Hvordan være elegant og holde varmen?

Hvordan være elegant og holde varmen?

Winter is coming! Da melder spørsmålet seg – hvordan skal du kle deg for å ikke fryse ræva av deg og allikevel holde stilen?

Du kan selvsagt kjøpe en vinterfrakk med innebygget varme fra Emel+Aris, men det finnes også andre måter for å holde varmen. Trikset er – som i lærte i Forsvaret – lag! Lag-på-lag er både en effektiv måte å holde varmen på, og det gjør det også enklere å regulere varmen. Med ullundertøy og Moon-Boots holder du varmen mens du venter på bussen, men du kommer til å smelte bort når du kommer inn i varmen. De fleste arbeidsplasser fyrer også midt på vinteren, så du risikere å måtte skifte vel fremme på kontoret.

Flanell og tweed
Personlig synes jeg det er ganske deilig når det er litt kaldt. Jeg er nok mest en sommerperson, men når det først er vinter er det greit at det er litt kaldt. Dessuten er det jo en perfekt anledning til å bruke dresser og jakker som er litt tykke og gir god varme, som flanell og tweed. Jeg fikk sydd meg en ny flanellsdress fra Senzio i sommer, og det tok lang tid før det var kaldt nok å bruke den.

Three-piece tweed-dress er ikke noe du slenger på deg når solen skinner og det er 25 grader ute. I minusgrader er det derimot helt topp. Denne er fra skotske Walker Slater

Ullvest eller v-genser
De fleste av oss vil merke at vi først blir kalde på fingrene og føttene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis fordi vi fryser der. Når kroppen blir kald trekker den blodet inn til vitale organer som det er viktigst å holde varme. Derfor er det viktig å holde hodet ikke kaldt, men varmt og det samme med overkroppen. Jeg har merket at jeg gjerne kan gå med shorts på våren og høsten, men holder varmen så lenge jeg har en varm genser. 

Når gradestokken kryper langt ned, kan det være et fint supplement til dressen å ha enten en vest eller v-genser i tynn merinoull eller kashmir under dressjakken. 

Julegave fra kone og barn - en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti
Julegave fra kone og barn – en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti

Jeg foretrekker vesten fremfor genseren. Ettersom det er overkroppen, og ikke armene som trenger varme er ermene ikke nødvendig. Dessuten kan det fort bli trangt i jakkermene om du skal ha en genser gjennom der. Og er du – som jeg – glad i mansjettknapper blir de helt borte under genserermet. Personlig synes jeg også vesten er mer elegant enn v-genseren. Det er jo smak og behag, men jeg synes det ser merkelig ut med genser med slips under. En ullvest (med eller uten knepping), derimot ser mer pyntet ut – og fungerer også fint uten dressjakke. Dessuten synes jo ikke mansjettknappene om jeg har genser…

Cardigan
En tynn cardigan i merinoull eller kashmir fungerer på samme måten som en v-genser, men virker litt mer dresset-opp enn genseren, og kan gjerne brukes med slips. Fordelen med cardigang er at den enkelt kan tas av om det blir for varmt.

Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street

Dunvest
Et morsomt alternativ som har dukket opp den siste tiden er dunvesten. Ikke den tykke du har utenpå genser eller fleece til fritidsbruk, men en tynnere variant til å ha under dressjakken. Første gang jeg så det synes jeg det så litt merkelig ut, men i den rette kombinasjonen ser det ganske stilig ut. Noen merker har til og med kommet med blazere der du kan feste fast bare fronten av dunvesten for litt ekstra varme.

Superlett dunvest fra Uniqlo

Skjerf
Et skjerf i halsen er både elegant og praktisk, og er nesten et must om du for eksempel bruker en enkeltspent chesterfield-frakk som er ganske åpen i halsen. Som tidligere omtalt finnes det flere måter å knyte skjerfet på.

Slips
Ja, slipset kan faktisk hjelpe deg å holde deg varm. Og stilig. Det utgjør faktisk en forskjell om du erstatter silkeslips med et slips i ull og/eller kasjmir. Du skulle ikke tro det, men det funker.

Så, du trenger ikke fryse for å kunne se elegant ut

 

Vinterfrakk med innebygget varme

Vinterfrakk med innebygget varme

Vi som bor langt mot nord har en årlig utfordring når det gjelder stil – hvordan se smashing og klassisk ut uten å fryse ræva av seg. En klassisk enkeltspent frakk ser alltid godt ut, men den kan være direkte ubehagelig å ha på seg om du venter på et forsinket tog i en halvtime i -20. På den annen side ser det ikke særlig stilig ut med en svær dunparka til dress.

emelandaris-logoDette har britiske Emel+Aris gjort noe med, og selger nå verdens første stilige vinterfrakker med innebygget varme. Bak selskapet står Rana Nakhal Solset – hun er selv fra Canada og gift med en norsk mann. Hvem bedre til å løse nettopp problemet med kaldt vær og stil?

Emel+Aris kaller produktet Smart Coat, og frakkene avgir varme fra et polymer innebygget i foret og benytter fjern infrarød (FIR) stråling for å varme kroppen. Dette gjør at det blir en jevn varme, som setter seg i musklene, og du blir god og varn, men frakken blir ikke varm. Varmeelementene i polymeren er lagt slik at du får mest varme der du trenger det mest – korsryggen og brystet.

I motsetning til andre som har forsøt seg på oppvarmede klær, har Smart Coat’en ingen ledninger, bortsett fra en liten som kobler batteriet til polymeren. Det oppladbare batteriet er plassert i en ekstra lomme. Det veier bare 100 gram, er lett tilgjengelig i lommen, og har fire forskjellige styrker. På maks har batteriet en levetid på tre timer, og på svakeste setting varer det i fem timer. Utetemperaturen innvirker selvsagt også på levetiden på batteriet – som alle andre dingser med lithium-ion batterier. Det har også en USB-utgang så du kan lade telefonen på samme batteri som varmer frakken.

Vinterfrakk i grå og sort og sort trenchcoat fra EMEL+ARIS (foto: emelandaris.com)
Vinterfrakk i grå og sort og sort trenchcoat fra EMEL+ARIS (foto: emelandaris.com)

For menn selger Emel+Aris nå to frakker – en slags trenchcoat i bomull og en vinterfrakk. Vinterfrakken er i klassisk snitt, i en Loro Piana ull/cashmirblanding og selger for rundt 13.000 kroner. Det er en ganske stiv pris, men allikevel ikke mer enn noen tusenlapper mer enn en parkas fra Parajumpers eller en ull/cashmirfrakk fra merker som Cornelliani eller Ralph Lauren.  Frakkene håndlages i Storbritannia, så med tanke på at dette er håndverk, teknologi og stil i en og samme pakke er det ikke så ille. Jeg vet iallefall hva jeg ønsker meg til bursdagen min.

Her er en kort video der Rana Solset forteller om produktet:

Mørk frakk

Mørk frakk

Vi har kommet til 21. desember og den 21. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» og her finner vi en mørk vinterfrakk.

Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk blå vinterfrakk i ull/kasjmir fra Viero Milano (foto: Menswear)

Riktignok har vi ikke – iallefall ikke her på Østlandet – hatt særlig med vinterkulde ennå, men “winter is coming” – det gjør den alltid. Da holder det ikke lenger med en trenchcoat, men en skikkelig vinterfrakk – og den bør være mørk. Skal du bare ha én vinterfrakk bør du kjøpe en i marineblå eller koksgrå. Da er du kledd til en hveranledning, uansett om det er til dress på jobb, i begravelse eller til smoking på fest.

Oscar Jacobsons “Pekka” dobbeltspent frakk i ull/kasjmir
Foto: Oscar Jacobson

Jeg har tidligere skrevet et lengre post om de ulike typene frakk, som jeg anbefaler å ta en titt på om du skal kjøpe deg ny vinterfrakk. Personlig liker jeg best Chesterfield-modellen, men det er jo en smakssak.

Det viktigste å tenke på når du skal kjøpe vinterfrakk er at den sitter godt – den skal ikke være for sekkete, men den må heller ikke være for trang. Prøv aldri frakk uten å ha dresjakken under. Min erfaring er at det er få plagg der kvalitet på stoff skinner så godt igjennom som en litt lodden ullfrakk. Billige frakker, som gjerne er laget i en blanding av ull og kunststoff blir fort blanke i stoffet og mister fasongen. Kjøp en frakk i ren ull eller i en ull/kashmir-blanding eller ren kashmir. Den er både lettere og varmere. Regn med å legge minst 4000-5000 på en god frakk, om du vil ha den en stund. Selv kjøpte jeg en  frakk i ull/kashmir fra Corneliani. Jeg tror det er ca 10 år siden, og den kostet 8000-10.000. Den var altfor dyr, men den var sjukt fin, og myk – og jeg har den fremdeles. Jeg har måttet bytte inneforet i år, men på utsiden er frakken like fin. Kvalitet lønner seg!

Nei, nei, nei ...
Nei, nei, nei …

And one more thing …. selv om det er brystlomme på for eksempel Chesterfield-frakken, betyr det ikke at du skal ha noe i den – i allefall ikke et par hansker!

Ha en fortsatt velkledd vinter!

Trench coat

Trench coat

Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.

The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.

Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.

Trenchcoaten lages vanligvis i en type vannavstøtende bomull, men på bloggen The Suits of James Bond (som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste), skriver Matt Speiser om en spesiell trenchcoat i cord som James Bond (i Roger Moores skikkelse) bruker i The Living Daylights.

Jeg har tidligere skrevet en lengre sak om trenchcoaten, dens opprinnelse og bruk. Jeg anbefaler å lese den her.

 

spiffserad

Slik knyter du skjerfet

Slik knyter du skjerfet

Winter is coming, og det begynner å bli kaldt på halsen. Men, hvordan skal den moderne mannen knyte sitt skjerf? Det finnes nesten like mange muligheter til å knyte skjerf som å knyte slips. 

På oppfordring fra kollega Raman (som også stiller som skjerfmodell) kommer jeg her med noen forslag:

 

James Bond, i Skyfall, med skjerfet knytt i en City Slicker
James Bond, i Skyfall, med skjerfet knytt i en City Slicker
The City Slicker
La oss begynne med min egen favoritt – Også kjent som «Mette Marit knuten». Påstås av noen å være «femi» (på grunn av Mette Marit-referansen?), men den er rask, enkel og umulig å få feil. Dessuten ser den stilig ut, og varmer halsen uansett lengde på skjerfet. Og hvis James Bond kan knyte skjerfet sånn er det ikke mye femi!

The City Slicker - eller "Mette Marit knuten"
The City Slicker – eller “Mette Marit knuten”

Brett skjerfet én gang, og heng det rundt nakken. Trekk de to endene gjennom åpningen i skjerfet og voila! Fungerer like godt til dress og frakk, som genser eller skianorakk

The Once Around
Nok en enkel knute, som passer til alt. Kalles også The Sophisticate, uten at jeg helt ser at denne er mer sofistikert enn andre skjerfknuter.

The Once Around
The Once Around
Heng skjerfet rundt nakken, med den ene enden lengre enn den andre. Ta den lange enden og snurr rundt halsen én gang (derav The Once Around). Har du et langt skjerf, eller det er kaldt kan du snurre det rundt halsen en gang til. Endene skal ikke være like lange.

The Connoisseur
Dette er kanskje den mest klassiske måten å knyte skjerf på, og er både elegant og praktisk.

The Connoisseur
The Connoisseur
Heng skjerfet rundt nakken, med begge endene like lange. Knyt en knute ved å ta den ene enden under den ande og lag en enkel knute. Stramm etter behov. Knuten kan like gjerne bæres utenpå som inni jakke eller frakk

The Ivy Leager
Dette er en måte å bære skjerf på der skjerfet er mer til pynt enn praktisk varme – ergo ikke særlig nyttig her i Skandinavia. Ofte brukt når du bruker operaskjerf til smoking.

The Ivy Leager - utenpå jakken og innenfor slagene
The Ivy Leager – utenpå jakken og innenfor slagene
Heng skjerfet rundt halsen, og enten la det henge rett ned i like lengder, eller brettet innenfor jakkeslagene

The JetSetter
Nok en skjerknute som er rask og enkel, men kanskje mer til pynt enn varme – og ikke særlig praktisk i kulde og vind. Kanskje best inne på flyplasser mens du skynder deg fra loungen til gaten.

The JetSetter
The JetSetter
Start som med The Once Around, med skjerfet rundt nakken og den ene enden lengre enn den andre. Ta den lange enden over motsatt skulder og la den henge ned over ryggen. Har du et langt skjerf kan det være smart å ta det én gang rundt halsen.

The Weekender
Den kanskje mest uformelle skjerfknuten, men best når det er skikkelig kaldt.

The Weekender
The Weekender
Legg skjerfer rundt nakken, med den ene enden holdt kort tett til halsen. Snurr skjerfet rundt halsen så mange ganger du kan, og brett endene inn under skjerfet. Dra det gjerne litt ut for å få en litt luftigere look.

Trenchcoat

Trenchcoat



I den litt vanskelige tiden mellom vinter og sommer, og mellom høst og vinter er det alltid litt utfordrende å finne rett ytterplagg. Det er kanskje ikke helt rett tid å gå uten ytterplagg over dressen, men ikke kaldt nok til  vinterfrakken. Vi befinner oss i den litt kjedelige mellomperioden. En tid som er perfekt for klassikeren trenchcoat.

Britisk soldat i trenchcoat
Britisk soldat i trenchcoat

Den mest klassiske av alle frakker, er trenchcoat. Den klassikse trenchen er en lang dobbeltkneppet frakk med ti knapper, skulderklaffer, belte, raglanermer og stropper nederste på ermene. Allikevel er det mange frakker som i dag kun har deler av disse kjennetegnene, som også kalles trenchcoats.

Selv om trenchen har fått navnet vi bruker på den i dag fra skyttergravene (trenches) under første verdenskrig, er har plagget betydelig eldre historie.

Thomas Burberry (ja DEN Burberry) tok patent på et vannavstøtende bomullsstoff han kalte gabardin i 1879, og jakker i dette stoffet ble solgt til den britiske hæren i 1901. Til første verdenskrig videreutviklet Burberry designet, og frakken som ble presentert for hærens innkjøpere mens skyttergravkrigen raste på kontinentet. Burberrys frakk ble i første omgang et tilvalg til uniformen, som offiserene kunne kjøpe selv. Frakken ble brukt utenpå uniformen, og holdt offiseren relativt tørr også i regn.

Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry
Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry

Trenchen har beholdt mange av sine militære kjennetegn, som blant annet skulderklaffene til militære distinksjoner, ekstra polstring på høyre skulder der geværkolben var og D-ringene på beltet. D-ringene blir ofte – feilaktig – påstått var til å feste håndgranater. Alle som har holdt en håndgranat vet at den blir for tung. D-ringene var til å feste lettere utstyr som kart og andre ting soldaten måtte ha lett tilgjengelig.

Etter første verdenskrig ble trenchen tilgjengelig på det sivile markedet, og le populær både blant menn og kvinner.  Under andre verdenskrig dukket den igjen opp på slagmarken, nå også på amerikanske og sovjetiske soldater. Og på Humphrey Bogart i Cassablanca!  Nazistene lagde selvsagt trenchcoats i svart skinn. Styr for all del unna dem!!

Bogart i regnet - i trenchcoat - i "Cassablanca"
Bogart i regnet – i trenchcoat – i “Cassablanca”

Tradisjonelt skulle trenchen være stor i størrelsen for å kunne brukes over uniformen. Særlig Burberrys trenchcoats er fremdeles store i størrelsen, så pass på om du skal kjøpe en trenchcoat online.

Klassisk trenchcoat fra Mackintosh
Foto: Care of Carl

Personlig synes jeg den klassiske trenchen blir litt for mye kald-krig-spion eller blotter, og foretrekker de enkeltspente variantene som også er noe mer nette i formen, som denne fra Viero.

Uansett, nå tror jeg de siste restene av sommer snart er over, og det er på tide å hente trenchen ut av skapet.

Antrekk til begravelse

Antrekk til begravelse



De siste par årene har jeg holdt kurs i digitale og sosiale medier for Virke Gravferd. Det har vært noen dødsinteressante og alltid veldig lærerike kurs , både for meg og forhåpentligvis for deltagerne. Når jeg har gjort research forut for disse kursene har jeg alltid sjekket på Google Trends hva folk søker på i forbindelse med begravelse, og “antrekk” kommer veldig ofte høyt opp. Derfor kommer det her en enkel guide til antrekk i begravelser.

Begravelser er blant de hendelsene i livet der dress og slips er selvskrevent. Det handler, som så mange andre ganger det kreves at man kler seg litt ekstra pent, om respekt. En fyr som dukker opp i begravelse i slitte olabukser og genser har ikke helt knekt den sosiale koden vil jeg påstå. Har du bare én dress, så bruk den – har du flere kommer her noen tips om valg av dress og tilbehør.

Dress
Har du en sort dress er dette helt klart anledningen for å bruke den. Personlig er jeg ingen tilhenger av sorte dresser – jeg mener selv at begravelser er eneste gangen sort dress passer. Når det er sagt, så trenger du ikke å kjøpe deg en sort dress for å gå i begravelse. Det går helt fint med en mørk grå eller brun dress også. Til nød funker en mørk blå også, men ettersom  blådressen er mer et festplagg enn et begravelsesplagg ville jeg anbefalt å heller bruke en annen, om du kan.

Og nei, den sorte smokingen kan ikke brukes i begravelse.

Mørk dress, hvit skjorte og enkelt slips. Foto: Menswear
Mørk dress, hvit skjorte og enkelt slips. Foto: Menswear

Skjorte
En enkel hvit skjorte er tingen i begravelse. Ferdig snakka!

Slips
Selv om du kanskje ikke bruker slips til vanlig, bør du helt klart ta frem slipset til begravelsen. Den litt uformelle åpne skjortesnippen er på grensen til det upassende. Har du et enkelt sort slips, bruk det. Hvis ikke, anbefaler jeg et mørkt ensfarget slips, eller et med diskret mønstre. Et sort grenadineslips er elegant og stilig. I mangel av sort slips, gå for mørk blått, grått eller brunt. Styr for all del unna glorete mønstre og sterke farger.

Sko og annet tilbehør
Til sort dress skal det være sorte sko. Sorte sko og sort belte hører sammen til begravelsen. Er du som meg, og føler at dressen mangler noe om du ikke har et lommetørkle i brystlommen, så gjelder det samme som for slips  –  nedtonet og nøytralt. Et enkelt hvitt lommetørkle brettet slik at kun en liten hvit kant synes over brystlommen er både stilig og respektfullt. Kan også brukes til å tørke tårer – egne eller sidedamens. Lommetørklet kan også droppes for en ren siluett.

Frakk
Jeg har tidligere skrevet om valg av frakk, og til en begravelse om vinteren er det mørk frakk som gjelder. Den glorete allværsjakken hører ikke hjemme her. Faktisk hører den vel kun hjemme i seilbåt og skal aldri i nærheten av en dress.

Uniform
Dersom du tjenestegjør i Forsvaret, eller for eksempel er politi, kan du også stille i uniform i begravelsen. Du skal da stille i Forsvarets permisjonsuniform, ikke i arbeidsantrekk eller feltuniform. Forsvarets uniformsreglement gjelder selvsagt også i begravelser. Andre typer uniformer, som for eksempel flygende personell er kun aktuelt dersom avdøde var pilot og kollegene møter opp i sine besetningsuniformer. Det er en fin måte å hedre avdøde på, men da bør dere være en større gruppe. Er du den eneste som møter opp i vekteruniform ser det bare kleint ut.

Formelt og respektfullt
Det viktigste ved valg av antrekk i en begravelse er å vise respekt for avdøde og avdødes familie. En begravelse er ikke stedet å vise frem sin personlige stil. Gå for det enkle, formelle og respektfulle.

Frem med frakken – en frakkeguide

Frem med frakken – en frakkeguide


Som familien Stark sier: “Winter is coming”. Vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.

Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.

Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kasjmir. La meg starte med kasjmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i 100% kasjmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.

Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kasjmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.

Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.

Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.

Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:

Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).

Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.

Raglan-frakk fra Private White VC, designet i samarbeid med Simon Compton
Foto: Private White VC

Polo
Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.

Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.

I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kasjmir og blandinger ull/kasjmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag. Ikke minst fordi det er veldig dyrt.

Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.

Polo-frakk i kamelhår fra Ralph Lauren Purpe Label
Foto: Ralph Lauren

Chesterfield
Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.

Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.

Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.

Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.

Sjokoladebrun chesterfield (uten fløyelskrave) fra Tiger of Sweden
Foto: Care of Carl

Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.

Hadde Atle Antonsen “vintersko” fra Zara?