Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.
Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.
Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845
Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.
Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.
Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers
Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.
Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.
Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.
Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)
Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.
Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!
Denne uken fikk jeg en overraskende, men veldig velkommen mail fra Senszio i Hong Kong.
Stoffene jeg hadde bestilt til mine klær hadde kommet, og de sendte meg bilder av begge pakkene – dresstoffet, innerforet og knappene og det samme for blazeren. Dette var en fin gest som korter ned ventetiden litt.
Det blå birdseyestoffet i en lett ullkvalitet fra italienske Vitale Barberis Canonico som skal bli enkelstspent jakke, bukse og vest. Knappene er en en mørk brunfarge. Jeg gikk et par runder med innerfôret, og landet til slutt for dette akvatiske mønsteret som jeg vil ha på innsiden av jakken og på hele ryggen på vestenDet mørke mellomblå linstoffet som skal bli en dobbeltspent blazer. Som på dressen, valgte jeg brune knapper. Fôret, med små fly på, vil ikke være så fremtredende på denne ettersom jeg har valgt en halvstrukturert variant uten fôr i ryggen. Det blir en lett blazer for sommerbruk.
Jeg håper jeg får flere bilder ettersom plaggene blir laget. Neste nå er kritting og klipping av stoffene etter mønster.
Grått. Smak på ordet. Det løfter ikke akkurat taket. Dårlig vær er gråvær. Kjedelige folk er grå. Grå stær. Grå betong. Avskjed på grått papir. Grått er kjedelig, det er faregløst og pregløst. Eller er det det?
Grått er også de “slemmes” farge. Sørstatssoldatene i den amerikanske borgerkrigen hadde grå uniformer. Det samme hadde nazistenes SS, og selv flere av uniformene til imperiets soldater i Star Wars er grå. Ulven – eller gråbein – er skurken i mange eventyr. Legg merke til det neste gang du ser en film – er skurken grå? Sjansen er stor for at han er det.
Amerikanske sørstatssoldater i sine karakteristiske grå jakker
Sartorielt er grått noe helt annet. For veldig mange menn er grått en viktig del av deres garderobe, og det kan være ekstremt elegant.
Som jeg tidligere har skrevet, er den koksgrå dressen ekstremt anvennelig. Dessuten finnes det knapt noen type dress som er like elegant som en grå flanellsdress. Spillet i flanellen gjør den mer spennende enn en ren ensfarget grå dress.
Grå flanellsdress fra Brooks Brothers. (foto: Brooks Brothers)
Fred Astair sverget til grå flanellsbukser når han ikke danset i kjole og hvitt. Den grå flanellsbuksen har nok forsvunnet fra motebildet, men den er et basisplagg som bør finnes i alle velkledde menns garderobe. til den blå blazeren er den grå flanellbuksen selvskreven, og den er også god til mange tweedjakker. Grå flanellsbukser er undervurdert alene eller sammen med en ullgenser.
Det fine med grått er at det kan kombineres med alle andre farger. Med en grå dress som basis, kan du leke mye med både skjorte, slips og pocketsquare. Motsatt er grått også elegant, for eksempel en lys grå vest, v-genser eller cardigan under en marineblå jakke eller en lys grå linskjorte til en sort dress.
Det er stilig med en lys grå cardigan eller v-genser under en blå blazer eller en mørk blå dress. (Foto: Menswear)
Så, neste gang du tenker grått – tenk elegant og ikke kjedelig.
Fredag formiddag traff jeg Sam Pariani fra Hong Kong-skredderne Senszio på et hotell i Oslo for å ta mål og velge stoffer til den skreddersydde dressen jeg hadde bestilt.
Etter litt smalltalk, fikk jeg noen stoffbøker å bla i. Jeg hadde på forhånd sagt fra hva jeg var interessert i, så vi begynte med de mest aktuelle stoffene. I tillegg til dressen jeg hadde bestemt meg for, tenkte jeg at jeg skulle utnytte rabatten på 25 prosent på hele bestillingen og slå til med en blazer også.
Jeg hadde med meg mine notater og Sam hadde med en haug med prøver på stoffer og knapper og det hele
Blå blazer i lin
Etter å ha gjort litt research hadde jeg bestemt meg for å gå “off-brand” og bestille en dobbeltspent blazer. En dobbeltspent blå blazer kan fort bli litt “cruisekaptein”, så jeg ville gjøre min blazer en smule uformell. Derfor valgte jeg å gå for et mørkt mellomblått italiensk linstoff med litt struktur i. På forhånd hadde jeg meldt fra at jeg ville ha et morsomt fôr, gjerne med flymotiv om han hadde. Og dét klarte han selvsagt å fikse. Faktisk hadde han en hel stoffbok med fôr med alt fra hodeskaller til tropiske fisker – og fly! Som en bonus skulle jeg også få med et pocketsquare i samme mønster som fôret.
Blazeren blir i en mellomblå lin, med flymotiv på innerfôret
Med stoffene i boks var neste punkt på agendaen å velge detaljer. Heldigvis hadde jeg tenkt igjennom dette på forhånd, så jeg hadde en liste med notater. Siden jeg ønsket en litt uformell blazer, gikk jeg for en ustrukturert oppbygning. Det vil si st det ikke er fôr i hele jakken og det er mindre oppbygning rundt bryst og skuldre. Det er en litt mykere look – som jo er morsomt med tanke på at en dobbeltspent blazer i utgangspunktet er litt streng og kantete.
Neste punkt var kneppingen. Jeg hadde kikket litt rundt og gikk for en 6-2 knepping. Det vil si at det er totalt seks synlige knapper, og jakken kan kneppes i to rader (som med enkeltspent jakke knepper vi selvsagt ikke den nederste knappen). Siden jeg ikke ville se ut som en skipskaptein hoppet jeg over gullknappene, og valgte til slutt noen mellombrune hornknapper. Det ga litt kontrast, men ikke så mye som de perlemorknappene Sam også foreslo. Knappene på ermet er selvsagt av typen som kan kneppes opp. Så nå kan jeg gjøre som kongen og la nederste knapp være ukneppet til vi får tilbake Jemtland og Härjedalen.
Mellombrune hornknapper til mellomblått linstoff
Med knapper på plass, var det tid for lommer. Her valgte jeg tradisjonelle rette lommer med klaffer, i tillegg til en billettlomme. Den må være stor nok til å romme en iPhone stående, så Sam målte telefonen min slik at den skulle passe. Ikke lag særlig større telefoner nå, Apple!
Dress med vest
Blazeren kom som et ekstra tilvalg, det jeg hadde bestemt meg for å lage var jo en dress. Opprinnelig hadde jeg tenkt en lindress eller noe lett ull i en lys farge. Men, blant stoffbøkene Sam viste meg var det en kongeblått superlett ullstoff i birdseye-mønster som jeg falt for umiddelbart.
Birdseye er et morsomt stoffmønster som består av en masse små prikker på en mørkere bakgrunn – som små fugleøyne. På avstand ser stoffet ensfarget ut og det er først når du kommer litt nærmere du ser mønsteret. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle hatt meg en dress i birdseye, så dette var en perfekt mulighet. Det fine med birdseye er at det er noe mer uformelt. Det fungerer like fint med slips på jobb som med åpen skjortekrave på fest.
Dressen blir i et mørkt mellomblått birdseye-mønster
Som til blazeren valgte jeg vanlige rette lommer med klaff, og billettlomme. Jeg valgte mørkere brune hornknapper til denne. Blåfargen gjør at jeg nok for det meste kommer til å bruke brune sko til denne, så de mørkebrune knappene var midt i blinken. Det ble et morsomt fôr på dressen også, og jeg valgte en half-canvas oppbygning.
Til denne dressen ville jeg ha vest, slik at jeg kan bruke den som en three-piece hvis jeg vil eller bare ha den som vanlig bukse og jakke-kombo. Jeg har fra før av en formell mørk marineblå dress og en tweeddress med vest. Tweed-vesten har slag, som på jakken, men det mangler på den blå. Til denne dressen valgte jeg slag på vesten også, siden jeg synes det gir en ekstra dimensjon og ser ekstra elegant ut.
Til vest skal man jo egentlig ikke ha belte, men det ser unektelig litt rart ut å bruke bukser som er ment for belte uten belte. Derfor bestilte jeg – ikke bare fordi jeg skulle bruke vest, men også fordi det er enklere når buksen er skreddersydd – bukser uten beltehemper, men med stramming i sidene. Dét er stilig! Vanligvis kjøper jeg jo alltid to bukser til dresser, ettersom jeg sliter dem i skrittet. Sam foreslo heller å forsterke buksen i det området, i stedet for å kjøpe en ekstra bukse. Om jeg allikevel vil ha et ekstra par, har de jo nå målene mine så da kan jeg bare bestille en ekstra.
Mål
Da stoff var valgt og alle detaljene var notert ned, var det tid for mål. Jeg følte meg litt som jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen – for det var “ute med armer”, “se den veien”, “åpne beltet” og så videre. Totalt tok Sam 25 mål av kroppen – alt fra magemål (“ikke dra inn magen”) til overarmer, hals og skuldre. På forhånd hadde jeg fått beskjed om å ha på meg en dress jeg var fornøyd med slik at Sam kunne se hvordan jeg bar den og hvordan jeg likte passformen. Jeg hadde en av mine gode dresser fra Menswear, som Sam mente var ørlitegrann stor på skulderne og litt smal over midjen og litt trang i ermene. Det er klart at off-the-rack konfeksjon ikke kan bli like perfekt til kroppen som skreddersydd. Jeg gleder meg til å sjekke forskjellen.
En dress med vest og en blazer, med alle mine tillegg, havnet til slutt på ca 14.000 når rabatten var trukket fra. Ifølge prislisten starter en dress på 5400 kroner, men det kommer selvsagt an på stoffene og oppbygningen. Half-canvas koster noe mer enn fused (limt) så det trekker nok også litt opp. Dessuten kostet mitt valg av innerfôr en ekstra tusenlapp for hver jakke siden dette var noe som måtte spesialbestilles. Alt i alt ikke galt i forhold til for eksempel en helt ordinær off-the-rack dress fra Tiger som koster deg 7000 kroner i Oslo.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
Nå har Sam sendt bestillingen til skredderne i Hong Kong, og i løpet av 6-8 uker kommer DHL til å ringe på med en pakke fra Senszio. Jeg gleder meg veldig til å se resultatet. I ni av ti tilfeller sitter klærne som støpt, men skulle det være behov for justeringer har Senszio avtale med en skredder i Oslo som kan gjøre de endringene som eventuelt måtte være nødvendig.
Det hender at Senszio legger ut bilder av plagg under produksjon på sin Instagram-konto, og jeg sa til Sam at det måtte de gjerne gjøre med mine. Jeg kommer til å følge nøye med.
Har du lyst til å teste skreddersøm? Les gjestebloggen fra Lars Bratsberg og følg linken i artikkelen så kan du også få 25 prosent rabatt på din første bestilling. Sam og kollegene hans er innom Oslo ganske ofte gjennom året, så det er ikke lenge til neste gang en av dem er her.
Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker. Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.
For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.
Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.
En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio
Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.
Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:
Ha en klar formening om hva du liker.
Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.
Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.
En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret
Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.
Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.
Hong Kong-hilsen fra Lars
Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg
Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør
Spanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var på handletur i London i mars i år. El Ganso betyr ganske enkelt “gåsa” på spansk, og merkets logo er da naturlig nok også en gås. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes nå i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, på kjøpesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.
El Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt “Euro-preppy”. Det er mye marineblått og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. På blazere og dresser kan du se morsomme så detaljer som kontrastfarge på knappehull og fargerike innerfor og under kraven.
I tillegg til herreklær, har El Ganso også klær til dame og barn – så her kan hele familien “by ny” i alt fra dress og blazer til shorts og badetøy. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.
Fra El Gansos sommerkolleksjon 2017. Foto: El Ganso
Her har jeg droppet frakken, og heller tatt en dunvest under El Ganso-blazeren. Pocketsquare i lin også fra El Ganso
velge mellom, men den som jeg falt for var en mørk blå enkeltspent i bomull med slitt struktur, med røde albuelapper og røde detaljer. Denne er perfekt til både lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som så mange andre søreuropeiske merker, er El Ganso litt liten i størrelsen. Jeg måtte gå opp en størrelse i forhold til den størrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kjøpte også med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en størrelse større…). El Ganso har også fulgt trenden med litt korte jakker, så selv om ermene var for lange (måtte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden helt passe til meg. Jeg har blitt veldig fornøyd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte å sy på nye røde “knapphull” på ermene etter at han la den opp. De røde kontrastdetaljene var ellers gjennomgående i hele jakken.
Neste gang jeg er i nærheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.
Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. “Jammen, det er veldig populært” prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: “Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra”. Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.
Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans
Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også “the Warhol look” i dag. Selv om det altså skulle vært “the Huges look”.
Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse “the Warhol look” må du oppfylle noen kriterier.
Matchende bukse og jakke Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut av døren. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen (som nok er tilfellet for mange som velger denne stilen). Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, bomull, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.
Bomull-streach-blazer fra Ralph Lauren. Her kombinert med lyse chinos, men kan også fint kombineres med jeans.. Foto: Care of Carl
Bukser som passer Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.
Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.
Slips? “The jury’s still out” når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.
Strikket slips i bomull og lin fra Brunello Cucinelli som er perfekt til en litt uformell blazer, gjerne sammen med jeans eller chinos. Foto: Care of Carl
Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.
Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info
Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:
“Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en “sucker” for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller “økonomi-blå”. I den grad jeg “jazzer” opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det“, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt
Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.
I en annen tid, da folk hadde dårligere råd og passet bedre på tingene sine, var det vanligere å reparere klærne enn å kjøpe nytt. Skinnlapper på albuene på blazerne skal ha dukket opp på 1920-tallet, først hos amerikanske collegestudenter som ville forlenge livet på skoleblazerne sine.
Albuelapp i semsket skinn på twedjakke (http://www.jaegeroutlet.com)Tyske soldater under 1. verdenskrig (trolig 1914). Ingen skinnlapper å se, men imponerende barter.
Jeg har ikke klart å finne noe definitivt svar på når skinnlapper på albuene først ble brukt, eller hvem som kom opp med idéen, men én teori er at dette (som så mye annet i herrestil) har militære aner. Det påstås i én kilde at det var amerikanske stoldater som sydde skinnlapper på albuene sine for at de tykke ullgenserne deres skulle holde lenger. En annen at tyske soldater sydde skinnlapper på albuene på uniformsjakkene slik at de skulle holde leger når de krøp fra skyttergrav til skyttergrav på albuene. Ikke vet jeg, men det kan se ut som det startet under første verdenskrig i alle fall.
Hvordan skinnlappene beveget seg fra soldatene i skyttergravene til amerikanske collegestudenter vil nok kanskje alltid være et mysterium. Men, de kan ha tatt veien via engelske lorder. De dro ikke på jakt i GoreTex og fleece som norske jegere i dag, men i en skikkelig jaktdress i tweed. En jaktdress har gjerne en skinnlapp på skulderen for å bekytte mot slitasje fra geværkolben, og det er ikke så vanskelig å tenke seg at noen fant på å sy skinnlapper på albuene også. De hadde vel spisse albuer, lordene?
Genser med albuelapper fra Brooks Brothers
Når jeg tenker på skinnlapper på albuene, forbinder jeg det kanskje først og fremst med tweedjakker eller cordjakker på aldrende professorer. I dag er skinnlappen mer en morsom liten detalj enn for å forlenge plaggets levetid. Albuelappene finnes ikke bare på jakker, men også på gensere og skjorter finner du albuelapper i skinn eller bomull. Selv om jeg har sett skinnlapper i blankt skinn og til og med alligator, er det vanligste å bruke lapper i tynt, mykt semsket skinn. Et kjapt søk på eBay viser at det finnes skinnlapper i alle fasonger og farger.
En liten kikk på Pinterest gir deg en hel haug med tips. Jeg vil vel ikke anbefale å sy skinnlapper på dressjakken om den blir slitt på albuene (da anbefaler jeg heller en tur til i favorittbutikken min for å kjøpe en ny dress), da skinnlappene passer best på litt uformelle klær som tweedjakker, gensere og ikke på dressen du bruker på kontoret.
Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe.
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.
Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt “rotete ut” der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for “sine” marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.
Carl Jacksons bok om roblazere
Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene.
Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde “blazing red” jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske “jocks” gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.
Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.
Jeg har tidligere skrytt av svenske TailorStore der jeg kjøper nesten alle skjortene mine. Jeg designer dem selv på nett og får dem sydd etter mine mål et sted i Asia. De kaller det skreddersydd, men det er vel i beste fall målsøm.
I tillegg til skjorter har de lenge også tilbudt å lage bukser etter mål, og i fjor også dresser. Jeg har tenkt en stund at jeg skulle teste, og da jeg nå så at jeg kunne trenge en ny blazer tenkte jeg at det var på tide å teste TailorStores “skreddersydde” blazere også.
Det er like enkelt å lage seg en blazer som det er å lage skjorter. Stoff, passform, jakkeslag, knapper, fór – alt velges i TailorStores enkle nettløsning som nå fungerer like bra på mobil som på desktop. Faktisk gjorde jeg det aller meste av valgene på mobil, men tok en siste kikk på resultatet og kjøpte på desktop.
Jeg valgte et blått stoff med ruter, i en ull/lin-blanding. Jeg var egentlig ute etter noe i ren lin for sommeren, og jeg var litt skuffet over utvalget av stoffer. Det var ikke så mye å velge mellom her som på skjortefronten. Men, etter et par bytte av stoff frem og tilbake endte jeg opp med det stoffet jeg begynte med.
Billettlomme
Du kan velge mellom én, to eller tre knapper enkeltspent, eller dobbeltspent. Den dobbeltspente varianten koster ekstra. Naturlig nok ettersom det er mere stoff. Det er fire forskjellige slag å velge mellom, også spisse slag på enkeltspent (a’la Harvey Specter i Suits), enkelt eller dobbelt jakkesplitt og lommer med eller uten klaff. Det er også mulig å bestille billettlomme. Det er en liten ekstra lomme rett over jakkelommen på høyre side. Veldig elegant. Billettlommen var der man i gamle dager hadde togbilletten. Nå kan du kanskje ha en liten mobiltelefon oppi den?
I tillegg til disse detaljene er det selvdagt også mulig å velge kontrastfarger på knapper og sønmer. I motsetning til hva jeg pleier å gjøre med skjortene, styrte jeg unna kontrastfarger her. Til gjengjeld hadde jeg bestemt meg for å ha det litt gøy med fóret. Igjen var jeg litt skuffet over utvalget stoffer. Bortsett fra et par røde stoffer, var det lite spenstige farger på fór. Her var det mye trygt. Noe av det morsomme med å kunne designe sin egen blazer er jo å kunne lage noe helt unikt. Til slutt gikk jeg for en fin mørk (Lindorff)grønn på innsiden.
Med ferdig design var det bare størrelsen som gjensto. Du kan bestille i standardstørrelse, men her får du altså sjansen til å få et plagg tilpasset dine mål. En enkel målguide styrte meg gjennom prosessen, og jeg fikk hjelp av kona til å måle armlengde, rygglengde, bryst-, midje- og setemål. I tillegg ba de om høyde og vekt. Til sammen legger dette grunnlag for størrelsen på jakken.
Med alle tilvalgene kom jakken på under 2000 kroner, noe som ikke er noen upris i det hele tatt. TailorStore lover leveranse i løpet av 4-5 uker og jeg er veldig spent på resultatet. Følg med – i juli blir det “unboxing” av den “skreddersydde” blazeren.
Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!
