GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

Thor-Albert Frøsland er en kjent stemme på NRK Radio, og i tillegg til at han deler min interesse for fly og luftfart har han også en forkjærlighet for klassisk herrestil! Jeg aner en ekstra forkjærlighet for det britiske. Jeg har gleden av å presentere hans gjesteblogg om hatter. Enjoy!

Å gå med hatt i dag er ikke det vanligste plagget vi nordmenn pryder oss med. Ei god lue synes å gå like godt i byen som utenfor bygrensene, men trenger det å være slik? Bør ikke vi menn også ta enn titt på oss selv i speilet og tenke litt på hvilken praktisk pryd som kan sitte på toppen, som prikken over det hele?

Adelsmannen Edward Cook var gått grundig lei av at viltvokterne hans mistet hattene sine da de lave grenene slo hatten av hodene deres. I 1849 henvendte han seg derfor til hattemaker James Lock med utfordringen. Ikke lenge etterpå var bowleren et faktum og populariteten taler for seg selv. Den harde filthatten med rund pull ble snart satt i masseproduksjon og den ble en suksess fra direktører til gateselgere og cowboyer. Alle gikk med bowler, hatten som brøt ned de sosiale skillelinjene.

Bowlerhatt fra Lock & Co
(foto: Lock & Co)

Lock & Co. Hatters eksisterer i dag i beste velgående i St. James’s Street i London. Et besøk her er som å tre inn i en svunnen tid. Hattebutikken som har betjent både kongelige, adelige, statsministre og andre – betjener også den vanlige hverdagshelt. Å få laget sin egen hatt er et spennende prosjekt, enten det er den velkjente bowleren, eller «cokes» som den også kalles, eller om det skal være en flosshatt av ypperste kvalitet til sjakett eller livkjole. Winston Churchill var en svoren bruker av skalk, som vi gjerne kaller den på norsk, og inne i butikken er det en egen glassmonter med ordreboken til Churchill – dette er nemlig selveste grombutikken for hatter, må vite.

Sir Winston Churchill i klassisk positur med tversoversløyfe, sigar og bowlerhatt – og flanell

Egen spesialtilpassing.
I dag foregår tilpassingen av hatter på et svært spesielt vis, nesten som et rituale. Hodet skal selvfølgelig måles, ikke bare omkretsen, men også hodeformen. Er det en pæreformet skalle, en mer rund skalle, eller er skallen avlang? Lock har utstyr de selv har utviklet og utformet gjennom årenes gang.

Artikkelforfatteren blir målt for en hatt hos Lock & Co

En egen «trehatt» blir påmontert hodet og mange trepinner legger seg tett inntil hodet og avtegner sådant et mønster på et papir. Slik blir altså avtrykket av hodeformen overført til et papir, som deretter skal inn i en «dampmaskin». Så dampes hatten og formes helt til den har fått den formen som hodet den skal sitte på har. Initialer i gull blir satt på innsiden av bremmen og en skikkelig hatteeske følger selvfølgelig med. Utstyr til vedlikehold bør en også ta med seg, men butikken står gjerne til tjeneste med rens og vedlikehold av produktene sine. Det er spesielt viktig å vedlikeholde den franske silken som preger de sorte flosshattene. Og hattene skal selvfølgelig oppbevares i hatteesken unna sollys.

Lock  & Cos butikk i nummer 6  St. James’s Street, der den har vært siden 1765 – noe som gjør den til verdens eldste butikk. Det er nesten så man forventer at Johnny Depps “Mad Hatter” fra Alice in Wonderland møter deg på innsiden. Faktisk påstås det at James Benning, som var butikksjef under James Lock III på midten av 1800-tallet inspirerte Charles Lutwidge Dodgsons karakter i boken.  
(foto: TripAdvisor)

Sixpence eller eightpence?
Nå er det selvfølgelig ikke alle som vil se seg selv i en flosshatt, men det er et egnet hodeplagg til for eksempel 17. mai til sjaketten eller til livkjolen til mer høytidelige anledninger. Bowleren er en mer allroundhatt, men de fleste av oss vil nok føle oss mer komfortable under en sixpence eller med en cap på topplokket. Den sistnevnte kjenner vi best fra amerikanske baseball caps og er svært populært og anvendelig selv den eldre garde ser ut til å ha byttet ut golfluen med baseball cap.

De færreste har barberblad i skyggen i sin sixpence slik som Thomas Shel­by (spilt av Cil­lian Mur­phy) i serien Peaky Blind­ers

Den gamle sixpencen ble til så tidlig som på 1500-tallet som en videreutvikling av flate baretter. På 1900-tallet ble de særlig populære til sports- fritids- og arbeidsbruk og da spesielt i England. Den litt større utgaven betegnes gjerne som eightpence eller baker boy cap. Den er sydd sammen av åtte forskjellige felt og er altså noe større enn sixpencen. Navnet sixpence stammer antakeligvis fra den opprinnelige prisen på luene, men denne populære flate hatten har et vell av navn, både på engelsk og på andre språk.

Dr. Livingston, formoder jeg?
Tropehjelmen til den britisk-amerikanske reporteren Henry Morton Stanley er blitt like legendarisk som den korrekte hilsningen han skal ha kommet med da han fant den forsvunne oppdageren David Livingstone. Den høye hatten av kork trukket med bomull ble snart kjent som en stanleyhatt.

Henry Morton Stanley i antrekket – inkludert tropehjelm – han hadde på da han møtte Dr. Livingstone (Foto: Russell E. Train Africana Collection, Smithsonian Institution Libraries.)

I 1840-årene var tropehjelmen standardutstyr for hærstyrkene til europeiske kolonimakter, men det var altså i 1871 at den fikk sitt folkelige gjennombrudd etter det legendariske møtet mellom Livingstone og Stanley ved Tanganyikasjøen i Afrika.

Den britiske hæren avskaffet formelt tropehjelmen i 1948, men den har overlevd som uniformshjelm i en rekke asiatiske land. Også i USA er den sagnomsuste hjelmen fortsatt i bruk som del av uniformen til offisielle tjenestepersoner i enkelte delstater.

Melania Trump fikk kritikk for å ha brukt en tropehjelp på sin reise i Afrika i 2019. Ettersom hjelmen ble brukt av europeiske kolonistyrker under koloniseringen av Afrika og Asia blir den i disse områdene gjerne sett på som et symbol på undertrykking og imperialisme

Hjortejegeren
Hva med en deerstalker? Hvis du ikke vet hva dette er for hodeplagg vil du nok nikke gjenkjennende om du tenker på Sherlock Holmes. Hatten med like bremmer både foran og bak er en typisk jakthatt, oftest til hjortejakt. Funksjonen med en brem også i nakken er for å forhindre at regnvann drypper ned i nakken og inn under skjortekragen når en sitter på post og venter på byttet. Hatten er også blitt sett på som en detektivhatt og da spesielt takket være Sherlock Holmes. Selv om forfatteren av historiene basert på denne detektivhelten ikke har beskrevet den dobbelbremmede hatten som en del av Holmes bekledning. Hatten er oftest sydd av tweed eller annet ullstoff, men både semske og bomullsstoff brukes.

Klassisk deerstalker i tweed fra Irish Tweeds
(foto: Irish Tweeds)

Stetsonhatt er ikke cowboyhatt
John Batterson Stetson kom i 1865 opp med den bredbremmede filthatten som er godt kjent som stetsonhatten. Men i det Ville Vesten fantes den så og si ikke. Den ble udødeliggjort som selveste cowboyhatten gjennom et utall av Hollywoodfilmer, men altså ikke blant dem som bodde i det Ville Vesten. Forfatteren Lucius Beebe studerte på midten av 1950-tallet mange tusen fotografier fra USA fra slutten av 1800-tallet. Til hans store overraskelse var cowboyhatten stort sett fraværende på bildene. Cowboyene i det Ville Vesten gikk for det meste med luer og hatter og avlagte uniformskasketter. Filthatten til Stetson var stort sett fraværende og det mest populære hodeplagget var faktisk bowleren. Selv den legendariske Calamity Jane var fotografert med en bowler på hodet. Det fikk Beebe til å kalle cowboyhatten en av historiens største myter.

Tidligere president i USA Ronald Reagan og tidligere (og siste) president i Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov på Reagan-familiens ranch i California i 1992. Begge i Stetsons

Vår vanligste hatt
Amatørlaget Brooklyn Excelsiors i New York City var i 1860 de første til å ta i bruk en spesiell rund skyggelue som en del av uniformen på kampene. I dag er den standard for alle baseball-lag og kalles kort og godt for en cap. I starten ble den kalt for «Brooklyn style cap», men det var ikke før i 1940-årene, da den ble videreutviklet med en stivere front, at den ble den suksessen vi kjenner den som. Alle har vel en eller annen cap liggende, enten den representerer et baseball-lag vi heier på eller er en reklamelue. Den som regnes for å være den mest ekte er selvfølgelig sydd etter hodestørrelse og består av seks deler sydd sammen med en knapp på toppen, kalt en «squatchee». Hver av de seks delene skal ha luftehull om ikke de bakre delene er laget av nett for enda bedre ventilasjon. Cap med en justerbar innretning for passform er altså ikke helt originalt eller autentisk. Skyggeluen har gått fra å være et idrettsplagg til å bli uniformslue av både militære og politi i mange land også politiet i Norge har cap som en del av uniformen. Skikken med å vri den bak-frem ble gjort av «catchere» som må ha på seg ansiktsvern på baseballkamper. I dag bruker mange å gå med capen bak-frem uten at det har noen spesiell betydning.

Klassisk baseballcaps fra University of Texas (“hook’em Horns!”)

Vår kanskje mest kjente skyggelue er østerdalslua som ble lansert i 1906 og den var vesentlig beregnet på lasskjørere, huggere, målere, merkere og folk som måtte ferdes ute i all slags vær. Praktisk med mulighet for å brette ned klaffer for å varme ørene.

Portrett av traust døl med Østerdalslua
(foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen)

Så hva går du for? Velger du å satse på kvalitet og stil fremfor en velbrukt reklamecap? Uansett om du velger hatt med høyde eller en mer flatere hatt skal det lite til å for å forbedre hattekulturen for menn her til lands.

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie “en caps” så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Forfatteren selv i klassisk baseballcaps fra University of Texas

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp
Baseballcap og dress – ingen strålende kombinasjon. Foto: Gage Skidmore

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe.

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

Forskjellige baseballcaps-designs fra 1800-tallet

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Moderne Detroit Tigers baseballcaps – denne har tilogmed LED-lys! foto: Amazon.com

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for “the common man’s crown”.

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Klassisk New York Yankees baseballcaps

Det finnes i dag også mange store brands  – som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en “one-size-fits-all” med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 – Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

Bassist i Oslo-bandel Label, caps- og tyggisentusiast Dag E Clausen – med bøyd brem

Panamahatten

Panamahatten

Sommeren 2017 var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet. Både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italioa så jeg den – stråhatten! Den var over alt! Og mer enn noen gang satt den på hodene til menn, gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en “Panamahatt” (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i Syd-Frankrike

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt “hatter av toquilla-strå”.

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet “Panamahatt”?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet “Panama hat”, og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen “Hannibal” fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet “dal” på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino og en lys lindress 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)