Min kjære kone har i perioder truet med å sette sånne klyper som barna har på vottene sine i barnehagen på hanskene mine. Det synes jeg er litt i overkant. Bare fordi jeg har det med å miste et par hansker i sesongen. Jeg har det med å legge dem igjen i et togsete, på et fly eller på et biltak… Sånt skjer. Men jeg synes det er å gå litt langt å sette klyper på hansker og frakken. For en mann langt oppi 40årene.
Votteklyper fra Polarn og PyretMen, det kunne jo spart meg for noen penger. For i vinter klarte jeg å miste den ene av mine flotte (og dyre) peccaryhansker fra Hanske-Hallén. Det var jo klart surp, særlig når jeg visste at jeg måtte ha mistet den på et ganske kort strekke mellom kontoret og bussholdeplassen. Flere dagers leting ga ingen resultater, og etter noen uker hadde jeg nesten gitt opp.
Rett før jeg kastet den gjenværende hansken, dukket den savnede hansken opp. Da hadde den ligget utendørs, utenfor kontoret i mange uker. Men, peccaryhansker overlever det meste. Så alt den ene hansken trengte var litt pleie, så regnet jeg med at den skulle bli god som ny. Mer eller mindre.
Først sjekket jeg alle fingrene for “fremmedlegemer”. Det var ingen. Så hang jeg begge hanskene opp i mitt LG Styler dampskap, for å rengjøre dem. Jeg tok begge, slik at de skulle bli likt utsatt for dampen.
Det neste trikset hadde jeg lært av Terese Hallén hos Hanske-Hallén, nemlig Chamberlain’s Leather Milk. Dette er et vidundermiddel som fresher opp hansker og andre lærvarer.
Jeg klinte godt med Leather Milk på hanskene og gne det godt utover, omtrent som om jeg skulle ha smurt inn hendene med håndkrem. Dette gjorde også at fargen på de to hanskene ble lik. Den ene hadde jo blitt litt mørkere enn den andre etter noen uker utendørs.
Etter å ha smurt begge hanskene godt inn med lærkremen – i alle krinker og kroker var det hare å henge dem litt til tørk og så var de klare. Nesten så gode som nye. Peccaryhansker får jo en veldig fin patina etterhvert. Nå kan jeg bruke begge to igjen. Fremdeles uten votteklyper.
