I luke nummer to av Enkeltspents julekalender – «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» finner vi en annen klassiker – den sorte Oxfordskoen.
Sorte Oxfords i skinn fra engelske REISS
Som tidlingere nevnt i posten om sko til dress, er Oxfordskoen den mest formelle og elegante av de klassiske herreskoene. Det blir aldri feil med et par sorte Oxfords. Det som skiller Oxfordskoene fra andre herresko, og som er selve tegnet på at du sitter med en Oxford, er skoens «lukkede snøring». Det vil si at den delen av overlæret som snøringen sitter på er sydd fast på den fremre delen av skoen. Den blir dermed noe tettere, og skoen sitter strammere over vristen. Oxforden finnes i mange utførelser; helt glatt, med enkel tåkappe og med brogue. Mange tror, feilaktig, at Oxforden må ha tåkappe, men det er altså ikke nødvendig. Personlig synes jeg tåkappen gir litt ekstra karakter til skoen.
Til mørk dress blir det veldig elegant med et par sorte Oxfords, faktisk passer de godt til de aller fleste antrekk. Det er de som også sverger til sorte Oxfords til jeans, men personlig synes jeg det blir en merkelig kombinasjon.
Hvor ofte startes en blogg etter masing i sosiale medier? Jeg vil tro ikke veldig ofte. Enkeltspent er unntaket. Min navnebror Christian Kruse startet i våres en liten kampanje i sosiale medier for at jeg skulle starte moteblogg. Jeg sa jeg skulle gjøre det om han fikk 1000 likes på gruppen sin. I skrivende stund har han 144 deltagere i gruppen og 53 likes på Facebook-siden har opprettet …. Don’t give up your dayjob, Kruse.
Men, det høres gøy ut – og det er ikke mange menn (og ennå færre heterofile menn) som blogger om mote. Mitt fokus vil være klassisk herremote og oss menn i dress og slips – og mansjettknapper.
PÅ jobb – i enkeltspent
Mitt navn er Christian Kamhaug, jeg er 41 år, gift, har to barn og en hund. Jeg er selvdiagnostisert flynerd, og ganske opptatt av sosiale medier. jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle blogge om klær….
Jeg har imidlertid alltid vært glad i å kle meg. Modern forteller gjerne om at jeg som 3-4 åring kun skulle ha hvite, eller til nød, lyseblå skjorter i barnehagen. Jeg drømte også om å bli hovmester – for da kunne jeg gå i fine klær alltid. Nå ble jeg ikke hovmester, men økonom og PR-rådgiver, og går som oftest i dress.
Mehren-annonse fra Aftenposten 1978
På midten av 1990-tallet fikk jeg ekstrajobb i en av Oslos ærverdige herreforretninger, Herman Mehren AS der jeg under kyndig lære av konfeksjonsavdelingens ubestridte leder, italienske Michele Agnello lærte om stoffkvaliteter, størrelser, vedlikehold og salg. Michele er en av de beste selgerne jeg noen sinne har møtt. En kunde kunne komme inn og skulle kjøpe en jakke, og kom ut med to dresser, en frakk og diverse skjorter og slips – uten at han helt skjønte hvordan det gikk til og uten at han hadde noe annet enn glede over transaksjonen. Michele kunne se på en kunde hva han skulle ha – og var det en stamkunde (som det var mange av) visste han hva han hadde solgt før, og kunne si ting som «Denne buksen passer perfekt til den tweedjakken du kjøpte her sist» og det gjorde den!
Herman Mehren er for lengst forsvunnet fra bybildet, som så mange av Oslos herreklesbutikker. Heldigvis finnes det fremdeles butikker i byen som kan selge deg en dress av god kvalitet med bra passform og muligheter til tilpasninger. Jeg vil komme tilbake til det i et senere blogginnlegg.
Kom gjerne med forslag til hva du vil lese om. Jeg har noen idéer, men jeg håper å høre fra deg som leser bloggen.
