Casual Friday

Casual Friday

Det var en gang, i en galakse langt borte, at det var vanlig å gå med dress og slips på kontoret hver dag. Eller, ikke hver dag, forresten. Hver fredag fikk kontorrottene slå ut håret og dresse seg ned, da var det “Casual Friday”.

Typisk casual Friday-antrekk: skjorte og genser
Foto: Care of Carl

Du trodde kanskje at det var noen greie folk i HR-avdeligen som fant ut at det kunne være fint for litt tilknepte kontorister å få lov til å være litt mindre tilkneppet, og derfor forslo at de kunne droppe dressen og slipset én dag i uken. Men nei da – den som innførte begrepet “Casual Friday” på i første omgang amerikanske arbeidsplasser var ingen ringere enn The Levi Strauss Company, som så en mulighet til å selge flere av sine bukser Dockers (“If they’re not Dockers, they’re just pants”).

I 1992 sendte nemlig markedsavdelingen i Levi Strauss ut sin “Guide To Casual Business Wear” til HR-sjefene i 25.000 amerikanske selskaper. I denne lille boken delte selskapet tips til hvordan arbeidsplassen kunne bli litt mer casual – men fremdeles profesjonell. Ikke uventet, gikk mange av de mannlige modellene i nettopp … Dockers.

Men, markedsførerne hos Levi Strauss hadde ikke suget tanken om en litt mer avslappet stil på kontret helt av egne herrebryst. Det var på 1980/90-tallet i USA, særlig på vestkysten, en trend i mange storselskaper med en mer casual klesstil én dag i uken. Trenden stammer fra Hawaii, men heller ikke der oppsto trenden helt uten innflytelse fra kommersielle interesser.

I et forsøk på å redde den lokale klesindustrien på Hawaii, etablerte de the Hawaiian Fashion Guild i 1962, og begynte en lobbykampanje for å la kontoransatte bruke (lokalt produserte) Aloha-skjorter (det vi kjenner som Hawaiiskjorte) på jobben i stedet for dress og slips – som jo ikke er helt tilpasset klimaet på Hawaii. Som en del av kampanjen sendte organisasjonen to Aloha-skjorter til hvert medlem av Hawaiis delstatsforsamling.

Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama

Først innførte delstatsforsamlingen “Aloha Friday” for lovgiverne, og så spredte praksisen seg (som lobbyistene hadde håpet på) til resten av statlige og private virksomheter på øygruppen. Fra 1966 ble det vanlig med Aloha Friday, og etterhvert har Aloha-skjorte blitt et helt vanlig og anerkjent antikk på arbeidsplasser på Hawaii. Den dag i dag.

Praksisen med Aloha Friday spredt seg til det amerikanske fastlandet, først og fremst den fremvoksende IT-industrien i California. Hewlet-Packard innførte “Casual Fridays” allerede på slutten av 1950-tallet.  Som så mye annet i Silicon Valley, dro de den litt vel langt på 1980/90-tallet – med blomsterkranser, Tiki-drinker og hele pakken.  Det ble etterhvert en utfordring for HR-avdelingene hva som skulle godkjennes som arbeidsantrekk og ikke. Derfor var “Guide To Casual Business Wear” et genialt trekk. Med dette satte de standarden for Casual Friday i USA, og resten av verden.

Casual Friday-dresskoden må ikke forveksles med “Business Casual” som faktisk er en mer formell dresskode. Mens jeans er helt innafor på Casual Friday, er det fremdeles ikke innafor med olabukser om kleskoden er Business Casual. Den er mer business og mindre casual. Gå for et par chinos, en skjorte og en genser eller til og med en blazer.

Hva som er rett antrekk på din arbeidsplass kommer an på hvor formelt det er og hva som er vanlig å gå med. På en tidligere arbeidsplass var “Casual Friday” dress uten slips, mens der jeg jobber nå er det Casual Friday hele uken. Jeg har ennå ikke brukt slips på jobb her.

Casual Friday – uten slips

Joggebukse er uansett ikke godkjent antrekk…

Lacoste piquetskjorte

Lacoste piquetskjorte




Selv om vi har hatt snø her på Østlandet helt ut i mai, kan det se ut som sommeren endelig er på vei. Det er kanskje for tidlig for shorts, men det er på tide å ta frem piquetskjorten ut fra skapet. Her er en kikk på den mest ikoniske av dem alle – piquetskjorten med krokodillen på fra Lacoste.

Først litt historie
Franskmannen René Lacoste (1904-1996) var på 1920- og 1930-tallet blant verdens beste tennisspillere. Han vant syv grand slam single-titler i US Open, French Open og Wimbledon og deltok for Frankrike i OL i Paris i 1924. I både 1926 og 1927 ble Lacoste ranket som verdens beste tennisspiller. Lacoste fikk tilnavnet “Le Crocodil” (krokodillen) av pressen etter et veddemål der den franske Davis Cup-kapteinen skal ha lovet Lacoste en krokodilleskinnsveske om han vant. Onde tunger påstår kallenavnet kom på grunn av den litt store nesen, men jeg velger å tro på veddemålet.

René Lacoste i 1926. Legg merke til krokodillen på brystlommen som han hadde fått vennen Robert George til å designe. Foto: Lacoste

Tennismiljøet hadde på Lacostes tid, som i dag, strenge regler for antrekk. Tennis ble på 1920-tallet spilt i lange hvite bukser og langermede hvite button-down skjorter, og noen ganger langermet hvit v-genser og slips. Jeg har ikke forsøkt å trene i langbukser og langermet skjorte, men jeg tipper det kanskje ikke var det mest behagelige treningsantrekket. Det syntes ikke René Lacoste heller.

Den amerikanske tennislegenden Bill Tilden – korrekt antrukket for tenniskamp på 1920-tallet

Inspirert av de kortermede skjortene polospillerne brukte, fikk Lacoste sydd noen hvite kortermede skjorter – å både ull og bomull – til tennisbruk. Han brukte tennisskjorten første gang under US Open i New York i 1926.

Lacoste inngikk et samarbeid med André Gillier som ledet Frankrikes største trikotasjeprodusent og utviklet det som ble den klassiske L.12.12 tennisskjorten som fremdeles er storselgeren. Skjorten ble laget i et bomullstoff i pique-vev, som både var lett og luftig, men som allikevel holdt passformen. Skjorten fikk knappestolpe med to knapper i halsen, en ribbestrikket, ustivet krage, korte ermer med ribbestrikk og en skjortehale som var lengre bak enn foran slik at den ikke skulle trekkes opp under spill. Riktignok var det en radikal forandring fra den langermede skjorten, men man måtte jo beholde en viss stil på tennisbanen. René Lacoste var veldig klar over sin egen verdi som merkenavn, og fikk brodert på en liten krokodille på alle skjortene. Det påstås at Lacostes skjorter dermed ble de aller første klesplaggene til å bære en synlig logo.

Utsnitt av Lacostes første reklamekampanje fra 1933. Foto: Lacoste

“La Chemise Lacoste” ble sluppet på markedet i 1933, og markedsført som et plagg for “tennis, golf og stranden”. I starten var det kun hvite skjorter, som det skulle være på tennisbanen, men etterhvert kom flere farger og andre klesplagg til.

Influencer marketing a’la 1950
I 1950 ble Lacoste introdusert i USA under merkenavnet Izod Lacoste, men de solgte dårlig i starten. De var mye dyrere enn andre poloskjorter, og amerikanerne var ikke villige til å betale ekstra for det som ble som solgt inn som ekslusive plagg for den moderne mann. Importøren Vincent De Paul Draddy valgte å gi bort noen skjorter til noen av vennene sine for at de skulle bruke dem ute blant folk – og når det var venner som JFK, Bing Crosby, President Eisenhower og Hertugen av Windsor var det god “influencer marketing”.

President Dwight D. Eisenhower på golfbanen – i Lacoste

Lacostes popularitet steg etter det, og nådde kanskje sin foreløpige høyde på 1970 og 1980-tallet da en hver “preppy” amerikaner (eller europeer) måtte ha minst et par poloskjorter i forskjellige farger, gjerne supplert med sko, bager og gensere med krokodillen på. På samme måte som røde Nantucket Reds-bukser, er Lacostes poloskjorte nevnt som essensiell påkledning i 1980-tallsklassikeren The Official Preppy Handbook.

På 1990- og 2000-tallet falt både populariteten og kvaliteten på Lacoste, og merkevaren ble vannet ut med for mange lisensprodukter. I 2012 ble Lacoste kjøpt av sveitsiske Maus Frères som også eier Gant, og en rekke franske og sveitsiske retail-kjeder og restauranter. Det ble ryddet opp i brandet, og flere spennende samarbeidsprosjekter og gode sponsorater har løftet Lacoste igjen.

Den klassiske grønne er min personlige favoritt

Hvordan bruke Lacoste-piqueten
Lacostes ikoniske poloskjorte er et veldig anvendelig plagg, som egentlig burde regnes – i mine øyne iallefall – som et av mannens basisplagg. Kan ikke skjønne at jeg kunne glemme den da jeg lagde julekalenderen 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet til jul i fjor. Den er like god til et par chinos på en casual Friday på kontoret, som til bare føtter og shorts på sommeren.

Gul Lacoste piquet til blå chinos og hvite snekkers
Foto: Care of Carl

Det finnes etterhvert et hav av farger å velge mellom, og i en periode kjøpte jeg en ny farge hver år. Ettersom piquetene fra Lacoste er nærmest umulig å slite ut, har jeg etterhvert fått en god samling – flere nyanser av grønt, lyseblå, brun, oransje og rosa for å nevne noen. I forbindelse med sommer-OL i 2012, lagde Lacoste en spesiell flag-collection med noen av deltagerlandene – selvsagt ikke Norge. På vei til Tokyo i august 2012 kjøpte jeg en med det japanske flagget. Den var nok litt mer slim-fit enn de jeg pleier å bruke, så jeg må nok ta noen flere løpeturer med hunden om den skal være trygg å bruke blant folk.

Japansk flagg fra 2012 flag collection

Nedi buksen eller utenpå?
Dette er jo et spørsmål som skaper debatt. Jeg mener svaret er “Det kommer an på”. Har du på poloskjorte og et par lyse bomullsbukser på kontoret midt på sommeren, bør skjorten være nede i buksene.  Skal du ut og ta en øl i solen med venner etter jobb kan den godt tas ut av buksene. Til shorts er det alltid utenpå!

God sommer!

Hawaiiskjorten

Hawaiiskjorten

Det er sommer og sol og tid for litt lettere antrekk og farger. Hvorfor ikke gå all-in i sommer og gå for en Hawaiiskjorte?

Hawaiiskjorter er fargerike, mønstrede, gjerne kortermede skjorter med krage som stammer, som navnet sier, fra Hawaii. Skjortene er skåret rett nedentil, og er ment å brukes utenpå bukser. Skjortene har gjerne brystlomme, der det er gjort stor flid i å passe på at mønsteret på lommen er i flux med mønsteret på skjorten.

Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama
Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama

Det er fremdeles en del kontrovers på Hawaii om hvem som faktisk fant opp Hawaiiskjorten, men fakta er at den aller første avisannonsen for Hawaiiskjorter, eller “Aloha Shirts” som de ble markedsført som, sto på trykk i avisene i Honolulu i  juni 1935. Og det var den japanske skjortemakeren Musa-Shiya Shoten som sto bak.  Utover 1930-tallet dukket det opp utallige versjoner av Aloha-skjorten, særlig hos japanske og kinesiske skjortemakere på Hawaii.

Opprinnelig ble Hawaii-skjortene sydd av samme stoff som japanske hverdagskimonoer, og hadde distinkt japanske mønstere. Ettersom skjortene ble mer og mer populære, begynte de også å få mer polynesiske motiver som palmer, kanoer, bølger, ananas og andre distiktivt “island motifs”.

Hawkeye og Trapper fra TV-serien MASH som utspiller seg i Korea på 1950-tallet
Trapper og Hawkeye fra TV-serien MASH som utspiller seg i Korea på 1950-tallet, i Hawaii-skjorter og stråhatt – ikke helt i henhold til uniformsreglementet skulle man tro

Selv om Aloha-skjortene først ble laget for det lokale markedet, ble de raskt populære blant amerikanske militære på øyene, både de som var stasjonert på Hawaii og de som ble sendt til øyene for å hvile ut etter andre verdenskrig og Korea-krigen. Soldatene tok skjortene med seg hjem til fastlandet der de ble populære minner.

Tom Selleck som Magnum PI i serien med samme navn på 1980-tallet – iført hans signaturplagg Hawaiiskjorten

Med masseturismen på 1950/60-tallet, økte også interessen for skjortene som ble en standard souvenir for turistene fra fastlandet tok med seg hjem, og kunne tenke tilbake på lange hvite strender, blått hav og romantiske kvelder. Hawaiiskjorten ble en del av etterkrigstidens populærkultur, og ble brukt av så vel legene i MASH som av Elvis Presley på coveret av platen “Blue Hawaii” i 1956.

bluehawaiiclub

Som sagt skal Hawaii-skjorten henge utenpå buksen, og det er ikke vanlig å bruke jakke utenpå, eller slips. Blant forretningsfolk og statsansatte på Hawaii, har Hawaiiskjorten helt siden slutten av 1940-tallet vært ansett som vel så formell som skjorte, slips og dressjakke – en combo som ikke er særlig praktisk i tropisk varme. Det er derfor ikke uvanlig, selv i dag å møte opp i relativt formelle situasjoner i Hawaiiskjorte og pene bukser. Hawaiiskjortene som brukes i formelle situasjoner er ofte noe mer nedtonet, og ikke de mest skrikende fargene og mønstrene.

Noe roligere Hawaii-skjorte fra Tommy Bahama
Noe nedtonet Hawaii-skjorte fra Tommy Bahama

Jeg tror ikke jeg ville gått for Hawaiiskjorte på kontoret her i Norge, men til et par lyse linbukser eller shorts nå i sommerferien, eller en deilig sommerkveld, er en Hawaiiskjorte et veldig godt valg. Selv er jeg veldig glad i min Hawaiiskjorte med flymotiv – men den får jeg bare lov av kona (og barna) å gå med når jeg er sammen med “folk jeg kjenner veldig godt”.

Jeg håper på en renessanse for Hawaiiskjorten – det er ikke lengre tilbake enn i 2012 da Hawaiiskjorten ble hedret med en serie frimerker av det amerikanske postverket. Aloha, og god sommer!

alohastamp

Casual Friday?

Casual Friday?
IMG_0647
Forfatteren i noe overkant casual andtrekk (barna mente plakaten i bakgrunnen, sammen med flyet, passet godt)

Begrepet “casual Friday” dukket opp i USA på 1980-tallet og innebar at kontorarbeidere som vanligvis gikk i dress og drakt, på fredager kunne “kle seg ned”. Det vil si – i stedet for dress og slips, var det ok med chinos, skjorte uten slips og jakke. Med tiden har jeans og piqueskjorter også blitt godtatt på “casual Friday”.

Skal man ha “casual Friday” på kontoret, tror jeg det er viktig å ikke la det skli helt ut – plutselig kommer CFO i shorts og sandaler. Hele landet stopper ikke opp selv om det er fredag (det bare virker sånn), og kunder som kommer innom er kanskje ikke så veldig interessert i å se hårete manneben eller folk i avkutta shorts?

Lisa Quast i Forbes har noen gode tips her

Personlig synes jeg mange norske arbeidsplasser ser ut til å ha “casual Friday” hele uken, men det er min egen private oppfatning 😉

 

 

 

Blogglistenhits

3404B98F-7C66-42C8-9C462A6BDB329C23-13AA4AE2-2CFE-4EC5-8BDC4D0283A94ADC