Fliteless – stil og komfort i en og samme sko

Fliteless – stil og komfort i en og samme sko

Det er en kjensgjerning at skoparken til norske menn generelt sett er triste greier. I valget mellom komfort og stil, velger de fleste komfort. At Ecco selger sko i bøtter og spann er vel et godt bevis for dette, eller at det florerer med sneakers og joggesko på norske arbeidsplasser. Sist jeg kikket meg rundt på jobb så jeg bare ett par Oxfords – og de var mine. Noen menn velger å løse komfort vs stil-utfordringen med danske Ecco-sko. De scorer nok høyt på komfort, men de er ikke akkurat stilige.

Da vi var på safari i Sør-Afrika i sommer var det lett å identifisere i alle fall ett spor – sporet etter dansker i Ecco-sko

Fliteless to the rescue
Norske Fliteless ønsker å gjøre noe med nettopp dette. Bak Flitess står Johan Ringdal. Ringdal startet Swims i 2005, og solgte selskapet til Differential Brands Group (nå Centric Brands) i 2016. For et par år siden, startet Ringdal sitt nye prosjekt – Fliteless Shoes – som skal gi menn mulighet til å gå med komfortable pensko som ikke ser ut som Ecco eller sneakers.

FLITELESS LOGO

Før jul tok jeg en tur innom kontoret (og lageret) til Fliteless på Frysja, tok en skoprat med Peder og Johan, og fikk sett på hele utvalget.

Fliteless` kontor på Frysja fungerer også som lager

Etter et par år med produktutvikling, har Fliteless nå kommet frem til et patent som både er komfortabelt nok, men samtidig ikke for komplisert og dyrt å produsere.

Den spesielle gummisålen Fliteless har utviklet for sine sko

Hemmeligheten
Hemmeligheten til skoenes konfort ligger i sålen Fliteless-teamet har utviklet. Hælen og forfoten hviler på det Fliteless kaller “air cones” som er små “hattifnatter” i gummi, som er med på gjøre det ekstremt mye mykere å tråkke på.

Sålene støpes, og sementeres sammen med resten av den håndsydde skoen i Portugal. Sålene er laget av gummi, men resten av skoen er laget av italiensk skinn. Fliteless har valgt sementering (som er en fin måte å si liming på) fremfor å randsy for å holde sålen myk og behagelig. Med tanke på at deres fleste kjøpere holder til i Norge og Skandinavia, har Fliteless også valgt å lage alle sine sko med gummisåle i stedet for lærsåle. Men, jeg fikk inntrykk av at dette ikke er noe som er skrevet i sten. Kanskje kan vi også se Fliteless-sko med lærsåle i fremtiden.

Uansett er Fliteless-gjengen dedikert til å lage sko som både er elegante og komfortable. De valgene de gjør i sin produktutvikling skal aldri gå på bekostning av komfort. Deres filosofi er at skoene skal være gode å gi i med én gang. Mange gode kvalitetssko trenger tid til å gå seg inn. Da jeg kjøpte mine Loake-boots i London for en stund siden, var de stive som slalomstøvler å gå i. Med tiden ble de myke og behagelige, men Peder og Johan i Fliteless lover at deres sko er behagelige fra dag én.

Store deler av Fliteless utvalg på én hylle

Bærekraft
Fliteless har ikke valgt å markedsføre seg som en bærekraftig merkevare. Som Peder sa til meg da jeg besøkte dem på kontoret/lageret på Frysja: «Vi lager og selger greier – vi vil aldri være miljøvennlige». Men, de gjør det de kan for å redusere miljøfotavtrykket (pun intended). Blant annet består sålene av 40 prosent gjenbrukt materiale. Hadde gått for en høyere andel ville sålene bli mindre slitesterke og da ville den berømte vinninga gått opp i spinninga. Skolissene er laget av resirkulerte plastflasker, og de nye skoeskene er laget i papp som lett kan resirkuleres – om du da ikke velger å beholde esken til oppbevaring.

Gutta bak Fliteless mener da heller at deres give&get-program har større effekt. Donerer du et av dine gammle par herresko til Fretex får du 40 prosent rabatt på ditt neste par sko fra Fliteless. Dette gjelder kun for returnerende kunder. (Men les videre, så ser du hvordan du får rabatt på ditt første par Fliteless-sko også)

Fliteless’ chukkaboots i semsket skinn, med tynn gummisåle.
(foto: Fliteless)

Flere modeller
For øyeblikket har Fliteless 12 modeller i sortimentet. Den mestselgende modellen er den sorte Oxforden. I tilleg finner du brune Oxfords, sorte og brune doble munsko, sorte og brune derbys, et par grove brune brouges, sorte pennyloafers, brune semi-brouges i semsket skinn og semskede chukkas, med og uten saueskinnsfôr.

Godt utvalg av modeller i både brunt, svart og semsket skinn

Flitless jobber stadig med produktutvikling, og blant annet skal en chelseaboot være på vei, og til sommeren kommer det sannsynligvis noen flere loafers. De ser også på å utvide varesortementet med skotrær, sokker og andre produkter som passer til skoene.

Et par Fliteless-sko er lett å kjenne igjen på den lille burgunderrøde fliken på sålen. En morsom liten detalj, som ikke er påtrengende synlig. Opprinnelig hadde Flitless to forskjellige såler med ulik stivhet, Den ene hadde en gul og den andre en bugunderrød flik. Nå har alle skoene samme såle.
(foto: Flitless)

Alle skoene er i dag laget på samme lest, så passer du i den ene modellen, passer du samme størrelse i de andre modellene også. Det eneste unntaket er de saueskinnsfôrede chukkaene der du må gå en halv størrelse opp på grunn av pelsen.

Direct-to-consumer
Flitless har tatt konseptet direct-to-consumer helt ut. Med unntak av én skobutikk i München, selges Fliteless bare i deres egen nettbutikk på fliteless.com eller direkte på bedriftsbesøk. Peder fortalte meg at han flere ganger i måneden besøker bedrifter rundt om i Norge med hele utvalget, lar folk få prøve skoene og leverer bestilte sko neste dag. Om du vil ha besøk av Fliteless på din bedrift, sender du bare en mail til Peder (og hilser fra meg).

Peder fortalte meg at for mange er det en øyeåpner å teste skoene, og mange starter med å kjøpe for eksempel en svart Oxford for å erstatte eldre svarte dresssko. Mange blir så fornøyde at de går inn på nettbutikken og bestiller flere par med én gang. Om du bestiller på fliteless.com og bruker rabattkoden “enkeltspent” i kassen, får du 20 prosent rabatt på skokjøpet. Flitless tilbyr gratis frakt på alle bestillinger og helt uproblematisk retur om du ikke er 100 prosent fornøyd.

Jeg tror dog at du kommer til å være det – fornøyd altså. Da jeg var innom Fliteless, kjøpte jeg meg et par chukkaboots med saueskinnsfôr – de var helt nydelige. Produkttest kommer snart!

 

 

Støvler

Støvler


Støvler har for meg altid vært synonymt med gummistøvler. Det er jo ikke særlig elegant. Men, det finnes også en rekke flotte støvler for menn som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet som de fortjener. Særlig utover høsten og vinteren her oppe i nord kan et par elegante og klassiske støvler være alternativer til de lave dressskoene

Tradisjonelt har høye støvler vært en naturlig del av en manns garderobe. Dette var fottøyet til soldatene på 1700- og 1800-tallet, og ble en naturlig del av en gentlemans antrekk også utenfor slagmarken. Særlig på hesteryggen.

Amerikanske offiserer fra den amerikanske uavhengighetskrigen på slutten av 1700-tallet – i knehøye skinnstøvler

Ettersom det ble mindre ridning ble skoene mindre, og i dag er de mest vanlige dresskoene, som Oxfords og Derbys, kortere – de stopper under ankelen. Men, det finnes også flere elegante støvler for menn, som fint kan brukes til dress.

Eden-støvel fra britiske Private White VC i brunt skinn

Tre veldig fine og allsidige typer støver er Chelsea-boots, Chukkaboots og Jodhpurs. Disse er alle ankelhøye støvler der måten de strammes på er løst på helt forskjellige måter. Chelsea-boots har elastikk i sidene, Chukkas har snøring og Jodhpurs har stropper og spenner.  Av disse tre typene, synes jeg personlig at Chelase-boots er de som passer best til dress, mens både Chukkas og Jodhpurs er veldig fine til både jeans, chinos eller cordbukser. Et par Chukkas kan sågar brukes til shorts.

Et par sorte chelseaboots i alligatorskinn fra spanske Carmina til den nette sum av 35.000 kroner

Jodhpur-støvler

Jodhpur-støvler

Det finnes flere typer ankelhøye støvler for menn som er fine å bruke til dress eller jakke/bukse-kombinasjoner. En av de mer spesielle – synes jeg – er Jodhpur-støvler, eller bare “Jodhpurs”.

Av alle de korte støvlene som finnes for menn, som for eksempel Chelsea-boots og Chukkas, så er Jodhpur-støvlene de som kanskje er mest forseggjort, men også vanskeligst å bruke til dress. Som du kanskje skjønner av navnet, stammer Jodhpurs fra India. Iallefall på en måte. Ekspertene er litt uenige om skoene stammer fra den indiske byen Jodhpur, eller om de fikk navnet sitt etter Jodhpur-buksene  – som helt sikkert kom fra Johdpur. Jodhpur er en by i det som i dag er den indiske delstaten Rajastan i det nordvestlige india.

På slutte  av 1800-tallet en gang skal Maharajaen av Jodhour sett seg lei på upraktiske ridebukser til polo, og ha fått sydd et par bukser som var vide over sete og lår, men trange fra kneet og ned. Han fikk også buksene forsterket på innsiden, slik at de kunne brukes uten lange støvler. Om Jodhpustøvlene kom samtidig med buksene er ikke helt sikkert, men det at denne typen bukser gjorde det mulig å droppe de lange ridestøvlene, gjorde at kortere støvler ble aktuelt. Ankelkorte støvler er både mer praktisk og billigere å produsere enn skinnstøvler som går opp til knærne.

Britisk polospiller i jodhpur-bukser og lange ridestøvler.
(foto: Library of Congress)

Dagens moderne Jodhpurs kommer både i tynt kalveskinn og semsket skinn. De gjør seg best med litt smale, og gjerne litt korte bukser. På den måten kommer spennen og skinnstroppene – som er det som “gjør” Johdpurstøvelene – kommer tydelig frem. Jeg har kikket litt rundt på nettet for å finne Jodhpurs, og det er ikke veldig mange skoprodusenter som har dem i sitt sortiment. Unntaket er butikker som selger rideutstyr, men det de kaller Jodhpurs minner ikke om de klassiske støvlene.

Jodhpur-støvler i brunt skinn fra italienske Scarosso

Personlig vil jeg nok foretrekke Chelseaboots eller Chukkas, men til det rette antrekket kan et par Jodhpurs være veldig stilig.

Chukkaboots

Chukkaboots

Jeg har tidligere skrevet om Chelseaboots, og denne gangen skal jeg ta en titt på dens indiske fetter – Chukkaboots.

Chukkaboots eller “chukkas” er ankelhøye støvler for menn, som ligger et sted mellom det helt uformelle og det formelle. De minner litt om Chelseaboots, men har snøring. Karakteristikken av en Chukkaboot er at den er ankelhøy – aldri høyere eller lavere – den har 2-3 lissehull, og den har vanligvis tynn lærsåle. Chukkas kommer enten i blank skinn eller semsket skinn, men også i mer eksotiske skinnvarianter som krokodille (ekte eller juks).

Tradisjonelt er chukkas uforet, men i deg er de fleste foret for ekstra komfort. Det finnes også varianter med tykt ullfor for vinterbruk.

Chukka i semsket skinn fra Crockett & Jones
(foto: Crockett & Jones)

Navnet “Chukkas” kommer fra det indiske navnet på en 7 1/2 minutters omgang i polo – en chukka. Men, det er ikke helt klart om chukkas ble brukt av polospillerne (som vel heller bruke Jodhpurs), eller om de er inspirert av dem. Én teori er at dette var sko som polospillerne brukte etter kampen, eller i pausene, ettersom de var mer komfortable enn støvlene de spilte i. Uansett, skal de ha blitt populære blant briter i India på sent 1800-tall, og fikk en oppsving som en uformell støvel i Europa sent på 1940-tallet. En av de som var med på å spre skoen ut i verden var hertugen av Windsor som blant annet ble sett med Chukkas under en reise til USA i 1924.

Under andre verdenskrig dukket en variant av chukkas opp, som i stedet for en tynn lærsåle hadde en tykkere crepesåle i gummi. Disse fikk navnet desert boots, og skal først ha blitt laget til britiske tropper i Egypt. Disse skal igjen ha vært inspirert av de sørafrikanske veldskoen. Etter krigen lanserte britiske Clark’s sin etterhvert ikoniske desert boot. Denne var basert på tegninger som Nathan Clark (oldebarnet til James Clark som grunnla Clark’s i 1825) sendte hjem fra sin tjenestetid i Burma, der han traff på britiske soldater i desert boots.

Selv om sandfarget eller brun er den vanligste fargen for Chukkaboots, finnes det også mer fargerike varianter – som disse (som vel egentlig er desert boots) i lilla semsket skinn fra Church’s  (Foto: Church’s)

Personlig synes jeg chukkas er best i semsket skinn, spesielt mørkebrun. Til jeans, cord eller chinos passer de ypperlig utover høst og vinter. Jeg har også brukt dem til tweeddressen. Skulle jeg brukt dem til en tynnere ulldress, tror jeg at jeg ville valgt et par chukkas i blankt kalveskinn – enten svarte eller brune med tynn såle.

Skoene

Skoene

Etter å ha dekket dressen og skjorten (og strengt tatt også frakken), har jeg kommet til det nederste i mannens garderobe, nemlig skoene. Personlig er sko det jeg liker aller minst å kjøpe, kanskje særlig fordi jeg synes det er mye stygge herresko der ute. Det beste er å holde seg til de rent klassiske herreskoene. Jeg skal komme tilbake til dem, men først  – som alltid – litt historie!

Skohistorie
Mennesker (og menn) har brukt sko siden steinalderen. De eldste skoene man har funnet er et par sandaler i bark som ble funnet i Fort Rock-hulen i Oregon i 1938. Sandalene er karbondatert til å være omtrent 10.000 år gamle og ser strengt tatt ikke særlig behagelige ut. Trolig har vi mennesker brukt sko på bena enda lenger enn dette. Studier av mennesketær har vist at et sted mellom 40.000 og 26.000 år siden, begynte de mindre tærne i bli tynnere i forhold til stortåen. Dette fikk forskerne til å konkludere at det at folk begynte å bruke sko for å beskytte føttene, første til mindre benvekst i tærne, og over tid mindre tær.

jotunheimskoen
Jotunheimskoen

Den første lærskoen vi kjenner til er fra 3500 f.kr. og ble funnet i Armenia i 2008, og er laget av et helt stykke lær fra storfe med en slags skinnlisse. Den eldste skoen som er funnet i Skandinavia er den såkalte «joutunheimenskoen» som ble funnet i Lom i 2006. Etter flere runder med dateringer, viste det seg at skoen var hele 3400 år gammel.

Dagens standard sko, med en påsydd såle, ble vanlig på 1700-tallet, men det var først rundt 1800 at skomakerne begynte å lage forskjellige sko for høyre- og venstrefot. Inntill da hadde skoene vært noen ganske rette greier. Med den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet, ble standardiserte, fabrikkproduserte sko normen, og bare de færreste fikk håndlaget skoene sine hos skomakeren lenger.

Oxfords, not brouges!
I den noe parodiske engelske spionfilmen «Kingsman» fra 2014 gjør hovedpersonen Harry Hart (elegant spilt av Colin Firth) et poeng av at en gentleman bruker Oxfords, ikke Brouges. Den ellers så korrekte Hart er litt ute og kjøre er, ettersom Brouges ikke er en skotype, men en form for dekorasjon. Man kan derfor har Oxfords, med brouge-mønster. For the record – jeg er enig med Hart: not brogues!

Brouges er små hullmønstre på skoen, som gjør dem mindre formelle enn de helt glatte skoene. Hullene er i dag ikke gjennomgående, og kun til pynt, men skal opprinnelig ha hatt en helt praktisk årsak. Brogues stammer fra Irland og Skottland, der det våte klimaet gjorde at man ofte plumpet i myr eller vann. Hull gjennomskoene gjorde det enklere å tømme skoene for vann etter at man hadde vært uheldig. Tradisjonelt skal man ikke bruke brogues i byen – det er en uformell sko til å ha på landet. Til tweeddressen. I dag er brogues godkjent til dress, men jeg vil ikke anbefale dem til formelle antrekk.

Eksempel på brogues
Eksempel på brogues

Det finnes en hel haug med skomodeller for menn (ikke like mange som for damer dog), men jeg vil konsentrere meg om de tradisjonelle skomodellene til dress; Oxford, Derby, Munkesko, mokasiner eller loafers og Chelseaboots.

Oxfordsko
Oxfordskoen er den mest formelle og elegante av de klassiske herreskoene. Det blir aldri feil med et par sorte Oxfords. Det som skiller Oxfordskoene fra andre herresko, og som er selve tegnet på at du sitter med en Oxford, er skoens «lukkede snøring». Det vil si at den delen av overlæret som snøringen sitter på er sydd fast på den fremre delen av skoen. Den blir dermed noe tettere, og skoen sitter strammere over vristen. Oxforden finnes i mange utførelser; helt glatt, med enkel tåkappe og med brogue. Mange tror, feilaktig, at Oxforden må ha tåkappe, men det er altså ikke nødvendig. Personlig synes jeg tåkappen gir litt ekstra karakter til skoen.

Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen
Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen

Mens Oxfordskoene i dag er selvskrevet fottøy for det Lillelørdags Ketil Moslet småforaktelig omtalte som «menn i dræss og sleps», har modellen faktisk en bakgrunn som ungdomsopprør. Studentene ved universitetet i Oxforda var lei av å gå med de halv-høye støvlene (kjent som Oxonians) som var normen for unge herrer ved Oxford på den tiden. De fikk en lokal skomaker til å kutte støvleskaftene og med litt enkel design var Oxfordskoen født. Skotypen skal allerede ha vært kjent i Irland og Skottland som «Balmorals» etter slottet Balmoral i Skottland. I USA kalles Oxforden gjerne for Balmorals eller Bal-type, mens den i Frankrike er kjent under navnet Richelieu (som vi alle husker var han fæle biskopen som var ute etter de tre musketerene).

Derbysko

Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no
Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no

Derbyskoen er veldig lik Oxfordskoen, men har åpen snøring. Jeg innrømmer at jeg lenge trodde jeg gikk rundt i Oxfords, men det var Derbys. En liten kikk i mine lokale skobutikker viser at de aller fleste skoene som selges her er Derbys, Oxfordene er det færre av. Derbysko kalles også Gibsons, eller Blüchers, selv om Blücheren egentlig er litt annerledes enn Derbyen. Opprinnelig var Derbyene ikke ansett som formelle nok for å bruke i byen, og i dag skilles det egentlig ikke mellom bruk av Derbys og Oxfords. Det er ikke uvanlig at (særlig lavkvalitets) skoprodusenter kaller sko som egentlig er Derbys for Oxfords. Den åpne snøringen gjør at Derbyene har litt mer plass over vristen, og blir mer behagelige enn Oxfords om du har høy vrist.

Munkesko
Munkeskoene (eller monkstraps) skal ha fått navnet sitt etter spennene, som var

Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no
Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no

vanlige på munkers sandaler på 1400-tallet. Det er disse spennene som har gitt navnet til skotypen, som ikke har snøring, men som lukkes med en eller to spenner. Skoene dukket opp på 1930-tallet, og er like fine i glatt skinn som semsket. Munkeskoene anses som mindre formelle enn Oxford, men mer formelle enn Derbyene. Ettersom skoene ikke har snøring får de en lengre og veldig elegant overside, særlig munkeskoene med bare én spenne. Munkesko passer best til litt smale bukser, ettersom spennen lett kan hekte seg i vide bukseben.

Loafers
En tradisjonelt mer uformell sko er mokasinen, eller loaferen. Denne har en relativt stor åpning til føttene og har ingen snøring eller spenner. Det gjør det enkelt å ta skoene av og på, og kalles også for slip-ons.

Som så mye annet innen klassisk herremote, hevder engelskmennene at denne også har sitt utspring i det britiske kongehuset, men det finnes andre som har «claim to fame» når det gjelder loaferen.

Skomakeren Raymond Lewis Wildsmith laget et par loafers til kong George VI (barnebarnet til vår venn Edward VII), som en mer uformell sko. Skoen ble markedsført mot overklassen som en sko til å bruke på landet, og ble etter hvert kopiert av andre skomakere og ble kjent som «The Harrow».

Men, allerede før royale engelske føtter ble stukket ned i et par Harrows ble det laget loafers i Norge.

Unge Nils Gregoriusson Tveranger (1874–1953) reiste fra Aurland på Vestlandet til USA som trettenåring for å lære skomakerfaget og kom tilbake til hjembygda som tjueåring rett før århundreskiftet. Rundt 1930 introduserte han en sko som var inspirert både av de hjemmelagde skoene folk hadde i Aurland, og irokeserindianernes mokasiner. Skoen ble en kjempesuksess, og Aurlandskoen, som den ble kjent som, ble en stor eksportartikkel fra den den lille vestlandsbygda. Aurlandskoen kjennetegnes ved remmen over vristen med en liten sprekk. Gjennom eksporten til Europa, ble skoene plukket opp av besøkende amerikanere, og den amerikanskinspirerte skoen kom tilbake til opprinnelseslandet. Der ble den kopiert av blant annet støvlemakerne G.H. Bass fra Maine som i 1934 introduserte modellen «Weejuns» Weejuns? Høres jo veldig ut som Norwegians, ikke sant? Modellen seleges fremdeles, og omtales som en «American orginal». Nuvel, dem om det.

Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.
Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.

Loaferen ble veldig populære i USA, der de etter hvert også ble kalt «Penny loafers» etter skikken med å stikke en mynt inn i sprekken på remmen over vristen. Det er litt usikkert når dette begynte. Noen påstår at det var college-studentene som på 2005_Penny_Rev_Unc_D1950-tallet gjorde det til en slags fashion-statement å ha en 1 cent-mynt (kjent som en Penny) i sprekken. Andre igjen mener at skikken stammer fra 1930-tallet. Den gang kostet en telefonsamtale i en telefonkiosk 2 cent, og med en Penny gjemt i hver sko hadde man alltid penger tilgjengelig for å ringe. Tilsvarende i dag skulle vel da ha vært ekstra mobillader i skoene? Uansett, i USA fikk etter hvert skoene navnet Penny-loafers, og ble en naturlig del av den amerikanske mannens garderobe. Mens det etter hvert ble vanlig også å bruke loafers til dress i USA, har dette ikke blitt adaptert i like stor grad i Europa, der sko med snøring fremdeles er mest vanlig til dress.

Mens Aurlandskoen reiste vestover og ble «Weejuns», reiste skikken med å legge en mynt i sprekken tilbake til Aurland. Frem til 10øringen ble tatt ut av sirkulasjon på 1990-tallet var det vanlig å ha den lille mynten i sprekken på ekte Aurlandssko.

Mens loafers alltid er uten snøring, finnes det flere former for pynt i tillegg til hull til mynter. Det mest vanlige er nok små skinndusker, eller «tassels» eller en metallspenne, som særlig kjennetegner Gucci-loafers.

Personlig har jeg aldri vært noen fan av loafers til dress, de blir altfor uformelle for meg (og jeg forbinder dem nok mest med eldre menn). På den annen side, ser jeg helt klart at til et par lyse chinos om sommeren kan det være elegant med et par brune loafers, kanskje særlig semskede. Loafers er jo også de eneste man kan gå i uten sokker om sommeren.

Chelsea-boots
Om loaferen er en god sommersko, er Chelsea-boots kanskje den perfekte vinterskoen. Chelseabootsen er en tettsittende, ankelhøy støvel uten snøring. De finnes både i lær og semsket skinn, og fås også med brogues. I stedet har den elastiske sidepaneler, og gjerne en liten hempe bak til å gjøre det lettere å dra på seg skoen

Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.
Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.

Designet ble patentert av London-skomakeren J. Sparkes-Hall i 1851 etter at han fikk laget den første støvelen av denne typen til dronning Victoria, og han markedsførse den under navnet J. Sparkes-Hall’s Patent Elastic Ankle Boots. Den ble populær både til ridning og til spasering. Navnet Chelsea ble ikke assosiert med skoen før på 1950/60-tallet da skoen ble en viktig del av Swining London-scenen, og ble det foretrukne fotplagget for mods. Beatles fikk laget en egen variasjon, som selvsagt ble hetende Beatles boots, med høyere heler og spissere front.

Det finnes avarter av Chelseabootsene, som har sin egen historie og look. En boot med munkespenner er en Jodhpur og det finnes også versjoner med glidelås i stedet for elastikk.

Chelseaboots fungerer overraskedenbra til dress, særig om vinteren da de gir litt ekstra varme rundt anklene og beskyttelse mot snø og kald vind. Personlig vill jeg nok fremdeles godt for et par sorte Oxfrods eller Derbys til den mørke dressen. De finnes i flere mønstre, både med og uten tåkappe, med brouging og jeg har også ett et par flotte i kokodilleskinnsmønster i London som jeg ikke kjøpte. Dette er skoene som “got away”. Neste gang…

Hva skal jeg velge?
Hvilke sko du skal ha henger selvsagt sammen med hva du skal ha dem til. Alle menn bør i det minste ha ett par sorte Oxfords og et par brune sko. Disse kan være enten Oxfords, Derbys eller munkesko. Sko er som en god dress, de bør ikke brukes to dager på rad.

Selv har jeg for øyeblikket to par sorte – et par Oxfords og et par Derbys – og to par brune Derbys, som jeg bytter mellom. I tillegg har jeg et par lysebrune semskede Chelseaboots, som passer best til jeans, chinos eller cordbukser.

For mer om sko, anbefaler jeg å lytte til denne episoden av den svenske podcasten Stiljournalen. Her kan du også få med deg en hyllest til en type herresko som jeg ikke har nevnt.

Avslutningsvis, som påpekt tidligere, skoene skal alltid matche beltet. Og – dette er viktig – skoene skal alltid være rene og hele. Jeg kommer tilbake i et senere innlegg om vedlikehold av sko, så følg med.