Brooks Brothers

Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.

Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.

Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845

Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.

Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.

Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers

Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.

Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.

Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.

Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)

Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.

Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!

Grenadine-slips

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt. Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Strikkeslips

Strikkeslips…. Smak på ordet. For mange bringer det tilbake minner om smale rosa belter, korte jakker og 1980-tallet. Men, strikkeslipset har fått en renessanse. Selv har jeg veldig lyst til å like dem mer enn jeg gjør, men det tar tid og jeg klarer ikke helt å omfavne dem ennå.

Tre forskjellige strikkeslips fra samlingen

Strikkeslipset er noe såpass schizofrent som et uformelt slips. I en tid der uformelt betyr uten slips er det i seg selv et noe merkelig konsept. Til den formelle blådressen eller en klassisk pinstripe ville jeg ikke valgt strikkeslips, men til blazer og jeans eller litt preppy med blazer, chinos og en button-down oxfordskjorte er denne slipstypen perfekt. I dag er strikkeslipset først og fremst kanskje noe du kan bruke for å preppe-opp et uformelt antrekk, gi det det lille ekstra.

Blått strikket silkeslips fra Charles Tyrwhitt.

Som sagt innledningsvis, er jeg ikke helt venn med strikkslipset ennå, men jeg bruker det av og til til blazer og gjerne under en vest. Kanskje det er den flate enden som jeg ikke helt blir venn med.

Strikkeslips lages på to måter – den enkle og den noe mer avanserte. De enkle strikkeslipsene lages på omtrent samme måten som sokker – strikkes som en “tube” og kuttes til og blir rette i enden. De mer avanserte slipsene strikkes flatt og sys sammen på baksiden. Også disse er for det meste flate i enden. Finere strikkede silkeslips skal også “knitre” litt når du klemmer på dem – cri de la soie, eller silkens gråt som det blir på norsk.

Det finnes også noen få strikkeslips som lages med spiss, men de er unntakene. På grunn av strikkemetoden er det også begrenset hvilke typer mønstre du kan få på strikkeslips. For det meste er det snakk om ensfargede, stripede eller noen ganger med prikker.

Enkelt mønstret strikkeslips fra Loro Piana (foto: Mr Porter)

Strikkede slips er tykke, og selv de smaleste strikkeslipsene gir deg en ganske fyldig knute. En god gammel four-in-hand er nok best her. Mer kompliserte knuter vil gjøre det vanskelig å få rett lengde på slipset, og knuten blir veldig tykk. Dessuten passer den asymetriske knuten også godt til strikkeslipsets uformelle stil.

Ikke vær redd strikkeslipset – det kan faktisk være ekstremt stilig.

Julegavetips for den velkledde mann

Det er snart jul, og om du er leser av enkeltspent og lurer på hva du skal ønske deg til jul, eller er ektefelle, kjæreste eller venn av en leser og lurer på hva du skal gi han til jul – her er noen gode julegavetips.

Skjorte
Min erfaring er at man aldri kan få nok skjorter. Dessuten kan det være greit å ta en opprydding i skjorteskapet av og til for å luke ut skjorter som enten ikke passer (sjansen er stor for at du ikke vil kunne passe i den skjorten som har blitt tre størrelser for liten), er slitt eller bare ikke ser veldig stilig ut. Er den fremdeles brukbar, send den til Fretex slik at den kan få et nytt liv.

Hva med en fin hvit mansjettskjorte fra norske Zeno? Da jeg testet dem tidligere i høst hadde de ikke mansjettskjorter, men det har de nå. Topp kvalitet og bytterett til etter jul.

Mansjettknapper
Nå er det kanskje ikke alle som er like glade i mansjettknapper som meg, men har du kjøpt en mansjettskjorte trenger noen også å kjøpe mansjettknapper. Det finnes enormt mye forskjellig å velge i på nettet, og bestiller du nå burde det rekke frem til jul.

Bøker om herrestil
På samme måte som mange menn har blitt mer interessert i øl og vin, er det stadig flere som er interessert i klær og stil. Det finnes mange gode bøker der ute om herrestil, men en av de morsomste jeg har lest i år er Icons of Men´s Style som tar for seg historien bak en rekke av de ikoniske klesplaggene vi menn bruker.

Lommetørkle

Tykt pocket square i lin, med broderte hvite stjerner på blå bunn. Passer veldig godt sammen med pinstripe dress

Et fint lommetørkle, eller pocket square, som spriter opp dressjakken er et must. Og det fine med å ønske seg pocket square eller gi det bort er at det er på en måte ikke mulig å få for mange. Med ulike lommetørkler i forskjellige farger, mønstre og strukturer har du mye variere med. Husk at slips og pocket square aldri skal være i samme mønster – de skal ikke matche – men det heller ta opp i seg små hint fra slipset eller skjorten. Pocket squares kan du kjøpe både på nett og i de fleste herreklesbutikker. Selv har jeg funnet et morsomt i sebramønster som står på min ønskeliste i år.

The Rake
Annnenhver måned lander et tykt, glanset magasin i postkassen hjemme hos meg. Da trenger far litt fred og ro og en en kopp te i sofaen – da har herremagasinet The Rake landet. Som jeg skrev i min omtale av The Rake så er dette et magasin som oser stil og eleganse. Et årsabonnement på magasinet koster $42 til Norge og kan bestilles på deres nettsider (som også har gode artikler). Selv har jeg har nylig forlenget for to nye år.

Slips
Det er en seiglivet myte at far ikke ønsker seg slips, men kanskje noe litt ekstra spesielt? Jeg kom over merket OTAA fra Australia som selger slips, sløyfer og pocket squares fra egne nettsider, samt på salgsplattformen Etsy. De har en egen “butikk” med over 4000 produkter. Her er det mye morsomt og stilig. En av mine favoritter er et slips med små blekkspruter (finnes også som tversoversløyfe). OTAA har en masse motive, og de fleste er vevd og ikke trykket. Her er både “skinny-ties” og vanlig bredde.

Skotrær

Alle skinnsko trenger et par skotrær til å holde på formen og tørke mellom slagene. Selv har jeg kjøpt skotrær til alle skoene jeg bruker til dress, og jeg er ganske sikker på at det er med på å gjøre at skoene mine holder fasongen bedre. Dessuten ser det jo stilig ut i skapet. Skotrær fåes kjøpt både i en del velassorterte skobutikker (men styr for all del unna de med springfjær) eller på nettet.

Blazer og jeans

Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. “Jammen, det er veldig populært” prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: “Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra”. Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.

Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans

Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også “the Warhol look” i dag. Selv om det altså skulle vært “the Huges look”.

Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse “the Warhol look” må du oppfylle noen kriterier.

Matchende bukse og jakke
Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut av døren. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans. Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen (som nok er tilfellet for mange som velger denne stilen). Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, bomull, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.

Bomull-streach-blazer fra Ralph Lauren. Her kombinert med lyse chinos, men kan også fint kombineres med jeans..
Foto: Care of Carl

Bukser som passer
Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.

Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.

Slips?
“The jury’s still out” når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.

Strikket slips i bomull og lin fra Brunello Cucinelli som er perfekt til en litt uformell blazer, gjerne sammen med jeans eller chinos.
Foto: Care of Carl

Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.

Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info

Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:

“Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en “sucker” for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller “økonomi-blå”. I den grad jeg “jazzer” opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det“, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt

Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien. Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.

Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales “tirrit”) sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.

Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.

Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!

Charles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:

Oppbevare slips

Jeg er glad i slips. Og jeg har ganske mange. Et problem med å ha mange slips er hvordan skal jeg oppbevare dem på en måte som både gjør det enkelt å finne rett slips om morgenen og holder dem fine – uten at det tar en masse plass.

Jeg har forsøkt forskjellige løsninger – både å henge dem på hengere (funker sikkert om du har fem slips), på innsiden av skapet på snorer (faller ned hver gang skapet åpnes) eller liggende i en vinkasse (slipsene får stygge bretter). Og ja – jeg har også en gang hatt en elektrisk slipsholder med lys i skapet (*facepalm*).

Så, i fjor, fant jeg endelig en løsning som funker for meg. På IKEA fant jeg pappesken Tjena. Den er 27x35x10 cm og har 12 små rom som er perfekt for et sammenrullet slips! Nå har jeg kjøpt meg to esker, som ligger i kommodeskuffen. Det er enkelt å få et overblikk over slipsene der de ligger, de ser pene ut og i og med at de rulles forsiktig sammen holder de formen også om de blir liggende en stund mellom hver gang jeg bruker det.

Det er ganske dekorativt, så den dagen jeg kjøper meg stort hus med omkledningsrom skal jeg få laget en vegghylle med små rom som i Tjena så jeg jeg se slipsene uten å måtte gå i kommodesuffen. Lottokupongen er innlevet….

Slipset

Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).

Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal

Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.

Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.

Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.

Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.

Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear

Paisley
Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.

Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.

Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt

stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har “rett til”. For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂

Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.

Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre

Trykk
For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.

Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés

Slipsfakta fra Spiffster

Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb

I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…

Slipsets historie

Jeg har tidligere dekket både skjorten, dressen, skoene og tversoversløyfen – men helt glemt slipset! Det må det gjøres noe med. Så here goes.

At vi menn (iallefall noen av oss) går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv!

Under 30-årskrigene (1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7-åring begynte å bruke “cravates” ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet “cravat” på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av “croat” som er det franske ordet for kroat.

De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.

Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen

Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.

På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.

Langsdorf-slipset
I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk én bred og en smal del, og spiss i begge ender. Slipset “spratt” liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.

Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.

Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.

Min oldefar Brynljulf Gran på slutten av 1920-tallet engang. Vanskelig å s eom han har et Borgdorff-slips eller ikke. — Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, han ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.

Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.

Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)

James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i "Live and Let Die" fra 1973 — James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i “Live and Let Die” fra 1973

På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. Jeg grøsser når jeg tenker på det…

Michael Douglas som Gordon Gekko i "Wall Street" fra 1987 — Michael Douglas som Gordon Gekko i “Wall Street” fra 1987

I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika “great again”, han skal gjøre slipsene brede igjen?

Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater

Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.

Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.

Derfor bruker ingen slips i Iran

Har du lagt merke til at på bilder fra Iran ser du aldri menn med slips? Ta en kikk på bildene av medlemmene av den iranske nasjonalforsamlingen og ikke én av dem har slips på seg. Selv ikke besetningen på IranAir bruker slips til uniformen – jeg tror ikke jeg har sett det samme hos noe annet flyselskap i verden. Da jeg for noen år siden møtte den iranske ambassadøren i Oslo hadde han heller ikke slips på seg.

Bestningen ombord på IranAir - helt uten slips Foto: IranAir — Bestningen ombord på IranAir – helt uten slips
Foto: IranAir

Årsaken til dette totale fraværet av slips er at presteskapet i Iran mener at slips (og tversoversløyfer) er symboler på vestlig dekadense, uislamsk, et symbol på korset (news to me) og den undertrykkende vestlige verden.

khomeini2a-2-web — Ayatollah Khomeini – slipshatende mørkemann

Etter den islamske revolusjonen i 1979, da Aayatollah Khomeini kom til makten, ble slipset forbudt i Iran. Rent formelt er det forbudt å selge slips i Iran, men ikke å bruke dem. Allikevel er det neppe noe smart karrieretrekk å ta på seg slips på kontoret i Teheran.

Under den relativt reformvennlige presidenten Mohammad Khatami på tidlig 2000-tall dukket slipset opp igjen på iranske menn, men reformviljen i klesveien ble knust av det religiøse politiet. Khatamis etterfølger, Mahmoud Ahmadinejad (som selv aldri brukte slips – se bilde over), fikk i 2010 kraftig kritikk av presteskapet for sine uttaleser om at slips kanskje ikke var så ille.

Konservative iranere ser med stor frykt på vestlig påvirkning, også i klesveien, og slipset er fremdeles svært uglesett i Iran.

Som besøkende til Iran er det ingen som lager problemer om du velger å bruke slips. Personlig mener jeg at alle som reiser til Iran bør bruke slips i protest!

Husk – hver gang du dropper slipset vinner mullaene!

Enkeltspent

en blogg om klassisk herrestil

Tag: slips

Brooks Brothers

Like this:

Grenadine-slips

Like this:

Strikkeslips

Like this:

Julegavetips for den velkledde mann

Like this:

Blazer og jeans

Like this:

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Like this:

Oppbevare slips

Like this:

Slipset

Like this:

Slipsets historie

Like this:

Derfor bruker ingen slips i Iran

Like this:

Menu

en blogg om klassisk herrestil

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Menu