Kortholder i kork

Kortholder i kork

Jeg sluttet med lommebok for lenge siden. Helt siden jeg ble kunde i Skandiabanken (nå Sbanken) og fikk gebyrfritt Visakort, har jeg gjort det jeg kan for å unngå å forholde meg til kontanter. Men kortene kan jo ikke ligge løst og slenge heller. Nå har jeg dem i en liten, enkel kortholder i kork.

Lenge hadde jeg kortene mine i en liten kortholder i metall. Jeg har gått igjennom noen forskjellige. Noen har blitt ødelagt, en forsvant og dukket aldri opp igjen, og en annen hadde ikke plass til nok kort. Jeg har for det meste med meg fire plastkort – førerkort, Visa-kort og to kredittkort.

For en stund siden abonnerte jeg på LustBox, og i en av pakkene fikk jeg en liten kortholder i kork fra svenske 15:21. Kortholderen er laget i portugisisk kork, og har to plasser til kort på hver side, pluss en liten lomme i midten der jeg eventuelt kan legge inn en 200-lapp eller to om jeg må ha kontanter.

Kortholderen i kork fra 15:21
Det lille rommet på innsiden av kortholderen. Plass til pent brettede 1000-lapper?

Den lå lenge og slang i en skuff, før jeg for noen uker siden byttet ut min kortholder i metall (som begynte å bli litt «slarkete» i låsen) med denne.

Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke gjorde det tidligere. Dette er superpraktisk. Ikke bare er den ganske stilig, med så mange butikker som har kontaktløs betaling er det jo bare å «tæppe» hele holderen på betalingsautomaten og vipps har jeg betalt. I motsetning til metallholderen trenger jeg ikke ta kortene ut av lommen engang for å betale. Jeg har imidlertid lært meg at jeg må ha ett NCF-kort på hver side, ellers skjønner ikke automaten hvilket kort jeg vil betale med.

Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge kortholderen i kork holder, så jeg har begynt å se på alternativer allerede. Det finnes flere fine kortholdere i skinn fra både Mulberry, Bennett Winch og Montblanc.

Kortholder i skinn fra Mulberry (foto: mulberry.com)

Notatbok og en god penn

Notatbok og en god penn

Vi skriver 14. desember, og det er bare ti dager igjen til jul. I den 14. luken i Enkeltspents julekalender ligger det i dag to ting – en notatbok og en god penn.

Min tidligere kollega Simen Johannessen har allerede gjesteblogget om den gode pennen – eller skriveredskapet som han omtalte det. Selv har jeg en Montblanc Meisterstruck som jeg fikk av kone og barn til 40årsdagen, som jeg alltid har med meg.

Den lille lommen på innsiden av jakken er perfekt til skriveredskapen
Den lille lommen på innsiden av jakken er perfekt til skriveredskapen

Nei, nei, nei - ikke sånn!
Nei, nei, nei – ikke sånn!
Jeg må innrømme at jeg får litt ekstra respekt for den jeg har møte med om han eller hun trekker frem en Montblanc og noterer i en skikkelig notatbok. Det er ikke samme stilen over en hvilken som helst tilfeldig notatblokk og en kulepenn med reklamelogo. Og selv en som er så gjennomdigital som meg selv, ser at det er mer stilig – og egentlig mer effektivt – å notere på papir. Med en skikkelig penn.

 

Oransje notatbok fra Bookbinders
Oransje notatbok fra Bookbinders
Både svenske Bookbinders og klassikeren Moleskine har mange fine notabøker å velge mellom. Bookbinders‘ notatbøker er fargerike, minner om innbundne bøker, og kan fint stå i bokhyllen når de er skrevet ut. Det jeg liker spesielt godt med Moleskine sine bøker er den lille strikken som holder boken sammen. De faller ikke løse ark og annet ut. Begge merkene selges i større bok- og papirhandler, men det største utvalget får du i nettbutikkene.

Så dagens tips er – skaff deg en god penn og en stilig notatbok. Det er ikke bare klærne som løfter stilen – det er tilbehøret også!

Ha en fortsatt velkledd førjulstid!

menswearad

GJESTEBLOGGER: Simen Johannessen

GJESTEBLOGGER: Simen Johannessen
Simen Johannessen Senriorrådgiver Gambit Hill+Knowlton Strategies
Simen Johannessen
Senriorrådgiver
Gambit Hill+Knowlton Strategies

Jeg har tidligere hatt gleden av å ha Googles mest velkledde mann, Lars Bratsberg som min første gjesteblogger. Denne gang har jeg fått min tidligere kollega i Gambit Hill+Knowlton Simen Johannessen til å gjesteblogge. Simen og jeg (sammen med styreformann og gründer Lars Erik Grønntun) utgjorde trioen som så godt som alltid hadde et pocketsquare elegant brettet i brystlommen. Som seg hør og bør en mann som lever av kommunikasjon, er ikke skriveredskapet tilfeldig – og det er det han skriver om her. Simen blogger selv på Nettavisen, så følg ham gjerne der eller på Twitter: @simenaj

Bic og Patek?

Før jeg kommer til poenget føles riktig nå å avsløre at det var Christian og jeg som sammen skapte twitter-fenomenet «tirsdagssokker». “It is not bragging when it is true», som Harvey Specter i Suits så elegant sier det. Ikke hørt om tirsdagssokker sier du? Vel, da er du ikke i målgruppa sier jeg bare. Vi satte en ny standard når det gjelder helt crazy sokker. Masse farger, mønstre og greier. Men altså, bare på tirsdag. Man er da dannet.

Christian vet at jeg kan glimte til og kle meg som det sømmer seg en gentleman og leser av denne bloggen. MEN han vet også at jeg kan stille på jobb i slitte jeans, at jeg kan gå i skjorter ment for slips uten slips og at jeg ikke kan så mange ulike slipsknuter.

Når han tok kontakt for å høre om jeg kunne gjesteblogge mistenkte jeg at det ikke skulle handle om klær. Og ganske riktig, han ville jeg skulle skriver om penner. Om Montblanc-penner for å være helt nøyaktig. Og jammen skal det sies at pennen fortjener sin plass på denne bloggen.

Det skjer stadig vekk på TV. Programlederen sitter pyntet til trengsel. Klær, smykker og sminke sitter perfekt. Alt ser bra ut. Men hva er det hun holder i hånden? Jo, en gul Bic-penn som hun har rappa med seg fra rekvisitalageret.

Eller du kommer inn i et møte. Han sitter der med en dress som koster en halv månedslønn og en klokke som selv en russisk oligark ville nikket anerkjennende til. Men hva er det han holder i hånden? Jo, en reklamepenn fra et hotell han var på i forrige uke.

Folkens, det holder ikke! Det er som å gå i en smoking fra Tom Ford og så stille med en sløyfe som er festet med strikk.

Skal du være gjennomført til fingerspissene, vel så må du ha en god penn også.

Montblanc Meisterstück (foto: montblanc.com)
Montblanc Meisterstück (foto: montblanc.com)

Selv sverger jeg til Montblanc, og har flere eksemplarer. (It is not bragging when it is true, remember…) Det er noe med dem. De ser fantastisk ut, ligger godt i hånden og krever akkurat passe trykk for å få ordene ned på papiret. Har du først lært deg å like en god penn, blir alt annet en helt bedrøvelig opplevelse.

Montblanc er selvsagt ikke den eneste som duger. Det viktigste er at du har en penn som i kvalitet står til dressen. Og som forteller omverdenen at du mener at dine notater er såpass viktig at de må noteres ned med de beste redskaper som kan kjøpes for penger.

Den dårligste unnskyldning jeg hører er at man må bruke billige penner fordi man stadig glemmer eller mister dem. Min erfaring er at folk mister billige penner fordi de ikke har noen verdi. Har du først fått deg en god penn, slenger du den ikke fra deg på møtebordet.

Skjerpings folkens. Det er slutt på Bic til Patek’n. Ellers kan du like godt stille med en klokke kjøpt på bensinstasjonen. Du er uansett avslørt.

Utsnitt fra William Orpens maleri "The Signing of Peace in the Hall of Mirrors" - ikke en Bic-penn å se
Utsnitt fra William Orpens maleri “The Signing of Peace in the Hall of Mirrors” – ikke en Bic-penn å se