På vei hjem fra ferie i sommeren 2017, fløy vi hjem fra Barcelonas El Prat-flyplass. Etter at flyplassen ble pusset opp for noen år siden har Terminal 1 – som blant annet brukes av SAS og Lufthansa – blitt lys og åpen, med gode shoppingmuligheter.
Mens kone og datter kikket på Desigual og Zara, tok jeg meg en tur innom Massimo Duttis butikk på flyplassen, og kom over en veldig spennende skjorte.
Her ses tydelig den løse, piquetaktige veven (foto: Massimo Dutti)
Skjorten så ut som en helt vanlig blå langermet button-down bomullskjorte, til jeg kom nærmere og kikket på veven. Den var tykkere enn en vanlig sommerskjorte, men veven minnet om piquet. Sånn sett fikk den tykkelsen av en piquetskjorte, mens den var like lett og luftig. Selv om det var slim-fit, passet en størrelse L helt fint. Den var heller ikke særlig for lang på ermene.
I butikken på flyplassen hadde de skjorten i en fin kornblå farge – som jeg valgte – og en lys grå variant. I Massimo Duttis europeiske nettbutikk ser jeg den nå bare i lys grå og mørk marine.
Jeg kommer nok ikke til å bruke denne skjorten til dress, men til et par lyse chinos, jeans eller shorts – med oppbrettede ermer – blir den veldig fin. Den er lett og god å ha på, så hvis denne fremdles finnes i din lokale Massimo Dutti-butikk (eller på nettet) er dagens oppfordring å løpe og kjøpe.
Litt sært er det at vaskeanvisninger sier “håndvask 30 grader”, men jeg har vasket den på ullprogram i maskin og det har fungert helt glimrende.
When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.
Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.
Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.
Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.
Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.
Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!
Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!
I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.
Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.
Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.
Etter at jeg skrev saken om det norske skjortemerket Lorang by Zeno i slutten av mai, endte jeg opp med å ikke måtte betale for skjortene jeg bestilte. Tusen takk, Zenostore. Så, her kommer dagens disclaimer: denne saken er skrevet etter at jeg fikk tre skjorter sendt gratis i posten så da er vel dette å regne som et “sponset innlegg”.
På bakgrunn av de to skjortene jeg har testet – Slater non-iron og lys blå Oxford – har jeg skrevet en liten test av Zeno.
Zenostore har et godt og bredt utvalg. Selv om de skriver at de satser på litt konservative norske menn, med fokus på hvite og blå skjorter synes jeg utvalget er bredt og godt. Her er det både modeller, mønstre, farger og snipper å velge mellom. Det eneste jeg savner er skjorter med dobbel mansjett. Jeg har mange mansjettknapper, og liker å bruke mansjettskjorter på jobb. Riktignok har skjortene jeg fikk hull i mansjettene for knapper, men det blir ikke det samme med enkle mansjetter. I det minste burde de ha én formell hvit mansjettskjorte i sortimentet, og Zeno lover at de skal ha mansjettskjorter i sortimentet i løpet av sommeren. Veldig bra!
Nettbutikken er enkel å navigere, beskrivelsene av skjortene er gode og det er bra med bilder. Det jeg kanskje savner er mer informasjon om skjortestoffene, opprinnelsesland, kanskje også mål på skjortene og mer info om Zeno. Det siste er det kanskje bare en klesnerd som meg som savner. Skjortene kommer i posten i løpet av 2-3 dager, og butikken har fri frakt – noe som alltid er et pluss i mine øyne.
Enkel mansjett på Slater-skjoten
Den første av skjortene jeg testet var Slater non-iron. Jeg var selvsagt spent på passformen – det er alltid litt gambling når du kjøper klær på nettet. Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til skjorter som kommer i størrelser som M/L/XL og ikke i 39/40/41 osv. Én centimeter i halsen kan ha ganske mye å si. Siden jeg ikke kjente størrelsene til Zeno bestilte jeg i Large med regulær passform (jeg har ikke en slimfit kropp …. ennå). Skjorten passet overraskende bra! Den var passe i halsen, så jeg tipper den er nærmere 41 enn 42 , og passformen var god. Som vanlig var den litt lang på ermene, men ikke mer enn forventet. Det er en grunn til at jeg vanligvis får sydd mine skjorter etter mål. Mansjettene har to knapper, slik at det går an å bruke dem til å regulere lengden noe, uten at det egentlig hjalp meg så mye.
Fredagens antrekk – skjorte fra Lorang by Zeno, stripet linblazer fra Zara og bomullsvest fra Brooks Brothers.
Stoffet er mykt og det er et veldig fint hundetannsmønster som gir bra liv i skjorten. Hvite knapper sydd på med oransje tråd var også en morsom detalj, men noe som trakk ned her var at det var en noen løse småtråder i sømmene og knapphullene. (det meste falt av i vask, men dette er en liten ting de godt kunne fikse i etterbehandlingen). Imidlertid er knappene er godt festet, og ser ikke ut til å være løse. Dét er jo også det viktigste.
Denne skjorten var strykefri, og holdt seg fin og krøllfri gjennom hele dagen. jeg brukte den først på kontoret med slips til på dagen, og etter at jeg kom hjem beholdt jeg den på. Jeg bare tok av slipset og brettet opp ermene og da fungerte den godt til jeans også på turen til hytta. Denne skjorten fungerer like godt til dress, chinos og jeans – endog til shorts.
Etter at jeg hadde vasket den, gjorde jeg som det sto på siden, og bare hang den opp på en henger rett fra vaskemaskinen. Skjorten selges som “strykefri”, og for de aller fleste er den helt sikkert glatt nok etter vask. Jeg er imidlertid ganske pirkete, og jeg må nok ta en runde med strykejernet før jeg vil bruke den igjen.
Alt i alt var dette en veldig bra skjorte som kan anbefales. Særlig likte jeg det myke stoffet, og mange vil nok sette pris på at den er så godt som strykefri. Det fine hundetannsmønsteret passer godt både til dress og mer uformelle antrekk. Denne kommer jeg til å bruke mye. Jeg har en annen skjorte i hundetannmønster fra før av, men der er “tennene” større noe som gjør den vanskeligere å kombinere med slips.
Lys blå button-down Oxford-skjorte fra Zeno. Legg merke til løse tråder her også
Den andre skjorten jeg testet denne gang var en enkel lys blå button-down Oxford-skjorte. Igjen var størrelsen helt fin, den satt fint i halsen og passformen var god. Lengden på ermene kunne jeg ikke gjøre så mye med, men de var ikke plagsomt lange (som for eksempel Gant sine). Også på denne var det noen løse tråder i sømmene, men her også på knappene uten at det ser ut til at de er i fare for å løsne. Denne hadde litt mer kontrastdetaljer, med oransjerutete stoff i halsen og på innsiden av mansjettene – en fin detalj.
Denne skjorten selges ikke som “strykefri”, men i beskrivelsen skriver Zeno “Denne bomullsskjorte er lettstelt og behandling gjør at skjorten ikke blir krøllete under bruk eller etter vask.” Det var vel sånn halvveis sant. Den holdt seg fin og glatt under bruk, men var like krøllete som andre Oxfordskjorter etter vask og må definitivt ha en runde med strykejernet. Som den andre skjorten holdt passformen og snippene seg like fine etter vask.
En helt grei skjorte til den prisen, og jeg mistenker at dette er en type skjorte som bare blir bedre med tiden. Etter 10-20 vask har jeg en følelse av at denne kommer til å være myk og god og passe slitt og bli en jeans eller chinos-favoritt. Den er egentlig litt for uformell for dress, men åpen i halsen uten slips passer den godt til blazer og chinos eller bare til fritidsbruk.
Lorang by Zeno er ikke helt premium, men til en pris på 899 og fri frakt er det helt ok skjorter. Jeg skulle ønske meg et større utvalg, noen skjorter med doble mansjetter og kanskje hele størrelser, men det er stor sjanse for at jeg kommer tilbake til Zenostore.no igjen.
Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien. Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.
Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales “tirrit”) sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.
Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.
Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!
Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)
Det har blitt 7. desember, og i den syvende luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» har vi kommet til et av de virkelige basisplaggene i mannens garderobe – den lyseblå button-down Oxfordskjorten.
En lys blå Oxford-skjorte fungere like godt med oppbrettede ermer og shorts eller jeans, som til en blå blazer og grå flanellbukser. Selv om button-down skjorter er noe mer uformelle, fungerer det også med en pin-point Oxfords button-down til dress på kontoret. Til de mer formelle anledningene, der du ville brukt mørk dress, ville jeg ikke anbefale en button-down Oxford.
Oxford-vev
Oxford er ikke stoffet, som vanligvis vil være 100% bomull, men typen veving. Oxford-veven minner mest om en flettet kurv, med to tråder i lengden og høyden. Dette er en grovere vev enn for eksempel poplin, noe som er det som gjør skjorten mindre formell.
Det som gir Oxford-skjortene det krakteristiske nesten småprikkede perforerte mønsteret er at veven består av både fargede og ufargede tråder. Oxford-veven finnes i flere varianter, fra den grove som passer best til jeans, til fint vevde Royal Oxford eller Pinpoint Oxford. Disse siste er som oftest veldig myke, samtidig som de er slitesterke og luftige. Ikke rart at Oxfordskjorten er populær om sommeren.
Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)
Hvorfor veven heter Oxford er ikke helt klart, men én av historiene peker på et nå ukjent skotsk veveri som ga stoffene sine navn etter prestisjetunge universiteter som Harvard, Yale, Cambridge og Oxford. Hva som skjedde med de andre stoffene sier historien ingenting om, men jeg har aldri hørt om en Yale skjorte…
Jeg har hatt mange lyseblå button-down Oxfords oppigjennom årene, men i dag har jeg ingen. Jeg har imidlertid fått laget noen lyseblå pinpoint Oxfords med cut-away-krage på TailorStore som jeg bruker til dress. Spørs om ikke det er på tide med en litt grov button-down Oxford til sommeren igjen.
I enhver elegant manns garederobe før det finnes en hvit mansjetsskjorte. En velkledd mann vil sannsynligvis ha mange skjorter i skapet, men minst en av disse bør være en hvit skjorte i bomull med doble mansjetter.
Hvit bomullsskjorte med doble mansjetter fra Stenströms Foto: Care of Carl
Selv bruker jeg mansjettskjorter nesten hver dag, siden jeg er veldig glad i mansjettknapper, men det er bare ved spesielle anledninger jeg tar frem en av de hvite skjortene med dobbel mansjett. Det blir liksom ekstra elegant da. En mørk blå dress, hvit nystrøket mansjettskjorte og et elegant farget slips – da er du klar for julaften, bryllup eller julebord.
Siden du kanskje ikke bruker den hvit mansjettskjorten hver dag, anbefaler jeg å dra på litt og kjøpe en ekstra fin en. Da blir det ekstra høytid å ta den på seg.
Du har sikkert lagt merke til at kneppingen (ja, bare le dere dansker!) på en herreskjorte eller en dressjakke er motsatt av hva den er for damer. Menn har sine knapper på høyre side, og kvinner på venstre side. Hvorfor er det sånn? Teoriene er mange, og jeg tror nok ikke jeg kan komme med det definitive svaret. Det er nok ikke noen som vet, men under presenterer jeg noen av de påståtte forklaringene.
Rustning og våpen Jeg har tidligere omtalt dressen som den moderne manns rustning, og en av teoriene om hvorfor menns dressjakker og skjorter har knappene på høyere side går tilbake til den gang soldatene bar rustning. Ettersom man vendte den venstre siden mot fienden (det var jo helst i venstre hånd man holdt skjoldet), var det naturlig at platene i rustningen overlappet fra venstre til høyre. Slik unngitt ridderen at motstanderens lanse kom mellom platene. På samme måte er dressen i dag, overlappende fra venstre til høyre.
Litt i samme gate er teorien om våpen. Siden de fleste menn dro sverdet med høyre hånd, var det naturlig å ha det hengende på venstre side. Med sverd i hånd, var det også enklere å kneppe opp og igjen klær med venstre hånd om knappene var på høyre side.
Her synes tydelig forskjellen på kneppingen på kvinneskjorte og herreskjorte. Foto: GAP
Tjenestefolk, babyer – og Napoleon? Så hvorfor er kvinners knapper på venstresiden? En av de mest vanlige teoriene er at dette stammer fra victorietaiden, da kvinner hadde påkledersker. Det hadde iallefall de rike kvinnene, og det var gjerne dem som hadde råd til fancy klær med en masse knapper. Siden påklederskene var høyrehendt også, var det mest logisk å ha knappene på kvinnens vesntre side. Som så mye annet gjennom kleshistorien, har de rikes preferanser og vaner spredd seg til resten av befolkningen etter hvert som den industrielle revolusjonen gjorde knapper billigere.
En annen teori, som jeg mener kanskje er noe mer plausibel har med babyer å gjøre. Siden de fleste kvinner er høyrehendte, vil de naturlig nok bære babyen med venstre hånd, slik at hun har høyre arm fri. Med babyen på venstre side, er det naturlig med skjorter og bluser som åpnes fra venstre til høyre, slik at det er lettere å gi babyen en pupp mens mor gjør andre ting med høyre arm.
En tredje teori, eller forklaring, går på at kvinner som red på hest gjorde det sittende sidelengs. Damene ville da ri med høyre side fremover, og med kneppingen på kjole og skjørt på venstre side ble det mindre sjanse for usømmelig flagring med gevantene.
Napolean – med hånden godt innenfor vesten
En annen teori, som jeg personlig ikke legger særlig stor vekt på, er at Napoleon skal ha beodret tekstilfabrikkene i Frankrike til å lage kvinneklær med kneppingen på venstre side. Bakgrunnen skal ha vært at han hadde sett seg lei på at kvinner gjorde narr av keiseren ved å herme etter hans måte å posere på – med høyrehånden innenfor vesten.
Uansett årsak. Menn og kvinners skjorter og jakker er fremdeles kneppet uilkt. Selv i dagens likhetssamfunn.
Det er sommer og sol og tid for litt lettere antrekk og farger. Hvorfor ikke gå all-in i sommer og gå for en Hawaiiskjorte?
Hawaiiskjorter er fargerike, mønstrede, gjerne kortermede skjorter med krage som stammer, som navnet sier, fra Hawaii. Skjortene er skåret rett nedentil, og er ment å brukes utenpå bukser. Skjortene har gjerne brystlomme, der det er gjort stor flid i å passe på at mønsteret på lommen er i flux med mønsteret på skjorten.
Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama
Det er fremdeles en del kontrovers på Hawaii om hvem som faktisk fant opp Hawaiiskjorten, men fakta er at den aller første avisannonsen for Hawaiiskjorter, eller “Aloha Shirts” som de ble markedsført som, sto på trykk i avisene i Honolulu i juni 1935. Og det var den japanske skjortemakeren Musa-Shiya Shoten som sto bak. Utover 1930-tallet dukket det opp utallige versjoner av Aloha-skjorten, særlig hos japanske og kinesiske skjortemakere på Hawaii.
Opprinnelig ble Hawaii-skjortene sydd av samme stoff som japanske hverdagskimonoer, og hadde distinkt japanske mønstere. Ettersom skjortene ble mer og mer populære, begynte de også å få mer polynesiske motiver som palmer, kanoer, bølger, ananas og andre distiktivt “island motifs”.
Trapper og Hawkeye fra TV-serien MASH som utspiller seg i Korea på 1950-tallet, i Hawaii-skjorter og stråhatt – ikke helt i henhold til uniformsreglementet skulle man tro
Selv om Aloha-skjortene først ble laget for det lokale markedet, ble de raskt populære blant amerikanske militære på øyene, både de som var stasjonert på Hawaii og de som ble sendt til øyene for å hvile ut etter andre verdenskrig og Korea-krigen. Soldatene tok skjortene med seg hjem til fastlandet der de ble populære minner.
Tom Selleck som Magnum PI i serien med samme navn på 1980-tallet – iført hans signaturplagg Hawaiiskjorten
Med masseturismen på 1950/60-tallet, økte også interessen for skjortene som ble en standard souvenir for turistene fra fastlandet tok med seg hjem, og kunne tenke tilbake på lange hvite strender, blått hav og romantiske kvelder. Hawaiiskjorten ble en del av etterkrigstidens populærkultur, og ble brukt av så vel legene i MASH som av Elvis Presley på coveret av platen “Blue Hawaii” i 1956.
Som sagt skal Hawaii-skjorten henge utenpå buksen, og det er ikke vanlig å bruke jakke utenpå, eller slips. Blant forretningsfolk og statsansatte på Hawaii, har Hawaiiskjorten helt siden slutten av 1940-tallet vært ansett som vel så formell som skjorte, slips og dressjakke – en combo som ikke er særlig praktisk i tropisk varme. Det er derfor ikke uvanlig, selv i dag å møte opp i relativt formelle situasjoner i Hawaiiskjorte og pene bukser. Hawaiiskjortene som brukes i formelle situasjoner er ofte noe mer nedtonet, og ikke de mest skrikende fargene og mønstrene.
Noe nedtonet Hawaii-skjorte fra Tommy Bahama
Jeg tror ikke jeg ville gått for Hawaiiskjorte på kontoret her i Norge, men til et par lyse linbukser eller shorts nå i sommerferien, eller en deilig sommerkveld, er en Hawaiiskjorte et veldig godt valg. Selv er jeg veldig glad i min Hawaiiskjorte med flymotiv – men den får jeg bare lov av kona (og barna) å gå med når jeg er sammen med “folk jeg kjenner veldig godt”.
Jeg håper på en renessanse for Hawaiiskjorten – det er ikke lengre tilbake enn i 2012 da Hawaiiskjorten ble hedret med en serie frimerker av det amerikanske postverket. Aloha, og god sommer!
Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.
Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.
Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.
Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.
Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.
Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste – av alle skjortesnipper. Kalles også “Business”. Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte “konvertible” – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.
Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg
Turnbull & Assers “James Bond Dr. No shirt”
Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt “The James Bond Dr No shirt“. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.
Stoff
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt “tårta på tårta”.
I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.
I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.
Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket “white-collar” brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for “blue-collar”-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.
Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper – slik at de fremdeles var “white collar”. Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.
Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.
Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!
Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.
Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt “sexylubben”, slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 – skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.
Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.
Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.
Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave:
Skjorten med snipper som festes til skjorten med små knapper i tuppen av snippene kalles “button-down”-skjorter.
Button-down-skjorten skal ha sitt opphav fra en polokamp. John E. Brook, barnebarnet til en av grunnleggerne av det amerikanske kleskonsernet Brooks Brothes skal ha vært på en polokamp i England i 1896. Der la han merke til at rytterne hadde festet skjortesnipene sine med små knapper, slik at de ikke skulle flagre i vinden og forstyrre dem når de spilte.
Det argentinske polo-landslaget til OL i Paris i 1924 – helt uten skjortesnipper! Foto: Wikipedia Commons
Unge Brooks synes dette virket som en smart løsning, og dro sporenstreks hjem til New York, der han fikk sydd de aller første butt-down-skjortene. Et plagg som med årene skulle bli selve symbolet på Brooks Brothers.
Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren
Button-down-skjorter anses som mindre formelle enn andre skjorter, og særlig i England anses det ikke som korrekt å bruke botton-downs med dress på jobb. Til flanellskjorter og fritidsskjorter er button-down imidlertid selvskreven. Om vi befinner oss på hesteryggen eller ikke. Til Den smale åpningen kan det være vanskelig å bruke slips, og personlig unngår jeg å bruke slips til button-down-skjorter. Det er sjelden det ser pent ut.
Button-down-skjorten er allikevel et av mannens basisplagg. Enhver man burde ha minst én lyseblå og én hvit Oxford-vevet button-down-skjorte. Den passer like godt til dress (uten slips), som til jeans eller chinos. En lyseblå Oxford, button-down med oppbrettede ermer og åpen hals er dessuten flott til shorts om sommeren også. Det fine med denne skjorten er at den bare blir bedre med årene. Gakk hen og kjøp en god en, for eksempel en klassisk fra Brooks Brothers eller Ralph Lauren – og du kan bruke den i årevis.
