Peacoat eller pjekkert

Peacoat eller pjekkert

Den klassiske dressjakken finnes ikke i så mange forskjellige utgaver. Den er enten enkeltspent eller dobbelspent, har forskjellige antall knapper og slag. Ikke mye variasjon. Når det gjeller klassiske ytterjakker er utvalget større, og jeg har tidligere skrevet om både duffelcoat, trench og feltjakken. Denne gang skal jeg ta for meg klassikeren peacoat eller pjekkert som den heter på norsk.

Jeg kommer til å bruke ordet peacoat, selv om denne typen jakke også kalles pjekkert, pilot-jacket, reefer, losjakke… Kjært barn og så videre.

En peacoat er en varm, vanligvis marineblå, dobbeltspent ytterjakke i ull. Det finnes også varianter i grått, svart eller brunt, men marineblå er det klart vanligste. Den kjennetegnes av brede slag og høy knepping – gjerne med store knapper med ankere eller andre maritime detaljer. En peacoat er vanligvis relativt kort, sånn til midt på eller rett nedenfor rompa. Det finnes også en versjon som går ned til midt på lårene, omtrent som en duffelcoat, som kalles gjerne en bridge coat og ble brukt av offiserene. Jakken var tradisjonelt kort og litt vid, slik at den ikke skulle være i veien når gutta klatret i riggen på seilskipene. Moderne versjoner har blitt både litt lenger og litt smalere i siluetten.

Tradisjonell peacoat fra Private White VC
(foto: Private White VC)

Peacoaten ble utviklet til den nederlandske marinen på 1800-tallet, men fikk sitt store gjennombrudd i den britiske og amerikanske marinen på 1900-tallet.

Navnet peacoat skal i følge en teori også stamme fra det nederlandske pijjekker eller pijjakker. Pij refererer til det grove blå ulllstoffet, mens jakker betyr det samme som på norsk. Det er nok også herfra det norske pjekkert kommer.

En annen teori er at navnet kommer av «P-coat» der P står for pilot – eller los på norsk. I Norge kalles jakken også (særlig om den er litt lengre enn en standard peacoat) en losjakke.

Marinesoldater i peacoat. Trolig andre verdenskrig

Som duffelcoaten er peacoaten en stilig, litt uformell jakke som er fin å bruke om vinteren. Personlig foretrekker jeg den litt lengre varianten, og en standard kort peacaot blir gjerne litt kort om du skal ha en jakke under. Det perfekte tilbehøret til en peacoat er en tykk, gjerne høyhalset, strikkegenser – for eksempel en Arangenser, sammen med med jeans, eller cordbukser og et par støvler. Peacoaten har dukket opp i mange filmer, som en del av heltens (eller antiheltens) antrekk.

Daniel Craig som James Bond i Skyfall (2012) i en peacoat fra amerikanske Billy Reid. Jakken er faktisk Daniel Craigs private som han synes passet bra til filmen. Jakken heter faktisk The Bond Peacoat, men er oppkalt etter Bond Street, ikke 007.
Robert Redford i en peacoat i spionklassikeren Three days of the Condor
Gregory Peck som kaptein Ahab i filmatiseringen av Moby Dick fra 1956 – i en lang peacoat sydd av London-skredderen Colin Hammick

Peacoaten er en populær jakke, og mange merkevarer har gjort sin egen vri på den. Noen har valgt å tone ned de maritime detaljene, mens andre har tatt den helt ut. En av de mest ekstreme jeg har sett i det siste er Ralph Laurens “Limited-Edition Admiral Jacket” som er en mer oppdresset variant med både brystlomme og admiralstriper. Den krever sin mann – både i utseende og pris. Noe for Petter Stordalen kanskje?

Ralph Lauren har laget en spesial edition admiral-jakke basert på peacoat med mye stæsj – en jakke som er Petter Stordalen verdig!   (foto: ralphlauren.com)

En peacoat i tykt ullstoff er perfekt for vinterbruk i Norge. Med den høye kneppingen holder du deg god og varm – og stilig – gjennom vinteren. Om du ikke allerede har en peacoat i skapet anbefaler jeg å skaffe deg en før vinteren kommer. Ikke nødvendigvis den fra Ralph Lauren….

Field jacket

Field jacket

Sommeren er definitivt på hell. Selv om det heldigvis er lenge til det er på tide å ta frem vinterfrakken og dufflecoaten. Klesmessig kommer nå til den litt vanskelige tiden når vi ikke helt vet hva vi skal ha på.

Utenpå dressen vil jeg anbefale å droppe vinterfrakken i ull eller kashmir, og heller ta frem trenchcoaten, hvis du trenger noe utenpå. Når jeg ikke går i dress, og trenger noe utenpå er det field jacket som gjelder. Derfor har jeg tatt ut mine field jackets ut av sommeropplag. Jeg har en lett og tynn fra Massimo Dutti, og en litt tykkere foret utgave fra Gap.

Field jacket i bomullstwill fra Ralph Lauren
(Foto: Ralph Lauren)

De aller fleste klassiske herreplagg kommer fra to miljøer – sport eller militæret. Field jacket har en ganske tydelig militær bakgrunn, med sine mange lommer og ganske firkantede og maskuline uttrykk. Som både den hvite t-skjorten, chinosene og bomberjakken stammer dagens field jacket fra det amerikanske forsvaret. Den første utgaven ble levert til US Army i 1938, og oppigjennom historien har amerikanske og andre militære fått nye varianter over samme tema.

Klassisk field-jacket med snøring og hette fra britiske Hacket of London

Det som kjennetegner en field jacket er først og fremst de fire lommene. En på hver side av brystet og en på hver side av magen. Opprinnelig var det også en snor i livet som kunne snurpe jakken sammen, og en hette skjult i kragen. Ikke alle moderne varianter av field jacket har disse.

Amerikanske soldater i field jackets under andre verdenskrig

Etter krigen ble jakken populær blant amerikansk ungdom som kunne kjøpe den billig fra overskuddslagrene. Ironisk nok var mange av de som protesterte mot Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet kledd i samme jakken som soldatene. Uten at det så ut til bry dem nevneverdig.

Robert de Niro som Travis Bickle i “Taxi Driver” fra 1976 – i field jacket

Personlig synes jeg ikke en field jacket er formell nok til å ha utenpå dress, men utenpå en løs jakke – særlig om du kjører jeans + blazer-kombinasjonen kan en field jacket være helt innafor. Om du har en av de uforede variantene, egner de seg veldig godt til å kjøre lag-på-lag, eller bare slenge utenpå skjorte eller genser.

Den opprinnelige field jacket var i bomull, men i dag finnes det også varianter i denim eller til og med skinn, og i alle tenkelige farger. En enkel field jacket uten foring er et godt plagg utover sensommeren og tidlig høst. Med alle lommene er det jo også god plass til mobiltelefon, nødlader og alt annet du trenger å ha med deg i løpet av dagen.

Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet “Monty-coat”. I flere land går den også i dag under navnet “Montgomery”.

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av “studentuniformen” og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Trench coat

Trench coat

Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.

The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.

Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.

Trenchcoaten lages vanligvis i en type vannavstøtende bomull, men på bloggen The Suits of James Bond (som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste), skriver Matt Speiser om en spesiell trenchcoat i cord som James Bond (i Roger Moores skikkelse) bruker i The Living Daylights.

Jeg har tidligere skrevet en lengre sak om trenchcoaten, dens opprinnelse og bruk. Jeg anbefaler å lese den her.

 

spiffserad