Jeg har tidligere dekket både skjorten, dressen, skoene og tversoversløyfen – men helt glemt slipset! Det må det gjøres noe med. Så here goes.

At vi menn (iallefall noen av oss) går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv!

Under 30-årskrigene (1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7-åring begynte å bruke “cravates” ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet “cravat” på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av “croat” som er det franske ordet for kroat.

De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.

Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.

På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.

Langsdorf-slipset
I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk én bred og en smal del, og spiss i begge ender. Slipset “spratt” liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.

Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.

Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.

Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.

Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)

På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. Jeg grøsser når jeg tenker på det…

I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika “great again”, han skal gjøre slipsene brede igjen?

Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.

Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.