ha en flott høst!

Lyse semskede Chelsea boots fra R. M. Williams Wentworth. Foto: Ferner Jacobsen

El Ganso

El Ganso

Spanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var på handletur i London i mars i år. El Ganso betyr ganske enkelt «gåsa» på spansk, og merkets logo er da naturlig nok også en gås. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes nå i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, på kjøpesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.

El Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt «Euro-preppy». Det er mye marineblått og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. På blazere og dresser kan du se morsomme så detaljer som kontrastfarge på knappehull og fargerike innerfor og under kraven.

I tillegg til herreklær, har El Ganso også klær til dame og barn – så her kan hele familien «by ny» i alt fra dress og blazer til shorts og badetøy. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.

Fra El Gansos sommerkolleksjon 2017. Foto: El Ganso

En av de tingene jeg skulle kjøpe meg i London var en blå blazer. Da jeg jobbet med «julekalenderen» 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet i desember slo det meg at jeg ikke hadde en blå blazer. På vei til Walker Slater, gikk jeg forbi El Gansos butikk i Seven Dials og stakk innom. Som forventet hadde de en masse blazere å

Her har jeg droppet frakken, og heller tatt en dunvest under El Ganso-blazeren. Pocketsquare i lin også fra El Ganso

velge mellom, men den som jeg falt for var en mørk blå enkeltspent i bomull med slitt struktur, med røde albuelapper og røde detaljer. Denne er perfekt til både lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som så mange andre søreuropeiske merker, er El Ganso litt liten i størrelsen. Jeg måtte gå opp en størrelse i forhold til den størrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kjøpte også med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en størrelse større…). El Ganso har også fulgt trenden med litt korte jakker, så selv om ermene var for lange (måtte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden helt passe til meg. Jeg har blitt veldig fornøyd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte å sy på nye røde «knapphull» på ermene etter at han la den opp. De røde kontrastdetaljene var ellers gjennomgående i hele jakken.

Neste gang jeg er i nærheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.

Uniqlo – japansk enkelthet

Uniqlo – japansk enkelthet

Et sted jeg alltid må innom når jeg er i London er UniqloUniqlo er en japansk merkevare (i motsetning til Superdry som er engelske) som selger billige basisplagg av høy kvalitet. Stikk innom Uniqlo og last opp med gensere og cardigans i merinoull eller kasjmir.

V-genser fra Uniqlo
Uniqlo har også noen fantastiske dunjakker og vester som du kan brette sammen til nesten ingenting og putte i sekken. Jeg kjøpte meg en mørk blå dunvest som jeg først og fremst tenkte jeg skulle ha med på skitur og ta på under pausen. Men, nå har jeg blitt så glad i å bruke den bare utenpå en skjorte eller under en blazer. Utover våren tror jeg denne kommer til å bli brukt mye. 

Da jeg var på Uniqlo første gang, i Tokyo tilbake i 2012 kjøpte jeg en lilla piquet som er et godt eksempel på den gode kvaliteten på produktene. Etter fem sesonger holder den fremdeles fargen og formen – til og med snippene. 

En annen produktgruppe Uniqlo er store på er undertøy, både for menn og kvinner. Igjen er det rene basisplagg uten dikkedarier. Denne gangen kjøpte jeg en av de hvite t-skjortene deres i materialet de kaller HEAT TECH. Dette er japanere gode på. De holder varmen inne, puster og holder deg både tørr og varm. I tillegg er de helt sjukt myke. Neste gang noen jeg kjenner skal til London står der et par av disse på handlelisten. 

Uniqlo har åtte butikker i London sentrum, blant annet to på Oxford Street og en mindre på Regent Street. Min favoritt er flagship-butikken i Oxford Street. Her har de både herre, dame og barn. Forrige gang jeg var i London kjøpte jeg med en kjole og matchende cardigan i merinoull til kona, og selv om hun ikke er så glad i ull bruker hun denne. Myk og god. De har også en nettbutikk, men de leverer dessverre ikke til Norge. 

En tweed-dress fra Walker Slater

En tweed-dress fra Walker Slater

Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke. 

Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt «betatt» av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.

Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.

Walker Slaters butikk i Covent Garden

Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.

Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!

Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.

Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.

Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.

Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.

Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.

Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien.  Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.

Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales «tirrit») sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.

Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.

Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!

Charles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:

London – et mekka for herrestil

London – et mekka for herrestil

Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren «Gutta«: «Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London» men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online.  Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂

Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!

London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.

Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen –  og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles «the place to go» om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk

Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.

Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket

På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.

Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.

Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser

Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.

 

En velkledd mini-me

En velkledd mini-me

De siste årene er det skrevet og snakket mye om 3D-printing og hvordan denne teknologien vil komme til å revolusjonere hvordan varer blir produsert. Fra enkle plastbiter, til flydeler og på sikt også menneskelige organer – mulighetene innen 3D-printing er enorme. Men, ved siden av å redde verden kan 3D-printing også være veldig, veldig gøy. I vinter fikk jeg 3D-printet meg selv!

I november var jeg i London sammen med en god venn og tidligere kollega fra SAS. Egentlig dro vi over for å delta på World Travel Market, men det er jo andre morsomme ting å gjøre i London også. Blant annet å 3D-printe seg selv! På nettet hadde vi funnet selskapet Levovo Ltd som under navnet My3Dtwin tilbyr rask og enkel 3D-printing av folk.

My3Dtwin holder til i Whitechapel, noen få minutters gange fra Liverpool Street tubestasjon. Det var lett å finne frem, og vi ble tatt hyggelig i mot. Hvis man vil ha på seg noe annet under scanningen enn det man kom i, har de omkledningsrom. Den hyggelige resepsjonisten fortalte at folk kommer i alt mulig – fra helt vanlige klær til kostymer. Det merkeligste hun hadde opplevd var en fyr som ville scannes naken, mens han sto som en oppreist sinna bjørn…

her blir jeg scannet - det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!
her blir jeg scannet – det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!

Scanneren
Nede i kjelleren har de bygget en kjempescanner. I et rom på størrelse emd et lite møterom, har de satt opp scanneren som består av 36 speilreflekskameraer pluss lyskilder plassert i en sirkel. Midt på gulvet har de plassert en dørmatte. Her ble jeg plassert og fikk beskjed om å finne min «pose» og stå stille. Ettersom fingre og armer lett kan brekke på modellen, var tipset å holde armene tett inntil kroppen. Jeg gikk for en avslappet hendene-i-lommene pose. På forhånd hadde My3DTwin gitt beskjed om at det kunne være smart å ikke ha for «urolige» mønstre på klærne, og heller ikke ha gjennomsiktige klær eller plagg som ga gjenskinn. Jeg gikk – naturlig nok – for mellomblå dress fra Menswear, hvit skjorte, rødt slips og et lyseblått lommetørkle i brystlommen.

Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell
Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell

Ett klikk senere var bildene tatt og de overført til en pc i rommet ved siden av. I løpet av 72 timer ble så de 36 bildene omgjørt til en tredimensjonal datamodell av meg. 3D-modellen ligger på fil, slik at jeg kan bestille flere utgaver ved en senere anledning (hørte jeg julegaver til hele familien?). Siden det tar såpass lang tid å få laget modellen, er det ikke mulig å få den levert på dagen. De fortalte at en bedriftsleder hadde fått laget 20 kopier av seg selv til ansatte 🙂

Printer
Etter at datamodellen var klar, ble den matet inn i printeren, som er på størrelse med en litt stor gassgrill. Det er inne i denne magien skjer. Figurene lages i et komposittmateriale, som også gir mulighet til å printe i alle mulige farger. Figurene er overraskende detaljerte. Vi fikk se noen eksempler, blant annet en britisk politmann med skuddsikker vest, våpen og annet utstyr – alt veldig detaljert gjengitt.

Printeren - det magien skjer
Printeren – det magien skjer

My3DTwin leverer figurer i tre størrelser – Standard, Deluxe og Ultra. Standard er ca 15 cm høy, eller omtrent 1/12 av full størrelse og ligger på £120, Deluxe koster £175 og er 20 cm eller 1/9 av full størrelse. Ultra er den største de lager og tilsvarer en modell som er 1/7 av deg selv. Denne er ca 25 cm høy og koster £250. Jeg gikk for den mellomste til £175. I tillegg til prisen for produksjon kommer porto om du skal ha sendt den hjem. Det er også mulig å komme og plukke den opp selv, om du er i London ofte. Siden jeg skulle dra hjem neste dag, valgte jeg å få den sendt hjem i posten.

En liten fyr i dress

Sånn ser den ut - 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.
Sånn ser den ut – 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.

Det tok omtrent to uker før pakken kom fra My3DTwin, og det var med stor forventning jeg pakket det lille fyren ut av bobleplasten. Selv om jeg hadde sett figurene i London, var jeg overrasket over detaljene på figuren. Dressen har et lett rutemønster, og det var tydelig på figuren. Jeg kunne også se skjortemansjettene nedenfor ermene og at lommetørklet var i en annen blåfarge enn dressen. Dette var veldig gøy. Nå står den lille fyren på kjøkkenet. Jeg spurte min vakre kone om hun ikke ville ha den på kontoret, men hun svare at «det er ikke lov med personlig ‘utsmykking’ av arbeidsplassen» Henne om det.

Var det verdt et par tusenlapper å lage en liten plastfigur av meg selv? Jepp! Dette var gøy. Det spørs om ikke neste gang vi er i London at vi drar hele familien og får laget figurer av oss selv. Iallefall om prisene går litt ned. Da tror jeg 3D-printede figurer godt kan erstatte familieportrettet på veggen