Denimskjorte

Denimskjorte

En av de fineste julegavene jeg fikk i år var en denimskjorte fra Polo Ralph Lauren av min kone. Da jeg åpnet den sa min gamle mor “Har du fått olaskjorte?” Men, olaskjorte og denimskjorte er ikke det samme. Alle olaskjorter er denimskjorter, men ikke alle denimskjorter er olaskjorter.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
(foto: Care of Carl)

Denim er en type stoff der varpen, trådene som løper i lengderetningen, er blå mens den andre er hvit. Dette skaper en twillvevning med diagonale striper, som er blå på utsiden og lys på innsiden.

Denim ble først produsert i den franske byen Nimes under navnet “serge de Nîmes” som betyr noe sånt som “sterkt stoff fra Nîmes”. Opprinnelig ble stoffet laget av ull og silke fra 1600-tallet, men fra 1800-tallet ble ull og silke erstattet med billigere bomull fra Asia og Afrika.

Denimstoff under mikroskopet

Jeg tror dette er min aller første denimskjorte. Og jeg tror nettopp moderns kommentar om “olaskjorte” er det som har stanset meg tidligere. Den tradisjonelle “cowboyskjorten” i grovt denimstoff, med trykknapper og to brystlommer har aldri vært noe for meg. Det blir litt for mye country & western. Denimskjorten jeg fikk til jul var en button-down denimskjorte fra Polo Ralph Lauren, som er mørk indigo og veldig, veldig myk. Den ble raskt en favoritt!

“Cowboyskjorte” fra Morris
Foto: Care of Carl

Det finnes mange forskjellige typer skjorter i denim i dag, alt fra den røffe cowboyskjorten til smokingskjorter . Eton har for eksempel et veldig godt utvalg i forskjellige typer. Det store spennet i typen skjorter, gjør at denimskjorten er enklere å bruke. Cowboytypen er ikke noe for meg personlig (selv om min far forteller meg at jeg hadde minst en da jeg var liten), mens en tynnere med tradisjonell skjorte i denimstoff, som en button-down eller endog en cut-awaysnipp er enkelte å kombinere med mer formelle plagg.

Kombinasjoner
Denimskjorten kan brukes til mye. Sammen med et par lyse chinos om sommeren, eller et par cordbukser om vinteren passer denimskjorten hele året. Personlig ønsker jeg en størst mulig kontrast mellom denimskjorten og resten av antrekket.

Jeg har også sett folk kombinere denimskjorten med olabukser, men å kjøre “double denim” er en vanskelig øvelse. Det blir fort “Canadian tuxedo”, som for eksempel de legendariske topp-til-tå deminantrekkene til Britney Spears og Justin Timberlake under American Music Awards i 2001. Det beste rådet her er å gå for kontrast, for eksempel en mørk denimskjorte til et par lysere jeans eller omvendt. Kombinerer du de to denimplaggene med et tredje plagg i et annet stoff, trekker du øyet til kontrasten, og du blir mindre Justin Timberlake og mer Ralph Lauren. Lauren er en mann som virkelig klarer å bære double-denim og se smashing ut.

Ralph Lauren i lys denimskjorte med mørkere jeans, fra en av hans egne reklamekampanjer. Kombinasjonen med boblevesten gjør deniminnholdet i antrekket mindre overveldende. 
(foto: Ralph Lauren)

Denimskjorten kan også være med på å kle ned et antrekk. Den uformelle denimskjorten kan fint kombineres med en tweedjakke, cordjakke eller annen semiformell jakke. Jeg ville nok ikke ha brukt en denimskjorte til en mer formell dress i glattere stoff, selv om både Eton, Suitsupply og Brunello Cucinelli har lansert smokingskjorter i denimstoff. Ekstra virkningsfullt blir det om du kombinerer denimskjorten med en jakke med et mønster som plukker opp det blå i skjorten. Det er ikke så lett å se det på bildet under, men jakken fra St. James har en liten blå stripe i rutene som passer perfekt til denimskjorten min.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren under jakke fra St. James Oslo
Denimskjorten plukker opp den blågrønne stripen i stoffet fra Fox Brothers

Jeg synes selv jeg ser ganske kul ut i denimskjorte, men ikke i nærheten av like kul som Joe Biden….

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Made-to-Measure fra St. James

Made-to-Measure fra St. James

I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.

AJ viser frem stoffprøver

AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.

Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.

AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.

Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.

Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.

Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer

Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.

St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)

I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ  er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.

Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen

Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!

Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.

Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.

 

Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi