Da jeg begynte med Enkeltspent, vard et viktig for meg at dette ikke skulle bli en for snobbete (litt snobbete er helt ok) blogg med pekefingre og en masse regler om hva som er “lov” og “ikke lov”. Stil er individuelt, men det finnes en rekke koder og tips som gjør både deg og antrekket stiligere – som for eksempel hvordan dressjakken kneppes.

Jeg har av og til blitt spurt om de største tabbene. Hva er det folk gjør feil, som de kanskje ikke vet er feil. Så, by popular demand som det heter, her kommer noen av de styggeste klestabbene. Det er en masse faux pas der ute, men jeg har konsentrert meg om syv klestabber du enkelt kan unngå.

Merkelapp på ermet på dressjakken
Dette er en klassiker. Mange, kanskje særlig menn som ikke bruker dress så ofte, går rundt med merkelappen på jakkeermet. Dette er en liten merkelapp som noen produsenter fester på venstre erme slik at den skal synes når den henger i butikken. Lappen er festet med to små sting som selgeren i butikken skal fjerne før kunden får ta den med seg hjem. Når folk allikevel går med disse merkelappene på ermet, tror jeg det for det meste skyldes at selgeren i butikken ikke har gjort jobben sin og tatt merket av. Mine egne helt uvitenskapelige observasjoner, sier meg at sjansen for at en mann går ut av butikken med merket på ermet er omvendt proporsjonalt med hvor ekslusivt merket (og hvor proffe de i butikken) er. Har du – eller noen du kjenner – fremdeles merket på ermet er det som sagt kun festet med to små sting. Det er fort gjort å gjøre noe med.

For lange ermer og bukseben
Noe som tar litt mer innsats, men som også selgeren i en god herreklesbutikk vil hjelpe deg med er lengden på ermene. Standard størrelser på herrekonfeksjon ble innført så sent som på 1950-tallet, og selv om det selvsagt er noen variasjoner fra produsent til produsent, er for det meste er en 54 en 54. De færreste av oss går rett inn i en av disse standardstørrelsene, og må gjøre små justeringer. Den vanligste er å korte ermene (ikke armene, det er veldig vondt). Dessverre ser jeg veldig mange menn som enten ikke gidder, som ikke vil betale de hundrelappene det koster å korte ermene, eller som ganske enkelt ikke ser poenget. En jakke med for lange ermer ser ut som du har lånt den av storebroren din. Du kan bruke mange tusen på en jakke eller dress, men om du ikke spanderer de få hundrelappene som skal til for å gjøre at standardstørrelsen sitter godt, er det hele bortkastet.

For lange bukser – som krøller seg som et trekkspill over skoene er like feil som for lange ermer – som dette bildet av det nye byrådet i Oslo klart viser.

Slips og lommetørkle i samme mønster
Jeg er veldig glad i pyntelommetørkle eller pocket square i  brystlommen på dressjakken, og jeg blir oppriktig glad når jeg ser menn som pynter seg litt ekstra med et fint lommetørkle i brystlommen. Men, lommetørkler skal ikke være i samme mønster eller farge som slipset. Aller helst skal lommetørkler plukke opp farger fra slipset, eller komplementere slipsets farger. Unngå pakkeløsninger med slips og lommetørkle i samme stoff. Om du får et sånt sett til jul, takk pent og bruk de to hver for seg.

Beltestropper uten belte
Bukser henger oppe generelt ved hjelp av tre ting – belte, bukseseler eller sidestropper. Det siste er gjerne på skreddersydde, eller litt ekstra fine bukser. Det vanligste er belte. De fleste bukser kommer i dag med beltestropper, og har du først en bukse med beltestropper ser det best ut om du faktisk bruker belte. Unntak kan være shorts eller jeans når du bare har en t-skjorte over. Ellers, og særlig om du har skjorte og slips, skal det være belte til. Smokingbukser kommer uten beltestopper ettersom smoking– og kjole-og-hvitt-bukse alltid skal brukes med bukseseler.

Og husk også at beltet og skoene skal være i samme farge. Har du brune sko skal det være brunt belte, og tilsvarende sort belte til sorte sko. Bukser med sidestropper kommer uten beltestropper og kan ikke brukes med belte i det hele tatt.

Og mens jeg er inne på bukseseler og belte. Det er aldri ok å bruke begge deler samtidig.

For kort/for langt slips
Donald Trump har fått velfortjent kritikk for mye de siste årene, men få ting har skapt like mye furore og latter i sartorielle kretser som presidentens lange slips. Det finnes tilogmed en egen Twitterkonto @trumpsties som jevnlig publiserer bilder av – riktignok noe manipulerte – bilder av Trumps lange slips.

Slipset skal heller ikke være for kort. Rett lengde på slipset er slik at det treffer beltet med spissen.

Kneppet for mange knapper i dressjakken
Regelen for knepping av knapper i dressjakken er enkel: bottom button never, middle button always, top button maybe. Har du dressjakke med to knapper knapper du kun den øverste, og aldri den nederste. Har du dressjakke med tre knapper kneppes den midterste. Den øverste kan kneppes, eller den kan holdes åpen. Det samme gjelder for vest, den nederste knappen kneppes aldri. Dette er en tradisjon som begynte med Storbritannias kong Edward VII og som i dag har blitt standard. Dressjakker er laget slik at de i dag henger penest på om den nederste knappen ikke kneppes. Det som er enda verre enn dressjakker der nederste knapp også er kneppet, er dressjakker der kun nederste knapp er kneppet. Dette ser jeg oftest på noe korpulente menn. Det virker som de ønsker – av en eller annen grunn – å fremheve magen.

Hvit smokingjakke
Den hvite smokingjakken dukket først opp på 1930-tallet som et alternativ til den sort eller midnattsblå smokingjakken, for bruk i tropiske strøk. Se for deg britiske menn rundt om imperiet nippende til gin & tonics i India, Afrika og Karibien. På film er det kanskje James Bond eller Humphrey Bogart i Casablanca som har udødeliggjort den hvite smokingjakken.

Regelen er at hvit smokingjakke ikke brukes nord for Cairo. Det eneste unntaket er kanskje James Bond som kommer unna med hvit smokingjakke også når han er i Frankrike – som jo ligger godt nord for Cairo. Det er de som mener at så lenge det er tropisk varmt, er den hvite smokingjakken innafor. Om det er aldri så småvarmt i Skandinavia, så passer den hvite smokingjakken aldri her oppe. Vi er – global oppvarming til tross – ikke i tropene.