Grenadine-slips

Grenadine-slips

 

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

garza grossa-vev sett “under mikroskop”

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt.  Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Strikkeslips

Strikkeslips

Strikkeslips…. Smak på ordet. For mange bringer det tilbake minner om smale rosa belter, korte jakker og 1980-tallet. Men, strikkeslipset har fått en renessanse. Selv har jeg veldig lyst til å like dem mer enn jeg gjør, men det tar tid og jeg klarer ikke helt å omfavne dem ennå.

Tre forskjellige strikkeslips fra samlingen

Strikkeslipset er noe såpass schizofrent som et uformelt slips. I en tid der uformelt betyr uten slips er det i seg selv et noe merkelig konsept. Til den formelle blådressen eller en klassisk pinstripe ville jeg ikke valgt strikkeslips, men til blazer og jeans eller litt preppy med blazerchinos og en button-down oxfordskjorte er denne slipstypen perfekt. I dag er strikkeslipset først og fremst kanskje noe du kan bruke for å preppe-opp et uformelt antrekk, gi det det lille ekstra.

Blått strikket silkeslips fra Charles Tyrwhitt.

Som sagt innledningsvis, er jeg ikke helt venn med strikkslipset ennå, men jeg bruker det av og til til blazer og gjerne under en vest. Kanskje det er den flate enden som jeg ikke helt blir venn med.

Strikkeslips lages på to måter – den enkle og den noe mer avanserte. De enkle strikkeslipsene lages på omtrent samme måten som sokker – strikkes som en “tube” og kuttes til og blir rette i enden. De mer avanserte slipsene strikkes flatt og sys sammen på baksiden. Også disse er for det meste flate i enden. Finere strikkede silkeslips skal også “knitre” litt når du klemmer på dem – cri de la soie, eller silkens gråt som det blir på norsk.

Det finnes også noen få strikkeslips som lages med spiss, men de er unntakene. På grunn av strikkemetoden er det også begrenset hvilke typer mønstre du kan få på strikkeslips. For det meste er det snakk om ensfargede, stripede eller noen ganger med prikker.

Enkelt mønstret strikkeslips fra Loro Piana (foto: Mr Porter)

Strikkede slips er tykke, og selv de smaleste strikkeslipsene gir deg en ganske fyldig knute. En god gammel four-in-hand er nok best her. Mer kompliserte knuter vil gjøre det vanskelig å få rett lengde på slipset, og knuten blir veldig tykk. Dessuten passer den asymetriske knuten også godt til strikkeslipsets uformelle stil.

Ikke vær redd strikkeslipset – det kan faktisk være ekstremt stilig.

Kelvinknuten

Kelvinknuten

I alle år har jeg brukt to knuter, four-in-hand eller aller mest double Windsor. Jeg synes Double Windsor blir finest, men noen ganger – siden jeg foretrekker tykke silkeslips – blir den litt stor. Alternativet four-in-hand har jeg aldri klart å bli noen stor fan av. Four-in-hand skal være skjev, men jeg synes den asymetriske knuten ikke ser så bra ut.

Denne uken tenkte jeg st det hadde vært gøy å gjøre noe nytt. Jeg måtte finne meg en ny slipsknute. Hvordan lærer du deg en ny slipsknute i dag? Du søker på YouTube selvsagt!

img_0152
Forfatteren under prisutdelingen på Social Media Days i Oslo 2. februar – med kelvinknute på slipset.

Etter litt søking og kikking, fant jeg en knute som så veldig bra ut. Jeg visste ikke hva den het, men jeg kan huske å ha sett den før. Særlig på amerikanere.

Jeg testet den i går på Social Media Days og jeg liker den godt. Den har den slanke looken til four-in-hand, men er mye mer symetrisk. Og du er nærmest garantert å få en fin “dimple”

Her er den, mine herrer, The Kelvin Knot: