Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kasjmir. Så da svenske Shirtonomy kunne tilby målsydde skjorter i et stoff som var en blanding av kasjmir og bomull var jeg ikke vanskelig å be.
Stoffet er en blaning av 95 prosent bomull og fem prosent kasjmir, og finnes i dag i lys grå, lys kamel og krem. Jeg valgte krem. Litt overrasket over at det ikke fantes lys blå.
Jeg har testet Shirtonomy tidligere, og jeg var egentlig litt misfornøyd med den skjorten jeg laget da. Jeg synes skjorten ble litt for baggy, og ermene var for lange. Men, dette stoffet fristet for mye, så jeg gjorde noen justeringer i størrelsen.
Med mine tilvalg kom skjorten på ca 1100 svenske kroner etter at rabatt på 200 og svensk MVA var trukket fra. Frakten var gratis, men da skjorten kom med DHL etter omtrent fire uker måtte jeg ut med ytterligere 531 kroner i toll, avgifter og gebyr.
Det tok som sagt noen uker, men da skjorten endelig kom, var det vel verdt ventetiden. I beskrivelsen av skjorten skriver Shirtonomy: ” Its soft touch makes is likely to become your favourite shirt. ” Jeg vet ikke om den er min favorittskjorte ennå, men den er veldig myk. Jeg valgte button-down-krage ettersom jeg hadde tenkt å bruke den til tweedjakke, både med og uten slips. Snippen ble veldig fin, med perfekt “rulle”. Jeg ble veldig, veldig fornøyd med resultatet.
Målsydd skjorte fra Shirtonomy
Den er også ikke helt hvit, men litt mer krem i fargen. Det gjør at den passer veldig godt til for eksempel brunt og grønt. Denne blir helt super til mine tweedjakker. Særlig den grønne tweeddressen jeg kjøpte på Walker Slater i London, har jeg slitt litt med å finne en skjorte som passer godt til. Denne er perfekt. Så får vi se da – om Shirtonomy får rett og denne blir min favorittskjorte.
Skjorten kan vaskes i maskin, og jeg har allerede vasket min på 40 grader på vanlig bomullsprogram. Den er fremdeles like myk, men den er på ingen måte strykefri. Før jeg gir den en omgang med strykejernet, tenker jeg henger den i en halvtime i “det magiske dampskapet” fra LG.
Veldig fornøyd med kombinasjonen tweedjakke og oransje strikkeslips (begge fra Walker Slater) og bomull/kasjmirskjorte fra Shirtonomy. Pocketsquare i silke fra Eton.
Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.
Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya
Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.
Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)
Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.
Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren
Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.
Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.
Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette
Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.
Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.
Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.
Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.
Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!
Når du skal ha deg ny dress har du flere valg. Du kan kjøpe deg en ferdig dress i butikken, du kan få sydd en dress etter mål, eller go all-in og få den skreddersydd. Hva er de forskjellige måtene å få seg en dress og hva er fordeler og ulemper? Og hva koster det?
Konfeksjon
Ready-to-wear (RTW), off-the-rack eller konfeksjon – kjært barn har som kjent mange navn. Dette er plagg som kommer ferdige til butikken fra fabrikk. Her er det bare å ta for eksempel dressen rett “off-the-rack” og ta den på seg. Dette er plagg som kommer ferdig i standardstørrelser. Konfeksjon kan være masseprodusert, men det kan også være håndsydd. Det tradisjonelle skredderiet Huntsman på Savile Row i London, selger for eksempel et utvalg dresser, jakker og bukser som er “off-the-rack” – sydd av skreddere, men ikke skreddersydd til deg. Poenget er at det er sydd i standard størrelser.
Noen få går rett inn i en standardstørrelse og kan gå ut med ny dress på timen, men for de fleste av oss innebærer off-the-rack noen små justeringer. Det kan være bukselengde, ermlengde eller livvridde som trenger noen små justeringer for at dressen skal sitte. Alle gode herrekonfeksjonsbutikker har enten avtale med lokale skreddere, eller som hos Suit Supply egne skreddere in-house, som kan fikse endringene relativt raskt. Selv må jeg alltid korte ermene og buksebena – uansett størrelse eller modell.
Her får jeg hjelp av en av eierne i Menswear, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
I tillegg til at du i prinsippet kan få en ny dress der og da, er fordelen med off-the-rack først og fremst prisen. Selv med veldig gode stoffer, trenger ikke prisen være avskrekkende. Min favorittbutikk, Menswear, selger off-the-rack dresser i Super 120-kvalitet og oppover fra italienske stoffprodusenter som Cerruti, Ermenegildo Zegna og Loro Piana fra 4500 kroner.
Dersom du – som meg – ikke passer i en standard størrelse, kan det godt hende du vil prøve deg på målsøm.
Konfeksjon på rekke og rad, her hos Walker Slater i Covent Garden, London
Målsøm
Made-to-measure (MTM), eller målsøm er som navnet sier – sydd etter mål. Dette tilbys etterhvert i en rekke butikker og mindre skredderier. Målsøm er ikke det samme som skreddersøm. Vanligvis vil du ha et begrenset utvalg av stoffer å velge mellom, og du må velge en av de modellene produsenten har. Sånn sett får du en dress eller jakke som passer etter dine mål, og i det stoffet du vil ha, men du har litt mindre valgmuligheter enn om du går for full skreddersøm.
Prosessen med målsøm går i korthet ut på at du prøver et par standardmodeller i butikken, får tatt alle dine mål og så produseres dressen på samme fabrikk som produserer off-the-rack dresser basert på standardmodeller. Av og til må det gjøres små justeringer, men for det meste skal dressen eller jakken nå sitte som et skudd!
Målsøm tar gjerne 3-6 uker å få levert, og koster vanligvis minst 50 prosent mer enn en tilsvarende dress off-the-rack. Avhengig av stofftype må du regne med et sted mellom 5000 og 10 000 for en god målsydd dress i Norge.
Skreddersydd
Bespoke eller skreddersydd er plagg som fullt og helt er sydd etter dine spesifikasjoner og mål. I motsetning til med målsøm kan du gå helt bananas i egne tilpasninger og løsninger når du bestiller skreddersøm. I tillegg til å velge fritt blant stoffer og fôr, kan du virkelig sette ditt personlige preg på plagget. Vil du ha ekstra høyt bukseliv, oppbrett på buksen, enkeltspent jakke med spisse eller veldig brede slag, billettlomme, legg i buksene eller mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet? Null problem. Så lenge du gir skredderen klar beskjed om hva du vil ha, får du det. Har du behov for å skjule at du har en Walter PPK på innelommen kan skredderen sikkert fikse dét også.
Stoff, fôr og knapper – alt kan du velge selv når du skreddersyr
I tillegg til detaljebonanzaen du kan kose deg med, er det kun med skreddersøm at du får mulighet til å bygge en dress som passer helt til deg. En god skredder vil bruke alle mulighetene han har med å “bygge” plagget rundt deg – vattering/ikke vattering, lengde på jakke/ermer etc.
Skreddersøm er det som tar lengst. En skikkelig skreddersydd dress innebærer flere prøvinger og justeringer og mye håndarbeid. Det er også klart dyrest. Skal du ha sydd en skreddersydd dress hos et av husene på Londons Savile Row starter det på 40 000 kroner. Her betaler du nok en del for adressen, men det er ikke tvil om at noen av verdens beste skreddere trekkes nettopp hit.
Noen få av (de blå) stoffene du kan velge mellom i Rubinaccis skredderi i Napoli
For 4800 euro kan du få sydd deg en dress hos et av Napolis (og verdens) mest anerkjente skredderier – Rubinacci. Prisen inkluderer imidlertid også opphold på deres gjestehus, Casa Rubinacci, i den uken det tar å få sydd dressen.
En billigere måte å få seg en skreddersydd dress på er å benytte seg av en av flere skreddere og skredderfirmaer fra Asia som besøker Norge med jevne mellomrom. Jeg har sydd meg to dresser og en blazer fra Hong Kong-baserte Senszio. Prisen for en todelt dress her ligger på 7000-9000 – igjen avhengig av stoffer og tilvalg.
Min første skreddersydde dress fra Senzio – blå birdseye med akvatisk innefôr. Det hører også en vest til denne.
Skal du ha deg ny dress er det egentlig bare fantasien og lommeboken som setter begrensninger.
Har du fått deg skreddersydd eller målsydd dress i Norge? Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet eller send meg en mail.
Du har kanskje lagt merke til at på noen dresser, jakker og frakker har noen satt på en ekstra tredje lomme rett over den høyre ytterlommen. Dette kalles en “billettlomme”.
Billettlommen, eller “ticket pocket” er en erkebritisk oppfinnelse som skal ha dukket på på 1850-tallet da det ble stadig vanligere for gentlemen å ta nyvinningen toget mellom boligen på landet og forretninger i byene. For å slippe å lete gjennom alle lommene i dressen for å finne billetten når konduktøren kom, fikk disse herrene sydd inn en dedikert billettlomme – perfekt for en togbillett – på utsiden av jakken. Hvem vil vel rote rundt i alle lommene etter den hersens billetten?
Selv om dette gir mening, er det de som påstår at billettlommen faktisk ikke opprinnelig brukt til billetter, men til småmynter. På den engelske landsbygda var det vanlig å betale “bompenger” ved passering gjennom småbyer og grinder. For å ha lett tilgang til småmynt for å betale bompengene når man var ute og red, begynte man å legge til en liten lomme til småmynt på ridejakken.
Uansett opprinnelse, billettlommen ble værende som en sartoriell kuriositet. Det er sjelden den ses på konfeksjon i dag, og ytterst sjelden på klær som ikke stammer fra Storbritannia. Dens opprinnelse fra landsbygda – enten det er fra hesteryggen eller på reisedressene til gentlemen som dro med tog til landet – gjør at den ikke passer til de mest formelle dressene. Men, supert til tweed, løse jakker og mer uformelle dresser. Det skal nok godt gjøres å se en billettlomme på en pinstriped city-dress i London i dag.
Da jeg kjøpte min tweeddress hos Walker Slater i fjor, var et av kriteriene for valg av modell at den skulle ha billettlomme. Nå er jo alle billetter elektroniske, men jeg har funnet ut at lommen på min jakke passer perfekt til en iPhone 7.
Billettlommen – passer godt til elektroniske billetter i dag
Vanligvis velger jeg å ikke sprette opp sømmen som holder ytterlommene på jakken igjen. Det hjelper jakken å holde fasongen, og jeg unngår å falle for fristelsen til å putte en masse stæsj i ytterlommene. Det finnes knapt noe styggere enn dressjakker med ytterlommer som buler av innhold. Billettlommen derimot er såpass liten at den har jeg sprettet opp – nettopp for å ha telefonen i.
Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke.
Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt “betatt” av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.
Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.
Walker Slaters butikk i Covent Garden
Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.
Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!
Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.
Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.
Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.
Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.
Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.
Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .
