Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Safarijakken

Safarijakken

Litt overraskende har den klassiske safarijakken kommet tilbake i 2018 og 2019, flere merker har nå laget sine versjoner og safarijakker ses stadig oftere på velkledde menn – først og fremst i byen og ikke på savannanen. 

En safarijakke er en lett sommerjakke, gjerne i lin eller bomull med fire lommer i fronten. Den kan være så lett at den nesten er som en overskjorte, og det finnes også utgaver med korte ermer.

Safarijakken kan minne om feltjakken, men er lettere og uforet og i lettere stoffer, og den har selvsagt ikke hette som er ganske vanlig på feltjakke.

Klassisk safarijakke med belte

Safarijakkens historie
Som så mye annet, stammer safarijakker fra militære uniformer. Nærmere bestemt uniformene den britiske hæren brukte under Boerkrigen i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet.

Den britiske hæren fant fort ut at deres tradisjonelle uniformer, laget i varm ull og med knallrøde jakker ikke var særlig praktiske når de sloss mot boernes geriljataktikker. Resultatet ble en lett, kakhifarget jakke med nok lommer for ammunisjon, kart og annet som trengtes på turen, epåletter på skulderen og et belte i livet. Det var et praktisk plagg for moderne krigføring, og fargen gjorde soldatene mindre synlige i bushen.

Britiske offiserer fra boerkrigen, i safarijakker

Senere brukte både britiske og tyske styrker en versjon av safarijakken i Afrika under andre verdenskrig.

På 1930-tallet, da det ble populært å dra på safari i Afrika – både for å se på og jakte på de store dyrene – dukket safarijakken opp igjen som friluftsplagg.  Alt det som gjorde safarijakke populær hos militære, som den kamuflerende fargen og alle de praktiske lommene, like viktig for storviltjegere i Afrika. Turistutgaven fjernet seg litt fra sin militære stamfar med å fjerne epålettene og bytte ut det stive lærbeltet med et mykere belte i samme stoff som jakken. Etterhvert som safari begynte å handle mer om å se på dyr enn å skyte dem, ble ammunisjonen i lommene byttet ut med film og kikkert.

En av de tidlige brukerne av safarijakker (på nettopp safari!) var Ernest Hemmingway, som fikk sydd sine safarijakker hos Abecrombie & Fitch – den gang A&F lagde sportsklær og jaktutstyr og ikke college-inspirert frat-wear, men det er en annen historie.

Ernest Hemmingway og kona Mary på safari i Afrika en gang på 1950-tallet 

Filmstjerne
Safarijakken har gjort utallige opptredener i filmer gjennom tidene. Clark Gable brukte safarijakke i filmer som The Road to Zanzibar (1941), Mogambo (1953), Safari(1956), og Hatari! (1962), Roger More som James Bond brukte safarijakke i blant annet The Man With The Golden Gun, Moonraker og Octopussy, Gene Hackman i Under Fire (1983), Clint Eastwood brukte den i White Hunter Black Heart (1990) og Brad Pitt brukte en lyseblå safarijakke i lin i Allied (2016) for å nevne noen.

Clark Gable i safarijakke i “Mogambo” fra 1953, flankert av Ava Gardner og Grace Kelly

Brad Pitt som Max Vatan i “Allied” fra 2016. Safarijakken er i klassisk snitt i lin. 

Under Vietnamkrigen ble safarijakker – med alle sine lommer og en lett militær look, særlig i kombinasjonen med matchende bukser – populær blande krigsreporterne. Vietnamesiske skreddere sydde lassevis med “CBS jackets” til tilreisende journalister og fotografer.

Fra bushen til catwalken
Den var Yves Saint Laurent som først transformerte safarijakker fra praktisk plagg på safari eller i krigssoner, til moteplagg i byen. I 1967 laget han en safarijakke til et runway-show, og i 1968 dukket safarijakker opp som en del av hans Saharienne-kolleksjon. YSLs versjon for damer, kan minne litt om en kort trenchcoat.

Orlebar Browns James Bond safarijakke inspirert av den Roger Moore brukte i The Man with the Golden Gun, fra deres James Bond-kolleksjon) Foto: Orlebar Brown

Etter å ha vært ute av motebilder for menn, men ikke for kvinner, en god stund har safarijakken kommet tilbake for fullt de siste årene. Safarijakker finnes i alle prisklasser og i forskjellige stoffer og farger. De mest vanlige er nok khaki i lin eller bomull, men både Private White VC og andre lager flotte safarijakker i mørkeblå. Private White VC og Ralph Lauren har også laget noen safarijakker i mykt brunt semsket skinn, som iallefall egner seg bedre på Bond Street enn i bushen.

Safarijakke i khakigrønn lin fra Gran Sasso (foto: Care of Carl) 

Hvordan bruke safarijakken
Det er fort gjort å gå seg litt vill (pun intended) med safarijakken og gå over i utkledd i stedet for oppkledd. Ikke fall for fristelsen til å kombinere med cargobukser, desertboots og tropehjelm – da ser du mer ut som store hvite jeger enn en velkledd mann.

Ralph Lauren Purple Label kommer med denne safarijakken i lin til sin sommerkolleksjon i 2020. Foto: Ralph Lauren

Kombinert med jeans eller andre bukser i kontrast blir det stilig. Alt etter anledningen, og temperaturen kan du kombinere med enten skjorte eller en enkel hvit t-skjorte under. Noen safarijakker, som for eksempel denne fra Morris Heritage, er nesten som et alternativ til blazeren, og kan fint brukes med slips til. Yves Saint Laurent bruke selv cravat! Andre versjoner er mer som overskjorter, og passer best med t-skjorte under, og til og med med oppbrettede ermer.

Kombinasjonsmulighetene er mange, og safarijakker er et elegant og anvendelig plagg med en interessant historie. Jeg tror vi kommer til å se mer av den, både i high-end og low-end. Da Ralph Lauren Purple Label nylig viste frem sin sommerkolleksjon for 2020, var safarijakken med. Jeg tror det bare er å skaffe seg en først som sist.

Blashford safarijakke fra Orlebar Brown i bomull og lin. Denne har ikke belte, men drawstring i livet. (foto: Orlebar Brown)

Etter å ha sett på flere forskjellige utgaver av safarijakker (og innsett at jeg ikke har budsjett til den semskede skinnsafarijakken fra Private White VC), endte jeg opp med Orlebar Browns Blashford safarijakke i lin og bomull. Den er veldig lett og myk, og kommer til å bli en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg har faktisk ikke hatt noe mellom blazer og hettejakke for sommeren, så denne fyller et tomrom i garderoben. Den blir helt sikkert også med når jeg skal på safari til Sør-Afrika i sommer – men den blir ikke matchet med cargoshorts og tropehjelm (men kanskje et par sjiraffmønstrede Converse…)

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika