Nordmenn elsker jo å gå på tur, men hva skal man ha på seg på tur? De fleste bruker nok en eller annen teknisk variant fra typ Norrøna eller Bergans, men jeg har alltid synes de er utrolig stygge. Laget i polyester er de også. Nå har jeg endelig funnet en turbukse som ser bra ut.
I 2021 lanserte det engelske luksusmerket N. Peal et par elegante combat pants i 100 prosent bomull, basert på buksen som James Bond bruker i den siste filmen No Time To Die.
N. Peals James Bond combat-busker Foto: N. Peal
N. Peal utviklet buksene i samarbeid med kostymedesigneren for No Time to DieSuttirat Anne Larlarb, basert på det britiske forsvarets stridsuniform. Buksene bruker Daniel Craig som James Bond i sluttscenene på Safins øy.
Jeg har lenge siklet på disse etter at de kom i nettbutikken til N. Peal, men jeg var veldig usikker på størrelse og passform, så jeg turte ikke kjøpe dem på nett. Da jeg var i London i høst tok jeg turen innom N. Peals butikk i Burlington Arcade. Der kunne jeg endelig prøve, og jeg testet både L og XL. Jeg bruker vanligvis 34 tommers bukser, og L var den beste størrelsen både med tanke på lengde og passform. Det er stropper i sidene så det er mulig å ta buksen inn i livet også om den er litt stor. Med selene sitter buksen uansett godt på plass.
Jeg kjøpte bukseselene, men droppet resten av antrekket. Den blå kasjmirgenseren, som er inspirert av en tilsvarende ullgenser fra Royal Navy (og minner litt om “NATO-genseren” vi i Luftforsvaret hadde på 1990-tallet) er fin, men jeg klarer ikke helt å forsvare innkjøpet av en genser som jeg aldri ville brukt i noen annen sammenheng enn på tur. Dessuten har jeg ikke kjøpt buksen for å se ut som Daniel Craig (det skal i tilfelle mer enn noen plagg fra N. Peal for å få dét til), men fordi den faktisk er noe så sjeldent som en stilig turbukse.
N. Peals James Bond-bukser og fjellstøvler i lyngen
Jeg kommer nok til å bruke dem på tur i fjellet, med et par fjellstøvler og muligens en Barbour-jakke eller en dunjakke. Alt etter været.
På fjellet med James Bond-buksene, vokset jakke fra Barbour og egendesignet cap fra Hatstore
Jeg abonnerer på ganske mange nyhetsbrev fra forskjellige merker. Både av profesjonell interesse og helt personlig. Og det er ganske tydelig at selv det gode gamle nyhetsbrevet på epost fungerer. Det selger som bare rakkern! Etter at jeg kjøpte en pop-overskjorte på SuitSupply i fjor, får jeg nå jevnlig deres reklame-eposter med nye produkter. SuitSupply har veldig gode nyhetsbrev. De kommer ikke oftere enn at de er interessante å åpne når de kommer, og det er gode bilder og fine plagg. Dette er nyhetsbrev jeg alltid åpner og kikker på.
I høst hadde de flere ganger en flott dobbeltspentdress i flaskegrønn kordfløyel med i nyhetsbrevet, som jeg kikket på flere ganger. Off-the-rack ligger denne på 4700 kroner, og er sydd i 100% bomullscord fra italienske Pontoglio. Den har utenpåsydde lommer, halv-canvas konstruksjon, myke skuldre og 6-2-knepping med grå metallknapper.
SuitSupplys Havana dobbeltspente dress i mørk grønn cord Foto: SuitSupply
Den er laget i modellen som heter Havana. Det vekket min interesse siden jeg i våres kjøpte en dobbeltspent, lys dress i ull/silke/lin i samme modell. Å kjøpe dresser på nett – uprøvd – er alltid forbundet med en del risiko. Men, siden jeg tok sjansen i våres vet jeg at Havana-modellen i 54 passer meg bra. Jeg måtte riktignok innom skredderen i Asker å legge opp buksene og ermene (og justere knappene slik at jeg fikk litt mer rom til å puste – og spise), men det var relativt små justeringer. Så jeg bestemte meg for å ta sjansen på å kjøpe denne også. Jeg likte ikke de grå metallknappene – som da dressjakken mer inntrykk av å være en blazer – men de kunne jeg bytte samtidig som jeg fikk lagt opp bukseben og ermer.
De grå metallknappene både på ermene og fronten ga jakken et mer blazer- enn dresspreg. Foto: SuitSupply
Dessverre hadde jeg ventet for lenge, så da jeg skulle bestille min var det utsolgt for min størrelse! Kjipt! Men, SuitSupply har en “Customize”-tjeneste, der du kan ta en standardmodell fra deres sortiment og få den spesialsydd etter dine ønsker. Det legger noen tusenlapper til på off-the-rack-prisen, alt etter hvilke tillegg du ønsker.
Det første jeg gjorde var å bytte ut metallknappene med mer diskret brune knapper. Jeg er heller ikke noen fan av påsydde lommer – patchpockets – så jeg endret disse til mer standard lommer med klaffer, og la til en billettlomme i tillegg. Originalen var uten padding i skuldrene, men jeg ville ha litt mer struktur i min, og mens originalen er helt uforet, valgte jeg mørkerødt for i min. Litt moro må man jo ha også.
Min spesialtilpassede Havana-jakke
Buksene var mer eller mindre standard, med side-adjusters, 4 cm oppbrett og ett legg. I tillegg fikk jeg sydd inn knapper til bukseseler. Det er ikke sikkert jeg bruker bukseseler til denne, men det er greit å få det sydd inn med en gang, så slipper jeg å eventuelt måtte legge det til senere.
Side-adjusters Foto: SuitSupply
Det er mulig å legge inn nøyaktige mål – om du har det – og få plagget sydd etter disse, men du kan også velge standardstørrelser. Siden jeg visste at 54 passet godt, og jeg ikke ville ta sjansen på å få sydd buksene eller jakkene for korte, gikk jeg for standardstørrelser. Jeg må nok uansett innom skredderen. SuitSupply lover leveranse hjem på døren i løpet av 2-3 uker etter bestilling.
Dette er en spennende dress som jeg kan bruke både på jobb og til fest utover høsten og vinteren. At den er dobbeltspent og mørk gir den formalitet, men cordfløyelen drar formaliteten noe ned. Denne kan kombineres med flere skjorter og slips. Modellen til SuitSupply bruker en hoodie under, men jeg tror neppe jeg tester nettopp den kombinasjonen. En tynn høyhalset genser kan imidlertid bli veldig stilig. Jeg vil nok bruke brune sko til denne, og det kan både være Oxfords eller Derbys, men også støvler, Chelseaboots eller chukkas – alt etter hvor formelt jeg vil at antrekket skal være. Jeg kjenner at jeg gleder meg til DHL kommer på døren med denne om ikke så altfor lenge.
Sist uke døde CNNs legendariske talkshow-vert Larry King, 87 år gammel. Jeg kan ikke huske å ha sett Larry King uten bukseseler.
Larry King speaks during Larry King Live: Disaster in the Gulf Telethon held at CNN LA on June 21, 2010 in Los Angeles, California. 20096_003_0097.JPG
Larry King sier i et intervju at han begynte med bukseseler etter at han hadde hatt en hjerteoperasjon og gått mye ned i vekt. Bukseselelooken ble positivt tatt imot av seerne, så King fortsatte å bruke bukseseler. Etterhvert ble bukseseler, slips og skjorte med oppbrettede ermer selve symbolet på Larry King.
Bukseseler i en eller annen form har eksistert i mer enn 300 år, men moderne bukseseler ble lansert av britiske Albert Thurston på 1820-tallet. På 1800-tallet brukte nesten alle menn bukseseler. Datidens høye bukseliv gjorde at belter var mindre praktisk. Amerikaneren Samuel Clemens (bedre kjent under sitt forfatternavn Mark Twain) tok i 1871 patent på sine bukseseler under navnet “Adjustable and Detachable Straps for Garments” (ADSG).
Klassiske bukseseler fra britiske Albert Thurston. Produsert i England av elastiske bånd, mønstret med diskré prikker, detaljer i farget, vegetabilsk garvet skinn. Foto: Care of Carl
Bukseselene ble lenge sett på som en del av undertøyet, som det var ansett upassende å vise. Så lenge det var vanlig for menn å bruke vest var det ikke noe problem – da var selene skjult under vesten. Da vesten mistet popularitet, og det ikke lenger var upassende for en mann å vise seg i skjorteermene, byttet mange menn ut bukseseler med belte på 1930-tallet. Mange menn hadde også blitt vant til å bruke belte til uniformen under første verdenskrig, og fant beltet mer praktisk. Ifølge en undersøkelse i Life Magazine fra 1938, brukte 60 prosent av amerikanske menn belte.
Bukseseler kommer med både klyper og hemper til å feste i knapper i bukselinningen. Fordelen med klypene er at de selvsagt kan festes til alle typer bukser, men skal du først bruke bukseseler synes jeg du skal gå all-in og bruke feste med knapp. Ikke bare ser det bedre ut, men klypene sitter ikke like godt som knapper samtidig som de sliter på bukselinningen din.
Bukseseler fra Albert Thurston med utskiftbare fester. Mange bukseseler kommer med både klyper og hemper, der du kan velge å ta av den typen du ikke vil bruke.
Så godt som alle ready-to-wear-bukser kommer i dag med beltehemper. Åttitallsklassikeren Wall Street ga bukseselene en boost. Hvem ville ikke se like kul ut som Gordon Gekko? Mens Gordon Gekko og hans fans (meg inkludert) gikk for de bred bukseselene med hemper, var de smale bukseselene med klyper mer populære hos andre subgrupper som Mods, pønkere og skinheads på 1970- og 80-tallet.
Michael Douglas som ur-kapitalisten Gordon Gekko i Wall Street fra 1987.
Bukseseler kommer i flere stoff. Jeg har sett dem både i tweed, silke, bomull og ull eller i elastisk materiale. Ofte er den ene remmen som går nedover ryggen uansett i elastisk materiale.
Bukseseler i tweed, med ryggrem av elastisk materiale, fra Albert Thurston Foto: Care of Carl
Bruker du smoking eller kjole og hvitt har du ikke noe valg – skikkelige smokingbukser har ikke beltehemper, så da er du nødt til å bruke bukseseler. Både sorte og hvite bukseseler fungerer til smoking, men jeg vil nok gjøre som James Bond og gå for hvite.
Daniel Craig som James Bond i Casino Royale med hvite bukseseler, fra Albert Thurston, til smoking. Legg merke til at hempene er hvite, sannsynligvis i elastisk vev og ikke skinn.
Bukseselene festes med knapper som sys fast til innsiden av bukselinningen. De færreste bukser kommer i dag med seleknapper ferdig innsydd, men det kan du be butikken om å få skredderen til å gjøre samtidig som de eventuelt gjør andre endringer på buksene. Alternativt kan du stikke innom en skredder og få sydd dem inn. Det er en enkel operasjon som ikke koster all verden, men det er mulig du må ha med deg knapper. Du trenger til sammen seks knapper som er 1- 1 1/2 cm i diameter. De fleste skreddere vet akkurat hvor de skal sette inn seleknappene, og vet de ikke det er det kanskje på tide å bytte skredder.
Noen velger også å få skredderen til å fjerne beltehempene for å få en renere bukselinning, men det er greit å ha fleksibiliteten til å bytte mellom bukseseler og belte.
Mens jeg på 90tallet hadde seleknapper på alle dressbuksene mine, bruker jeg nå mer belte enn seler. Jeg har fått sydd på seleknapper på et par av de skreddersydde dressene mine med side-adjusters som ikke har beltehemper. Fordelen med bukseseler er at buksen holder seg oppe, og den henger bedre og rettere. Særlig om du velger bukser med høyere liv, vil seler både fungere bedre og se bedre ut enn belte. Spesielt om du har litt mage.
På noen bukseseler er hempene i elastisk vev i samme farge som resten av selene, men det vanligste er hemper i skinn. Og da kommer selvsagt spørsmålet – skal selehempene matche skoene på samme måte som beltet skal matche skoene? Tja, det gir jo antrekket en liten ekstra piff om du matcher alt skinn – og da tenker jeg både på sko, selehemper, klokkebånd og andre skinndetaljer. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye. Om du beholder jakken på, er det uansett ikke mye andre ser av selene dine.
Det aller viktigste når det gjelder å bruke bukseseler er å aldri, aldri, aldri bruke både bukseseler og belte!
At vi menn (iallefall noen av oss) går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv!
Under 30-årskrigene (1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7-åring begynte å bruke “cravates” ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet “cravat” på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av “croat” som er det franske ordet for kroat.
Ludvig XIV
De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.
Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen
Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.
På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.
Langsdorf-slipset
I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk én bred og en smal del, og spiss i begge ender. Slipset “spratt” liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.
Jesse Langsdorf
Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.
Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.
Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, han ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.
Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.
Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)
James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i “Live and Let Die” fra 1973
På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. Jeg grøsser når jeg tenker på det…
Michael Douglas som Gordon Gekko i “Wall Street” fra 1987
I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika “great again”, han skal gjøre slipsene brede igjen?
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater
Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.
Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.
Jeg kjøpte bukseselene, men droppet resten av antrekket. Den blå kasjmirgenseren, som er inspirert av en tilsvarende ullgenser fra Royal Navy (og minner litt om “NATO-genseren” vi i Luftforsvaret hadde på 1990-tallet) er fin, men jeg klarer ikke helt å forsvare innkjøpet av en genser som jeg aldri ville brukt i noen annen sammenheng enn på tur. Dessuten har jeg ikke kjøpt buksen for å se ut som Daniel Craig (det skal i tilfelle mer enn noen plagg fra N. Peal for å få dét til), men fordi den faktisk er noe så sjeldent som en stilig turbukse.
