Nick Wheeler er mannen bak det engelske skjortemerket Charles Tyrwhitt. Han står også bak boken The Modern Gentleman’s Handbook som kom ut i England i 2021. Tidligere var boken bare tilgjengelig i Charles Tyrwhitts butikker (der jeg kjøpte mitt eksemplar), men er nå også mulig å kjøpe i Norge hos for eksempel Adlibris.
Dette er en morsom liten bok som både ser på en gentlemans klesstil og klesvalg (den starter naturlig nok med skjorten), og går videre med tips til å være en god gjest, hvordan man ter seg i møter og på date, hva de ulike kleskodene betyr og tips til interessante samtaleemner i selskap. Noen deler av boken blir veldig britiske, men britene er vel kjent for å være de aller beste gentlemen (om ikke alle briter er gentlemen, tror jeg verdens besten gentlemen er briter)
Som undertittelen sier “Gentlemen are not born. They are made” Med tipsene i denne boken kan de aller fleste av oss bli en gentleman. Boken er også full av morsomme sitater og en og annen anekdote. Jeg fikk mye glede av denne.
Dette er boken for deg som vil lære litt mer om det å være en gentleman, fra ytterst til innerst. Litt som en moderne og oppdatert skikk og bruk. Eller det er den perfekte gave til mannen du kjenner som enten vil, eller har behov for, å bli litt mer gentleman. Det er snart farsdag…
Du har sikkert sett dem – på slottsmiddag, på symfonikonsert og kanskje i et og annet bryllup, i frimurerlosjen, studentkor og britiske kostymedramaer av typen Downton Abbey – menn i kjole og hvitt.
Hugh Bonneville som Robert Crawley i Downton Abbey
På formalitetsskalaen troner kjole og hvitt, livkjole, eller snioppkjole, på toppen. Men, det er ikke en kjole, det mest formelle plagg en mann kan bruke.
Kjole eller kjol i denne sammenhengen er det gamle norske og danske betegnelsen på knelange herrejakker med oppslag på ermene og vide skjørter. På 1600/1700-tallet gikk disse jakkene under navnet “justaucorps”. På 1700-tallet fikk disse en smalere siluett og ble kalt “frac” på fransk. Svenskene kaller den dag i dag kjole og hvitt for “frakk” (må ikke blandes med det vi på norsk kaller en frakk som på svensk er en “rock”). 1700- og 1800-tallets militæruniformer stammer fra “fracen”, og det finnes også en og annen norsk bunadsjakke som er inspirert av dette plagget, som for eksempel romsdalsbunaden.
Luis Francisco de la Cerdai rød justacorps (1684)
Kjole og hvitt er ikke bare jakke og buksekombinasjonen, men hele antrekket. Det består av et par sorte bukser med høyt liv og silkestriper eller galloner langs buksebena (som på en smoking, men mens smokingen har en gallon på hver side har kjolebuksen to striper) holdt oppe med bukseseler, en sort jakke (snippkjolen) med spisse silkeslag (a’la smokingslag) som er kort i front og har lange “haler” bak. Jakken har stoffkledde knapper, men lukkes aldri.
Kjole og hvitt fra Oliver Brown Foto: Oliver Brown
Under jakken hører det med en hvit vest i piquet, en hvit sløyfe også i piquet og en hvit skjorte med stivet skjortebryst og knekte snipper. Skjorten kan ha både enkle og doble mansjetter, men det skal være mansjettknapper til begge. En god kjoleskjorte har også løse brystknapper i perlemor.
Kjoleskjorte fra Stenströms med dobbelt mansjett Foto: Care of Carl
Skal du bevege deg utendørs i kjole og hvitt hører det formelt sett med hvite bomullshansker og flosshatt i sort silke. Men, det er få som bærer hatt i dag – og ennå færre som bruker flosshatt. Hatten skal uansett av innendørs, og hvor oppbevarer man en flosshatt i dag?
Fred Astair i full kjole og hvitt, med hatt
Det krever litt jobb å gå med kjole og hvitt. Det er mange muligheter til å dra en skikkelig faux pas. Den feilen de fleste gjør er utelate viktige deler av plagget, som for eksempel å stille uten vest, eller forsøke seg på å være litt morsom med å blande tilbehøret til smoking og kjole. Man kan ikke bruke fargerikt magebelte eller brokadevest. Det kan man til nød bruke til smoking. Bestanddelene i kjole og hvitt er alltid de samme. Det er ikke mye valgmulihgheter. Omtrent det eneste stedet du kan vise din individualitet er på mansjettknappene. Der kan du ha litt personlig stil. Så lenge de er i gull.
På bena er det sorte lakksko, men man kan også ha helt glatte sorte oxfords. Sorte knestrømper, gjerne i silke, hører også til. Om du er typen til det – det vil si sikker på deg selv – kan du bytte ut lakkskoene med opera pums. Ja, det er pumps som ligner dem kvinner bruker. De skal også være i lakk, eller eventuelt sort fløyel, og gjerne ha en liten fløyelssløyfe på vristen.
Operapumps i lakk fra Bowhill & Elliot Foto: Care of Carl
Har du ordner og medaljer (ikke tredjeplass i påskeskirenn i 1998), har du en gylden mulighet til å bære dem til kjole og hvitt. De fleste ordner kommer med instruksjoner for hvordan de skal bæres, som denne for St.Olavs orden.
Storbritannias Prins Phillip og USA president George W. Bush i kjole og hvitt. Prinsen med ordner or medaljer. Legg merke til ordensmedawjen under sløyfen og sammenlign George W. Bush sitt antrekk med Donald Trumps
En annen vanlig feil er å ha for lang vest. Den hvite (eller sorte i herreselskapene) vesten skal ikke være så lang at den synes nedenfor jakken. Samtidig skal den være lang nok til at den dekker bukselinningen. Det skal aldri under noen omstendighet være skjorte synlig mellom vest og bukse – det skal være et jevnt svart felt fra tærne opp til vesten. Det krever dermed en god del kordinering mellom bukse, vest og jakke slik at lengden på hver del av antrekket er tilpasset hverandre. Noen vester kommer med en liten hempe, slik at du kan hekte den fast i bukselinningen og dermed være ganske sikker på å unngå glippe.
Har du sett menn i kjole og sort – altså med sort vest og sort sløyfe kan det også være korrekt. Så fremt du er mann. Om du er i et selskap med kun menn til stede, i en herreklubb eller en losje eller en annen anakronistisk sammenheng, er det ok å bruke sort vest og sløyfe. Er det imidlertid kvinner til stede, skal det være hvitt.
Forfatteren – den gang han ikke hadde skjegg – i sitt eget bryllup i kjole og hvitt.
Kjole og hvitt hører til antrekk galla, eller white tie på engelsk. Med “tie” her menes “bow-tie”, altså sløyfe, ikke slips. Black tie er sort sløyfe, det vil si smoking. Når menn går i kjole og hvitt, skal damene gå i lange ballkjoler. Formelt sett er kjole og hvitt et kveldsplagg, og skal ikke bæres før klokken 18. Når den britiske adelen “kler seg om til middag” er det til kjole og hvitt. Til bryllup og sermonier som begynner klokken 15 er det også formelt sett riktig å bære kjole og hvitt. Til formiddagsbryllup skal man formelt sett bruke sjakett, eller det man på engelsk omtaler som “morning coat” eller “morning dress“.
Prinsene William og Harry i klassisk morning dress
Skal du investere i kjole og hvitt? Jeg kjøpte fullt antrekk til mitt bryllup, og så hang den i skapet i nesten 20 år før jeg solgte den på Finn. Det er ikke så mange anledninger du har til å bruke kjole og hvitt i Norge i dag – om du ikke er med i Frimurerlosjen, er ofte på slottsmiddag eller spiller i symfoniorkester. Men, det er et veldig kult plagg, som vi gjerne skulle brukt litt oftere.
Arendalsuka – den norske politiske elitens leirskole for voksne – er over for i år. Tusenvis av politikere, forenings- og fagforeningsfolk og lass av kommunikasjonsfolk og rådgivere har minglet, debattert, lyttet, lært, drukket øl og sett og blitt sett denne uken i august.
I tillegg til å gjøre mye av det samme selv i de dagene jeg var i Arendal, gjorde jeg meg også noen observasjoner om klesstilen på Arendalsuka.
Det er ikke til å komme unna at det er en viss form for uniformering blant mennene som surrer rundt Pollen hver dag. De frivillige i de politiske partiene, som du gjerne finner på plassen foran Arendal kulturhus kjennetegnes ved å stille i t-skjorter i partiets farge. Her finner du menn (og kvinner) i røde, grønne, gule og blå t-skjorter med partilogo på brystet og et eller annet mer eller mindre godt budskap på ryggen. Det grelleste eksempelet kom fra Senterpartiet, der jeg observerte flere i en grønn t-skjorte med Trygve Slagsvold Vedum, som ligner mer på Pennywise the Clown fra filmen IT enn finansministeren…
Pennywise eller Vedum?
Foreningene – og der er det mye rart – har ofte hvite t-skjorter med logo, mens en del mindre bedrifter (særlig i industrien) kommer med piquetskjorter med brodert logo. Mye vindmøller på herrebrystene i år.
Tidligere sjefredaktør i E24 Gard L. Michaelsen og jeg lanserte en ny forening for neste års Arendalsuka – “Støtteforeningen for Sexylubne Skalla Menn med Skjegg”. Se etter teltet vårt – og de fargerike t-skjortene – neste år
Den store stilvinneren på Arendalsuka i år, særlig onsdag og torsdag da solen tittet frem, var kombinasjonen lyse chinos, blå blazer og hvit eller lyseblå skjorte. Dette er en kombinasjon som jeg særlig så på mennene fra PR-byråene og næringslivet. Arendalsuka er en relativt uformell arena, så denne varianten av business casual er helt perfekt.
Min gode venn Terje Omland, Head of Energy Policy hos Elkem, nailed Arendalsstilen i år. Legg merke til diskret Elkem-pin på jakkeslaget. En liten bom i matchingen av belte og sko skal han være tilgitt. Foto: Lars Strøm Prestvik
Slips var det fint lite av i år, men de få mennene som fant frem slipset nailet det! De som gikk med slips gjode det helt bevisst, og det ble toppen av et gjennomført antrekk, da gjerne i form av en litt uformell dress i lin eller bomull. Kombinasjonen grå dress, hvit skjorte og glatt silkeslips så jeg ikke i det hele tatt. Heldigvis.
Gründer og daglig leder i Coupler, Sigurd J. Vik var en av de virkelige dandyene under årets Arendalsuke. Observert minst to dager med slips. (og sixpence som solskjerming) Foto: Sigurd J. Vik
Noen få av mennene på Arendalsuka holdt skyhøy stil, mens majoriteten var sånn passe. Selvsagt var det også en god del veldig dårlig stil. Jeg er jo ingen stor fan av kombinasjonen jeans og blazer, og som alltid var det mange grelle eksempler på denne kombinasjonen. Litt daffe jeans, blank dressjakke (ikke blazer, men altså jakken fra en dress), hvit eller lyseblå skjorte (ofte litt trang) og Hoka-sko. Tsk-tsk.
IT-sjef-uniformen?
Heldigvis var det langt mellom shortsene. De aller fleste som gikk rundt Pollen disse dagene var jo på jobb, og shortsen hører som kjent ikke hjemme på jobb. Noen unntak var det selvsagt, blant annet en journalist som gikk for den for lengst passé kombinasjonen dressjakke og shorts.
Shorts blir ikke formelt selv om det kombineres med hvite skjorter
Selv gikk jeg for flere kombinasjoner. Startet uken som paneldeltager i en debatt om elfly, der jeg stilte med chinos, blazer og strikkeslips. Som representant for Wolt i en debatt om droner stilte jeg selvsagt i den Wolt-fargede linblazeren fra Andreas Feet.
Brune chinos fra A&F, blazer fra Boggi Milano og strikket slips fra OTAA. Minuspoeng for mobiltelefonen svært synlig i bukselommen… Den burde vært på innerlommen eller i vesken. (og nei, jeg viser ikke fingeren til SAS’ Knut-Morten Johansen i bakgrunnen)Den Wolt-fargede blazeren var ganske synlig på nasjonalt fargefjernsyn
Hva blir Adrendalsuka-looken i 2024? Jeg håper på flere lindresser og mindre jeans og shorts.
Det var en gang, i en galakse langt borte, at det var vanlig å gå med dress og slips på kontoret hver dag. Eller, ikke hver dag, forresten. Hver fredag fikk kontorrottene slå ut håret og dresse seg ned, da var det “Casual Friday”.
Typisk casual Friday-antrekk: skjorte og genser Foto: Care of Carl
Du trodde kanskje at det var noen greie folk i HR-avdeligen som fant ut at det kunne være fint for litt tilknepte kontorister å få lov til å være litt mindre tilkneppet, og derfor forslo at de kunne droppe dressen og slipset én dag i uken. Men nei da – den som innførte begrepet “Casual Friday” på i første omgang amerikanske arbeidsplasser var ingen ringere enn The Levi Strauss Company, som så en mulighet til å selge flere av sine bukser Dockers (“If they’re not Dockers, they’re just pants”).
I 1992 sendte nemlig markedsavdelingen i Levi Strauss ut sin “Guide To Casual Business Wear” til HR-sjefene i 25.000 amerikanske selskaper. I denne lille boken delte selskapet tips til hvordan arbeidsplassen kunne bli litt mer casual – men fremdeles profesjonell. Ikke uventet, gikk mange av de mannlige modellene i nettopp … Dockers.
Men, markedsførerne hos Levi Strauss hadde ikke suget tanken om en litt mer avslappet stil på kontret helt av egne herrebryst. Det var på 1980/90-tallet i USA, særlig på vestkysten, en trend i mange storselskaper med en mer casual klesstil én dag i uken. Trenden stammer fra Hawaii, men heller ikke der oppsto trenden helt uten innflytelse fra kommersielle interesser.
I et forsøk på å redde den lokale klesindustrien på Hawaii, etablerte de the Hawaiian Fashion Guild i 1962, og begynte en lobbykampanje for å la kontoransatte bruke (lokalt produserte) Aloha-skjorter (det vi kjenner som Hawaiiskjorte) på jobben i stedet for dress og slips – som jo ikke er helt tilpasset klimaet på Hawaii. Som en del av kampanjen sendte organisasjonen to Aloha-skjorter til hvert medlem av Hawaiis delstatsforsamling.
Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama
Først innførte delstatsforsamlingen “Aloha Friday” for lovgiverne, og så spredte praksisen seg (som lobbyistene hadde håpet på) til resten av statlige og private virksomheter på øygruppen. Fra 1966 ble det vanlig med Aloha Friday, og etterhvert har Aloha-skjorte blitt et helt vanlig og anerkjent antikk på arbeidsplasser på Hawaii. Den dag i dag.
Praksisen med Aloha Friday spredt seg til det amerikanske fastlandet, først og fremst den fremvoksende IT-industrien i California. Hewlet-Packard innførte “Casual Fridays” allerede på slutten av 1950-tallet. Som så mye annet i Silicon Valley, dro de den litt vel langt på 1980/90-tallet – med blomsterkranser, Tiki-drinker og hele pakken. Det ble etterhvert en utfordring for HR-avdelingene hva som skulle godkjennes som arbeidsantrekk og ikke. Derfor var “Guide To Casual Business Wear” et genialt trekk. Med dette satte de standarden for Casual Friday i USA, og resten av verden.
Casual Friday-dresskoden må ikke forveksles med “Business Casual” som faktisk er en mer formell dresskode. Mens jeans er helt innafor på Casual Friday, er det fremdeles ikke innafor med olabukser om kleskoden er Business Casual. Den er mer business og mindre casual. Gå for et par chinos, en skjorte og en genser eller til og med en blazer.
Hva som er rett antrekk på din arbeidsplass kommer an på hvor formelt det er og hva som er vanlig å gå med. På en tidligere arbeidsplass var “Casual Friday” dress uten slips, mens der jeg jobber nå er det Casual Friday hele uken. Jeg har ennå ikke brukt slips på jobb her.
Det har etterhvert dukket opp flere muligheter til å få målsydd klassiske herreklær i Oslo. I tillegg til de jeg tidligere har testet som Mond og St. James har vi også blant annet Cavour, Made with Hart, Skabo, Julius Ceasar og flere andre.
I 2022 åpnet bergenseren Andreas Feet (uttales “fet”) butikk og skredderi på Aker Brygge. Her tilbyr han både off-the-rack skjorter av eget design (seersuckerskjortene han har nå i sommer ser helt supre ut!), jeans og accessoarer fra Drakes, gensere fra Johnstons of Eglin og sko fra Dagestad. Men, det mest spennende er allikevel målsøm.
Feet er utdannet skredet, med flere års erfaring fra Savile Row i London. For norske TV-seere er han også kjent fra NRK-serien Symesterskapet der han var dommer i fem sesonger. Nylig har han også, sammen med Johannes Slettedal, startet podcasten Velkledd der han snakker om klassisk herrestil og gir råd og tips til klesstell og antrekk.
En Wolt-farget blazer
Vinteren 2023 fikk jeg ny jobb, som kommunikasjonssjef i Wolt, og jeg fikk lyst til å belønne meg selv med noe fint. Jeg hadde i flere måneder gått forbi butikken til Andreas Feet på Aker Brygge til og fra jobb, og en dag stakk jeg innom og tok en prat med Andreas om ønsket mitt. Det skulle vise seg å ikke være så lett, for den skarpe blåfargen du ser på sykkelbudene som leverer for Wolt er ikke en farge som er veldig vanlig i klassisk herreklær.
Forfatteren i Wolt-blått
Så, en dag i mai hadde Andreas fått inn nye stoffprøver og i en av stoffbøkene fra engelske Dugdale Bros & Co var det et 340 grams irsk linstoff med navnet “Aqua Blue” som var spot-on! Etter et par kontrollspørsmål fra Andreas om jeg virkelig ville ha en blazer i nettopp den fargen, gikk vi i gang med de andre detaljene. Jeg ville jo helst hatt et fôr med små hamburgere, men det hadde ikke Andreas, så det ble et lyserosa innefôr som passet fint med den ganske skarpe blåfargen.
Som alltid valgte jeg å legge til en billettlomme, klaffer på alle lommene og nøytrale knapper. Ettersom dette ikke er skreddersøm, men målsøm er du litt mer begrenset hva gjelder bredde på slag, skuldre og sånne ting. Dessuten har Andreas sin “house style”, som er utpreget britisk med en relativt lukket front (i motsetning til den italienske stilen til St. James som har en mye mer åpen front). I og med at dette er en blazer som skal være lett og relativt uformell, gikk jeg for så lite padding som mulig. Vi gikk et par runder frem og tilbake angående fôr eller ikke. På en jakke som dette, kunne vi ha gått for en nærmest ustrukturert variant med lite eller ingen fôr på innsiden, men vi havnet til slutt på å gå for fôr ettersom veven i det irske linstoffet var såpass åpen at det fort kunne bli nesten gjennomsiktig uten fôr. Her hørte jeg på gode råd fra skreddermesteren selv.
Så kom vi til mål, og der tar Andreas utgangspunkt i en av mange standardmodeller, og så trekker fra og legger til her og der. Jeg har én skulder som er litt lavere enn den andre, og det ble det tatt høyde for. Jeg vil at jakkene skal dekke setet, og er veldig opptatt av av jakken ikke skal bli for stutt, så det ble det også tatt høyde for. Jeg har bredere skuldre enn midje, så vi måtte ta jakken litt inn livet i forhold til standarden. Det var godt jeg ikke hadde dårlig tid for å rekke båten denne dagen, for målene tok lengre tid enn jeg hadde trodd. Men så ble det også gjort skikkelig.
Fargen på linstoffet fra Dugdale Bros & Co var nøyaktig det samme som på t-skjorten til et Wolt-bud
Klærne syes i Portugal, hos dyktige skreddere der, og etter 6-7 uker var jakken klar for å prøves. Ettersom Andreas Feet er skredder, kan han gjøre eventuelle endringer selv. Det er en stor fordel, ettersom han umiddelbart kan se hva som skal gjøres og hvordan det best gjøres. Prosessen må ikke gå via en ekstern skredder.
Første prøving. Noen justeringer måtte gjøres.
Selv om vi hadde tatt jakken inn i livet i forhold til standard, synes jeg den fremdeles ble litt vid, så Andreas tok den inn litt til. Som ofte ellers var også ermene for lange. Ikke mye, men den lille justeringen gjorde mye for uttrykket. Dette er også grunnen til at Andreas ikke i utgangspunktet tilbyr fungerende knapper på ermene. Iallfall ikke på første bestilling.
Andreas Feet gjør selv justeringer dersom det er behov for det – i butikken!
På andre prøving var blazeren perfekt! Og det var flaks, for da rakk jeg å få den ferdig til sommerfesten på kontoret der jeg var toastmaster. Det var stor suksess da jeg kastet den kjedelige mørkeblå blazeren og byttet til Wolt-blå (Aqua Blue) linblazer. Det er en farge som blir lagt merke til!
I Wolt-blå blazer (med blomsterkrans) på sommerfest
Octopussy ble sluppet på kino i 1983 og var den 13. Bond-filmen og den nest siste gangen Roger Moore spilte 007. Bond beveger seg fra Øst-Berlin, via India tilbake til Øst-Berlin i en film som ellers er alt av knivkasting, Fabergé-egg, flyscener og herlig 80talls-estetikk. Blant Bond-fans er oppfatningen av Octopussy blandet.
Den nye Bond-kolleksjonen består av badeshortser, skjorter, shorts, bukser, badekåper (“Property of Dr. No”), en lindress og ikke minst er den berømte shorts-one-piecen fra Goldfinger tilbake. Mens den versjonen av one-piecen i frotté Sean Connery bruker i Goldfinger er babyblå, fås den nå i marineblått eller beige. Om den er enklere å bære i disse fargene er jeg usikker på. Det er et ganske spesielt plagg, men jeg legger merke til at flere av størrelsene allerede er utsolgt.
Kortbent og kortermet one-piece I frotté – inspirert av den lyseblå Sean Connery brukte i Goldfinger. Foto: Orlebar Brown
Mens onepiecen ikke kommer i babyblått denne gangen, kan du imidlertid igjen kjøpe den lyseblå frotté-poloen som er nesten like den Connery bruker i Dr. No. Jeg kjøpte den første gang den ble sluppet, og er veldig fornøyd med den. Den er en fin skjorte i seg selv, og ekstra kul blir den med 007-detaljene.
Frotté-poloen fra Dr. No. Kommer også i rød og marine Foto: Orlebar Brown
Apropos Dr. No – et annet kult plagg inspirert av filmen som er tilbake er den blå frottébadekåpen. Jeg har hatt mulighet til å kjenne på den i butikk en gang, men den er virkelig “luxurious”. Hadde jeg ikke allerede hatt to badekåper hengene på knaggen på soverommet, hadde denne stått høyt på listen. Ikke minst på grunn av lappen på innsiden….
Kul detalj i Dr. No-bådekåpen
En av de mest iøyenfallene plaggene i kolleksjonen er en linskjorte med Capri-krave, 007-logoer og blekkspruttrykk på ryggen. Dette er samme blekksprutmotiv som Octopussy selv hadde på ryggen på morgenkåpen sin, og er laget av kunstnere Maciek Piotrowski spesielt for filmen.
Travis Octopussy skjorte Foto: Orlebar Brown
Orlebar Brown startet med badeshortser – eller “shorts du også kan bade med” som de sier – og naturligvis er det flere kule badeshortser i denne kolleksjonen også. Først og fremst en Octopussy-shorts med samme blekksprutmotiv som på skjorten over, men også Orlebar Browns signaturshortser med fototrykk, inspirert av filmplakatene til Dr. No og Live and Let Die.
Bulldog badeshorts med Octopussy-motiv Foto: Orlebar Brown
Som alltid med Orlebar Browns Bond-kolleksjoner, er er det begrenset utvalg av plaggene. Flere av størrelsene er allerede utsolgt, så om det er noe i kolleksjonen du er sugen på gjelder det å bestille nå.
Sommeren 2023 har – iallfall den første delen – vært god og varm med mange muligheter til å teste badevannet. Og skal man på stranda er det jo greit å ha badetøy som også ser bra ut. Bademoten har svingt oppigjennom årene, fra 1920/30-tallets badedrakter for både menn og kvinner med relativt mye stoff, via bikini og toppløs (på 1980-tallet) for kvinner og små badebukser (les Speedo) for menn til dagens badeshorts for mer eller mindre alle menn – iallfall i Norge. Speedoen ser vi gjerne på seriøse svømmere eller greske og italienske menn på Middelhavets strender.
Strandmoten for kvinner og menn a’la 1937
Badeshortsen har blitt det vanligste plagget for menn på norske strender, og den største endringene som har skjedd siden 1990-tallet er et shortsene har blitt kortere. Det er færre av de lange surfershortsene, og shortslengden har krøpet oppover låret.
Badeshorts med skilpaddemotiv- laget i 100% resirkulert polyester fra Vilebriquen
Selv har jeg kanskje opparbeidet meg litt mange badeshortser i løpet av de siste årene, men det er jo ikke smart å gå rundt med våt shorts. Med flere varianter er det enklere å alltid ha et tørt par liggende. Her er noen av mine favoritter
Vilebrequin
Franske Vilebrequin har laget fargerike shortser siden 1971, og kom i fjor med sin første kolleksjon i Merinoull. Vilebrequins kolleksjon dekker både herre, dame og barn, og blant annet finnes det flere varianter av shortsene der både far og sønn kan ha like. Det er alltid moro. Vilebriquen er klassisk fransk strandmote, og i tillegg til badetøy, har merket også bygget opp en rikt kolleksjon av skjorter, poloer, og annet strandkombatibelt tøy.
De tre ulike modellene ullbadeshorts fra Vilebrequin og Woolmark Foto: Vilebrequin
Orlebar Brown
Britiske Orlebar Brown ble startet fordi grunnleggeren ønsket en badeshorts som bar stilig nok til å også gå med utenfor stranden. Både deres badeshorts og bomullsshorts kommer med side-adjusters og er bygget opp på samme måten som et par skreddersydde bukser. Badeshortsene kommer i fem lengder, pluss den lille badebuksen.
De siste årene har Orlebar Brown laget flere James Bond-inspirerte kolleksjoner, blant annet med shortser og annet strandtøy inspirert av plagg brukt i Bond-filmer. Daniel Craig skal forøvrig være en personlig fan av merket. Deres badeshortser med trykk av klassiske foto fra Slim Aarons er også veldig stilige. Tidligere hadde Orlebar Brown også en tjeneste der du kunne få laget shorts med ditt eget fotografiske trykk, men dette er dessverre ikke lenger tilgjengelig.
Klassisk ensfarget Setter badeshorts fra Orlebar Brown. Kommer i ti forskjellige farger Foto: Orlebar Brown
Side-adjusters på shorts? Det er Orlebarn Brown det…
Ripa-Ripa
Om Vilebriquen er den franske rivieraen, er Italienske Ripa-Ripa den italienske delen av Middelhavet. Ripa-Ripas kolleksjon er mer nedtonet enn Vilebriquen, og inneholder i tillegg til badeshortser også skjorter og bukser. Det er godt håndverk, fokus på bærekraft og klassisk italiensk eleganse a’la Gianni Agnelli.
Slim Aarons-foto eller fra Ripa Ripa-katalogen? (foto: Ripa Ripa)
Randy Cow
En siste badeshortsprodusent jeg har kommet over, er britiske Randy Cow. Dette merket mangler nok elegansen og de klassiske linjene til Vilebriquen, Orlebarn Brown og Ripa-Ripa, men har i gjengjeld noe som ingen av de andre har – shorts med vanntett lomme!
Vanntett lomme (foto: Randy Cow)Badeshorts fra Randy Cow med skilpaddemønster. (foto: Randy Cow)
Om du allikevel vil ha mindre badetøy enn den klassiske shortsen, er Speedo alltid en mulighet. Eller hva med australske Budgy Smuggler som lager gøyale designs på den klassiske badebuksen. Du kan jo alltids drømme deg til Bondi Beach.
Hva med en McDonalds-badebukse fra Australia? Foto: Budgy Smugglers
Verdens moteindustri står ifølge FN for 8-10 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn all verdens luftfart og skipsfart til sammen. De fleste seriøse bransjeaktører med respekt for seg selv, har de siste årene annonsert bærekraftstiltak som har mer eller mindre faktisk påvirkning.
Noen av Sheep Incs merinosauer
Britiske Sheep Inc har satt seg som mål å lage flotte, klimapositive ullplagg som du kan ha livet ut. Høy kvalitet, og sterkt fokus på klima og miljø i alle ledd ligger til grunn for alt selskapet gjør. For eksempel er alle Sheep Incs plagg er laget av ZQ-sertifisert merinoull fra New Zealand, og maskinene som stikker plaggene i Storbritannia er drevet av solenergi. Valget av merinoull som basis i alle plagg helt bevisst. Ull er kanskje den aller mest bærekraftige fiberen som finnes, den er varmeregulerende, myk og behagelig, trenger lite vask og kan i prinsipp nesten vare evig. Og om plagget skulle ødelegges og bli ubrukelig, er ullen nedbrytbar i naturen. Ikke minst er det superbehagelig og kan brukes sommer som vinter.
Rosa t-skjorte i merinoull
Sheep Inc er ikke Sheep Incorporated, men Sheep Included, for når du kjøper et av deres plagg følger det med en sau. Ved å tappe telefonen din på den lille NFC-taggen – The Connected Dot – på alle plagg, kan du se hvor ullen kommer fra og til og med se bilde av “din” sau. Du ser også hele klimaavtrykket på ditt plagg, fra sau til leveranse.
Den lille gule NFC-taggen gir deg all informasjon du trenger (og litt til) om plagget ditt (foto: Sheep, Inc)
Merinoullen som brukes i Sheep Incs strikkeplagg kommer fra spesielt utvalgte sauefarmer på New Zealand. Alle leverandørene må oppfylle selskapets krav til bærekraftig drift og dyrevelferd. Selskapet har satt seg som mål ikke bare å være klimanøytrale, men er faktisk klimanegative. I tillegg til å være ekstremt opptatt av å minimere karbonavtrykket i alle delene av verdikjeden i egen produksjon og distribusjon, har Sheep Inc valgt å sette av 5 prosent av selskapets omsetning til å kjøpe klimakvoter.
Hettejakken er en av Sheep Incs storselgere, og kommer i en rekke sterke farger. (foto: Sheep Inc)
Kolleksjonen utvides hele tiden, men i bunnen ligger tidløse basisplagg i fargeglade kombinasjoner. Hettegensere med og uten glidelås, v-gensere og crew-neck, t-skjorter, joggebukser, shorts, skjerf og luer og cardigans – for både damer og menn. Nettbutikken deres flommer over av spennende og fine plagg – og sauer.
T-skjorter med trykk er moro. T-POST er et morsomt svensk konsept som jeg oppdaget nylig. Bak konseptet står Peter Lundgren som omtaler T-POST som verdens første magasin du kan ha på deg, eller t-skjorte du kan lese. Jeg vet ikke helt.
Slik ser “magasinet” ut når det kommer i postkassen
Ideen er at du kjøper et abonnement på “magasinet” som gir deg én ny t-skjorte hvert sjette uke. T-POST samarbeider med ulike designere som kommer opp med et kult design på utsiden, og så skriver redaksjonen en artikkel basert på designet (eller omvendt) på innsiden av t-skjorten. Som abonnent aner du ikke hva artikkelen handler om eller hvordan t-skjorten ser ut før du får den i posten. T-POST ble startet i 2006 etter en diskusjon om det tradisjonelle magasinet var dødt.
Her kan du lese månedens utgave – på innsiden av t-skjorten
Lungren er legger ikke skjul på at han ønsker å skape litt hype. Dette er limited editions, og for å få T-POST-skjortene må du være abonnent og det vil aldri være mer enn 3000 abonnenter til enhver tid. Per i dag er det litt over 2700 abonnenter, men den dagen alle 3000 plassene er tatt, er du nødt til å stille deg på venteliste for å få T-POST i postkassen hver sjette uke. Har du blitt abonnent kan du også kjøpe tidligere utgaver i webshoppen – som bare er tilgjengelig for abonnenter.
Forsiden på min t-skjorte
T-skjortene er veldig myke og gode, og ser ut til å holde høy kvalitet. De designes i Umeå i Nord-Sverige og produseres i India av 100 prosent organisk bomull (av “voksne” som de skriver på innsiden av t-skjorten). “Magasinet” sendes direkte fra fabrikken i India, til abonnentens postkasse uten mellomledd. I tillegg til T-POST-teamet, designes også noen gjennom collabs med kunstnere fra hele verden, samt TEDx og andre.
Et abonnement på T-POST – som gir deg en ny t-skjorte i måneden – koster €32 pluss €5 i porto. Abonnementet løper til du sier det opp.
Hvis du vil teste dette ut – det er jo et ganske morsomt konsept – kan du klikke på denne linken og få første “utgaven” gratis. Alt du betaler er porto. Du kan si opp abonnementet når du vil.
Jeg liker Lacoste. Ikke bare fordi det er en klassisk, preppy merkevare med mange fine klassikere – som den evig aktuelle piqueten – men Lacoste gjør også mange morsomme samarbeid, eller colabs. Jeg har tidligere omtalt (og kjøpt) både colabs med National Geographic og Peanuts.
I april 2023 lanserte Lacoste sitt nyeste colab, denne gang med Netflix. Nok en gang leker Lacoste med krokodillen og har lansert en rekke plagg inspirert av Netflix-seriene Stranger Things, Elite, Lupin, Papirhuset, The Witcher, Sex Education, Shadow and Bone og Bridgerton.
I kolleksjonen finnes både klær til menn, kvinner og barn. Her er det collegegensere og joggebukser, t-skjorter, shorts, caps, undertøy, vesker og sko og selvsagt den ikoniske Lacoste-piqueten med krokodillen på brystet.
Åtte forskjellige varianter av Lacostes ikoniske krokodille, basert på forskjellige Netflix-serier
Piquet-skjortene med Netflix-inspirerte krokodiller er kanskje det jeg synes er morsomts i denne kolleksjonen. På avstand der ser de helt ut som den vanlige Lacoste-skjorten, men når du kommer nærmere ser du at den er ikledd den røde joggedressen fra Papirhuset, eller har hodet til en demodog fra Stranger Things.
Den klassiske piquetskjorten fra Lacoste – her med en krokodille med demodog-hode Foto: Lacoste
Som vanlig kan det være litt kronglete å få tak i disse limited-edition-colabsene, men jeg har iallefall klart å finne noen av plaggene til salgs på Zalando. En hvit piquet med demodog-krokodille koster 1595 på Zalando.
Dette er en morsom liten bok som både ser på en gentlemans klesstil og klesvalg (den starter naturlig nok med skjorten), og går videre med tips til å være en god gjest, hvordan man ter seg i møter og på date, hva de ulike kleskodene betyr og tips til interessante samtaleemner i selskap. Noen deler av boken blir veldig britiske, men britene er vel kjent for å være de aller beste gentlemen (om ikke alle briter er gentlemen, tror jeg verdens besten gentlemen er briter)
