Tag: L’Estrange

Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!




Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Northern Green Synchilla® Snap-T® Fleece Pullover
Foto: Patagonia

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet. En kvart million!

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere. Samme konklusjon har Maxime Bedat kommet til i sin bok Unraveled. Produsenter som lager klær av gamle plastflasker tar plasten ut av kretsløpet. Det hadde vært bedre for miljøet om den resirkulerte plasten gikk inn i å lage plast som kunne bli resirkulert igjen.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde og stakk og var altfor varmt.. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium  skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau. Det er også forskjell på kasjmir. Du kan få gode kasjmirgensere til under 2000 kroner hos Uniqlo, eller til to og tre gangeren hos N. Peal.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

Det er nok av alternativer til fleecegenseren, så hva venter du på?

 

Bombinate

Bombinate

Internett og ehandel har gjort det mulig å kjøpe så godt som alt mulig fra mobilen eller PCen hjemme. Det har gjort det mulig for store giganter som Amazon, Zalando og Mr Porter, eller internasjonale merkevarer som Ralph Lauren og Crockett & Jones å kunne selge produktene sine over hele verden. Det har også gjort det mulig for små, uavhengige merkevarer å nå frem til et globalt publikum. Men, av og til trenger små aktører litt hjelp for å kunne få til dette. London-baserte Bombinate er en slik hjelper.

Bombinate – som er et gammelt engelsk ord for å lage den lyden bier lager når de summer – ble startet i 2017 av barndomskompisene Massimiliano Gritti  og Elliott Aeschlimann Perales. De hadde en drøm om å lage en markedsplass på nettet for kvalitetsprodukter fra små, ukjente kvalitetsmerkevarer fra hele Europa.

Bombinate tilbyr en online markedsplass for produsenter av kvalitetsklær og tilbehør for menn. Mange av disse er små produsenter som kanskje ikke har ressursene til selv å fortelle sin historie og drive aktiv markedsføring på nett til et globalt publikum. Gjengen bak Bombinate oppfordrer også merkevarene til å finne hverandre , noe som har ført til flere samarbeid- både mellom enkeltbrands og mellom merkevarene og Bombinate. Blant annet har amerikanske Oliver Cabell tatt frem et par chucka boots sammen med Bombinate.

Chucka boots fra Oliver Cabell og Bombinate

Nå har de mer enn 30 lokale merkevarer i stallen som blant annet portugisiske La Paz som lager myke strikkegensere inspirert av lokale fiskere, engelske L’Estrange (som jeg tidligere har kjøpt en stilig hettegenser fra) og Private White VC som lager noen helt fantastiske jakker (i en fabrikk som tidligere produserte for blant andre Burberry). Bombinate tilbyr og en rekke asessoarer, som klokker fra svenske Bravour, bager og vesker fra danske Mismo.

Reiseveske fra Miso

Merkevarene er personlig plukket ut av gründerne bak Bombinate for å levere høy kvalitet og skikkelig håndverk. De fleste av dem selger direct-to-consumer, og med Bombinate på laget kan de nå frem til flere kunder i andre deler av verden.

Nettsiden er lett å fortape seg i. Her er det masse spennende merkevarer, med interessante historier og stilige produkter. Jeg liker veldig godt filosofien med å løfte frem de små produsentene av kvalitetsvarer. Mye her er håndlaget og i små volumer. Spennende å oppdage nye ting. Jeg bestemte meg selv for å kjøpe mine aller første sneakers – et par i semsket skinn fra Oliver Cabell.

Om du vil teste ut hva Bombinate har å by på, får alle lesere av Enkeltspent som er nye kunder et gavekort på £20 via denne linken.

Mursteinsbrune sneakers i semsket skinn fra Oliver Cabell

For å lære mer om Bombinate og filosofien bak, anbefaler jeg denne podcasten fra Monocle der Massimiliano Gritti forteller om hvordan de kom i gang, og hva de tenker om fremtiden.

Hettegenseren

Hettegenseren

Hettegenseren, eller hoodien, er et klassisk plagg, selv om den kanskje ikke faller inn under kategorien klassisk herrestil.

Champion Products (som startet som Knickerbocker Knitting Company i 1919) og i dag er mest kjent for gråmelerte joggebukser, påstår selv at de var de første til å lage gensere med hette. De første klassiske college-genserne ble lansert på 1930-tallet, og det var folk som jobbet utendørs og idrettsfolk som særlig var interessert i gensere med hette mot elementene. Champion jobbet sammen med amerikanske high schools og utviklet sammen med dem store, tykke bomullsgensere – det vi i dag kaller college-gensere – med hetter for fotball- og friidrettslagene. Etterhvert ble plaggene også populære utenfor idrettsbanen, ettersom kjærestene til gutta på laget begynte å bruke guttas gensere.

Klassisk hettejakke fra Banana Republic

På 1970-tallet økte hettegenserens popularitet, særlig på grunn av filmen Rocky, og ble med tiden et basisplagg for skatere, taggere og surfere. Men, samtidig som hettegenseren ble et symbol på denne typen undergrunds- og motstrømsmiljøer, ble hettegenseren også mainstream. Særlig på amerikansk universiteter ble hettegensere og -jakker med universitetet (eller lagets) navn og symboler populære, som igjen gikk over i resten av befolkningen ettersom studentene gikk ut i arbeidslivet og gjennom film og TV-serier.

Rocky – i hettegenser

På 2000-tallet forsøkte flere skoler og kjøpesentere å forby hettegenseren på grunn av muligheten til å «gjemme seg» ved å ta hetten over hodet. Ironisk nok fortsatte butikkene som ivret for et forbud mot hettegensere å selge dem.

Facebooks grunnlegger og CEO Mark Zuckerberg har vært med på å gjøre hoodien til et symbol på tech-upstarts og fintech. I Norge har flere toppledere, som blant annet Rune «Rune er kul» Bjerke i DNB, forsøkt seg med hettegenser til dressen for å fremstå unge og kule. Om jeg ser enda en banksjef i Vipps-hettegenser spyr jeg.

Også jeg har brukt “start-up uniformen”. Her i hettejakke under Intrums hackathon i Espoo, Finland i april 2018

Hettegenseren har etterhvert kommet i flere utgaver. Den mest klassiske er i collegestoff, har fôret hette med snøring og lomme på magen. Hettejakken (også kalt munkejakke), med glidelås på magen og eventuelt sidelommer har også blitt populær.

I tillegg til den klassiske bomullsgenseren, får du også hoodies i andre stoffer som fleece, ull og kasjmir. Da Mark Zuckerberg la ut bildet over da han skulle tilbake på jobb etter pappaperm, påpekte GQ at genserne nok heller var ull- og kasjmirgensere til noen hundre dollar stykket enn billigere collegegensere fra Champion. Selv falt jeg for en litt mer oppdresset variant fra britiske L’Estrange, som nesten er en blanding mellom hettejakke og dressjakke. I romjulen bestilte jeg også en supermyk hettegenser i kasjmir fra italienske Luca Faloni.

Hettejakke med dressjakke-detaljer fra L’Estrange London

The Hood Jacket fra L’Estrange

The Hood Jacket fra L’Estrange

Hettejakken, eller hoodieen, er ikke et plagg som tidligere er omtalt på Enkeltspent, men jeg vil påstå at den er en del av enhver manns garderobe – men til sitt bruk. London-baserte L’Estrange har laget sin helt egne versjon av klassikeren.

Når jeg holder foredrag om digital kommunikasjon og sosiale medier, pleier jeg ofte å peke på at hvordan vi tilegner oss informasjon på nettet har endret seg de siste 25 årene. På 1990-tallet surfet vi etter informasjon. Vi gikk fra hyperlenke til hyperlenke på “verdensveven” og fant mer informasjon om det vi interesserte oss for. På 2000-tallet kom søkemotorene for fullt, og vi kunne enkelt søke oss frem til å finne informasjon. Nå på 2010-tallet finner relevant informasjon i større og større grad frem til oss. Vi har fortalt sosiale medier hva vi liker og hva vi er interessert i, og dermed får vi mer av det samme.

Jeg har tydeligvis fortalt Instagram hva jeg liker, for i forrige uke fikk jeg en annonse for det engelske merket L’Estrange og deres hoodies i min Instagram-feed.

Se dette innlegget på Instagram

Details on the Classic Hood – Marmi Stripe | #LEsimplicity #WithLessDoMore

Et innlegg delt av L’Estrange London (@lestrangelondon)

Det som pirret interessen først var at bildene tydelig viste at deres hoodies hadde brystlomme til pocketsquare! Dét har jeg aldri sett før. Etter å ha kikket på de fire modellene hoodies L’Estrange har på nettsiden sin, gikk jeg til slutt for den modellen de kaller The Hood Jacket.

The Hood Jacket fra L’Estrange London

Jeg vil ikke si at The Hood Jacket er en blaning av hettejakke og dressjakke, men den låner flere detaljer fra blazeren. I tillegg til brystlommen, har den lommer med klaffer som på en dressjakke (og til og med en billettlomme!), kontrastfôr og innelomme på innsiden og et noe mer skreddersydd snitt enn den vanlige hoodien.

Lommedetaljer på The Hood Jacket
(Foto: L’Estrange)

L’Estrange har en fin nettbutikk, og en fast butikk i Soho i London, der de i tillegg til sitt eget sortiment også selger møbler og andre produkter som passer stilen. De har også en liten tebar i butikken. I tillegg til hoodies, består utvalget av bukser, t-skjorter, gensere, skjorter, ytterjakker og tilbehør. Alt er ment å passe sammen, og skulle kunne skape en basisgarderobe. Alle plaggene er avslappet uformelle, men samtidig elegante og stilige. Jeg tror ikke jeg er klar for dressbukser med drawstring, men det er mye fint her.

L’Estranges butik i 87 Wardour Street, Soho, London
(Foto: L’Estrange)

Ikke for kontorbruk
Jeg har brukt hoodie på kontoret én gang. Da jeg jobbet i PR-byrå var jeg en periode en del av vårt digitale team. I forbindelse med en kick-off hadde vi – i Mark Zuckerbergs ånd – fått laget hoodies for teamet vårt. Vi skulle jo være litt kulere enn resten av byrået. Selv om jeg til vanlig brukte dress på jobb, eller i det minste jakke, testet jeg en fredag (uten kundemøter) å bruke hoodien på jobb. Mens jeg sett der ved PC’en og jobbet med en leveranse, kom en av kollegene fra et av de andre teamene bort til meg, og med ekte bekymring i stemmen spurte: “Går det bra med deg? Er alt i orden?”. Det var siste gang jeg brukte hoodie på jobb! Nå bruker jeg den røde hoodien – med bilde av Mark Zuckerberg – utenpå treningstøy etter trening.

The Hood Jacket fra L'Estrange Med The Hood Jacket på kino

Nå kommer jeg nok ikke til å bruke denne på kontoret, men har brukt den mye hjemme, på innspilling av Flypodden og litt rundt omkring. Den er jo litt stiligere enn en vanlig hettegenser, og jeg har allerede fått komplimenter for den.

Detalj fra hetten
(Foto: L’Estrange)