Lue fra Sätila (sponset)

Lue fra Sätila (sponset)

Polarvinteren har senket seg over landet, og da er det fint med en varm lue på hodet. Særlig om man som meg ikke har noe hår på toppen er det fint å ha noe som varmer skallen. Denne enkle luen fra Sätila er både varm og elegant. 

Luen, som jeg plukket opp hos min favorittbutikk Menswear på Tjuvholmen, er laget av svenske Sätila. Dette er et selskap med en lang historie. Helt siden 1896 har denne lille vest-svenske produsenten levert strikkevarer. På 1940-tallet begynte de å produsere strikkeluer, og på 1980-tallet produserte de mer enn én million strikkeluer i året.

Olivengrønn strikkelue fra svenske Sätila

Denne har fått modellnavnet S.F. og er laget av en 50/50-blanding av merinoull og akryl. Jeg har allerede testen den i noen dager, og den holder knollen varm – selv i -10. Den mye merinoullen gjør at den ikke klør, og med litt akryl i holder den passformen og kan maskinvaskes på 40 grader. Selv for en som er så tjukk i huet som meg (størrelse 60 i hatt!), passer denne godt uten å bli for stram. Den går godt nedenfor ørene og holder dem varme også – og den er ikke tykkere enn at det går fint å ha headset utenpå for å høre siste episode av podcasten From Tailors With Love.

Vil du holde varmen på hodet selv? Da kan du enten stikke innom en av Menswears butikker på Tjuvholmen, Lysaker Torg, Bogstadveien eller Trondheim, eller bestill den i nettbutikken. Den koster 395 kroner, og finnes – i tillegg til den olivengrønne jeg har – i marineblå, lys grå og rød.

Stilig synlig med Smart in the dark (sponset)

Stilig synlig med Smart in the dark (sponset)


Nylig fikk jeg tilsendt noen fine refleksartikler fra svenske Smart in the dark som jeg har testet. For å ta konklusjonen først er de både stilige – og du er godt synlig. 

I vinterhalvåret er det mørk i Skandinavia – ofte veldig mørkt – og det kan være vanskelig for bilister å se deg som er fortgjenger i mørket. Du har noe sånt som 85 prosent større sjanse for å bli sett i trafikken om du har refleks på deg. Både som fotgjenger, og som bilist, setter jeg iallefall stor pris på refleksen. Det skjer helt sikkert et par ganger hver vinter at jeg skremmes av fotgjengere som plutselig dukker opp – helt usynlige som de har vært uten refleks. Det er som min gamle kommunikasjonskunde Codan sier –  en billig forsikring.

De er kanskje effektive, men med eller uten reklame – og uansett farge – de er stygge

Problemet er at det er kjipt med refleks. Det er synd å si det, men det er ikke særlig stilig med sånne harde plastreflesker som henger ut av lommen. Dessuten blir det garantert krøll med snoren, som hekter seg i bilnøkler og annet du legger i lommen. For ikke å snakke om refleskvester!

Heldigvis finnes det alternativer!

Svenske Smart in the dark lager smarte og stilige produkter med refleks – som gjør deg godt synlig i høst- og vintermørket. I deres nettbutikk selger de blant annet luer, belter, vesker og armbind med refleks.

Refleksarbindet med mønsteret “Norrsken”. Fungerer også veldig bra på benet

Refleksproduktene har Smart in the dark utviklet i samarbeid med Nordiska Designkontoret i Borås og varemerkebyrået Gappio. De finnes i flere forskjellige designs, men felles for alle er at de er laget av 3Ms reflekterende materiale og kan vaskes. De er også enkle å bruke, og de virker! du blir godt synlig med disse.

Som en prøve fikk jeg tilsendt to typer armbild og to luer. Armbindene fungerer vel så godt som tradisjonelle reflekser (som jeg ikke er fan av). Refleksarbindet i mønsteret “Norrsken” kommer med borrelås, så det enkelt kan justeres rundt armen. Eller, som jeg fant ut – rundt leggen! Det er perfekt når jeg er ute og går tur med hunden.

Armbindet som egentlig er supert rundt benet

Jeg fikk også to luer. En tynn bomullslue, og én litt tykkere med fleecefôr. Disse er fine å slenge på seg man skal ut på kveldstur. For min egen del tror jeg nok at disse blir brukt mest på løpetur. Nå om vinteren løper jeg mye i mørket, og da er det spesielt viktig å være godt synlig. Et pluss da at produktene fra Smart in the dark kan maskinvaskes. De lover dessuten at refleksene skal kunne holde i mange og og at de ikke kommer til å løsne fra plaggene. Dette har dessverre vært min erfaring med for eksempel løpejakker fra Nike og andre merkevarer med refleksdetaljer – etter noen vask løsner limet og de faller av. Så langt holder Smart in the dark hva de lover!

Svett – men godt synlig – etter løpetur i mørket.

Jeg synes produktene til Smart in the dark er nettopp det – smarte! Dessuten er de nekle å bruke, ser bra ut og kan redde deg i høstmørket. Jeg synes heller ikke prisene er nå å si på. Nå fikk jeg disse gratis, men jeg kunne gjerne ha kjøpt dem også. Dessverre finnes de ikke i så mange fysiske butikker i Norge, men de har en god nettbutikk. Hvorfor ikke kjøpe julegavene her i år, for handler du over €100 får du gratis frakt også! Smart in the dark lover å levere på 1-3 dager, og siden du betaler norsk mva i nettbutikken behøver du ikke betale toll og fortollingsgebyr på tingene du kjøper.

– – – –

Merk: Jeg har ikke fått betalt av Smart in the dark for å skrive denne saken, men jeg har fått tilsendt fire gratis produkter, to armbind og to luer, som jeg har testet. jeg har derfor valgt å merke denne posten “sponset”

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie “en caps” så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Forfatteren selv i klassisk baseballcaps fra University of Texas

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp
Baseballcap og dress – ingen strålende kombinasjon. Foto: Gage Skidmore

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe.

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

Forskjellige baseballcaps-designs fra 1800-tallet

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Moderne Detroit Tigers baseballcaps – denne har tilogmed LED-lys! foto: Amazon.com

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for “the common man’s crown”.

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Klassisk New York Yankees baseballcaps

Det finnes i dag også mange store brands  – som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en “one-size-fits-all” med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 – Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

Bassist i Oslo-bandel Label, caps- og tyggisentusiast Dag E Clausen – med bøyd brem