Dressen er det mest klassiske av alle herreplagg, og alle menn bør ha minst én dress. Uansett om du bruker dress i til vanlig eller har én findress som henger i skapet og brukes til spesielle anledninger.

Den moderne dressen stammer – som så mye annet i klesskapet ditt – fra militære uniformer. Dagens krave skal stamme fra den gang soldatene ble varme og brettet opp de øverste knappene i sine høyknappede tunikaer og brettet den øvre delen av tunikaen til side. Derfor har den enkeltspente jakken et hakk der kraven var sydd fast, og knapphullet på venstre jakkeslag viser hvor den øverste knappen på uniformsjakken satt. Gjennom århundrene ble dressen mindre og mindre uniform, og dagens dress med jakke, bukse og av og til vest stammer fra starten av 1800-tallet. Det engelske ordet suit stammer fra det franske suit, som betyr at jakke, vest og bukse var i samme farge.

Enkeltspent eller dobbeltspent?
Dagens klassiske dress finnes i to varianter – den enkeltspente (én rad knapper, enten to eller tre) og den dobbeltspente (to rader med knapper, enten fire eller seks knapper). Den vanligste i dag er den enkeltspente med to knapper. Den enkeltspente er min personlige favoritt. Den er ikke så strengt formell som den dobbeltspente, den er ledigere og enklere og kan brukes med vest.

Den dobbeltspente lider dessuten, kanskje særlig i Norge, av en veldig 80/90-tallsassosiasjon. Mens den enkeltspente gjerne kan brukes uknept, må den

dobbeltspente jakken alltid kneppes. Synet av flagrende stoff rundt magen på menn er noe vi husker med liten glede fra tidlig 1990-tall. Når det er sagt, må jeg innrømme at en velsittende dobbeltspent dress er veldig elegant, men det krever sin mann. Engelskmennene er veldig glade i dobbeltspente dresser, og en som bærer den med stil er for eksempel prins Charles.

Både del enkeltspente og dobbeltspente kommer med enten enkelt splitt bak i jakken, dobbelt splitt eller ingen splitt. Det vanligste i dag er dobbelt splitt, og det er også det jeg selv synes er det mest elegante. Den doble splitten skal stamme fra den gang menn satt mye til hest, og jakken skulle ligge pent over sadelen. De doble splittene har den ekstra nytten at du fint kan ha hendene i bukselommene uten at jakken krøller seg. Tradisjonelt har tyske dresser gjerne kommet uten splitt nettopp for å unngå at menn gikk med hendene i lommene – som ble uglesett i Tyskland, men var ok i Italia og England.

Passform
Dressen skal sitte godt, men ikke være for trang eller for stor (jeg husker med gru Dan Børges svære dresser fra 1990-tallet).

Jakkelengde er noe som mange menn dessverre bommer på, og det er veldig enkelt å få det rett. Ta på jakken, knepp den og la armene henge rett ned. Bøy så hånden omtrent som når du holder i en flaske. Da skal fingrene kunne gli lett langs den nedre delen av jakken. Om jakken folder seg er den for lang, får du ikke tak i jakken er den for kort. Dette er det viktigste målet. Lengden på ermene kan enkelt endres, mens jakkelengden er en større operasjon.

For lange ermer får deg til å se ut som du har lånt dressen, en for kort får den til å se ut som den har krympet i skapet. En god skredder eller butikkselger vet dette, men jakkeermet skal gå ned til håndleddskulen. Skjortens mansjett skal stikke omtrent 1 cm nedenfor jakkeermet. Dette både for at skjorten skal synes, og fordi dette betyr at skjorten slites fremfor jakkeermet. En annen tommelfingerregel (bokstavelig talt i dette tilfelle) er at det skal være 11,5 cm fra spissen av tommelen til jakkeermet.

Er du ekstra lang – eller kort – selger alle bedre konfeksjonsbutikker både lange modeller og korte modeller. En 154 eller 54L er en størrelse 54 som er ekstra lang, mens en 27 eller 54C er en kortere versjon.

Buksene er generelt sett enklere enn jakken. Her er det to ting å tenke på, lengde og livvidde. Den største synden norske menn begår når de har på seg dress er for lange bukser. Bukser som ligger i vaser på toppen av skoen er ikke pent, og ikke veldig praktisk. En bukse med korrekt lengde hviler lett oppå skoen foran og lager en liten fold. Bak skal buksen gå til der såle og hæl møtes. Så enkelt er det å se elegant ut. Mens det tidligere var ganske vanlig med oppbrett på buksene er dette for det meste gått av mote. Oppbretten gjør at bena ser kortere ut, så de bør uansett unngås om du er kort i bena.

Livvidden skal være behagelig uten å være for vid. I prinsippet skal buksene holde seg oppe uten bruk av seler eller belte – men har buksen beltehemper skal du ha belte på. Det ser merkelig ut uten.

Handler du i en kvalitetsbutikk skal du få god hjelp av betjeningen til å tilpasse dressen. (jeg kommer tilbake til valg av butikk ved en senere anledning) De færreste av oss går rett inn i konfeksjon. Det kan være småting som å legge opp eller i noen ganger ned ermene. Mange får en overraskelse når de får tilpasset dressjakken, og merker at de faktisk har ulik lengde på armene. Det er ikke uvanlig. Andre små endringer kan være å endre bukselengden eller ta inn eller ut i bukselinningen. Det betyr at du må dra i butikken et par dager før dressen skal brukes. De fleste butikker som har avtale med skredderi, klarer å løse sånne småting på noen dager.

Knapper på ermene
Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager igjen til danske lesere).  Jeg kommer tilbake til dette poenget.

Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Keiseren selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.

Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.

I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.

En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.

Hva skal jeg velge?
Om du bare skal ha én dress i skapet vil jeg anbefale en klassisk koksgrå enkeltspent dress (uten mønstre) i en fin ullkvalitet. Mens en sort dress fort blir veldig, veldig trist, og en blå kan bli for formell, passer den klassiske koksgrå til alt! Alt etter hva slags tilbehør du bruker til den, fungerer den like godt i brullyp som begravelse, i jobbintervju eller på kontoret.  Den

klassiske koksgrå er mannens svar på damenes “den lille sorte”. Med den grå dressen går du aldri feil.

Om du bruker dress oftere, anbefaler jeg å supplere med en mørk blå, en blå eller grå med diskrete striper og en mellomblå med diskret ruter. Gå alltid for ren ull, fra Super 100 og oppover. Går du i dress til vanlig bør du alltid la dressen “hvile” mellom hver gang du bruker den. Heng den gjerne på badet mens du dusjer, så hjelper fuktigheten i luften med å rette ut eventuelle krøller som har oppstått under dagens bruk. Det fine med ren ull er at dette stoffet retter seg ut selv.

Dagens kontorstoler i polyester er døden for dressbukser. Om du ikke velger å stå ved pulten hele dagen – eller har en kontorstol i skinn – kommer buksebaken til å bli slitt med tiden. Prøv derfor alltid å få kjøpt to sett bukser til når du kjøper dressen. Da har du mulighet til å bytte mellom dem, for buksen slites mye raskere enn jakken. Å kjøpe en ekstra bukse til dressen ved en senrer anledning kan være vanskelig, og selv om du finner nøyaktig samme modell er sjansen stor for at det er nyanseforskjell i fargen.

Stell
Når den ikke er i bruk, bør dressen henge på en god kleshenger, helst en i tre med markerte skyldre og plass til buksen. Styr for all del unna de tynne renserihengerne, de ødelegger passformen på jakken. Pass på å ha god plass i skapet, så dressene ikke kommer i klem og henger seg krøllete. Send dressen på rens regelmessig, for å få den ren og presset opp igjen. Det er ganske digg med en fresh dress rett fra renseriet.

Selv om det føles godt med en helt nyrenset dress, er det sånn at en ny dress helst ikke skal se helt ny ut. Fred Astair pleide visstnok å slenge sine nye dresser i veggen et par ganger, for at de skulle få en litt “worn look”.

Kjære leser. Jeg har sviktet mitt oppdrag til en viss grad. Jeg har startet ut med å skulle skrive om klassisk herremote, og så har jeg fortapt meg i ekstradetaljer som pocketsquares, slipsknuter og sokker. Samtidig har jeg utelatt å ta i de virkelige store og viktige elementene i en manns garderobe – dressen, skjorten, slipset og skoene. Denne utelatesynden tar jeg nå grep og gjør noe med. I de neste ukene skal Enkeltspent ta for seg nettopp disse elementene – og jeg starter med dressen.