Hvorfor har vi knapper på ermene?

Hvorfor har vi knapper på ermene?

Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager til danske lesere).  Jeg kommer tilbake til dette poenget.

Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene

Dressens stamfar er 1800-tallets militæruniformer, og knappene på ermene på dagens dressjakker har fulgt med over fra militæruniformen. Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Napoleon selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.

Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.

I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.

På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Kongehuset
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff

En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.

Så, om jeg blir spurt om hvorfor jeg har nederste knapp på ermet kneppet opp er det ikke fordi jeg skal vise at jeg har skreddersydd dress, men fordi jeg vil at Jämtland og Härjedalen igjen skal bli norsk.

Ralph Lauren Purple Label

Ralph Lauren Purple Label

Lilla var i mange hundre år en farge som var fobeholdt kongelige. Dronning Elisabeth I forbød alle andre briter enn den kongelige familie å gå med lilla klær. Årsaken var at frem til moderne metoder for å farge tøy, var lilla en svært vanskelig og dyr farge å fremstille.

I dag kan alle bruke lilla, men jeg tror ikke alle kan bruke Ralph Lauren Purple Label. Purple Label er Ralph Laurens high-end merke. Hvis du synes vanlig Ralph Lauren og Polo er litt for, vel, billig, da er Purple Label merket for deg. Ralph Lauren lanserte Purple Label i 1995 som kremen av kremen. Dette er merket for deg som aldri ser på en prislapp og som synes det er helt ok å betale 10 000 kroner for en joggebukse i bomull eller nesten 40 000 for en peacoat.

Ralph Lauren Purple Labels versjon av den klassiske peacoaten. Denne i en blanding av ull og kasjmir, med ekte hornknapper til 39 000 kroner (foto: Ralph Lauren)

Ralph Lauren har laget en bred kolleksjon for menn med lilla merkelapp. Her er det alt en mann trenger, fra sportstøy og ytterjakker til dresser, smoking og dinner jackets. Felles for alt er at det er utsrakt bruk av ekslusive stoffer, og mye håndverk. Flere av dressene og jakkene er håndlaget i Italia, og både blant jakkene og genserne er det mye kasjmir. Og, om ikke ready-to-wear-dressene er ekslusive nok, tilbyr selvsagt også Ralph Lauren Purple Label målsøm i utvalgte butikker.

Håndlaget dobbeltspent smoking fra Ralph Lauren Purple Label – selvsagt med lilla innefõr. Pris: 79.000 kroner (foto: Ralph Lauren)

Med Purple Labels aristokratiske bakgrunn er det ikke rart at årets kolleksjon henter inspirasjon både fra seiling, skikjøring i Gstad og formelle dinner jackets.

Purple Label har selvsagt også assesoarer som slips, sokker, pocketsquares og skinnartikler. Hva med en over-night bag i amerikansk aligatorskinn, håndsydd i Italia, selvsagt, til den nette sum av 238 000 kroner etter dagens kurs!

Alligator Boston Bag (foto: Ralph Lauren)

Jeg har ved flere anledninger hatt gleden av å se nærmere og ta på plaggene fra Puple Label når jeg har vært i, for eksempel, den store Ralph Lauren flagship-butikken i New Bond Street i London. Det er ingen tvil om at dette er helt fantastiske plagg, men jeg må inrømme at jeg ikke har noe Purple Label i garderoben. Det er ganske enkelt for sinnsykt dyrt. Men, det går jo an å drømme…

Ralph Lauren Purple Label høstkolleksjon 2020

Popover-skjorte

Popover-skjorte

Det er ganske langt mellom hver gang jeg får meg et helt nytt plagg. Eller, så nytt er det ikke. Popoverskjorten har vært på markedet en god stund, men for en konservativ fyr som meg var det et nytt plagg i garderoben.

Popoverskjorte i marineblåt flanell med brystlomme fra Eton
(foto: Eton)

Popoverskjorten har fått navnet sitt fordi du må dra den (“poppe den”) over hodet. Den er en slags blanding mellom poloskjorten og skjorten. Den kommer med både korte og lange ermer. Den langermede har vanligvis enkle mansjetter, men jeg har også sett den med ribbestrikket erme a’la poloskjorte.  Vanligvis kommer popoverskjorten med tradisjonell skjortekrage, men finnes også i type Mao-krage. Felles for alle er at de ikke har knepping helt ned. En popover har gjerne 3-5 knapper og en knappestolpe som slutter midt på brystet. Du ka godt si at en popoverskjorte er som en poloskjorte, med kort eller lang erm, laget i skjortestoff.

The Camel Popover fra Suitsupply (foto: Suitsupply)

Jeg har lenge lurt på om jeg skulle teste en popover-skjorte, og nå bestemte jeg meg for å teste ut dette plagget. Jeg gikk for en brun kamelfarget popover fra Suitsupply i 100% lin fra italienske Albini. Den har vanlige, enkle mansjetter og en cut-away-krage.

Popoverskjorten er veldig allsidig. Ha den under en vest til en dressjakke, og det er ingen som ser at kneppingen ikke går helt ned. Eller bruk den som et litt mer dresset alternativ til poloskjorte om sommeren.

Jeg bestilte min popover på suitsupply.com og fikk den levert på døren av DHL etter noen få dager. Suitsupply lager fine ting til en helt ok pris. Men, brandet har lært av sine mer ekslusive konkurrenter og virkelig gjort en innsats når det gjelder innpakningen. Skjorten kom ikke bare i en plastkonvolutt som mange andre brands sender sine ting ut i fra nettbutikken, men i en ekslusiv eske, pakket inn i silkepapir. Det gir en ekstra god følelse når esken åpnes.

Elegant eske
Skjorten ligger pent innpakket i silkepapir inni esken

Selv om det går an å bruke popoveren under en dressjakke, synes jeg den er litt vel uformell. Jeg kommer nok til å bruke den alene, gjerne med oppbrettede ermer enten til jeans, chinos eller shorts nå utover våren og sommeren. Nå mens det fremdeles er litt kaldere er den også fin å bruke under en lett dunvest.

Ut på tur, med popoverskjorte fra Suitsupply og dunvest fra Uniqlo, og solbriller med musikk fra Bose.

Elegant og gratis påskelektyre

Elegant og gratis påskelektyre

Påsken 2020 ble jo ikke helt som vi hadde tenkt. Mange selskaper har i denne vanskelige tiden valgt å by på litt ekstra, om det er som LVMH som lager håndsprit i stedet for parfyme, eller andre selskaper som lager smittevernutstyr, låner ut ansatte til samfunnskritiske oppgaver eller flyr hjem medborgere og utstyr.

Luksuskonsernet LVMH har skiftet produksjonen fra luksusparfyme til håndsprit for å gjøre et bidrag i kampen mot coronasmitte (foto: LVMH)

Ikke alle kan bidra på denne måten, og andre merkevarer gjør sitt for å kanskje gjøre det litt mindre kjedelig å holde seg hjemme – som vi skal.

En personlig favoritt, det britiske stilmagasinet The Rake, som har blitt omtalt tidligere på Enkeltspent, annonserte i forrige uke sitt lille bidrag til kampen mot coronaviruset (og kjedsomheten). Nå har de gjort alle tidligere utgaver av magasinet tilgjengelig i fulltekst digitalt via Zino. Du kan enten lese magasinet på web, eller aller helst via den gratis Zino-appen til iPad. Det er helt nydelig å sitte med padden og bla i gamle utgaver av The Rake.

Alle utgavene helt til tilbake til 2010 finner du her. Og selv om det er helt ok å lese gratis på iPad, så er det noe spesielt med å lese dette magasinet på papir. Så, når du har pløyd deg gjennom de siste ti årene i løpet av påsken – kjøp et abonnement på papirutgaven. Det vil du ikke angre på.

Kashmina – kasjmirplagg fra Drøbak

Kashmina – kasjmirplagg fra Drøbak

Noe av det jeg synes har vært mest spennende med å jobbe med denne bloggen er at jeg jeg har oppdaget en masse (for meg) nye merkevarer. I mange tilfeller har jeg fulgt dem over et par år, og har sett dem utvide kolleksjonene sine og vokse seg større enn da jeg først oppdaget dem. Dette er blant annet merker som britiske Private White, Luca Faloni og Orlebar Brown eller norske Fliteless som alle har blitt personlige favoritter. Det er ekstra gøy når jeg hører fra lesere at de også har testet disse varemerkene og blitt like glad i dem som meg.

Faste lesere av Enkeltspent har ikke kunnet unngå å legge merke til at jeg har en forkjærlighet for kasjmir. At folk fremdeles bruker ull (eller fleece – fysjom) når kasjmir finnes er jo et godt spørsmål. Det henger selvsagt sammen med pris. Men heller én kasjmirgenser enn tre i ull.

Kasjmirgeit
(foto: Pixabay)

Derfor er det veldig gledelig å oppdage et – for meg – nytt norsk varemerke som har spesialisert seg på nettopp kasjmir i høy kvalitet, men til overkommelige priser. Med base i Drøbak, har Kashmina designet  kvalitetsplagg i kasjmir siden 2011. Bak merket står Monica Bergem, gründer og Head of design, som egentlig har bakgrunn som biolog. Alt design gjøres i Drøbak, og plaggene lages i Hebei-provinsen (som ligger rundt Beijing) i Kina av kvalitetskasjmir fra Mongolia.

Plaggene selges både i Kashminas veldig gode nettbutikk og deres egen butikk i Drøbak og en pop-up store i Oslo.

Til damer har Kashmina et bredt utvalg av både plagg og farger. Her er det gensere, bukser, kjoler og skjerf og luer. Dessverre er utvalget av plagg til herre ganske begrenset. Per i dag har Kashmina et ganske basic utvalg av gensere med rund og v-hals, t-skjorter, luer og skjerf. Kashmina har foreløpig valgt en veldig klassisk fargepalett på herresiden, med farger som blå, grå, mørk grå og sort. Så her må vi rett og slett utfordre designeren og fortelle at vi ønsker mer å velge mellom. Kashmina er fremdeles et ganske lite merke, men jo flere menn som kjøper produktene – jo større blir sjansen for at kolleksjonen blir utvidet.

Lys grå v-halset genser i kasjmir
(foto: Kashmina)

For å teste ut Kashmina kjøpte jeg en av deres t-skjorter i kasjmir. Jeg har aldri hatt en kasjmir t-skjorte før, så da tenkte jeg at dette måtte jeg teste. Selv om jeg må innrømme at jeg var litt usikker på når jeg ville bruke en t-skjorte i kasjmir. Men, med en gang jeg fikk den på var jeg solgt! For det første er den utrolig myk. Den er av en “fluffy” børstet kasjmirkvalitet som gjør den ekstra myk og god å ta på. Om du vil ha kona til å klå mer er det bare å ta denne på. Dessuten er den varm også. Våren har ikke kommet helt ennå, men det var helt fint å sitte på hjemmekontoret i t-skjorten fra Kashmina. Jeg kan se for meg at denne, på samme måte som hettegenseren i kasjmir fra Luca Faloni, kan brukes hele året. Jeg kan godt se for meg å bruke denne til et par lyse shorts utover sommeren, iallefall på kvelden.

Jeg kjøpte min i størrelse L, og passformen var veldig god. Den var ikke supertight, men satt godt. Lengden var også god. Den er best utenpå buksene. Denne kommer i jeansblå og lys grå – og er faktisk på salg nå, så løp og kjøp! Jeg er veldig fornøyd med fargevalget. Den passer veldig fint til både lyse chinos, jeans. Kanskje til og med til et par grå flanellsbukser.

T-skjorte i kasjmir er helt perfekt for hjemmekontoret

Jeg håper virkelig det kommer mere til oss menn fra Kashmina, for om kvaliteten på fremtidige plagg kan måle seg med den t-skjorten jeg har kjøpt så lover dette godt.

jeansblå t-skjorte i kasjmir fra Kashmina
(foto: Kashmina)

Når verden er tilbake til mer eller mindre normalen, har gründer og sjefsdesigner Monica lovet meg at jeg kan få komme på besøk til Kashmina i Drøbak og se hvordan de jobber, og diskutere fremtidige designs. Jeg har blitt ekstremt glad i mine (jeg har en blå og en grønn nå) hettegensere i kasjmir fra Luca Faloni, så jeg håper at hettegenser eller hettejakke er et av de nye designene. Zip-cardigan, a’la denne fra N. Peal hadde også vært et kjærkomment tillegg til kolleksjonen.

Lys grå lue i kasjmir
foto: Kashmina)

 

Skjorte i kasjmirblaning fra Shirtonomy

Skjorte i kasjmirblaning fra Shirtonomy

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kasjmir. Så da svenske Shirtonomy kunne tilby målsydde skjorter i et stoff som var en blanding  av kasjmir og bomull var jeg ikke vanskelig å be.

Stoffet er en blaning av 95 prosent bomull og  fem prosent kasjmir, og finnes i dag i lys grå, lys kamel og krem. Jeg valgte krem. Litt overrasket over at det ikke fantes lys blå.

Jeg har testet Shirtonomy tidligere, og jeg var egentlig litt misfornøyd med den skjorten jeg laget da. Jeg synes skjorten ble litt for baggy, og ermene var for lange. Men, dette stoffet fristet for mye, så jeg gjorde noen justeringer i størrelsen.

Med mine tilvalg kom skjorten på ca 1100 svenske kroner etter at rabatt på 200 og svensk MVA var trukket fra. Frakten var gratis, men da skjorten kom med DHL etter omtrent fire uker måtte jeg ut med ytterligere 531 kroner i toll, avgifter og gebyr.

Det tok som sagt noen uker, men da skjorten endelig kom, var det vel verdt ventetiden. I beskrivelsen av skjorten skriver Shirtonomy: ” Its soft touch makes is likely to become your favourite shirt. ” Jeg vet ikke om den er min favorittskjorte ennå, men den er veldig myk.  Jeg valgte button-down-krage ettersom jeg hadde tenkt å bruke den til tweedjakke, både med og uten slips. Snippen ble veldig fin, med perfekt “rulle”. Jeg ble veldig, veldig  fornøyd med resultatet.

Målsydd skjorte fra Shirtonomy

Den er også ikke helt hvit, men litt mer krem i fargen. Det gjør at den passer veldig godt til for eksempel brunt og grønt. Denne blir helt super til mine tweedjakker. Særlig den grønne tweeddressen jeg kjøpte på Walker Slater i London, har jeg slitt litt med å finne en skjorte som passer godt til. Denne er perfekt. Så får vi se da – om Shirtonomy får rett og denne blir min favorittskjorte.

Skjorten kan vaskes i maskin, og jeg har allerede vasket min på 40 grader på vanlig bomullsprogram. Den er fremdeles like myk, men den er på ingen måte strykefri. Før jeg gir den en omgang med strykejernet, tenker jeg henger den i en halvtime i “det magiske dampskapet” fra LG.

Veldig fornøyd med kombinasjonen tweedjakke og oransje strikkeslips (begge fra Walker Slater) og bomull/kasjmirskjorte fra Shirtonomy. Pocketsquare i silke fra Eton.

Black watch

Black watch

I klassisk herrestil finnes det en rekke mønstre som etterhvert har blitt kjent ved navn, som Prince of Wales, pinstripe, regiment og black watch. Jeg har tenkt å se litt nærmere på disse, og starter med black watch.

Mønsteret, som jeg personlig synes er veldig elegant, er opprinnelig en skotsk tartan og kjennetegnes med fargene mørk blå, grønn og sort i et skotskrutet mønster. Det er fort gjort å blande black watch (eller blackwatch som det også skrives) med John Snows “Night’s Watch” fra Game of Thrones, men det er faktisk ikke så langt unna som man skulle tro.

Night’s Watch – ikke blackwatch…

Black watch-tartanen ble opprinnelig båret av seks “watch” kompanier som ble opprettet av general George Wade på oppdrag fra George I i 1725. De skulle trygge det skotske høylandet mot banditter og opprørere, og holde fred mellom de mange kranglevorene skotske klanene. På 1880-tallet ble the Black Watch en battaljon i det skotske regimentet. Black watch-tartanen ble en del av uniformen til soldater som sloss for det britiske imperiet i Midt-Østen og Afrika før andre verdenskrig, og i Europa og Nord-Afrika under andre verdenskrig. På 2000-tallet var The Black Watch i strid både i Irak og Afghanistan.

Soldat fra The Black Watch, 1892

Skotsrutete mønstre har oppigjennom historien blitt veldig populære, og et av de som har oppnådd høyest popularitet er nettopp black watch. Jeg tror det har å gjøre med at selv om det er rutete, er det et ganske konservativt og elegant mønster i relativt trygge farger.

Mikkel Niva som programleder i Maestro på NRK, i dress i blackwatchmønster. Flott dress – ikke helt heldig med skjorten til…

Bruke black watch
Blackwatch er et elegant mønster, men det er ikke så enkelt å kombinere. Det kan fort bli for mye. En stilig black watch blazer eller dinner jacket, eller et par bukser for den del er stilig, men jeg ville nok styrt unna en full dress slik som Mikkel Niva kjørte på Maestro. Personlig ville jeg ha vlagt å kombinere et black watch-plagg med andre plagg som er roligere i mønsteret og ikke stikker like mye ut.

Til en dinner jacket, som den fra Ralph Lauren under, ville jeg ha valgt enkle svarte smokingbukser med silkestriper, svart sløyfe og hvit smokingskjorte. En dinner jacket er et godt alternativ til smoking, og går som “black tie” om det står det på invitasjonen.

Blackwatch smokingjakke fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Jeg har også sett blazere i black watch, og disse er fine med både grå eller blå bukser i flanell, eller også et par mørkeblå cordbuker eller tilogmed jeans. Kobinasjonen jeans + blazer med black watch er faktisk ganske stilig.

Black watch blazer fra J. Crew
(foto: J. Crew)

Om du ikke vil ha en jakke i black watch, kan et par bukser være et alternativ. Buksene passer godt til for eksempel en svart eller marineblå blazer, en cardigan eller bare en hvit eller lys blå skjorte.

Black watch-bukser i ull fra Brooks Brothers
(foto: Brooks Brothers)

Black watch er også et poluært mønster på skjorter, særlig flanellskjorter.

Om du synes det blir for mye med black watch i jakke, bukse eller skjorte kan du gå for en mindre assessoar som et slips eller et skjerf.

Black watch skjerf i kasjmir fra Charles Tyrwhitt
(foto: Charles Tyrwhitt)

Men, hvis du vil gå all-in finnes det selvsagt også kilt i black watch-mønster.

GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

Thor-Albert Frøsland er en kjent stemme på NRK Radio, og i tillegg til at han deler min interesse for fly og luftfart har han også en forkjærlighet for klassisk herrestil! Jeg aner en ekstra forkjærlighet for det britiske. Jeg har gleden av å presentere hans gjesteblogg om hatter. Enjoy!

Å gå med hatt i dag er ikke det vanligste plagget vi nordmenn pryder oss med. Ei god lue synes å gå like godt i byen som utenfor bygrensene, men trenger det å være slik? Bør ikke vi menn også ta enn titt på oss selv i speilet og tenke litt på hvilken praktisk pryd som kan sitte på toppen, som prikken over det hele?

Adelsmannen Edward Cook var gått grundig lei av at viltvokterne hans mistet hattene sine da de lave grenene slo hatten av hodene deres. I 1849 henvendte han seg derfor til hattemaker James Lock med utfordringen. Ikke lenge etterpå var bowleren et faktum og populariteten taler for seg selv. Den harde filthatten med rund pull ble snart satt i masseproduksjon og den ble en suksess fra direktører til gateselgere og cowboyer. Alle gikk med bowler, hatten som brøt ned de sosiale skillelinjene.

Bowlerhatt fra Lock & Co
(foto: Lock & Co)

Lock & Co. Hatters eksisterer i dag i beste velgående i St. James’s Street i London. Et besøk her er som å tre inn i en svunnen tid. Hattebutikken som har betjent både kongelige, adelige, statsministre og andre – betjener også den vanlige hverdagshelt. Å få laget sin egen hatt er et spennende prosjekt, enten det er den velkjente bowleren, eller «cokes» som den også kalles, eller om det skal være en flosshatt av ypperste kvalitet til sjakett eller livkjole. Winston Churchill var en svoren bruker av skalk, som vi gjerne kaller den på norsk, og inne i butikken er det en egen glassmonter med ordreboken til Churchill – dette er nemlig selveste grombutikken for hatter, må vite.

Sir Winston Churchill i klassisk positur med tversoversløyfe, sigar og bowlerhatt – og flanell

Egen spesialtilpassing.
I dag foregår tilpassingen av hatter på et svært spesielt vis, nesten som et rituale. Hodet skal selvfølgelig måles, ikke bare omkretsen, men også hodeformen. Er det en pæreformet skalle, en mer rund skalle, eller er skallen avlang? Lock har utstyr de selv har utviklet og utformet gjennom årenes gang.

Artikkelforfatteren blir målt for en hatt hos Lock & Co

En egen «trehatt» blir påmontert hodet og mange trepinner legger seg tett inntil hodet og avtegner sådant et mønster på et papir. Slik blir altså avtrykket av hodeformen overført til et papir, som deretter skal inn i en «dampmaskin». Så dampes hatten og formes helt til den har fått den formen som hodet den skal sitte på har. Initialer i gull blir satt på innsiden av bremmen og en skikkelig hatteeske følger selvfølgelig med. Utstyr til vedlikehold bør en også ta med seg, men butikken står gjerne til tjeneste med rens og vedlikehold av produktene sine. Det er spesielt viktig å vedlikeholde den franske silken som preger de sorte flosshattene. Og hattene skal selvfølgelig oppbevares i hatteesken unna sollys.

Lock  & Cos butikk i nummer 6  St. James’s Street, der den har vært siden 1765 – noe som gjør den til verdens eldste butikk. Det er nesten så man forventer at Johnny Depps “Mad Hatter” fra Alice in Wonderland møter deg på innsiden. Faktisk påstås det at James Benning, som var butikksjef under James Lock III på midten av 1800-tallet inspirerte Charles Lutwidge Dodgsons karakter i boken.  
(foto: TripAdvisor)

Sixpence eller eightpence?
Nå er det selvfølgelig ikke alle som vil se seg selv i en flosshatt, men det er et egnet hodeplagg til for eksempel 17. mai til sjaketten eller til livkjolen til mer høytidelige anledninger. Bowleren er en mer allroundhatt, men de fleste av oss vil nok føle oss mer komfortable under en sixpence eller med en cap på topplokket. Den sistnevnte kjenner vi best fra amerikanske baseball caps og er svært populært og anvendelig selv den eldre garde ser ut til å ha byttet ut golfluen med baseball cap.

De færreste har barberblad i skyggen i sin sixpence slik som Thomas Shel­by (spilt av Cil­lian Mur­phy) i serien Peaky Blind­ers

Den gamle sixpencen ble til så tidlig som på 1500-tallet som en videreutvikling av flate baretter. På 1900-tallet ble de særlig populære til sports- fritids- og arbeidsbruk og da spesielt i England. Den litt større utgaven betegnes gjerne som eightpence eller baker boy cap. Den er sydd sammen av åtte forskjellige felt og er altså noe større enn sixpencen. Navnet sixpence stammer antakeligvis fra den opprinnelige prisen på luene, men denne populære flate hatten har et vell av navn, både på engelsk og på andre språk.

Dr. Livingston, formoder jeg?
Tropehjelmen til den britisk-amerikanske reporteren Henry Morton Stanley er blitt like legendarisk som den korrekte hilsningen han skal ha kommet med da han fant den forsvunne oppdageren David Livingstone. Den høye hatten av kork trukket med bomull ble snart kjent som en stanleyhatt.

Henry Morton Stanley i antrekket – inkludert tropehjelm – han hadde på da han møtte Dr. Livingstone (Foto: Russell E. Train Africana Collection, Smithsonian Institution Libraries.)

I 1840-årene var tropehjelmen standardutstyr for hærstyrkene til europeiske kolonimakter, men det var altså i 1871 at den fikk sitt folkelige gjennombrudd etter det legendariske møtet mellom Livingstone og Stanley ved Tanganyikasjøen i Afrika.

Den britiske hæren avskaffet formelt tropehjelmen i 1948, men den har overlevd som uniformshjelm i en rekke asiatiske land. Også i USA er den sagnomsuste hjelmen fortsatt i bruk som del av uniformen til offisielle tjenestepersoner i enkelte delstater.

Melania Trump fikk kritikk for å ha brukt en tropehjelp på sin reise i Afrika i 2019. Ettersom hjelmen ble brukt av europeiske kolonistyrker under koloniseringen av Afrika og Asia blir den i disse områdene gjerne sett på som et symbol på undertrykking og imperialisme

Hjortejegeren
Hva med en deerstalker? Hvis du ikke vet hva dette er for hodeplagg vil du nok nikke gjenkjennende om du tenker på Sherlock Holmes. Hatten med like bremmer både foran og bak er en typisk jakthatt, oftest til hjortejakt. Funksjonen med en brem også i nakken er for å forhindre at regnvann drypper ned i nakken og inn under skjortekragen når en sitter på post og venter på byttet. Hatten er også blitt sett på som en detektivhatt og da spesielt takket være Sherlock Holmes. Selv om forfatteren av historiene basert på denne detektivhelten ikke har beskrevet den dobbelbremmede hatten som en del av Holmes bekledning. Hatten er oftest sydd av tweed eller annet ullstoff, men både semske og bomullsstoff brukes.

Klassisk deerstalker i tweed fra Irish Tweeds
(foto: Irish Tweeds)

Stetsonhatt er ikke cowboyhatt
John Batterson Stetson kom i 1865 opp med den bredbremmede filthatten som er godt kjent som stetsonhatten. Men i det Ville Vesten fantes den så og si ikke. Den ble udødeliggjort som selveste cowboyhatten gjennom et utall av Hollywoodfilmer, men altså ikke blant dem som bodde i det Ville Vesten. Forfatteren Lucius Beebe studerte på midten av 1950-tallet mange tusen fotografier fra USA fra slutten av 1800-tallet. Til hans store overraskelse var cowboyhatten stort sett fraværende på bildene. Cowboyene i det Ville Vesten gikk for det meste med luer og hatter og avlagte uniformskasketter. Filthatten til Stetson var stort sett fraværende og det mest populære hodeplagget var faktisk bowleren. Selv den legendariske Calamity Jane var fotografert med en bowler på hodet. Det fikk Beebe til å kalle cowboyhatten en av historiens største myter.

Tidligere president i USA Ronald Reagan og tidligere (og siste) president i Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov på Reagan-familiens ranch i California i 1992. Begge i Stetsons

Vår vanligste hatt
Amatørlaget Brooklyn Excelsiors i New York City var i 1860 de første til å ta i bruk en spesiell rund skyggelue som en del av uniformen på kampene. I dag er den standard for alle baseball-lag og kalles kort og godt for en cap. I starten ble den kalt for «Brooklyn style cap», men det var ikke før i 1940-årene, da den ble videreutviklet med en stivere front, at den ble den suksessen vi kjenner den som. Alle har vel en eller annen cap liggende, enten den representerer et baseball-lag vi heier på eller er en reklamelue. Den som regnes for å være den mest ekte er selvfølgelig sydd etter hodestørrelse og består av seks deler sydd sammen med en knapp på toppen, kalt en «squatchee». Hver av de seks delene skal ha luftehull om ikke de bakre delene er laget av nett for enda bedre ventilasjon. Cap med en justerbar innretning for passform er altså ikke helt originalt eller autentisk. Skyggeluen har gått fra å være et idrettsplagg til å bli uniformslue av både militære og politi i mange land også politiet i Norge har cap som en del av uniformen. Skikken med å vri den bak-frem ble gjort av «catchere» som må ha på seg ansiktsvern på baseballkamper. I dag bruker mange å gå med capen bak-frem uten at det har noen spesiell betydning.

Klassisk baseballcaps fra University of Texas (“hook’em Horns!”)

Vår kanskje mest kjente skyggelue er østerdalslua som ble lansert i 1906 og den var vesentlig beregnet på lasskjørere, huggere, målere, merkere og folk som måtte ferdes ute i all slags vær. Praktisk med mulighet for å brette ned klaffer for å varme ørene.

Portrett av traust døl med Østerdalslua
(foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen)

Så hva går du for? Velger du å satse på kvalitet og stil fremfor en velbrukt reklamecap? Uansett om du velger hatt med høyde eller en mer flatere hatt skal det lite til å for å forbedre hattekulturen for menn her til lands.

Fair Isle

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!

.


Fôrede chukkaboots fra Fliteless

Fôrede chukkaboots fra Fliteless

Rett før jul tok jeg turen innom kontorene til det norske skomerket Fliteless. Jeg tok oppfordringen til å dele og få, og tok med meg et par gamle par sko. Resultatet var god rabatt på et par nye Fliteless-sko.  Allerede før besøket hadde jeg siklet på deres chukkaboots med saueskinnsfôr på nettet, og jeg ble ikke skuffet.

Fliteless’ Chukka Boot Lug Mink Brown Suede

Peder i Flitless fortalte meg at nye kunder som setter føttene i disse blir solgt med én gang. Og jeg kan forstå det. Å stikke føttene nedi disse er som å ta på seg en god og varm BF på hodet.

Fliteless’ fôrede chukkaboots er som nn deilig varm og myk BF – men for føttene!

Jeg hadde nesten ikke lyst til å ta dem av meg! De er utrolig behagelige. Ikke bare er Fliteless’ AirCones-såler utrolig myke å gå på, den organiske ullfleecen på innsiden av skoene er også fantastisk å ha på. Skoene har grove gummisåler, så de er trygge å gå på også på snø og is. Og så ser de smashing ut.  Jeg har brukt dem både til jeans og chinos på fritiden, og med cordbukser og tweedjakke på jobb. Jeg var redd de skulle bli for varme å ha på inne en hel dag, men jeg kjente ikke at føttene ble klamme. Men, ute i minus 7 var de gode og varme! Sist søndag overlevde jeg sønnens fotballkamp takket være de gode og varme skoene.

Organisk ullfleece-goodness!!
(foto: Fliteless)
De grove, men myke gummisålene sikrer godt veigrep også på snø og is vinterstid
(foto: Fliteless)

Som Fliteless-gutta lovet, var det ikke noe behov for å «gå inn» skoene. De var perfekte fra første dag. Det var derfor heller ikke noe problem å gå med de en hel dag første gang. Dette er noen av de beste skoene jeg noen gang har kjøpt. Superbehagelige, stilige og varme. Jeg håper det blir flere kalde dager i januar og februar!

Skoene finnes også med tynnere såle og uten ullfôr. Husk også at alle lesere av Enkeltspent får 20 prosent rabatt på fliteless.com med rabattkoden “enkeltspent”