Slipset

Slipset

Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).

Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal

Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.

Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.

Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.

Perfekt lengde på slips

Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.

Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear

Paisley
Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.

 

Rosa foulard-slips fra Charles Tyrwhitt

Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.

Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt

Skoleslips fra Eton

stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har “rett til”. For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂

Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.

Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre

Trykk
For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.

Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés

Slipsfakta fra Spiffster

  • Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
  • Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
  • Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
  • Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
  • Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb

I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…

Kelvinknuten

Kelvinknuten

I alle år har jeg brukt to knuter, four-in-hand eller aller mest double Windsor. Jeg synes Double Windsor blir finest, men noen ganger – siden jeg foretrekker tykke silkeslips – blir den litt stor. Alternativet four-in-hand har jeg aldri klart å bli noen stor fan av. Four-in-hand skal være skjev, men jeg synes den asymetriske knuten ikke ser så bra ut.

Denne uken tenkte jeg st det hadde vært gøy å gjøre noe nytt. Jeg måtte finne meg en ny slipsknute. Hvordan lærer du deg en ny slipsknute i dag? Du søker på YouTube selvsagt!

img_0152
Forfatteren under prisutdelingen på Social Media Days i Oslo 2. februar – med kelvinknute på slipset.

Etter litt søking og kikking, fant jeg en knute som så veldig bra ut. Jeg visste ikke hva den het, men jeg kan huske å ha sett den før. Særlig på amerikanere.

Jeg testet den i går på Social Media Days og jeg liker den godt. Den har den slanke looken til four-in-hand, men er mye mer symetrisk. Og du er nærmest garantert å få en fin “dimple”

Her er den, mine herrer, The Kelvin Knot:

Et forsvar for slipset

Et forsvar for slipset
IMG_1598
Forfatteren – med slips!

Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 hadde denne uken en lang artikkel om slipsets renessanse. Jeg er selv en forkjemper for slipset, og bruker det gjerne på jobb og på fest. Selvsagt går jeg også ofte med dress uten slips, som så mange andre i min profesjon, men det er noe ekstra med et fint slips til antrekket. Det hender oftere at jeg angrer på at jeg ikke tok på slips, enn omvendt.

Slips er en personlig ting, og smak og behag avgjør hva slags slips man foretrekker og hvordan man knyter det. Flere av mennene D2 har intervjuet i artikkelen sin har både favoritt-slipstyper og favoritt knute. Selv foretrekker jeg silkeslips med vevde mønster, gjerne små geometriske figurer og en Double-Windsor-knute.  Disse slipsene er ofte litt tykke i stoffet, og krever en litt vid skjortekrave. Til dress kjøper jeg nå for det meste cut-away, som er så bred at et litt tykt silkeslips blir fint også med en Windsor. Slipsknuter må jeg nesten komme tilbake til en annen gang.

Dagens oppfordring er: Les slipssaken i D2 her – den er både morsom og lærerik!

D2