Blant alt som ikke er morsomt her i livet – vente på bussen, skifte sengetøy, fylle ut selvangivelsen – er det å stryke skjorter kanskje noe sv det mest misforståtte. Jeg liker faktisk å styrke skjorter. Personlig kunne jeg ikke finne på å levere inn skjortene til vask og stryk. Ei heller la kona gjøre det (etter st hun gjorde det en gang, og jeg ikke var helt fornøyd, har hun uansett sluttet å tilby).
Det du trenger er et godt strykebrett, et godt dampstyrkejern og god tid. Skjorter som hastestrykes på morgenen mellom matpakkesmøring og tannpuss blir sjelden uten bommerter.
Mens jeg jobbet i SAS og selskapet stadig var i krise, gikk det en vits om at toppen av optimisme var en SAS-ansatt som strøk fem skjorter på søndag kveld. Jeg synes allikevel søndager er fine til stryking. Med brettet foran TV’n kan jeg se et eller annet med et halvt øye mens jeg stryker. Så blir det ikke så kjedelig.
Damp, vann, action!
Et godt, litt tungt dampstrykejern med mulighet for ekstra damp og vannsprut gjør jobben enklere. Fyll på med vann og start.
Start med mansjettene. Stryk dem på innsiden og ta deretter ermene. Best resultat får du om du styrker på baksiden. Da er det også enklere å unngå knapphullene på baksiden. Personlig er jeg glad i en skarp press på ermene!
Etter at du har tatt begge ermene, er det brystets tur. Start på den ene siden av knapperekken og jobb deg rundt. Pass særlig på områdene under ermene. Det er også en fin anledning til å se etter misfarging fra deodoranter eller svette. Hvite skjorter med gule underarmer er bare å sende i søpla!
Sist, men ikke minst er det snippen. På samme måten som med mansjettene er det best å stryke på baksiden. Da unngår du stygge krøller ytterst på snippene.
Det tar litt tid – jeg bruker 10-12 minutter per skjorte – men når de henger på rekke og rad, crispe og nystrøket, da er jeg klar for en ny uke.
Er helt enig at skjorter skal man stryke selv, og bare sånn at det er sagt. Strykefrie skjorter er ikke skjorter. Helt siden jeg var en kostskolegutt i Belgia, har skjortestryking vært en del av rutinen.
Jeg har en litt annen rekkefølge:
1. Skuldre + Krave
2. Armer, så mansketter
3. Høyre bryst, rygg så venstre
4. Opp på henger
Endelig blogg!
TIl dagens tema: Jeg stryker også gjerne selv, men tar (av en eller annen grunn) snippen først og ermene til slutt. Jeg synes det blir mindre krøller da.
For, Christian: Krøller ikke ermene (og brystet) hvis du tar snippen til slutt?
Har ikke drevet grunnforskning her, som du ser!
Har sett den rekkefølgen også. Jeg opplever at det går greit å ta snippen sist. Pleier å ta den r a s k t på den spissene enden av strykebrettet