Tag: GQ

Høyhalser

Høyhalser

Under årets store motemesse i Firenze, Pitti Uomo, var det særlig ett plagg som hadde fått en rensessanse – den høyhalsede genseren.

Høyhalser, turtleneck, roller neck eller polo – det er et plagg med nesten like mange navn som bruksområder. Basically snakker vi om en genser, enten i bomull, ull eller kasjmir med en rullet høy hals som sitter tett rundt halsen.

Tidligere profesjonell foredragsholder Anders Åmot i sort høyhalser i merinoull fra Uniqlo (foto: Foto: Helge Hansen/Montag)

Det fine med høyhalseren er at den kan brukes til så godt om alt. Du kan bruke den under sn skjorte for varmen, eller utenpå som et alternativ til skjorte under en jakke. Alt kommer an på struktur og tekstur på høyhalseren. Om du går for en grov og tykk høyhalser, som for eksempel en Aran-type, blir det kult med jeans eller cordbukser og en Barbourjakke eller en peacoat utenpå. Du blir neppe like tøff som Ernest Hemmingway, men du er klar for enhver høststorm iallefall.

Du er kanskje tøff, men du er ikke Ernest Hemmingway-i-fiskergenser-tøff

En annen måte å bruke høyhalseren på er som et alternativ til skjorte under en dressjakke eller blazer. Her er det ekstra viktig å passe på tekstur. Det ser ikke bra ut med en tykk, ullen høyhalser under en lett ulldress. Da er det bedre å gå for en tynn og glatt genser i merinoull. Japanske Uniqlo, som nå også finnes i Stockholm, har et imponerende utvalg farger. Når de i tillegg er billige og av høy kvalitet er det bare å fylle skapet!

Eksempel på høyhalser under blazer
(Foto: Luca Faloni)

Til tweedjakke eller andre,litt mer ullne jakker, kan det være fint med en høyhalser med litt mer struktur. Nettopp de litt grovere høyhalserne var de som var mest populære på årets Pitti Uomo. Høyhalseren blir et mye mindre formelt alternativ til skjorten, men kan bli veldig stilig. Du kan både legge deg ton-i-ton, for eksempel med en mørk marineblå høyhalser til en blå blazer, eller velge kontrast med en lys grå. I kombinasjonen jeans og blazer synes jeg faktisk en stilig høyhalser kan løfte den kombinasjonen (som jeg egentlig ikke er noe fan av) flere hakk.

Høyhalseren er også fin alene. kombiner den med et par flanellsbukser, cord eller jeans og et par støvler. Det er både tøft og elegant.

Apples avdøde toppsjef Steve Jobs var berømt for sin svarte høyhalser
(Foto: Wikipedia Commons)

Den sorte høyhalseren ble gjort til et kultplagg av Apples avdøde toppsjef Steve Jobs, og jeg har ikke tall på hvor mange menn i kreative yrker jeg har sett i sorte høyhalsere og sorte jeans.

Det er et par ting du må tenke på omdu skal bruke høyhalser. som alltid er jeg jo en tilhenger av kvalitet, men på samme måte som en vinterfrakk lett avslører seg som billig, er også kvalitetsspøkelset nådeløst på høyhalsere. Billige høyhalsere blir fort nuppete under armene (siden du oftes ikke vil bruke skjorte, men eventuelt bare en t-skjorte eller lagermet polo under. et annet tydelig tegn på dårlig kvalitet er at den blir slaskete i halsen. Det er ikke behagelig om halsen er for stram, men en slaskete genserhals ser ikke bra ut. Den skal sitte godt inntil halsen.

Mørk blå høyhalser i kasjmir fra Luca Faloni
(Foto: Luca Faloni)

Selv har jeg lenge vært en tilhenger av høyhalser på damer, men litt mer skeptisk til samme plagget på menn. Men, i det siste har jeg sett mange gode kombinasjoner, og etter lang vurdering kjøpte jeg min aller første høyhalser denne uken. Det ble en brun, sypermyk sak i kasjmir fra Luca Faloni. Jeg ser for meg å både bruke den under tweedjakke, eller bare til et par cordbukser eller jeans. På hytta – der jeg alltid fryser – blir det digg å dra på høyhalseren – kanskje tilogmed med en cardigan utenpå.

Om du er ute etter flere høyhalsertips, kan du jo sjekke ut denne artikkelen fra GQ eller denne fra Esquire.

 

Hettegenseren

Hettegenseren

Hettegenseren, eller hoodien, er et klassisk plagg, selv om den kanskje ikke faller inn under kategorien klassisk herrestil.

Champion Products (som startet som Knickerbocker Knitting Company i 1919) og i dag er mest kjent for gråmelerte joggebukser, påstår selv at de var de første til å lage gensere med hette. De første klassiske college-genserne ble lansert på 1930-tallet, og det var folk som jobbet utendørs og idrettsfolk som særlig var interessert i gensere med hette mot elementene. Champion jobbet sammen med amerikanske high schools og utviklet sammen med dem store, tykke bomullsgensere – det vi i dag kaller college-gensere – med hetter for fotball- og friidrettslagene. Etterhvert ble plaggene også populære utenfor idrettsbanen, ettersom kjærestene til gutta på laget begynte å bruke guttas gensere.

Klassisk hettejakke fra Banana Republic

På 1970-tallet økte hettegenserens popularitet, særlig på grunn av filmen Rocky, og ble med tiden et basisplagg for skatere, taggere og surfere. Men, samtidig som hettegenseren ble et symbol på denne typen undergrunds- og motstrømsmiljøer, ble hettegenseren også mainstream. Særlig på amerikansk universiteter ble hettegensere og -jakker med universitetet (eller lagets) navn og symboler populære, som igjen gikk over i resten av befolkningen ettersom studentene gikk ut i arbeidslivet og gjennom film og TV-serier.

Rocky – i hettegenser

På 2000-tallet forsøkte flere skoler og kjøpesentere å forby hettegenseren på grunn av muligheten til å «gjemme seg» ved å ta hetten over hodet. Ironisk nok fortsatte butikkene som ivret for et forbud mot hettegensere å selge dem.

Facebooks grunnlegger og CEO Mark Zuckerberg har vært med på å gjøre hoodien til et symbol på tech-upstarts og fintech. I Norge har flere toppledere, som blant annet Rune «Rune er kul» Bjerke i DNB, forsøkt seg med hettegenser til dressen for å fremstå unge og kule. Om jeg ser enda en banksjef i Vipps-hettegenser spyr jeg.

Også jeg har brukt “start-up uniformen”. Her i hettejakke under Intrums hackathon i Espoo, Finland i april 2018

Hettegenseren har etterhvert kommet i flere utgaver. Den mest klassiske er i collegestoff, har fôret hette med snøring og lomme på magen. Hettejakken (også kalt munkejakke), med glidelås på magen og eventuelt sidelommer har også blitt populær.

I tillegg til den klassiske bomullsgenseren, får du også hoodies i andre stoffer som fleece, ull og kasjmir. Da Mark Zuckerberg la ut bildet over da han skulle tilbake på jobb etter pappaperm, påpekte GQ at genserne nok heller var ull- og kasjmirgensere til noen hundre dollar stykket enn billigere collegegensere fra Champion. Selv falt jeg for en litt mer oppdresset variant fra britiske L’Estrange, som nesten er en blanding mellom hettejakke og dressjakke. I romjulen bestilte jeg også en supermyk hettegenser i kasjmir fra italienske Luca Faloni.

Hettejakke med dressjakke-detaljer fra L’Estrange London

The Rake – magasinet for herrestil

The Rake – magasinet for herrestil

Tenk “manneblad” og tankene går til de sladdede hyllene på Narvesen, og “Nanna fra Jessheim”. Norges største manneblad er ViMenn med omtrent 50.000 i opplag. Det er lenge siden jeg har lest ViMenn, men jeg kan ikke huske at de skrev noe særlig om dresser, slips eller skjorter – men desto mer om jakt, andre verdenskrig og nevnte Nanna fra Jessheim.

cover-39-sljJeg har prøvd litt forskjellige magasiner, både skandinaviske og utenlandske. Av og til ha jeg kjøpt GQ (både den amerikanske og den engelske utgaven), uten å bli helt overbevist. Så, på vei hjem fra London i november 2015 (da Enkeltspent var en idé) kom jeg over en utgave av The Rake på Heathrow. Det ble en hyggelig tur tilbake til Oslo (på 17A), og siden har jeg abonnert på bladet som kona kaller “homobladet” mitt.

Cambridge Dictionary definerer en rake som “old”-fashioned: a man, especially one who is rich or with a high social position, who lives in an immoral way, especially having sex with a lot of women“.  Men, dette er ikke ViMenn, så kvinnene ser man mindre av. Men, desto mer klassisk herrestil, dresser, skreddere, sigarer, klokker, elegante biler og gode intervjuer med interessante menn. En liten kikk på de siste par årenes forsider og vi finner folk som prins Charles, Ralph Lauren, Samuel L. Jackson, Domenico Dolce og Stefano Gabbana og Pedro Pascal. The Rake definerer seg som “the modern voice of classical elegance” og jeg tror nok at “herrestil” er en ganske god definisjon på hva du finner i de omtrent 200 glansede sidene. Det er et elegant magasin, med elegante temaer. Her er intervjuer, artikler om personer og steder – eller plagg – som oser klassisk stil. Det er en liten høytidsstund hver gang The Rake kommer i postkassen, som er annenhver måned.

I tillegg til magasinet, er therake.com en god side med mange interessante artikler, og The Rake finnes selvsagt også på Instagram, YouTube, Facebook og Twitter

Jeg tror ikke The Rake selges i Norge, men jeg anbefaler å kjøpe en tidligere utgave på therake.com, og så eventuelt abonnere. Jeg er ganske sikker på at du som leser Enkeltspent vil sette pris på The Rake. Så får du heller leve med at kona mener du leser “homoblad”.

Farvel, skinny-pants!

Farvel, skinny-pants!

Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.

Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)

På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.

Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger

Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.

Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.

Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.

Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.

Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Gordon Gekko - mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
Gordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?

En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?

Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.

Er joggebuksa den nye jeansen?

Er joggebuksa den nye jeansen?
Den gode gamle Russel Athletic-buksa
Den gode gamle Russel Athletic-buksa

Joggebukse, kosebukse, collagebukse, ballebukse – kjært barn har mange navn. Den slappe buksa, gjerne i grått jerseystoff, blir både av The Rake og GQ hyllet som det nye må-ha-plagget for menn. Selv er jeg skeptisk. Veldig skeptisk. Jeg har ikke eid en joggebukse siden ungdomsskolen, og selv da var det ikke et plagg jeg gikk med ute blant folk. Nittitallets humorkonge Jerry Seinfeld sier det ganske klart: “Vet du hvilket budskap du sender til verden med disse joggebuksene? Du forteller verden: Jeg gir opp!” Eller som Karl Lagerfeld sier: “Joggebukser er et tegn på nederlag!”

Seinfeld om sweatpants:

Visstnok skal Emilé Camuset, grunnleggeren av Le Coq Sportif, ha laget de aller første buksene i løst jerseystoff allerede på slutten av 1920-tallet. Buksene ble populære blant idrettfolk som et plagg man lett kunne dra utenpå treningstøyet under oppvarming eller etter trening. Jerseystoffet har den fordelen at det er lett å vaske og tørker rask. Særlig det gråmelerte stoffet ble populært ettersom skitt ikke synes så godt, og selv etter mange vask falmer det ikke synlig. Noe som sikkert også ha gjort de grå ballebuksene populære blant gamere som bor i kjelleren til mamma.

Nå er det ikke den slappe Russel Athletic-buksa som trekkes frem av The Rake, men en type joggebukse som de kaller “tailored sweatpants” Buksene har en helt annen passform, mer detaljer og et strengere uttrykk enn den typiske “ballebuksa”. Noen modeller ser egentlig ut som en helt streit dressbukse – i collagesstoff. Mens andre er i ull og ullblandinger og ser ut som joggebukser.

Og de er dyre! Hva sies om et par fra Calvin Klein Collection til $595? Eller et par fra blomstrete fra Bodega Veneta?

Visstnok skal man kunne kombinere joggebukse med dressjakke, genser eller skjorte og slips – på samme måte som jeans.

Blir joggebukser den nye jeansen? Kan vi se menn i joggebukse og blazer på Oslos utesteder? Selv om designerne mener de kombinerer komfort og stil, har jeg vanskelig for å tro det. På meg minner det mer om “trenden” med skjørt for menn tidligere på 2000-tallet. Det er sikkert en og annen som hopper på trenden, men klassisk herremote blir det ikke. Mitt råd er – styr unna!