Det var en gang, i en galakse langt borte, at det var vanlig å gå med dress og slips på kontoret hver dag. Eller, ikke hver dag, forresten. Hver fredag fikk kontorrottene slå ut håret og dresse seg ned, da var det “Casual Friday”.
Foto: Care of Carl
Du trodde kanskje at det var noen greie folk i HR-avdeligen som fant ut at det kunne være fint for litt tilknepte kontorister å få lov til å være litt mindre tilkneppet, og derfor forslo at de kunne droppe dressen og slipset én dag i uken. Men nei da – den som innførte begrepet “Casual Friday” på i første omgang amerikanske arbeidsplasser var ingen ringere enn The Levi Strauss Company, som så en mulighet til å selge flere av sine bukser Dockers (“If they’re not Dockers, they’re just pants”).
I 1992 sendte nemlig markedsavdelingen i Levi Strauss ut sin “Guide To Casual Business Wear” til HR-sjefene i 25.000 amerikanske selskaper. I denne lille boken delte selskapet tips til hvordan arbeidsplassen kunne bli litt mer casual – men fremdeles profesjonell. Ikke uventet, gikk mange av de mannlige modellene i nettopp … Dockers.
Men, markedsførerne hos Levi Strauss hadde ikke suget tanken om en litt mer avslappet stil på kontret helt av egne herrebryst. Det var på 1980/90-tallet i USA, særlig på vestkysten, en trend i mange storselskaper med en mer casual klesstil én dag i uken. Trenden stammer fra Hawaii, men heller ikke der oppsto trenden helt uten innflytelse fra kommersielle interesser.
I et forsøk på å redde den lokale klesindustrien på Hawaii, etablerte de the Hawaiian Fashion Guild i 1962, og begynte en lobbykampanje for å la kontoransatte bruke (lokalt produserte) Aloha-skjorter (det vi kjenner som Hawaiiskjorte) på jobben i stedet for dress og slips – som jo ikke er helt tilpasset klimaet på Hawaii. Som en del av kampanjen sendte organisasjonen to Aloha-skjorter til hvert medlem av Hawaiis delstatsforsamling.
Først innførte delstatsforsamlingen “Aloha Friday” for lovgiverne, og så spredte praksisen seg (som lobbyistene hadde håpet på) til resten av statlige og private virksomheter på øygruppen. Fra 1966 ble det vanlig med Aloha Friday, og etterhvert har Aloha-skjorte blitt et helt vanlig og anerkjent antikk på arbeidsplasser på Hawaii. Den dag i dag.
Praksisen med Aloha Friday spredt seg til det amerikanske fastlandet, først og fremst den fremvoksende IT-industrien i California. Hewlet-Packard innførte “Casual Fridays” allerede på slutten av 1950-tallet. Som så mye annet i Silicon Valley, dro de den litt vel langt på 1980/90-tallet – med blomsterkranser, Tiki-drinker og hele pakken. Det ble etterhvert en utfordring for HR-avdelingene hva som skulle godkjennes som arbeidsantrekk og ikke. Derfor var “Guide To Casual Business Wear” et genialt trekk. Med dette satte de standarden for Casual Friday i USA, og resten av verden.
Casual Friday-dresskoden må ikke forveksles med “Business Casual” som faktisk er en mer formell dresskode. Mens jeans er helt innafor på Casual Friday, er det fremdeles ikke innafor med olabukser om kleskoden er Business Casual. Den er mer business og mindre casual. Gå for et par chinos, en skjorte og en genser eller til og med en blazer.
Hva som er rett antrekk på din arbeidsplass kommer an på hvor formelt det er og hva som er vanlig å gå med. På en tidligere arbeidsplass var “Casual Friday” dress uten slips, mens der jeg jobber nå er det Casual Friday hele uken. Jeg har ennå ikke brukt slips på jobb her.
Joggebukse er uansett ikke godkjent antrekk…