Skoene

Skoene

Etter å ha dekket dressen og skjorten (og strengt tatt også frakken), har jeg kommet til det nederste i mannens garderobe, nemlig skoene. Personlig er sko det jeg liker aller minst å kjøpe, kanskje særlig fordi jeg synes det er mye stygge herresko der ute. Det beste er å holde seg til de rent klassiske herreskoene. Jeg skal komme tilbake til dem, men først  – som alltid – litt historie!

Skohistorie
Mennesker (og menn) har brukt sko siden steinalderen. De eldste skoene man har funnet er et par sandaler i bark som ble funnet i Fort Rock-hulen i Oregon i 1938. Sandalene er karbondatert til å være omtrent 10.000 år gamle og ser strengt tatt ikke særlig behagelige ut. Trolig har vi mennesker brukt sko på bena enda lenger enn dette. Studier av mennesketær har vist at et sted mellom 40.000 og 26.000 år siden, begynte de mindre tærne i bli tynnere i forhold til stortåen. Dette fikk forskerne til å konkludere at det at folk begynte å bruke sko for å beskytte føttene, første til mindre benvekst i tærne, og over tid mindre tær.

jotunheimskoen
Jotunheimskoen

Den første lærskoen vi kjenner til er fra 3500 f.kr. og ble funnet i Armenia i 2008, og er laget av et helt stykke lær fra storfe med en slags skinnlisse. Den eldste skoen som er funnet i Skandinavia er den såkalte «joutunheimenskoen» som ble funnet i Lom i 2006. Etter flere runder med dateringer, viste det seg at skoen var hele 3400 år gammel.

Dagens standard sko, med en påsydd såle, ble vanlig på 1700-tallet, men det var først rundt 1800 at skomakerne begynte å lage forskjellige sko for høyre- og venstrefot. Inntill da hadde skoene vært noen ganske rette greier. Med den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet, ble standardiserte, fabrikkproduserte sko normen, og bare de færreste fikk håndlaget skoene sine hos skomakeren lenger.

Oxfords, not brouges!
I den noe parodiske engelske spionfilmen «Kingsman» fra 2014 gjør hovedpersonen Harry Hart (elegant spilt av Colin Firth) et poeng av at en gentleman bruker Oxfords, ikke Brouges. Den ellers så korrekte Hart er litt ute og kjøre er, ettersom Brouges ikke er en skotype, men en form for dekorasjon. Man kan derfor har Oxfords, med brouge-mønster. For the record – jeg er enig med Hart: not brogues!

Brouges er små hullmønstre på skoen, som gjør dem mindre formelle enn de helt

Eksempel på brogues
Eksempel på brogues

glatte skoene. Hullene er i dag ikke gjennomgående, og kun til pynt, men skal opprinnelig ha hatt en helt praktisk årsak. Brogues stammer fra Irland og Skottland, der det våte klimaet gjorde at man ofte plumpet i myr eller vann. Hull gjennomskoene gjorde det enklere å tømme skoene for vann etter at man hadde vært uheldig. Tradisjonelt skal man ikke bruke brogues i byen – det er en uformell sko til å ha på landet. Til tweeddressen. I dag er brogues godkjent til dress, men jeg vil ikke anbefale dem til formelle antrekk.

 

Det finnes en hel haug med skomodeller for menn (ikke like mange som for damer dog), men jeg vil konsentrere meg om de tradisjonelle skomodellene til dress; Oxford, Derby, Munkesko, mokasiner eller loafers og Chelseaboots.

Oxfordsko
Oxfordskoen er den mest formelle og elegante av de klassiske herreskoene. Det blir aldri feil med et par sorte Oxfords. Det som skiller Oxfordskoene fra andre herresko, og som er selve tegnet på at du sitter med en Oxford, er skoens «lukkede snøring». Det vil si at den delen av overlæret som snøringen sitter på er sydd fast på den fremre delen av skoen. Den blir dermed noe tettere, og skoen sitter strammere over vristen. Oxforden finnes i mange utførelser; helt glatt, med enkel tåkappe og med brogue. Mange tror, feilaktig, at Oxforden må ha tåkappe, men det er altså ikke nødvendig. Personlig synes jeg tåkappen gir litt ekstra karakter til skoen.

Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen
Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen

Mens Oxfordskoene i dag er selvskrevet fottøy for det Lillelørdags Ketil Moslet småforaktelig omtalte som «menn i dræss og sleps», har modellen faktisk en bakgrunn som ungdomsopprør. Studentene ved universitetet i Oxforda var lei av å gå med de halv-høye støvlene (kjent som Oxonians) som var normen for unge herrer ved Oxford på den tiden. De fikk en lokal skomaker til å kutte støvleskaftene og med litt enkel design var Oxfordskoen født. Skotypen skal allerede ha vært kjent i Irland og Skottland som «Balmorals» etter slottet Balmoral i Skottland. I USA kalles Oxforden gjerne for Balmorals eller Bal-type, mens den i Frankrike er kjent under navnet Richelieu (som vi alle husker var han fæle biskopen som var ute etter de tre musketerene).

Derbysko

Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no
Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no

Derbyskoen er veldig lik Oxfordskoen, men har åpen snøring. Jeg innrømmer at jeg lenge trodde jeg gikk rundt i Oxfords, men det var Derbys. En liten kikk i mine lokale skobutikker viser at de aller fleste skoene som selges her er Derbys, Oxfordene er det færre av. Derbysko kalles også Gibsons, eller Blüchers, selv om Blücheren egentlig er litt annerledes enn Derbyen. Opprinnelig var Derbyene ikke ansett som formelle nok for å bruke i byen, og i dag skilles det egentlig ikke mellom bruk av Derbys og Oxfords. Det er ikke uvanlig at (særlig lavkvalitets) skoprodusenter kaller sko som egentlig er Derbys for Oxfords. Den åpne snøringen gjør at Derbyene har litt mer plass over vristen, og blir mer behagelige enn Oxfords om du har høy vrist.

Munkesko
Munkeskoene (eller monkstraps) skal ha fått navnet sitt etter spennene, som var

Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no
Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no

vanlige på munkers sandaler på 1400-tallet. Det er disse spennene som har gitt navnet til skotypen, som ikke har snøring, men som lukkes med en eller to spenner. Skoene dukket opp på 1930-tallet, og er like fine i glatt skinn som semsket. Munkeskoene anses som mindre formelle enn Oxford, men mer formelle enn Derbyene. Ettersom skoene ikke har snøring får de en lengre og veldig elegant overside, særlig munkeskoene med bare én spenne. Munkesko passer best til litt smale bukser, ettersom spennen lett kan hekte seg i vide bukseben.

Loafers
En tradisjonelt mer uformell sko er mokasinen, eller loaferen. Denne har en relativt stor åpning til føttene og har ingen snøring eller spenner. Det gjør det enkelt å ta skoene av og på, og kalles også for slip-ons.

Som så mye annet innen klassisk herremote, hevder engelskmennene at denne også har sitt utspring i det britiske kongehuset, men det finnes andre som har «claim to fame» når det gjelder loaferen.

Skomakeren Raymond Lewis Wildsmith laget et par loafers til kong George VI (barnebarnet til vår venn Edward VII), som en mer uformell sko. Skoen ble markedsført mot overklassen som en sko til å bruke på landet, og ble etter hvert kopiert av andre skomakere og ble kjent som «The Harrow».

Men, allerede før royale engelske føtter ble stukket ned i et par Harrows ble det laget loafers i Norge.

Unge Nils Gregoriusson Tveranger (1874–1953) reiste fra Aurland på Vestlandet til USA som 13åring for å lære skomakerfaget og kom tilbake til hjembygda som 20åring rett før århundreskiftet. Rundt 1930 introduserte han en sko som var inspirert både av de hjemmelagde skoene folk hadde i Aurland, og irokeserindianernes mokasiner. Skoen ble en kjempesuksess, og Aurlandskoen, som den ble kjent som, ble en stor eksportartikkel fra den den lille vestlandsbygda. Aurlandskoen kjennetegnes ved remmen over vristen med en liten sprekk. Gjennom eksporten til Europa, ble skoene plukket opp av besøkende amerikanere, og den amerikanskinspirerte skoen kom tilbake til opprinnelseslandet. Der ble den kopiert av blant annet støvlemakerne G.H. Bass fra Maine som i 1934 introduserte modellen «Weejuns» Weejuns? Høres jo veldig ut som Norwegians, ikke sant? Modellen seleges fremdeles, og omtales som en «American orginal». Nuvel, dem om det.

Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.
Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.

Loaferen ble veldig populære i USA, der de etter hvert også ble kalt «Penny loafers» etter skikken med å stikke en mynt inn i sprekken på remmen over vristen. Det er litt usikkert når dette begynte. Noen påstår at det var collage-studentene som på 2005_Penny_Rev_Unc_D1950-tallet gjorde det til en slags fashion-statement å ha en 1 cent-mynt (kjent som en Penny) i sprekken. Andre igjen mener at skikken stammer fra 1930-tallet. Den gang kostet en telefonsamtale i en telefonkiosk 2 cent, og med en Penny gjemt i hver sko hadde man alltid penger tilgjengelig for å ringe. Tilsvarende i dag skulle vel da ha vært ekstra mobillader i skoene? Uansett, i USA fikk etter hvert skoene navnet Penny-loafers, og ble en naturlig del av den amerikanske mannens garderobe. Mens det etter hvert ble vanlig også å bruke loafers til dress i USA, har dette ikke blitt adaptert i like stor grad i Europa, der sko med snøring fremdeles er mest vanlig til dress.

Mens Aurlandskoen reiste vestover og ble «Weejuns», reiste skikken med å legge en mynt i sprekken tilbake til Aurland. Frem til 10øringen ble tatt ut av sirkulasjon på 1990-tallet var det vanlig å ha den lille mynten i sprekken på ekte Aurlandssko.

Mens loafers alltid er uten snøring, finnes det flere former for pynt i tillegg til hull til mynter. Det mest vanlige er nok små skinndusker, eller «tassels» eller en metallspenne, som særlig kjennetegner Gucci-loafers.

Personlig har jeg aldri vært noen fan av loafers til dress, de blir altfor uformelle for meg (og jeg forbinder dem nok mest med eldre menn). På den annen side, ser jeg helt klart at til et par lyse chinos om sommeren kan det være elegant med et par brune loafers, kanskje særlig semskede. Loafers er jo også de eneste man kan gå i uten sokker om sommeren.

Chelsea-boots
Om loaferen er en god sommersko, er Chelsea-boots kanskje den perfekte vinterskoen. Chelseabootsen er en tettsittende, ankelhøy støvel uten snøring. De finnes både i lær og semsket skinn, og fås også med brogues. I stedet har den elastiske sidepaneler, og gjerne en liten hempe bak til å gjøre det lettere å dra på seg skoen

Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.
Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.

Designet ble patentert av London-skomakeren J. Sparkes-Hall i 1851 etter at han fikk laget den første støvelen av denne typen til dronning Victoria, og han markedsførse den under navnet J. Sparkes-Hall’s Patent Elastic Ankle Boots. Den ble populær både til ridning og til spasering. Navnet Chelsea ble ikke assosiert med skoen før på 1950/60-tallet da skoen ble en viktig del av Swining London-scenen, og ble det foretrukne fotplagget for mods. Beatles fikk laget en egen variasjon, som selvsagt ble hetende Beatles boots, med høyere heler og spissere front.

Det finnes avarter av Chelseabootsene, som har sin egen historie og look. En boot med munkespenner er en Jodhpur og det finnes også versjoner med glidelås i stedet for elastikk.

Chelseaboots fungerer overraskedenbra til dress, særig om vinteren da de gir litt ekstra varme rundt anklene og beskyttelse mot snø og kald vind. Personlig vill jeg nok fremdeles godt for et par sorte Oxfrods eller Derbys til den mørke dressen. De finnes i flere mønstre, både med og uten tåkappe, med brouging og jeg har også ett et par flotte i kokodilleskinnsmønster i London som jeg ikke kjøpte. Dette er skoene som «got away». Neste gang…

Hva skal jeg velge?
Hvilke sko du skal ha henger selvsagt sammen med hva du skal ha dem til. Alle menn bør i det minste ha ett par sorte Oxfords og et par brune sko. Disse kan være enten Oxfords, Derbys eller munkesko. Sko er som en god dress, de bør ikke brukes to dager på rad.

Selv har jeg for øyeblikket to par sorte – et par Oxfords og et par Derbys – og to par brune Derbys, som jeg bytter mellom. I tillegg har jeg et par lysebrune semskede Chelseaboots, som passer best til jeans, chinos eller cordbukser.

For mer om sko, anbefaler jeg å lytte til denne episoden av den svenske podcasten Stiljournalen. Her kan du også få med deg en hyllest til en type herresko som jeg ikke har nevnt.

Avslutningsvis, som påpekt tidligere, skoene skal alltid matche beltet. Og – dette er viktig – skoene skal alltid være rene og hele. Jeg kommer tilbake i et senere innlegg om vedlikehold av sko, så følg med.

Advertisements

Mansjettknapper

Mansjettknapper

Endelig! Jeg har gledet med til å skrive om mansjettknapper! Det er ikke mye vi menn kan pynte oss med i smykkekategorien, men mansjettknapper åpner en hel haug med mulighter både for å være stilig, og ha det litt gøy. Mansjettknappene er små, små detaljer i et større antrekk, men kan utgjøre den ekstra lille piffen som løfter det hele et hakk.

Mansjettknapper med små fly, fra Emirates Airlines
Mansjettknapper med små fly, fra Emirates Airlines

Mansjettknapper er små festeanordninger som fester mansjettene sammen på skjorter med doble knappehull og ingen knapper på mansjetten. Det vanligste er doble mansjetter, men det finnes også skjorter med enkel mansjett uten knapper. (se forøvrig bloggposten om skjorter)

Mansjettknapper skal ha vært en del av den mannlige garderoben siden 1600-tallet, men det var på først på slutten av 1800-tallet menn begynte å bruke mansjettknapper i stor stil. Mansjettknappenes historie henger tett sammen med skjortens historie, og da skjorten fikk mindre preg av undertøy og ble et plagg i seg selv ble også mansjettknappene mer fremtredende. Frem til slutten av 1800-tallet ble gjerne mansjettene festet med tøybånd og frysjer eller enkle knapper, men da mansjettene ble mer fremtredende og ble stivet, holdt det ikke med små knapper for å feste dem. Menn fra overlassen og den øvre middelklassen brukte mansjettknapper til sine hvite og stivede mansjetter.

Fabergé lager fremdeles mansjettknapper. Hva med disse i 18 karat gull med hvite diamanter til 60.000 kroner settet? Foto: faberge.com
Fabergé lager fremdeles mansjettknapper. Hva med disse i 18 karat gull med hvite diamanter til 60.000 kroner settet? Foto: faberge.com

Men, mansjettknappene på denne tiden var enkle i gull og sølv, og bare de tøffeste forsøkte seg med andre fargekombinasjoner. Det var ikke akkurat noe «fashion-statements» – inntill vår gamle venn, prinsen av Whales (den senere Edward VII) dukker opp. (ja, det var han som blant annet innførte stilen med å aldri kneppe den nederste knappen i dressjakken). Prinsen fikk laget fargerike Fabergé mansjettknapper, og som så mye annet prinsen gjorde i klesveien ble fargerike og mønstrede mansjettknapper kjempepopulært blant overklassemenn i USA og Storbritannia.

Hva skal jeg velge?
Mansjettknapper er en veldig personlig ting. Jeg har gjennom årene bygget meg opp en samling som sikkert består av 30-40 forkjellige sett, og jeg har mye moro med å velge ut dagens mansjettknapper. Jeg mener at selv om jeg skal være stilig, så er det lov å ha det litt moro også. Det åpner alltid for en liten ekstra samtale når folk jeg møter – i mørk dress, skjorte og slips – oppdager at jeg har små bananer eller Lego-klosser på mansjettene. Særlig de små Lego-klossene har jeg fått mye oppmerksomhet om – fra forretningsforbindelser, servitører og sikkerhetsvakter på flyplasser.

Hjemmelagde mansjettknapper med Lego-klosser. Verdens bste "conversation starter"
Hjemmelagde mansjettknapper med Lego-klosser. Verdens bste «conversation starter»

 

Hjemmelagde dinosaur-mansjettknapper
Hjemmelagde dinosaur-mansjettknapper

Selv om det er fristende, pleier jeg aldri å vise frem mansjettknappene mine, men lar det bli opp til de jeg møter å oppdage dem.

I min tid som konsulent pleide jeg å velge mansjettknapper etter hvilke kunder jeg eventult skulle møte i løpet av dagen. Hadde jeg møte med TINE tok jeg gjerne de med små kuer på, når jeg skulle til favorittkunden min – et forsikringsselskap – hadde jeg små brannslukningsapparater – snakket jeg med et flyselskap hadde jeg noen med jetmotorer  eller små propeller. En gang møtte jeg et tradisjonelt reisebyrå med små dinosaurer på mansjettene. Jeg tror ikke de oppfattet den subtile henvisningen …

Matchende metaller?

Stålfarget klokke fra TAG Heuer - ikke til hinder for å bruke mansjettknapper i gull
Stålfarget klokke fra TAG Heuer – ikke til hinder for å bruke mansjettknapper i gull

Egentlig heter det seg at man ikke skal «blande metaller». På samme måten som skoene skal ha samme farge som beltet (se denne bloggposten) så skal også metallet på mansjettknapper, ring, klokke og andre pyntegjenstander i metall være i samme farge, om ikke samme metall. Har du gullfarget klokke skal også mansjettknappene være gullfarget, og så videre. I dag buker menn i mindre grader ringer, med unntak av gifteringen som oftest er i gult gull. Personlig bryter jeg glatt mot denne regelen hver dag i og med at jeg bruker gull giftering og klokken er i stål – morgengaven.

Hvor kjøper du mansjettknappene?
Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg finner alle sammen, og jeg har mange kilder til mansjettknapper etterhvert. Så langt har jeg ikke kjøpt noen hos en gullsmed, men jeg har fått et par flotte gullknuter av min kjære kone. De første Lego-mansjettknappene kjøpte jeg på Epla.no, men etter at jeg kjøpte en haug med mansjettknappfester fra Kina på nettet har jeg lagdet dem selv – både til meg selv og venner og bekjente. Med sterkt superlim og mansjettknappfester i metall er det bare fantasien som setter en stopper for hva jeg kan lage. Nå har jeg mansjettknapper med Legoer i alle farger, terninger (alltid terningkast 6!), Scrabble-brikker og små dyrefigurer.

En liten del av samlingen med mansjettknapper. Her i en flott boks i skinn jeg fikk av kollegene da jeg sluttet i SAS i 2012
En liten del av samlingen med mansjettknapper. Her i en flott boks i skinn jeg fikk av kollegene da jeg sluttet i SAS i 2012

Ellers kjøper jeg de felste på netttet. Cufflinks.com og CuffDaddy har mye fint, og det er også mulig å finne både fine og billige mansjettknapper på kinesiske ehandelssteder som AliExpress og Mini in the Box. I det siste har jeg oppdaget at det finnes mye fint på eBay også.

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Det er ganger jeg tenker jeg er født 60 år for sent. Å dra på fest på 1930-tallet, i smoking, må jo ha vært noe stiligere enn dagens partyantrekk. Hvem har ikke latt seg inspirere av James Bond i sort smoking, eller hvit «dinner jacket» i en tropisk setting?

Bodenheim_054
Skribentens far – i dobbeltspent smoking i bryllup
Smokingen finnes både som enkeltspent og dobbeltspent, med både avrundet sjalskrage og spisse jakkeslag. Felles for alle er at slagene er i silke eller sateng, og at buksene har en stripe i tilsvarende stoff langs siden. Smokinger er vanligvis sorte, men midnattblå er også populære i England.

Når passer det med smoking?
Smokingen er et av de mest formelle plaggene i en manns garderobe. I Norge er det ofte vanlig å bruke smoking i formelle middager, ved prisutdelinger og selvsagt i brullup. Legg imidlertid merke til at smokingen er et ettermiddagsplagg, og anbefales ikke til brylluper tidlig på dagen.

Kong Edward VII – igjen
Det er litt uenighet rundt smokingens opprinnelse, men det sies at en gang  i 1865 skal den unge prinsen av Wales ha bestilt en kort «evening coat», mer eller mindre en kjole og hvitt uten «haler», hos sin skredder Henry Poole & Co i Saville

Engelske dinner jackets anno 1898
Engelske dinner jackets anno 1898
Row. Dette var et plagg prinsen ville bruke til mer «uformelle» middager. Interessant nok er dette den samme prinsen som senere ble kong Edward VII og er mannen som trolig startet trenden med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken. Plagget ble i England kjent som en «dinner jacket».

Så hvordan ble dette plagget en tuxedo? Historien forteller videre at prinsen fikk besøk av en amerikaner ved navn James Brown Potter i 1886. Eller – rett skal være rett -prinsen inviterte Potter til middag på Sandrinhamslottet, sammen med sin vakre kone Cora (som prinsen hadde et godt øye til). Siden Potter ikke visste hva som var rett antrekk for en slik middag spurte han Henry Poole – som prompte foreslo en kort, blå «dinner jacket» – lik den han hadde laget til prisen noen år tidligere. Hvordan det gikk med prisen og Cora sier historien ingenting om, men Potter tok med seg sitt nye antrekk hjem til New York der det ble veldig populært i høyere sosiale lag, og særlig i den privte klubben The Tuxedo Club, som etterhvert ga det amerikanske navnet på antrekket.

At det på norsk og mange andre europeiske språk kalles smoking skal visstnok henge sammen med at plagget også skal ha blitt kjent som «smoking jacket». Litt uærbødig kalles smoking også for «penguin suit» på grunn av de strengt svarte og hvite, som kan minne om pingviner. Både i Storbritannia og USA menes det smoking når det står «black tie» som antrekk i invitasjoner.

Antrekk: smoking
Med smoking menes både enkeltplagget, og hele antrekket – inkludert skjorte, sløyfe, magebelte og lakksko.

Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Skjorte
Smokingen har sin egen skjorte. Det går selvsagt an å bruke en ordinær hvit skjorte til smokingen, men jeg anbefaler en egen smokingskjorte. Smokingskjorten er alltid i glatt hvitt bomulsstoff med franske mansjetter. Du kan enten ha klassisk skjortebryst med plisémønster, eller glatt skjortebryst uten mønster. Uansett skal knappestolpen være skjult. Når det gjelder snipp, står valget mellom knekt snipp og vanlig skjortesnipp. Personlig synes jeg det er litt gøy å gå «all in» når jeg først skal ha en spesiell skjorte, så jeg går for både plisébryst og knekt snipp. 

Sløyfe

Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Til smoking skal det være sløyfe! Noen forsøker seg med svart slips (kan det være fordi de misforstår «black tie»?), men det er altså sløyfe som gjelder. Aller helst skal det være en sort sløyfe, av den typen du knyter selv – ikke en ferdigknytt. Selv om jeg personlig ikke er noe glad i å løsne snippen og knyte opp slipset utover dagen (det ser sjuskete ut, Bent Høie!), så må selv jeg innrømme at det er litt kult å knyte opp sløyfeknuten sent på kvelden og la den henge (som på bildet). Selv om sløyfen helst bør være svart (eller blå om du har blå smoking), går det også fint å bruke litt farger og mønstre. Det kan jo være ekstra moro om det er i samme farge, eller i det minste plukker opp noe av fargene, i damens kjole.

Magebelte
Til smoking må du skaffe deg bukseseler. Ganske enkelt fordi skikkelige smokingbukser ikke har beltehemper. Vanlig belte kan derfor ikke brukes til smoking. Magebeltet er kun til pynt, og skal fungere som mellomleddet mellom buksen og jakken. Pass på at foldene peker nedover – så slipper du smuler i magebeltet. Magebeltet og sløyfen skal være i samme farge. Bruker du dobbeltspent smoking kan du droppe magebeltet.

Vest
Et godt alternativ til magebeltet, og min personlige favoritt, er vest. Det kan enten  være en ensfarget silke eller satengvest, eller en enkelt mønstret brokadevest

Lakksko til smoking. Foto: Menswear
Lakksko til smoking fra Morandi. Foto: Menswear
Lakksko
Til smoking skal det være lakksko. I et knipetak kan det fungere med veldig godt pussede sorte skinnsko, men de må være helt blanke og glatte og fri for mønstre. Skal du først investere i en smoking, synes jeg dog at det er på sin plass med et par skikkelige lakksko også.

 

Hvit smokingjakke?
Ja, det finnes også smoking med hvit jakke. Alle som har sett James Bond kan ikke ha latt være å legge merke til at han dukker opp på casino i hvit smokingjakke. Men, den hvite smokingjakken har ingenting i Norge å gjøre. Den hvite jakken er et alternativ til den sorte eller blå jakken i tropiske strøk – noe Norge på ingen måte kan sies å være. På cruise, i karibien, eventuelt på casino i Monte Carlo eller på yachtfester – så lenge det er såpass varmt at du kan oppholde deg ute på dekk. etiketten sier også at hvit smokingjakke ikke er noe for de store byene.

Den hvite smokingjakken kan være både enkeltspent eller dobbeltspent, men skal ikke ha silke eller satengslag. Tilbehøret er det samme som til den sorte smokingen. Men som sagt – kun i tropiske strøk! Det vil si sør for Cairo. James Bond kan komme unna med hvit jakke i Montecarlo, men så er han også James Bond