GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

Thor-Albert Frøsland er en kjent stemme på NRK Radio, og i tillegg til at han deler min interesse for fly og luftfart har han også en forkjærlighet for klassisk herrestil! Jeg aner en ekstra forkjærlighet for det britiske. Jeg har gleden av å presentere hans gjesteblogg om hatter. Enjoy!

Å gå med hatt i dag er ikke det vanligste plagget vi nordmenn pryder oss med. Ei god lue synes å gå like godt i byen som utenfor bygrensene, men trenger det å være slik? Bør ikke vi menn også ta enn titt på oss selv i speilet og tenke litt på hvilken praktisk pryd som kan sitte på toppen, som prikken over det hele?

Adelsmannen Edward Cook var gått grundig lei av at viltvokterne hans mistet hattene sine da de lave grenene slo hatten av hodene deres. I 1849 henvendte han seg derfor til hattemaker James Lock med utfordringen. Ikke lenge etterpå var bowleren et faktum og populariteten taler for seg selv. Den harde filthatten med rund pull ble snart satt i masseproduksjon og den ble en suksess fra direktører til gateselgere og cowboyer. Alle gikk med bowler, hatten som brøt ned de sosiale skillelinjene.

Bowlerhatt fra Lock & Co
(foto: Lock & Co)

Lock & Co. Hatters eksisterer i dag i beste velgående i St. James’s Street i London. Et besøk her er som å tre inn i en svunnen tid. Hattebutikken som har betjent både kongelige, adelige, statsministre og andre – betjener også den vanlige hverdagshelt. Å få laget sin egen hatt er et spennende prosjekt, enten det er den velkjente bowleren, eller «cokes» som den også kalles, eller om det skal være en flosshatt av ypperste kvalitet til sjakett eller livkjole. Winston Churchill var en svoren bruker av skalk, som vi gjerne kaller den på norsk, og inne i butikken er det en egen glassmonter med ordreboken til Churchill – dette er nemlig selveste grombutikken for hatter, må vite.

Sir Winston Churchill i klassisk positur med tversoversløyfe, sigar og bowlerhatt – og flanell

Egen spesialtilpassing.
I dag foregår tilpassingen av hatter på et svært spesielt vis, nesten som et rituale. Hodet skal selvfølgelig måles, ikke bare omkretsen, men også hodeformen. Er det en pæreformet skalle, en mer rund skalle, eller er skallen avlang? Lock har utstyr de selv har utviklet og utformet gjennom årenes gang.

Artikkelforfatteren blir målt for en hatt hos Lock & Co

En egen «trehatt» blir påmontert hodet og mange trepinner legger seg tett inntil hodet og avtegner sådant et mønster på et papir. Slik blir altså avtrykket av hodeformen overført til et papir, som deretter skal inn i en «dampmaskin». Så dampes hatten og formes helt til den har fått den formen som hodet den skal sitte på har. Initialer i gull blir satt på innsiden av bremmen og en skikkelig hatteeske følger selvfølgelig med. Utstyr til vedlikehold bør en også ta med seg, men butikken står gjerne til tjeneste med rens og vedlikehold av produktene sine. Det er spesielt viktig å vedlikeholde den franske silken som preger de sorte flosshattene. Og hattene skal selvfølgelig oppbevares i hatteesken unna sollys.

Lock  & Cos butikk i nummer 6  St. James’s Street, der den har vært siden 1765 – noe som gjør den til verdens eldste butikk. Det er nesten så man forventer at Johnny Depps “Mad Hatter” fra Alice in Wonderland møter deg på innsiden. Faktisk påstås det at James Benning, som var butikksjef under James Lock III på midten av 1800-tallet inspirerte Charles Lutwidge Dodgsons karakter i boken.  
(foto: TripAdvisor)

Sixpence eller eightpence?
Nå er det selvfølgelig ikke alle som vil se seg selv i en flosshatt, men det er et egnet hodeplagg til for eksempel 17. mai til sjaketten eller til livkjolen til mer høytidelige anledninger. Bowleren er en mer allroundhatt, men de fleste av oss vil nok føle oss mer komfortable under en sixpence eller med en cap på topplokket. Den sistnevnte kjenner vi best fra amerikanske baseball caps og er svært populært og anvendelig selv den eldre garde ser ut til å ha byttet ut golfluen med baseball cap.

De færreste har barberblad i skyggen i sin sixpence slik som Thomas Shel­by (spilt av Cil­lian Mur­phy) i serien Peaky Blind­ers

Den gamle sixpencen ble til så tidlig som på 1500-tallet som en videreutvikling av flate baretter. På 1900-tallet ble de særlig populære til sports- fritids- og arbeidsbruk og da spesielt i England. Den litt større utgaven betegnes gjerne som eightpence eller baker boy cap. Den er sydd sammen av åtte forskjellige felt og er altså noe større enn sixpencen. Navnet sixpence stammer antakeligvis fra den opprinnelige prisen på luene, men denne populære flate hatten har et vell av navn, både på engelsk og på andre språk.

Dr. Livingston, formoder jeg?
Tropehjelmen til den britisk-amerikanske reporteren Henry Morton Stanley er blitt like legendarisk som den korrekte hilsningen han skal ha kommet med da han fant den forsvunne oppdageren David Livingstone. Den høye hatten av kork trukket med bomull ble snart kjent som en stanleyhatt.

Henry Morton Stanley i antrekket – inkludert tropehjelm – han hadde på da han møtte Dr. Livingstone (Foto: Russell E. Train Africana Collection, Smithsonian Institution Libraries.)

I 1840-årene var tropehjelmen standardutstyr for hærstyrkene til europeiske kolonimakter, men det var altså i 1871 at den fikk sitt folkelige gjennombrudd etter det legendariske møtet mellom Livingstone og Stanley ved Tanganyikasjøen i Afrika.

Den britiske hæren avskaffet formelt tropehjelmen i 1948, men den har overlevd som uniformshjelm i en rekke asiatiske land. Også i USA er den sagnomsuste hjelmen fortsatt i bruk som del av uniformen til offisielle tjenestepersoner i enkelte delstater.

Melania Trump fikk kritikk for å ha brukt en tropehjelp på sin reise i Afrika i 2019. Ettersom hjelmen ble brukt av europeiske kolonistyrker under koloniseringen av Afrika og Asia blir den i disse områdene gjerne sett på som et symbol på undertrykking og imperialisme

Hjortejegeren
Hva med en deerstalker? Hvis du ikke vet hva dette er for hodeplagg vil du nok nikke gjenkjennende om du tenker på Sherlock Holmes. Hatten med like bremmer både foran og bak er en typisk jakthatt, oftest til hjortejakt. Funksjonen med en brem også i nakken er for å forhindre at regnvann drypper ned i nakken og inn under skjortekragen når en sitter på post og venter på byttet. Hatten er også blitt sett på som en detektivhatt og da spesielt takket være Sherlock Holmes. Selv om forfatteren av historiene basert på denne detektivhelten ikke har beskrevet den dobbelbremmede hatten som en del av Holmes bekledning. Hatten er oftest sydd av tweed eller annet ullstoff, men både semske og bomullsstoff brukes.

Klassisk deerstalker i tweed fra Irish Tweeds
(foto: Irish Tweeds)

Stetsonhatt er ikke cowboyhatt
John Batterson Stetson kom i 1865 opp med den bredbremmede filthatten som er godt kjent som stetsonhatten. Men i det Ville Vesten fantes den så og si ikke. Den ble udødeliggjort som selveste cowboyhatten gjennom et utall av Hollywoodfilmer, men altså ikke blant dem som bodde i det Ville Vesten. Forfatteren Lucius Beebe studerte på midten av 1950-tallet mange tusen fotografier fra USA fra slutten av 1800-tallet. Til hans store overraskelse var cowboyhatten stort sett fraværende på bildene. Cowboyene i det Ville Vesten gikk for det meste med luer og hatter og avlagte uniformskasketter. Filthatten til Stetson var stort sett fraværende og det mest populære hodeplagget var faktisk bowleren. Selv den legendariske Calamity Jane var fotografert med en bowler på hodet. Det fikk Beebe til å kalle cowboyhatten en av historiens største myter.

Tidligere president i USA Ronald Reagan og tidligere (og siste) president i Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov på Reagan-familiens ranch i California i 1992. Begge i Stetsons

Vår vanligste hatt
Amatørlaget Brooklyn Excelsiors i New York City var i 1860 de første til å ta i bruk en spesiell rund skyggelue som en del av uniformen på kampene. I dag er den standard for alle baseball-lag og kalles kort og godt for en cap. I starten ble den kalt for «Brooklyn style cap», men det var ikke før i 1940-årene, da den ble videreutviklet med en stivere front, at den ble den suksessen vi kjenner den som. Alle har vel en eller annen cap liggende, enten den representerer et baseball-lag vi heier på eller er en reklamelue. Den som regnes for å være den mest ekte er selvfølgelig sydd etter hodestørrelse og består av seks deler sydd sammen med en knapp på toppen, kalt en «squatchee». Hver av de seks delene skal ha luftehull om ikke de bakre delene er laget av nett for enda bedre ventilasjon. Cap med en justerbar innretning for passform er altså ikke helt originalt eller autentisk. Skyggeluen har gått fra å være et idrettsplagg til å bli uniformslue av både militære og politi i mange land også politiet i Norge har cap som en del av uniformen. Skikken med å vri den bak-frem ble gjort av «catchere» som må ha på seg ansiktsvern på baseballkamper. I dag bruker mange å gå med capen bak-frem uten at det har noen spesiell betydning.

Klassisk baseballcaps fra University of Texas (“hook’em Horns!”)

Vår kanskje mest kjente skyggelue er østerdalslua som ble lansert i 1906 og den var vesentlig beregnet på lasskjørere, huggere, målere, merkere og folk som måtte ferdes ute i all slags vær. Praktisk med mulighet for å brette ned klaffer for å varme ørene.

Portrett av traust døl med Østerdalslua
(foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen)

Så hva går du for? Velger du å satse på kvalitet og stil fremfor en velbrukt reklamecap? Uansett om du velger hatt med høyde eller en mer flatere hatt skal det lite til å for å forbedre hattekulturen for menn her til lands.

Fair Isle

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!

.


Fôrede chukkaboots fra Fliteless

Fôrede chukkaboots fra Fliteless

Rett før jul tok jeg turen innom kontorene til det norske skomerket Fliteless. Jeg tok oppfordringen til å dele og få, og tok med meg et par gamle par sko. Resultatet var god rabatt på et par nye Fliteless-sko.  Allerede før besøket hadde jeg siklet på deres chukkaboots med saueskinnsfôr på nettet, og jeg ble ikke skuffet.

Fliteless’ Chukka Boot Lug Mink Brown Suede

Peder i Flitless fortalte meg at nye kunder som setter føttene i disse blir solgt med én gang. Og jeg kan forstå det. Å stikke føttene nedi disse er som å ta på seg en god og varm BF på hodet.

Fliteless’ fôrede chukkaboots er som nn deilig varm og myk BF – men for føttene!

Jeg hadde nesten ikke lyst til å ta dem av meg! De er utrolig behagelige. Ikke bare er Fliteless’ AirCones-såler utrolig myke å gå på, den organiske ullfleecen på innsiden av skoene er også fantastisk å ha på. Skoene har grove gummisåler, så de er trygge å gå på også på snø og is. Og så ser de smashing ut.  Jeg har brukt dem både til jeans og chinos på fritiden, og med cordbukser og tweedjakke på jobb. Jeg var redd de skulle bli for varme å ha på inne en hel dag, men jeg kjente ikke at føttene ble klamme. Men, ute i minus 7 var de gode og varme! Sist søndag overlevde jeg sønnens fotballkamp takket være de gode og varme skoene.

Organisk ullfleece-goodness!!
(foto: Fliteless)
De grove, men myke gummisålene sikrer godt veigrep også på snø og is vinterstid
(foto: Fliteless)

Som Fliteless-gutta lovet, var det ikke noe behov for å «gå inn» skoene. De var perfekte fra første dag. Det var derfor heller ikke noe problem å gå med de en hel dag første gang. Dette er noen av de beste skoene jeg noen gang har kjøpt. Superbehagelige, stilige og varme. Jeg håper det blir flere kalde dager i januar og februar!

Skoene finnes også med tynnere såle og uten ullfôr. Husk også at alle lesere av Enkeltspent får 20 prosent rabatt på fliteless.com med rabattkoden “enkeltspent”

Fliteless – stil og komfort i en og samme sko

Fliteless – stil og komfort i en og samme sko

Det er en kjensgjerning at skoparken til norske menn generelt sett er triste greier. I valget mellom komfort og stil, velger de fleste komfort. At Ecco selger sko i bøtter og spann er vel et godt bevis for dette, eller at det florerer med sneakers og joggesko på norske arbeidsplasser. Sist jeg kikket meg rundt på jobb så jeg bare ett par Oxfords – og de var mine. Noen menn velger å løse komfort vs stil-utfordringen med danske Ecco-sko. De scorer nok høyt på komfort, men de er ikke akkurat stilige.

Da vi var på safari i Sør-Afrika i sommer var det lett å identifisere i alle fall ett spor – sporet etter dansker i Ecco-sko

Fliteless to the rescue
Norske Fliteless ønsker å gjøre noe med nettopp dette. Bak Flitess står Johan Ringdal. Ringdal startet Swims i 2005, og solgte selskapet til Differential Brands Group (nå Centric Brands) i 2016. For et par år siden, startet Ringdal sitt nye prosjekt – Fliteless Shoes – som skal gi menn mulighet til å gå med komfortable pensko som ikke ser ut som Ecco eller sneakers.

FLITELESS LOGO

Før jul tok jeg en tur innom kontoret (og lageret) til Fliteless på Frysja, tok en skoprat med Peder og Johan, og fikk sett på hele utvalget.

Fliteless` kontor på Frysja fungerer også som lager

Etter et par år med produktutvikling, har Fliteless nå kommet frem til et patent som både er komfortabelt nok, men samtidig ikke for komplisert og dyrt å produsere.

Den spesielle gummisålen Fliteless har utviklet for sine sko

Hemmeligheten
Hemmeligheten til skoenes konfort ligger i sålen Fliteless-teamet har utviklet. Hælen og forfoten hviler på det Fliteless kaller “air cones” som er små “hattifnatter” i gummi, som er med på gjøre det ekstremt mye mykere å tråkke på.

Sålene støpes, og sementeres sammen med resten av den håndsydde skoen i Portugal. Sålene er laget av gummi, men resten av skoen er laget av italiensk skinn. Fliteless har valgt sementering (som er en fin måte å si liming på) fremfor å randsy for å holde sålen myk og behagelig. Med tanke på at deres fleste kjøpere holder til i Norge og Skandinavia, har Fliteless også valgt å lage alle sine sko med gummisåle i stedet for lærsåle. Men, jeg fikk inntrykk av at dette ikke er noe som er skrevet i sten. Kanskje kan vi også se Fliteless-sko med lærsåle i fremtiden.

Uansett er Fliteless-gjengen dedikert til å lage sko som både er elegante og komfortable. De valgene de gjør i sin produktutvikling skal aldri gå på bekostning av komfort. Deres filosofi er at skoene skal være gode å gi i med én gang. Mange gode kvalitetssko trenger tid til å gå seg inn. Da jeg kjøpte mine Loake-boots i London for en stund siden, var de stive som slalomstøvler å gå i. Med tiden ble de myke og behagelige, men Peder og Johan i Fliteless lover at deres sko er behagelige fra dag én.

Store deler av Fliteless utvalg på én hylle

Bærekraft
Fliteless har ikke valgt å markedsføre seg som en bærekraftig merkevare. Som Peder sa til meg da jeg besøkte dem på kontoret/lageret på Frysja: «Vi lager og selger greier – vi vil aldri være miljøvennlige». Men, de gjør det de kan for å redusere miljøfotavtrykket (pun intended). Blant annet består sålene av 40 prosent gjenbrukt materiale. Hadde gått for en høyere andel ville sålene bli mindre slitesterke og da ville den berømte vinninga gått opp i spinninga. Skolissene er laget av resirkulerte plastflasker, og de nye skoeskene er laget i papp som lett kan resirkuleres – om du da ikke velger å beholde esken til oppbevaring.

Gutta bak Fliteless mener da heller at deres give&get-program har større effekt. Donerer du et av dine gammle par herresko til Fretex får du 40 prosent rabatt på ditt neste par sko fra Fliteless. Dette gjelder kun for returnerende kunder. (Men les videre, så ser du hvordan du får rabatt på ditt første par Fliteless-sko også)

Fliteless’ chukkaboots i semsket skinn, med tynn gummisåle.
(foto: Fliteless)

Flere modeller
For øyeblikket har Fliteless 12 modeller i sortimentet. Den mestselgende modellen er den sorte Oxforden. I tilleg finner du brune Oxfords, sorte og brune doble munsko, sorte og brune derbys, et par grove brune brouges, sorte pennyloafers, brune semi-brouges i semsket skinn og semskede chukkas, med og uten saueskinnsfôr.

Godt utvalg av modeller i både brunt, svart og semsket skinn

Flitless jobber stadig med produktutvikling, og blant annet skal en chelseaboot være på vei, og til sommeren kommer det sannsynligvis noen flere loafers. De ser også på å utvide varesortementet med skotrær, sokker og andre produkter som passer til skoene.

Et par Fliteless-sko er lett å kjenne igjen på den lille burgunderrøde fliken på sålen. En morsom liten detalj, som ikke er påtrengende synlig. Opprinnelig hadde Flitless to forskjellige såler med ulik stivhet, Den ene hadde en gul og den andre en bugunderrød flik. Nå har alle skoene samme såle.
(foto: Flitless)

Alle skoene er i dag laget på samme lest, så passer du i den ene modellen, passer du samme størrelse i de andre modellene også. Det eneste unntaket er de saueskinnsfôrede chukkaene der du må gå en halv størrelse opp på grunn av pelsen.

Direct-to-consumer
Flitless har tatt konseptet direct-to-consumer helt ut. Med unntak av én skobutikk i München, selges Fliteless bare i deres egen nettbutikk på fliteless.com eller direkte på bedriftsbesøk. Peder fortalte meg at han flere ganger i måneden besøker bedrifter rundt om i Norge med hele utvalget, lar folk få prøve skoene og leverer bestilte sko neste dag. Om du vil ha besøk av Fliteless på din bedrift, sender du bare en mail til Peder (og hilser fra meg).

Peder fortalte meg at for mange er det en øyeåpner å teste skoene, og mange starter med å kjøpe for eksempel en svart Oxford for å erstatte eldre svarte dresssko. Mange blir så fornøyde at de går inn på nettbutikken og bestiller flere par med én gang. Om du bestiller på fliteless.com og bruker rabattkoden “enkeltspent” i kassen, får du 20 prosent rabatt på skokjøpet. Flitless tilbyr gratis frakt på alle bestillinger og helt uproblematisk retur om du ikke er 100 prosent fornøyd.

Jeg tror dog at du kommer til å være det – fornøyd altså. Da jeg var innom Fliteless, kjøpte jeg meg et par chukkaboots med saueskinnsfôr – de var helt nydelige. Produkttest kommer snart!