Vi har kommet til 15. desember, og julen nærmer seg. I den 15. luken i julekalenderen finn vi et plagg som virkelig fortjener å være en av 24 ting en den velkledde mannen bør ha i klesskapet – den koksgrå dressen.
Med den grå enkeltspente (selvsagt) dressen er du klar for enhver anledning, jobb, fest, begravelse. Alt kommer an på hva du kombinerer den med.
Koksgrå ensfarget dress fra Viero Milano Super 140’S, 100 % ull (foto: Menswear)
Med en hvit skjorte og et mørkt slips og sorte sko kan du dra i begravelsen til Tante Olga fra Tolga. Kombiner med en lys blå skjorte, et blått slips og brune sko og du er klar for jobbintervju eller den viktige salgspresentasjonen. Rosa smårutete skjorte åpen i halsen og et fargerikt pocketsquare kan være en fin kombinasjon for date eller 40årsdag.
Når jeg tenker meg om er det kanskje bare to anledninger der den grå dressen ikke passer. Det ene er sommerfest på jobben, der det kanskje passer bedre med en blazer eller noe lyst og lett på dressfronten. Det andre er bryllup eller andre anledninger der antrekk er “smoking/mørk dress” (som forøvrig er en merkelig betegelse på antrekk, men det er noe jeg kommer tilbake til). Her vil den grå dressen ikke helt rekke opp. Det kan gå, men i bryllup ville jeg heller gått for den mer formelle mørkeblå dressen.
Den grå dressen er ekstremt enkel å variere antrekk med, og skal du på reise og ikke vil pakke med flere dresser er den grå å anbefale.
Mansjettknapper med juletrær
Er du – som jeg – glad i farger kan den grå bli litt kjedelig. Jeg ble spurt av en kollega for litt siden om jeg skulle i begravelse siden jeg hadde den grå dressen. Hun var vant til å se meg med mer farge og mønster i dressene. Neste gang jeg brukte den grå dressen på kontoret, kombinerte jeg den med en grønn ullvest og et rødt slips. Plutselig ble antrekket julete. Selvsagt kombinert med små juletrær på mansjettknappene 😉
Alt i alt vil jeg si at dersom du skal ha én dress (selv om jeg mistenker at mine lesere har flere enn det) skal du kjøpe en pen, ensfarget koksgrå dress av en god kvalitet. Da er du dekket til så godt som alle anledninger der du trenger dress.
Og har du ikke en grå ensfarget dress i skapet, kan det være noe å ønske seg til jul – det er fremdeles ni dager igjen.
Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord!
Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller “cordene”. Cord er en form for ribbevevet fløyel.
Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall “wales” (eller ribber) per tomme. Jo lavere “wale”, jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet “velours à côtes”. Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også “Manchester” i Sverige.
Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får “knær” og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.
Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av “casual Friday“, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.
Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂
Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!
Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.
Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)
På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.
Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.
Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.
Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebenaGordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?
Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.
Gratulerer med dagen! 17. mai er nasjonens fremste festdag og da er det bare å ta frem dressen, pusse skoene og stryke skjorten! For en dag som i dag vil jeg anbefale en elegant mørk blå dress. Eventuelt går det også fint med “Bærumsbunaden” (lyse bukser og blå blazer). Dette er dagen for hvit skjorte, helst med dobbel mansjett og stilige mansjettknapper.
Slipset må på i dag – gjerne noe i rødt, men styr unna glorete flaggslips! De er like ille som de fæle nisseslipsene! Ikke glem 17. mai-sløyfe på jakkeslaget! Dette er dagen vi kan gå all-in med litt ekstra pynt. Her er noen tips fra gjesteblogger Lars Bratsberg.
Enkeltspents til vanlig dresskledde herre, dene gang i dobbelspent vestFor meg er valget enkelt – som de fleste andre 17. mai siden 1990-tallet blir det bunad fra Aust-Telemark. Jeg håper det ikke blir varmere enn maks 10 grader! Og, med bunad på trenger vi ingen 17. mai sløyfe.
Ha en flott nasjonaldag og gratulerer med dagen alle sammen!
Kanskje den beste versjonen av nasjonalsangen – ever!
Dressen er det mest klassiske av alle herreplagg, og alle menn bør ha minst én dress. Uansett om du bruker dress i til vanlig eller har én findress som henger i skapet og brukes til spesielle anledninger.
Den moderne dressen stammer – som så mye annet i klesskapet ditt – fra militære uniformer. Dagens krave skal stamme fra den gang soldatene ble varme og brettet opp de øverste knappene i sine høyknappede tunikaer og brettet den øvre delen av tunikaen til side. Derfor har den enkeltspente jakken et hakk der kraven var sydd fast, og knapphullet på venstre jakkeslag viser hvor den øverste knappen på uniformsjakken satt. Gjennom århundrene ble dressen mindre og mindre uniform, og dagens dress med jakke, bukse og av og til vest stammer fra starten av 1800-tallet. Det engelske ordet suit stammer fra det franske suit, som betyr at jakke, vest og bukse var i samme farge.
Enkeltspent eller dobbeltspent?
Dagens klassiske dress finnes i to varianter – den enkeltspente (én rad knapper, enten to eller tre) og den dobbeltspente (to rader med knapper, enten fire eller seks knapper). Den vanligste i dag er den enkeltspente med to knapper. Den enkeltspente er min personlige favoritt. Den er ikke så strengt formell som den dobbeltspente, den er ledigere og enklere og kan brukes med vest.
Den dobbeltspente lider dessuten, kanskje særlig i Norge, av en veldig 80/90-tallsassosiasjon. Mens den enkeltspente gjerne kan brukes uknept, må den
Prins Charles – ulastelig antrukket i mørk blå, dobbeltspent dress på COP21-møtet i Paris i 2015
dobbeltspente jakken alltid kneppes. Synet av flagrende stoff rundt magen på menn er noe vi husker med liten glede fra tidlig 1990-tall. Når det er sagt, må jeg innrømme at en velsittende dobbeltspent dress er veldig elegant, men det krever sin mann. Engelskmennene er veldig glade i dobbeltspente dresser, og en som bærer den med stil er for eksempel prins Charles.
Både del enkeltspente og dobbeltspente kommer med enten enkelt splitt bak i jakken, dobbelt splitt eller ingen splitt. Det vanligste i dag er dobbelt splitt, og det er også det jeg selv synes er det mest elegante. Den doble splitten skal stamme fra den gang menn satt mye til hest, og jakken skulle ligge pent over sadelen. De doble splittene har den ekstra nytten at du fint kan ha hendene i bukselommene uten at jakken krøller seg. Tradisjonelt har tyske dresser gjerne kommet uten splitt nettopp for å unngå at menn gikk med hendene i lommene – som ble uglesett i Tyskland, men var ok i Italia og England.
Passform
Dressen skal sitte godt, men ikke være for trang eller for stor (jeg husker med gru Dan Børges svære dresser fra 1990-tallet).
Jakkelengde er noe som mange menn dessverre bommer på, og det er veldig enkelt å få det rett. Ta på jakken, knepp den og la armene henge rett ned. Bøy så hånden omtrent som når du holder i en flaske. Da skal fingrene kunne gli lett langs den nedre delen av jakken. Om jakken folder seg er den for lang, får du ikke tak i jakken er den for kort. Dette er det viktigste målet. Lengden på ermene kan enkelt endres, mens jakkelengden er en større operasjon.
For lange ermer får deg til å se ut som du har lånt dressen, en for kort får den til å se ut som den har krympet i skapet. En god skredder eller butikkselger vet dette, men jakkeermet skal gå ned til håndleddskulen. Skjortens mansjett skal stikke omtrent 1 cm nedenfor jakkeermet. Dette både for at skjorten skal synes, og fordi dette betyr at skjorten slites fremfor jakkeermet. En annen tommelfingerregel (bokstavelig talt i dette tilfelle) er at det skal være 11,5 cm fra spissen av tommelen til jakkeermet.
Korrekt lengde på jakke og jakkeermer. legg mere til at jakken også skal dekke rompeballene. Foto: Marte Gran
Er du ekstra lang – eller kort – selger alle bedre konfeksjonsbutikker både lange modeller og korte modeller. En 154 eller 54L er en størrelse 54 som er ekstra lang, mens en 27 eller 54C er en kortere versjon.
Buksene er generelt sett enklere enn jakken. Her er det to ting å tenke på, lengde og livvidde. Den største synden norske menn begår når de har på seg dress er for lange bukser. Bukser som ligger i vaser på toppen av skoen er ikke pent, og ikke veldig praktisk. En bukse med korrekt lengde hviler lett oppå skoen foran og lager en liten fold. Bak skal buksen gå til der såle og hæl møtes. Så enkelt er det å se elegant ut. Mens det tidligere var ganske vanlig med oppbrett på buksene er dette for det meste gått av mote. Oppbretten gjør at bena ser kortere ut, så de bør uansett unngås om du er kort i bena.
Livvidden skal være behagelig uten å være for vid. I prinsippet skal buksene holde seg oppe uten bruk av seler eller belte – men har buksen beltehemper skal du ha belte på. Det ser merkelig ut uten.
Her får jeg hjelp til å legge opp buksene, hos Menswear på Tjuvholmen
Handler du i en kvalitetsbutikk skal du få god hjelp av betjeningen til å tilpasse dressen. (jeg kommer tilbake til valg av butikk ved en senere anledning) De færreste av oss går rett inn i konfeksjon. Det kan være småting som å legge opp eller i noen ganger ned ermene. Mange får en overraskelse når de får tilpasset dressjakken, og merker at de faktisk har ulik lengde på armene. Det er ikke uvanlig. Andre små endringer kan være å endre bukselengden eller ta inn eller ut i bukselinningen. Det betyr at du må dra i butikken et par dager før dressen skal brukes. De fleste butikker som har avtale med skredderi, klarer å løse sånne småting på noen dager.
Knapper på ermene
Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager igjen til danske lesere). Jeg kommer tilbake til dette poenget.
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Keiseren selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.
Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.
I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.
Hva skal jeg velge?
Om du bare skal ha én dress i skapet vil jeg anbefale en klassisk koksgrå enkeltspent dress (uten mønstre) i en fin ullkvalitet. Mens en sort dress fort blir veldig, veldig trist, og en blå kan bli for formell, passer den klassiske koksgrå til alt! Alt etter hva slags tilbehør du bruker til den, fungerer den like godt i brullyp som begravelse, i jobbintervju eller på kontoret. Den
Den klassiske koksgrå – mannens “lille sorte” Foto: Menswear
klassiske koksgrå er mannens svar på damenes “den lille sorte”. Med den grå dressen går du aldri feil.
Om du bruker dress oftere, anbefaler jeg å supplere med en mørk blå, en blå eller grå med diskrete striper og en mellomblå med diskret ruter. Gå alltid for ren ull, fra Super 100 og oppover. Går du i dress til vanlig bør du alltid la dressen “hvile” mellom hver gang du bruker den. Heng den gjerne på badet mens du dusjer, så hjelper fuktigheten i luften med å rette ut eventuelle krøller som har oppstått under dagens bruk. Det fine med ren ull er at dette stoffet retter seg ut selv.
Dagens kontorstoler i polyester er døden for dressbukser. Om du ikke velger å stå ved pulten hele dagen – eller har en kontorstol i skinn – kommer buksebaken til å bli slitt med tiden. Prøv derfor alltid å få kjøpt to sett bukser til når du kjøper dressen. Da har du mulighet til å bytte mellom dem, for buksen slites mye raskere enn jakken. Å kjøpe en ekstra bukse til dressen ved en senrer anledning kan være vanskelig, og selv om du finner nøyaktig samme modell er sjansen stor for at det er nyanseforskjell i fargen.
Om du ikke får med en god henger fra butikken, kjøp et par gode trehengere.
Stell
Når den ikke er i bruk, bør dressen henge på en god kleshenger, helst en i tre med markerte skyldre og plass til buksen. Styr for all del unna de tynne renserihengerne, de ødelegger passformen på jakken. Pass på å ha god plass i skapet, så dressene ikke kommer i klem og henger seg krøllete. Send dressen på rens regelmessig, for å få den ren og presset opp igjen. Det er ganske digg med en fresh dress rett fra renseriet.
Selv om det føles godt med en helt nyrenset dress, er det sånn at en ny dress helst ikke skal se helt ny ut. Fred Astair pleide visstnok å slenge sine nye dresser i veggen et par ganger, for at de skulle få en litt “worn look”.
Kjære leser. Jeg har sviktet mitt oppdrag til en viss grad. Jeg har startet ut med å skulle skrive om klassisk herremote, og så har jeg fortapt meg i ekstradetaljer som pocketsquares, slipsknuter og sokker. Samtidig har jeg utelatt å ta i de virkelige store og viktige elementene i en manns garderobe – dressen, skjorten, slipset og skoene. Denne utelatesynden tar jeg nå grep og gjør noe med. I de neste ukene skal Enkeltspent ta for seg nettopp disse elementene – og jeg starter med dressen.
De siste årene er det skrevet og snakket mye om 3D-printing og hvordan denne teknologien vil komme til å revolusjonere hvordan varer blir produsert. Fra enkle plastbiter, til flydeler og på sikt også menneskelige organer – mulighetene innen 3D-printing er enorme. Men, ved siden av å redde verden kan 3D-printing også være veldig, veldig gøy. I vinter fikk jeg 3D-printet meg selv!
I november var jeg i London sammen med en god venn og tidligere kollega fra SAS. Egentlig dro vi over for å delta på World Travel Market, men det er jo andre morsomme ting å gjøre i London også. Blant annet å 3D-printe seg selv! På nettet hadde vi funnet selskapet Levovo Ltd som under navnet My3Dtwin tilbyr rask og enkel 3D-printing av folk.
My3Dtwin holder til i Whitechapel, noen få minutters gange fra Liverpool Street tubestasjon. Det var lett å finne frem, og vi ble tatt hyggelig i mot. Hvis man vil ha på seg noe annet under scanningen enn det man kom i, har de omkledningsrom. Den hyggelige resepsjonisten fortalte at folk kommer i alt mulig – fra helt vanlige klær til kostymer. Det merkeligste hun hadde opplevd var en fyr som ville scannes naken, mens han sto som en oppreist sinna bjørn…
her blir jeg scannet – det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!
Scanneren
Nede i kjelleren har de bygget en kjempescanner. I et rom på størrelse emd et lite møterom, har de satt opp scanneren som består av 36 speilreflekskameraer pluss lyskilder plassert i en sirkel. Midt på gulvet har de plassert en dørmatte. Her ble jeg plassert og fikk beskjed om å finne min “pose” og stå stille. Ettersom fingre og armer lett kan brekke på modellen, var tipset å holde armene tett inntil kroppen. Jeg gikk for en avslappet hendene-i-lommene pose. På forhånd hadde My3DTwin gitt beskjed om at det kunne være smart å ikke ha for “urolige” mønstre på klærne, og heller ikke ha gjennomsiktige klær eller plagg som ga gjenskinn. Jeg gikk – naturlig nok – for mellomblå dress fra Menswear, hvit skjorte, rødt slips og et lyseblått lommetørkle i brystlommen.
Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell
Ett klikk senere var bildene tatt og de overført til en pc i rommet ved siden av. I løpet av 72 timer ble så de 36 bildene omgjørt til en tredimensjonal datamodell av meg. 3D-modellen ligger på fil, slik at jeg kan bestille flere utgaver ved en senere anledning (hørte jeg julegaver til hele familien?). Siden det tar såpass lang tid å få laget modellen, er det ikke mulig å få den levert på dagen. De fortalte at en bedriftsleder hadde fått laget 20 kopier av seg selv til ansatte 🙂
Printer
Etter at datamodellen var klar, ble den matet inn i printeren, som er på størrelse med en litt stor gassgrill. Det er inne i denne magien skjer. Figurene lages i et komposittmateriale, som også gir mulighet til å printe i alle mulige farger. Figurene er overraskende detaljerte. Vi fikk se noen eksempler, blant annet en britisk politmann med skuddsikker vest, våpen og annet utstyr – alt veldig detaljert gjengitt.
Printeren – det magien skjer
My3DTwin leverer figurer i tre størrelser – Standard, Deluxe og Ultra. Standard er ca 15 cm høy, eller omtrent 1/12 av full størrelse og ligger på £120, Deluxe koster £175 og er 20 cm eller 1/9 av full størrelse. Ultra er den største de lager og tilsvarer en modell som er 1/7 av deg selv. Denne er ca 25 cm høy og koster £250. Jeg gikk for den mellomste til £175. I tillegg til prisen for produksjon kommer porto om du skal ha sendt den hjem. Det er også mulig å komme og plukke den opp selv, om du er i London ofte. Siden jeg skulle dra hjem neste dag, valgte jeg å få den sendt hjem i posten.
En liten fyr i dress
Sånn ser den ut – 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.
Det tok omtrent to uker før pakken kom fra My3DTwin, og det var med stor forventning jeg pakket det lille fyren ut av bobleplasten. Selv om jeg hadde sett figurene i London, var jeg overrasket over detaljene på figuren. Dressen har et lett rutemønster, og det var tydelig på figuren. Jeg kunne også se skjortemansjettene nedenfor ermene og at lommetørklet var i en annen blåfarge enn dressen. Dette var veldig gøy. Nå står den lille fyren på kjøkkenet. Jeg spurte min vakre kone om hun ikke ville ha den på kontoret, men hun svare at “det er ikke lov med personlig ‘utsmykking’ av arbeidsplassen” Henne om det.
Var det verdt et par tusenlapper å lage en liten plastfigur av meg selv? Jepp! Dette var gøy. Det spørs om ikke neste gang vi er i London at vi drar hele familien og får laget figurer av oss selv. Iallefall om prisene går litt ned. Da tror jeg 3D-printede figurer godt kan erstatte familieportrettet på veggen
De siste par årene har jeg holdt kurs i digitale og sosiale medier for Virke Gravferd. Det har vært noen dødsinteressante og alltid veldig lærerike kurs , både for meg og forhåpentligvis for deltagerne. Når jeg har gjort research forut for disse kursene har jeg alltid sjekket på Google Trends hva folk søker på i forbindelse med begravelse, og “antrekk” kommer veldig ofte høyt opp. Derfor kommer det her en enkel guide til antrekk i begravelser.
Begravelser er blant de hendelsene i livet der dress og slips er selvskrevent. Det handler, som så mange andre ganger det kreves at man kler seg litt ekstra pent, om respekt. En fyr som dukker opp i begravelse i slitte olabukser og genser har ikke helt knekt den sosiale koden vil jeg påstå. Har du bare én dress, så bruk den – har du flere kommer her noen tips om valg av dress og tilbehør.
Dress
Har du en sort dress er dette helt klart anledningen for å bruke den. Personlig er jeg ingen tilhenger av sorte dresser – jeg mener selv at begravelser er eneste gangen sort dress passer. Når det er sagt, så trenger du ikke å kjøpe deg en sort dress for å gå i begravelse. Det går helt fint med en mørk grå eller brun dress også. Til nød funker en mørk blå også, men ettersom blådressen er mer et festplagg enn et begravelsesplagg ville jeg anbefalt å heller bruke en annen, om du kan.
Og nei, den sorte smokingen kan ikke brukes i begravelse.
Mørk dress, hvit skjorte og enkelt slips. Foto: Menswear
Skjorte
En enkel hvit skjorte er tingen i begravelse. Ferdig snakka!
Slips
Selv om du kanskje ikke bruker slips til vanlig, bør du helt klart ta frem slipset til begravelsen. Den litt uformelle åpne skjortesnippen er på grensen til det upassende. Har du et enkelt sort slips, bruk det. Hvis ikke, anbefaler jeg et mørkt ensfarget slips, eller et med diskret mønstre. Et sort grenadineslips er elegant og stilig. I mangel av sort slips, gå for mørk blått, grått eller brunt. Styr for all del unna glorete mønstre og sterke farger.
Sko og annet tilbehør
Til sort dress skal det være sorte sko. Sorte sko og sort belte hører sammen til begravelsen. Er du som meg, og føler at dressen mangler noe om du ikke har et lommetørkle i brystlommen, så gjelder det samme som for slips – nedtonet og nøytralt. Et enkelt hvitt lommetørkle brettet slik at kun en liten hvit kant synes over brystlommen er både stilig og respektfullt. Kan også brukes til å tørke tårer – egne eller sidedamens. Lommetørklet kan også droppes for en ren siluett.
Frakk
Jeg har tidligere skrevet om valg av frakk, og til en begravelse om vinteren er det mørk frakk som gjelder. Den glorete allværsjakken hører ikke hjemme her. Faktisk hører den vel kun hjemme i seilbåt og skal aldri i nærheten av en dress.
Uniform
Dersom du tjenestegjør i Forsvaret, eller for eksempel er politi, kan du også stille i uniform i begravelsen. Du skal da stille i Forsvarets permisjonsuniform, ikke i arbeidsantrekk eller feltuniform. Forsvarets uniformsreglement gjelder selvsagt også i begravelser. Andre typer uniformer, som for eksempel flygende personell er kun aktuelt dersom avdøde var pilot og kollegene møter opp i sine besetningsuniformer. Det er en fin måte å hedre avdøde på, men da bør dere være en større gruppe. Er du den eneste som møter opp i vekteruniform ser det bare kleint ut.
Formelt og respektfullt Det viktigste ved valg av antrekk i en begravelse er å vise respekt for avdøde og avdødes familie. En begravelse er ikke stedet å vise frem sin personlige stil. Gå for det enkle, formelle og respektfulle.
Forfatteren i noe overkant casual andtrekk (barna mente plakaten i bakgrunnen, sammen med flyet, passet godt)
Begrepet “casual Friday” dukket opp i USA på 1980-tallet og innebar at kontorarbeidere som vanligvis gikk i dress og drakt, på fredager kunne “kle seg ned”. Det vil si – i stedet for dress og slips, var det ok med chinos, skjorte uten slips og jakke. Med tiden har jeans og piqueskjorter også blitt godtatt på “casual Friday”.
Skal man ha “casual Friday” på kontoret, tror jeg det er viktig å ikke la det skli helt ut – plutselig kommer CFO i shorts og sandaler. Hele landet stopper ikke opp selv om det er fredag (det bare virker sånn), og kunder som kommer innom er kanskje ikke så veldig interessert i å se hårete manneben eller folk i avkutta shorts?
Julebordstiden er allerede over oss, og i disse dager er det mange som ikke vanligvis kler seg i dress som tar på bukse med press og knepper dressjakken – og ekstremt mange gjør det feil. Her synder dessverre også mange som går i dress til vanlig.
Jeg beklager til eventuelle danske lesere som måtte oppfatte dette som grisete, men nå blir det en del snakk om knepping.
TV-meteorolog Kristen Gislefoss viser her hvordan man ikke skal kneppe den enkeltspente dressjakken. Foto: NRK
I utgangpunktet kan det virke enkelt. Dressjakker har knapper og de har knappehull. Knapper går i knappehull – end of story. Men, det er selvsagt ikke så enkelt. Selv om det er både to og tre og fire knapper på en enkeltspent dressjakke, er det ikke alle som skal kneppes igjen når jakken skal lukkes.
En smart mann lærte meg en gang en regle:
Top button sometimes
Middle button always
Bottom button never
Så, har du en toknapps dressjakke skal kun den øverste knappen kneppes. Har du en jakke med tre knapper knepper du den midterste, eventuelt de to øverste. har du en enkeltspent dressjakke med fire knapper bør du levere den til loppemarked. Felles for alle er at den nederste knappen aldri, aldri, aldri skal kneppes.
Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har kneppet opp den nederste knappen på folk – men bare på de jeg kjenner godt 😉
Slik skal det gjøres. La alltid nederste knapp være ukneppet. Sammenlign hvordan jakken henger sammenlignet med bildet av Kristen Gislefoss over
Denne gjelder for enkeltspente jakker. Bruker du dobbeltspent er det enkelt, da skal alt som kan kneppes kneppes. Eller …. nesten. Har du en dobbeltspent jakke med to rader, er skal nederste knapp ikke kneppes her heller.
Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken
Hvor kommer så denne “regelen” fra? Det virker jo litt rart at dressen har knapper som ikke skal kneppes. Ser man på riktig gamle biledr av menn i dress har de kneppet alle to, tre, fire eller fem knappene i jakken og de ser fremdeles smashing ut. Visstnok skal trenden med å ikke kneppe nederste knapp stamme fra England (som så mye annet). Kong Edward VII (1841-1910), Kong Haralds oldefar, startet etter sigende på tidlig 1900-tallet å la den nederste knappen på jakken være åpen. Hans etterhvert omfangsrike mage gjorde at dressjakkene hans ble trange. For ikke å fornærme kongen, begynte alle mennene rundt ham å gjøre det samme. Dette spredte seg raskt til resten av eliten, og deretter til folk flest. Som den verdensmakten Storbritannia var på den tiden, fulgte resten av verden etter. Det sier iallefall legenden. Dagens dressjakker er sydd på en slik måte at de ganske enkelt ikke henger pent om du knepper den nederste knappen.
Regelen om at nederste knapp aldri skal kneppes gjelder også om du bruker vest med knepping. Nederste knapp skal aldri kneppes. Litt avhengig av passform på vesten, kan det hende du kan la de to nederste stå ukneppet. Dette gjelder også cardigans.
Dumdum Boys synger i “Levende Lys” om en “dress av krom” – noe som jeg tror ville være ganske upraktisk. Men, hva med en dress i neopren? Australske Quicksilver, som er mest kjeft for surfe- og snowboardklær og våtdrakter lanserte i april det de kalte “True Wetsuits” – som er noe så sært som våtdrakter som ser ut som dresser. De ble bare solgt i Japan, og kom i svart, marineblått og som smoking. Selvsagt fulgte det med slips – også det i neopren (trenger ikke være redd for å søle på dét slipset). Med en True Wetsuit kan du i prinsippet surfe før du drar rett i møte. Du blir tørr på veien til kontoret. En smule James Bond der altså.
Rett fra stranden til styrerommet? (Foto: Quicksilver)
Tross den stive prisen – de lå på 22 000 kroner for settet – er de nå utsolgt fra Quicksilver. Spørsmålet er om det egentlig var et velregissert PR-stunt fra Quicksilver. De fikk i alle fall rimelig bred dekning over hele verden på sin noe spesielle kolleksjon.
Jeg er ingen surfer, men våtdraktdressen ser unektelig veldig kul ut. Hadde jeg hatt en sånn kunne jeg kanskje padlet kajakk til jobben i stedet for å ta hurtigbåten?
