Å miste en hanske…

Denne uken ringte naboen på døren og kunne fortelle at hun hadde funnet en hanske som hun mistenkte kunne være min – og det var den – og den minnet meg om et dikt.

Diktet av danske Piet Hein går sånn:

Den som taber sin ene handske
er heldig i forhold til dén,
der taber den ene, kasserer den anden
og finder den første igjen 

Jeg pleier å rote bort en hanske eller to i løpet av hanskesesongen. Jeg er jo evig optimist, så en stund hadde jeg ikke mindre enn tre ulike høyrehansker liggende i skuffen. Men, mens jeg ryddet opp i vinterklærne før sommeren i år, kastet jeg alle de single hanskene.

Da naboen kom med denne venstrehansken, kjente jeg meg helt igjen i diktet til Piet Hein. Men, den har blitt ganske misfarget og stygg etter å ha ligget ute i minst et halvt år, så den gikk samme veien som broren.

Hanske-Halléen
Ekstra morsomt ble det da jeg denne uken fikk en invitasjon til å være med og feire nyåpningen av ærverdige Hanske-Halléen som har pusset opp butikken på hjørnet av Roald Amundsensgate og Stortingsgaten i Oslo.

Hanske-Halléen har holdt til i dette lokalet siden bygget ble bygget i 1936. Butikken, som ble startet av Jöns Christian Hallén i 1822, drives i dag av 6. generasjon Halléen, Therese Halléen-Hasaas og hennes far Terje.

I tillegg til hansker (duh!) til både menn og kvinner, selger butikken også vesker, lommebøker og andre skinnprodukter. Stikk innom en tur – selv om åpningsmarkeringen først skjer senere i september, er butikken åpen.